LE-1985-50

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1988-11-11
Publisert:	LE-1985-00050
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 11. november 1988 i overskjønn nr. 50/85, hl.nr 833/85.
Parter:	Saksøker: Nesodden kommune (Prosessfullmektig: H.r.advokat Sverre Thornes, Oslo). Saksøkt: Harald Marthinsen (Prosessfullmektig: Ingen).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann Skjønnsmenn: Tømmermester Ola Rise, Bjørnemyr. Disponent Gunnar Brangerud, Hølen. Bonde Kjell Thirud, Holstad. Ingeniør Fridtjof Grann-Meyer, Svartskog
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1965) §35, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Skjønnsprosessloven (1917) §4, Veitrafikkloven (1965) §41, §54, §54a

Nesodden kommune begjærte 22. august 1983 ekspropriasjonsskjønn til fastsettelse av erstatning for erverv av ca 425 m2 av Harald Marthinsens eiendom gnr. 2 bnr. 690 på Nesodden. Ekspropriasjonen hadde hjemmel i reguleringsplan vedtatt av Nesodden kommune 19. mars 1981, stadfestet av fylkesmannen i Oslo og Akerhus 14. oktober 1982. I medhold av bygningsloven §35 nr. 1 pkt. a, er det truffet vedtak om ekspropriasjon for å kunne bygge gang/sykkelvei langs vestsiden av Rv. 156. Ytre Follo herredsrett avsa 6. mai 1985 skjønn med slik slutning:

"1. Erstatningene fastsettes slik de foran er spesifisert.

2. Erstatningene forrentes som foran bestemt.

3. Saksøkeren betaler de lovbestemte utgifter ved skjønnet, herunder godtgjøring til skjønnsmennene etter fastsattelse av rettens formann.

4. Saksøkeren erstatter saksøktes utgifter til juridisk bistand som foran nærmere bestemt.

5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker etter rettskraftig skjønn."

Ved underskjønnet ble Marthinsen tilstått en grunnerstatning på kr 25,- pr. m2. For prydbusker, forstøtningsmurer og skjermvirkning fikk han kr 6 500,- og i erstatning for merutgifter i forbindelse med fremtidig tilknytning til vann- og kloakkledning kr 1 000,-. Han ble derimot ikke tilkjent erstatning for ulemper i forbindelse med omlegning av utkjørsel fra eiendommen. Han fikk heller ikke erstatning for at han etter ekspropriasjonen ikke kunne bruke en trapp som førte fra husets hage ned til riksveien. Det er enighet om at det avståtte areal er tiltrådt av kommunen 2. november 1983 og at verdsettelsen skal foretas pr. denne dag. Skjønnsretten fastsatte renten av erstatningsbeløpene til betaling skjedde - til 12% p.a.

Einar Marthinsen har 30. august 1985 begjært overskjønn. Etter anmodning fra Marthinsen har saksforberedelsen i lange perioder vært stillet i bero, idet partene har vært i forhandlinger om en minnelig ordning. Slike forhandlinger - som også fant sted under overskjønnsbehandlingen - har ikke ført frem.

Overskjønnsbegjæringen omfatter 4 sider ved underskjønnet. Underskjønnets fastsettelse av erstatning for prydbusker, forstøtningsmurer og skjermvirkning fra trær og rentefastsettelsen til 12% pro anno, er ikke tatt med i overskjønnet og underskjønnet er på disse punkter endelig.

For lagmannsretten har Marthinsen lagt ned slik påstand:

"1. Erstatning for forringet kjøreadkomst.

2. Erstatning for trapp i h.h.t. innhentet tilbud kr 31944,- inkl. mva.

3. Tilknytningsmerutgifter i h.h.t. tilbud kr kr 25680,- inkl. mva.

4. Erstatning for tomtegrunn i samsvar med tomteprisene i området.

5. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger i h.h.t. oppsett kr 16492,- (pr. 30. oktober 88).

For øvrig godtas underskjønnets vurdering hva angår erstatning for murer, prydbusker og skjermvirkning - kr 6500,- - samt en rentefor på 12% p.a.".

Nesodden kommune har tatt til motmæle og lagt ned slik påstand:

"1. Ytre Follo herredsretts skjønn av 6. mai 1985 stadfestes.

