LE-1986-26

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1988-11-16
Publisert:	LE-1986-00026
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 16. november 1988 i overskjønnssak nr. 26/86, hl.nr.409/86.
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud (Prosessfullmektig: Advokat Knut-Arne Ekern, Drammen). Saksøkt: 1. Grete Grøstad 2. Ludvig Haarberg 3. Per Lyngås 4. Gustav Lyngås 5. Odd Hagen 6. Alfred Opsahl (Prosessfullmektig: H.r.adv. Arvid Fossum, Asker).
Forfatter:	Lagdommer Nils Moe, formann, med 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Oreigningsloven (1959) §8, Skjønnsprosessloven (1917) §54a

Lier, Røyken og Hurum herredsrett avhjemlet 19. desember 1985 skjønn i sak 6/85 B. Saksøker var Staten v/vegsjefen i Buskerud. Saksøkt var ialt 64 takstnummer/eiendommer beliggende på strekningen Tronbergfjellet - Oppsal i Lier kommune. Skjønnet gjaldt erverv av grunn m.v. til utbedring av riksvei 285 på den nevnte eiendom/strekning og var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av vegloven §50.

Advokat Arvid Fossum begjærte den 19. mars 1986 overskjønn vedrørende tre takstnummer (4, 7 og 10). Ved prosesskrift av 18. november 1986 fra advokat Arvid Fossum ble overskjønnsbegjæringen trukket tilbake for så vidt angår takst nr. 7, Ludvig Haarberg. Statens prosessfullmektig, advokat Knut-Arne Ekern har ikke hatt noe å bemerke til at overskjønnsbegjæringen således trekkes tilbake. Overskjønnssaken blir etter dette å heve for så vidt angår takst nr. 4.

I prosesskrift datert 17. juni 1988 fra advokat Knut-Arne Ekern er overskjønnssaken begjært hevet for så vidt angår takst nr. 7, Per Lyngås, og takst nr. 10, Gustav Lyngås, idet det samtidig er meddelt at Staten aksepterer å betale det som er påløpt i saksomkostninger for disse takstnumre for forberedelsen til overskjønnet. Advokat Fossum har ikke hatt noe å bemerke til at overskjønnssaken således heves for så vidt angår disse takstnumre.

Overskjønnssaken blir etter dette å heve for så vidt angår takst nr. 4, takst nr. 7 og takst nr. 10.

Spørsmålet om saksomkostninger, som advokat Fossum har begjært tilkjent samtlige tre takstnumre, blir å avgjøre i forbindelse med overskjønnet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Overskjønnssak nr. 26/86 heves for så vidt angår takst nr. 4 - Ludvig Haarberg, takst nr. 7 - Per Lyngås og takst nr. 10 - Gustav Lyngås.

Det ble deretter avsagt slikt

Overskjønn:

Lier, Røyken og Hurum herredsrett avhjemlet 19. desember 1985 skjønn i sak 6/85 B. Saksøker var staten v/vegsjefen i Buskerud. Saksøkt var i alt 64 takstnummer/eiendommer beliggende på strekningen Tronbergfjellet - Oppsal i Lier kommune. Skjønnet gjaldt erverv av grunn m.v. til utbedring av riksvei 285 på den nevnte eiendom/strekning og var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av veiloven §50.

Advokat Christian Lindstad begjærte den 5. mars 1986 overskjønn vedrørende ett takstnummer (37), advokat Arvid Fossum begjærte den 19. mars 1986 overskjønn vedrørende tre takstnummer (4, 7 og 10) og advokat Karsten Gjone begjærte 20. mars 1986 overskjønn vedrørende to takstnummer (58 og 59). Under saksforberedelsen ble takstnummer 4, 7 og 10 begjært hevet som forlikt slik at overskjønnet nå alene behandler takstnummer 37, 58 og 59. I overskjønnet har alle disse vært representert ved advokat Arvid Fossum.

Staten v/vegsjefen i Buskerud har ikke begjært overskjønn.

Overskjønnsforhandlinger fant sted i Drammen den 21. juni 1988. De berørte takstnummer ble befart. For ingen av eiendommene er grunnen tatt i besittelse. Da den angjeldene utbedring av riksvei 285 foreløpig er utsatt er det uvisst når dette vil kunne skje.

Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet legges de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Lagmannsretten viser her til herredsrettens rettsbok 2 - 7 hvor forutsetningene er inntatt. De spesielle skjønnsforutsetninger, som delvis er endret/supplert i forhold til underskjønnets forutsetninger, inntas nedenfor i tilknytning til behandlingen av de angjeldende takstnumre.

Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens skjønn og av fremstillingen nedenfor.

Om de enkelte takstnummer skal lagmannsretten bemerke:

Takstnr. 37, gnr. 135 bnr. 1 i Lier.

Eier: Grete Grøstad

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Eiendommen berøres på strekningen ca profil 10020-10050, 10400-10570 og 10870-10950 vist på plantegning Al-1960 og Al-1961.

2. Grunnavståelse: ca 200 m2 dyrket mark (ca.pr.10400-10520) 1300 m2 utmark (ca.pr.10400-10520) 400 m2 skog 50 m2 hage

3. Ny eiendomsgrense langs hagen blir 3 m fra ny vegkant. Portstolpen kan bli stående.

4. Gjerde og beplantning langs hagen kan foreløpig bli stående.

Vegvesenet varsler grunneieren om når dette må fjernes, og vegvesenet gjør dette selv dersom det ikke er fjernet av grunneieren innen 3 - tre - måneder fra mottatt varsel."

Herredsrettens erstatningsfastsettelse:

Erstatning for dyrket mark kr. 10,- pr. m2. Erstatning for beite kr. 5,- pr. m2. Erstatning for skog kr. 4,- pr. m2. Erstatning for hagegrunn kr. 30,- pr. m2. Erstatning for verdiforringelse kr. 20 000,-

Av herredsrettens erstatninger har Grøstad godtatt fastsettelsene for dyrket mark, beite og skog. Overskjønnet for hennes vedkommende omfatter etter dette påstand om erstatning for følgende:

1. Tap av hagegrunn.

2. Tap av vegetasjon: a) Hekk av linn, 88 trær, diverse potentilla, syrin og plen. b) Prydtre, blodbøk

3. Vediforringelse av gjenværende eiendom

Staten v/vegsjefen i Buskerud har påstått underskjønnets erstatningsfastsettelser stadfestet og har forøvrig i det vesentlige anført:

Erstatningen for hagegrunn gjelder erstatning for stripeavståelse fra boligtomt. Underskjønnet har riktig lagt til grunn at det ved skjønn i Lier fra de senere år har dannet seg et nivå for slike erstatninger på kr. 20 til 30 pr. m2. Det er ingen grunn til å fravike underskjønnets erstatningsfastsettelse som er i overenstemmelse med dette nivå.

Underskjønnets erstatning for verdiforringelser gjelder vederlag for ulemper på Grøstads gjenværende eiendom og er hjemlet i ekspropriasjonserstatningsloven (nedenfor vederlaglovens) §8. Underskjønnets erstatninger for denne post omfatter også vederlag for tap av vegetasjon.

For utmåling av denne erstatning er det i følge vederlagloven §8 av betydning om ulempene må regnes som særulemper, som skal erstattes fullt ut og uavhengig av naboloven regler, eller som almene ulemper, som bare skal erstattes hvis de overstiger tålegrensen i naboloven §2. I det foreliggende tilfelle dreier det seg ikke om særulemper men alene om almenne ulemper. Således kan heller ikke tapet av vegetasjonen anses som noen særulempe, jfr. Rt-1978-1369.

Ved de almenne ulemper er det bare merbelastningen utover det som er "venteleg" etter naboloven §2 som kan kreves erstattet. Ved vurderingen av den foreliggende merbelastning må tas hensyn til at slik eiendommen her ligger til, like ved en på forhånd sterk trafikkert vei, måtte eieren regne med at verken hekken eller den øvrige beplantning kunne bli stående i ubegrenset tid. Hekken har for øvrig bare en begrenset skjermende virkning, ikke mot støy, men bare mot støv og kanskje mot innsyn. Den kan dessuten settes opp på ny. En gjenanskaffelse av hekken må kunne skje for et langt rimeligere beløp enn det saksøkte regnet med.

Det aksepteres at blodbøken som må fjernes har sin verdi, men saksøktes beregning av denne, foretatt med støtte i professor Reisæthers betenkning, er overdrevet.

Om det foreligger noen tellende merbelastning ved det relativt beskjedne inngrep det her er tale om, må alt i alt anses som tvilsomt. Saksøkeren er likevel etter omstendighetene villig til å godta en ulempeserstatning på kr. 20 000,-, tilsvarende det av herredsretten fastsatte beløp.