2. Nesodden kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."

Skjønnsforhandlingene fant sted på Nesodden 13. oktober 1988. Harald Marthinsen møtte personlig uten prosessfullmektig. I henhold til fremlagt fullmakt møtte avdelingsleder Svein Kaarød for kommunen. Videre var til stede fra kommunen ingeniør Johan Ilstad og Berit Slåttsveen. Som prosessfullmektig for kommunen møtte advokat Sverre Thornes.

Lagmannsretten var på befaring på det avståtte areal sammen med partene og advokat Thornes. Under befaringen fikk partene anledning til å påvise det de mente hadde betydning for saken.

Til bruk for overskjønnet har partene fastholdt de skjønnsforutsetninger som ble lagt til grunn ved underskjønnet. Disse er tatt inn i underskjønnet på side 3, og det henvises til disse.

Når det gjelder saksforholdet for øvrig, henvises til herredsrettens skjønn og partenes anførsler for herredsretten og for lagmannsretten nedenfor.

Harald Marthinsen har i det vesentlig anført:

Grunnerstatningens størrelse

Grunnerstatningen på kr 25,- pr. m2 er lite i samsvar med tomteprisene i området, som ligger 10 ganger så høyt. Han har måttet avstå nesten et halvt mål av sin eiendom og kommunen har ikke villet gå med på et makeskifte, som kunne erstattet dette areal fra et tilstøtende grøntområde som kommunen eier. Han mener han må være berettiget til vanlig tomtepris i området.

Nedleggelse av kjøreadkomst

Marthinsen hadde tidligere direkte utkjøring fra sin tomt til riksveien. Etter at gangstien og gangveien er bygget må han kjøre inn på en stikkvei et stykke unna og har fått nesten 1 km lenger adkomstvei frem til sin tomt. Denne adkomstveien er oppført med 5 fartsdempere. Den siste del av veien er gruset og holdes ikke ryddet for sne vinterstid av kommunen. Den er også bratt, stigning 1-8, og er om vinteren ytterst vanskelig å bruke med bil fordi man får en kombinasjon av bakke og sving. Det kan ikke legges vekt på at han også tidligere hadde en bakke opp fra riksveien til plassen foran huset. Det var en kortere oppkjørsel som lå helt inne på hans egen tomt. Det som saken gjelder, er den nye adkomstveien frem til hans tomtegrense. Det er denne som er vesentlig dårligere enn den han hadde før.

Tidligere betongtrapp

Før ekspropriasjonen hadde Marthinsen en pen stentrapp som gikk fra hagen ned til riksveien. Trappen ble av han og familien brukt daglig. Det er nok så at den gamle innkjørselsvei kan brukes som gangvei. Men Marthinsen har skissert en plan for oppdeling av hans eiendom som er på 3461 m2. Ut fra en slik fradelingsplan vil hans nåværende bolig bli uten gangadkomst til gang/sykkelvei hvis ikke trappen blir gjenoppført. Kostnadene med å bygge opp trappen på ny er beregnet til kr 31 944,- inkl. merverdiavgift.

Merutgifter ved tilknytning av ledninger

Mellom riksveien og den nye gang/sykkelsti er det lagt vannledninger, som Marthinsen har rett til å knytte seg til. Det er avsatt to avgreninger for dette formål. Marthinsen har innhentet anbud på oppgraving, gjenfylling og asfaltering på kr 25 680,-. Dette er etter Marthinsens syn det merbeløp han må ut med hvis han vil bruke sin rett til tilknytning.

Nesodden kommune har i det vesentlige anført:

Grunnerstatningens størrelse Den grunnavståelse det her gjelder, er en stripe langs riksveien. Avståelsen forringer ikke muligheten for bebyggelse av eiendommen. Erstatningen skal da fastsettes etter differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507. Det er vist til en rekke konkrete eksempler på at det er betalt maksimun kr 25,- pr. m2, for slike grunnavståelser i nærheten de senere år. Den nye gang/sykkelvei langs riksveien gir også økt sikkerhet for beboerne. Herredsrettens skjønn er her riktig.

Nedleggelse av kjøreadkomst

Den nye kjøreadkomst til Marthinsens tomt er lenger enn den han hadde før, men det er noe han må tåle som en følge av utviklingen. Den nye adkomst er fastlagt i stadfestet reguleringsplan, og har stigning 1-8 opp fra tomten til brøytet vei begynner. Denne adkomst må anses tilfredsstillende, og gir etter fast praksis ikke grunnlag for erstatning. Det er vist til dommer inntatt i Rt-1978-1369 og side 25-26. Det er på dette punkt også henvist til herredsrettens skjønn, som kommunen henholder seg til.

Tidligere betongtrapp

Kommunen avviser kravet fra Marthinsen om erstatning for den tidligere trapp fra tomten og ned til riksveien. Ekspropriasjonen har riktignok ført til at den nedre del av trappen nå er borte. Den gjenværende øvre del ligger vesentlig på den skråning opp fra gang/sykkelstien som kommunen har ekspropriert og skal betale for. Det hevdes at Marthinsen ikke har behov for egen gangvei med trapp der den gamle lå. Den tidligere kjøreadkomst gir gangadkomst fra nåværende bolig og eventuelt nye boliger. Det er dessuten fra kommunens side planlagt en offentlig gangvei, som vil gå like utenfor Marthinsens grense noen meter fra den trapp han tidligere hadde. Når denne gangveien vil bli realisert, kan det ikke sies noe sikkert om. Men å lage to trapper ville i et hvert tilfelle være rent spill av penger.

Merutgift ved tilknytning til ledninger

Når det gjelder dette spørsmål, har kommunen understreket at de offentlige og private ledninger mellom riksveien og gang/sykkelstien ligger der de lå før ekspropriasjonen. Tilkoplingen blir billigere nå enn tidligere. Han slipper å gå gjennom fjell fordi kommunen har sprengt seg inn i forbindelse med anlegg av gang/sykkelstien. Den egentlige utgift han måtte tåle er asfaltering etter gjengraving. Det beløp han fikk i underretten på kr 1 000,- må være en riktig erstatning.

Når det gjelder saksomkostningene ved overskjønnet, har kommunen anført at den etter loven har krav på å få dekket sine omkostninger hvis Marthinsen ikke oppnår mer ved overskjønnet enn han fikk ved underskjønnet.

Lagmannsretten skal bemerke:

Når det gjelder erstatning for avstått areal på ca 425 m2, som Marthinsen avstår til kommunen, må det være riktig å legge til grunn en sammenligning mellom eiendommens verdi før tiltaket settes i verk og etter at det er gjennomført. Det vises til Rt-1976-157. Ved bedømmelsen av det tap ekspropriasjonsinngrepet får for verdien av den gjenværende eiendom, har også lagmannsretten tatt utgangspunkt i de tomtepriser som har vært betalt i Nesodden de senere år. Det er fra kommunens side lagt frem en rekke eksempler på at eiendomsbesittere med eiendom til hovedveier ved avtaler og ved ekspropriasjon har fått en erstatning ved såkalte stripeavståelser som maksimalt har løpt opp i kr 25,- pr. m2. Lagmannsretten kan ikke se at det er pekt på eller dokumentert at det skulle foreligge særlige forhold ved Marthinsens tomt som skulle gjøre at prisen pr. m2 kan settes høyere enn det som maksimalt hittil har vært betalt.

Reguleringsplanen som ble stadfestet 14. oktober 1981, ble besluttet gjennomført i medhold av den tidligere bygningslovs §35 pkt. 1 a, som gjaldt trafikkformål. Selv om ikke reguleringsplanen er fremlagt under skjønnet, må det kunne bygges på at private utkjøringer over den nye gang/sykkelsti ut på riksveien ikke lenger var tillatt ifølge planen. Det er da ikke nødvendig med enkeltvedtak etter veiloven §41 for å kreve omlegning av utkjørselen. I forbindelse med ekspropriasjonssaken, er det i skjønnsforutsetningene tatt inn en bestemmelse om at den nåværende kjøreadkomst skal nedlegges og opprettholdes som gangadkomst. Det heter videre: "Eiendommen gis ny kjøreadkomst til vei fra enden av nåværende Oksval terrasse. Adkomsten tilpasses eksisterende gårdsplass."

Lagmannsretten bemerker at en grunneier uten erstatning må finne seg i visse ulemper som påføres ham ved at han må legge om en adkomst han tidligere rettmessig brukte. Forutsetningen må være at det er trafikksikkerhetsmessige hensyn som har diktert adkomstomlegningen, og at disse hensyn må sees som en påregnelig følge av trafikkutviklingen, og ikke alene som en følge av ekspropriasjonen. Det synes derfor nokså klart at Marthinsen - som mange andre eiendomsbesittere langs hovedvei - uten erstatning - må finne seg i en omlegning som påfører ham ulemper. Han kan således ikke få erstatning fordi hans adkomst til tomten er blitt lengre enn tidligere. Etter rettspraksis på dette området, kan han heller ikke uten videre gis erstatning fordi han får mer snømåking.

Lagmannsretten har funnet å måtte gi Marthinsen medhold i det synspunkt at det ved vurderingen av adkomstulempene må være riktig å se på adkomstveien frem til hans tomt før og etter ekspropriasjonen. Det er enighet om at omlagt adkomstvei ikke kan lede til erstatning for nødvendige omlegninger, flyttinger og påkostninger inne på egen tomt, jfr. Rt-1978-1878. Da kan man heller ikke trekke fra verdien av fordeler som omlegningen medfører for arealet inne på egen tomt. Det som i denne sammenheng må få særlig betydning for en eventuell erstatning for dårligere adkomst, må være om kommunen ved fremføring av den nye adkomst fra Oksval terrasse og ned til Marthinsens tomtegrense, har oppfylt skjønnsforutsetningenes §4. Lagmannsretten har funnet at disse forutsetningene ikke helt ut er oppfylt. Veien fra Oksval terrasse til Marthinsens tomt er ikke påfallende bratt, helningsvinkel ca 1-8. På den annen side må lagmannsretten legge til grunn at forholdene på stedet - kombinasjon av skarp sving og bakke - vinterstid byr på store problemer å kjøre bil fra huset opp til Oksval terrasse da kommunen ikke brøyter veien fra Oksval terrasse ned til hans hus. Slike problemer hadde han ikke tidligere utenfor sin egen tomt. Disse ulempene er så vidt betydelige at den nye adkomstveien ikke helt ut kan sies å samsvare med skjønnsforutsetningene. Heller ikke er vilkåret etter vegtrafikkloven §41 oppfylt, idet veimyndighetene ikke i rimelig grad har latt bygge ny adkomstvei.

Lagmannsretten setter erstatningen for ulemper ved dårligere adkomstvei til kr 15 000,-.

Lagmannsretten har ikke funnet at Marthinsen har krav på erstatning for at han ikke lenger kan bruke den tidligere stentrapp som førte fra tomten ned til riksveien. Det er ingen ulempe av betydning at den tidligere avkjørsel nå må benyttes som gangvei, og det vesentlige av trappen vil bli gjenfylt eller fjernet av kommunen etter at gjerdet langs grensen til Marthinsens tomt er satt opp i samsvar med skjønnsforutsetningenes pkt. 3. Det blir imidlertid nødvendig for Marthinsen å foreta noen mindre fyllingsarbeider på gjenværende eiendom og erstatningen for dette settes skjønnsmessig til kr 3 000,-.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning for meromkostninger ved senere tilknytning til vann langs riksveien, har lagmannsretten kommet til at ekspropriasjonen ikke vil påføre Marthinsen merutgifter. Kommunen har imidlertid ikke gjort innvendinger mot de kr 1 000,- som Marthinsen ble tilkjent av herredsretten.

Partene er enige om at Marthinsen har krav på 12% rente av erstatningene fra den dag kommunen tiltrådte det eksproprierte areal.

Etter skjønnsloven §54, jfr. §54a må Nesodden kommune erstatte Marthinsen utgiftene i anledning overskjønnet, idet han ved overskjønnet har oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Marthinsen har ikke hatt prosessfullmektig eller utgifter til juridisk bistand. Omkostningskravet omfatter innbetalt forskudd på gebyr og renter av gebyr frem til 30. oktober 1988. Gebyr er en utgift som hører inn under de lovbefalte utgifter til overskjønnet, som sammen med utgifter til skjønnsmennene blir å dekke av kommunen. Marthinsen sees ikke å ha hatt omkostninger ved skjønnet som kan kreves refundert, idet renter på forskudd av innbetalt gebyr etter fast praksis ikke renteberegnes.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Grunnerstatningen settes til kr 25,- pr. m2.

2. Erstatning for ulemper ved ny adkomst til tomt settes til kr 15.000,-.

3. Erstatning for arbeider i forbindelse med ødelagt stentrapp settes til kr 3.000,-.

4. For øvrig stadfestes herredsrettens skjønn.

5. De lovbefalte utgifter, som gebyr og honorarer til skjønnsmennene betales av Nesodden kommune.

6. Oppfyllelsesfristen for utbetaling av erstatningene settes til 2 -to- uker fra forkynnelsen av overskjønnet.