Saksøkte Grete Grøstad har i det vesentlige anført:

Underskjønnets erstatning for hagegrunn forutsetter at det i dag er mulig å få kjøpt råtomt i Lier for kr. 30,- m2. Dette er ikke tilfelle. Til illustrasjon er henvist til at prisen på råtomter i Asker ifølge erfaringer fra senere år, ligger på kr. 125,- til 150,- pr. m2, dette for eiendommer på flere hundre mål. De av herredsrettens påberopte fastsettelser fra tidligere skjønn er derfor ikke representative for det aktuelle prisnivå.

Når det gjelder ulempeserstatningen bemerkes at tapet av hekken og den øvrig beplantning som saksøkte har satt opp for å beskytte seg mot støy, støv, innsyn og sne, åpenbart er særulemper, og må erstattes deretter. Om tapet av vegetasjon anses som en almen ulempe er i alle fall tålegrensen etter naboloven overskredet. Det avgjørende ved denne vurdering er den kumulative effekt av samtlige ulemper som skyldes ekspropriasjonstiltaket, jfr. Rt-1983-329.

Ved tapsvurderingen må legges til grunn at utlegget til gjenanskaffelse av planter i følge en fremlagt prisliste fra 1987 andrar til i alt kr. 3 080,- for hekkplantene og tilsammen kr. 1400,-, for den øvrig beplantning, utenom blodbøken. Hertil kommer utlegg til arbeide med planting og transport, for hekkplantene kr. 500,- pr. løpemeter. Erstatning for blodbøken må fastsettes som angitt i en fremlagt betenkning utarbeidet i 1976 av professor ved Norges Landbruksskole, O. Reisæther. Treets verdi beregnet etter Reisæthers metode og på grunnlag av måling foretatt under befaringen, gir en utgangsverdi på noe over kr. 5 000,- regnet i 1976-kroner. Til dette beløp må foruten inflasjonstillegg også regnes tillegg for tresorten og for beliggenheten på tomten.

Lagmannsretten legger til grunn at det er riktig som opplyst i underskjønnet at det pr. avhjemlingen av dette skjønn hadde dannet seg et nivå for erstatninger ved stripeavståelse fra boligtomt i Lier på kr. 20,- til 30,- pr. m2. Hensett til dette nivå, såvel som til inntrykket av hagegrunnen under befaringen, er lagmannsretten kommet til at erstatningen for selve grunnen, her hagegrunnen, skjønnsmessig bør settes til kr. 30,- pr.m2.

De ulemper som ekspropriasjonstiltaket påfører den gjenværende eiendom, skyldes i sin helhet tapet av den eksisterende vegetasjon, bestående av de planter som er nevnt ovenfor. Lagmannsretten finner at erstatningen for disse ulemper bør fastsettes til en sum basert på differanseprinsippet, jfr. Rt-1976-1507 flg. I denne differansevurdering vektlegges hekken såvel som den øvrige beplantning inklusive også den eksisterende blodbøk, på grunnlag av den verdi som vegetasjonen hadde tilført eiendommen før inngrepet. Hekken virker i dag som en buffer/skjerm for boligeiendommen mot riksveien. Den øvrige beplantning og i særlig grad blodbøken har estetisk verdi. Ut fra en differansevurdering settes erstatningen til kr. 35 000,- som da inkluderer vederlag for samtlige ulemper ved tapet av den foreliggende vegetasjon.

For takstnr. 37, Grete Grøstad, gis etter dette slik erstatning:

1. Erstatning for grunn kr. 30,- pr. m2.

2. Erstatning for ulempe kr. 35000,-.

Takstnr. 58 gnr. 139 bnr. 35 i Lier

Eier: Odd Magne Hagen

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Eiendommen berøres på strekningen ca profil 11620 - 11680 vist på plantegning A1-1962.

2. Grunnavståelse ca. 500 m2.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse

Grunnen vurderes som utmark.

Ingen beplantning av økonomisk verdi.

Erstatning for grunn kr. 4,- pr.m2.

Odd Magne Hagen har prinsipalt krevet at eksproprianten dømmes til å innløse hele eiendommen. Subsidiært har han påstått erstatning for tap av grunn og for verdiforringelse av den gjenværende eiendom.

Saksøkeren har påstått underskjønnets erstatningsfastsettelse stadfestet og har forøvrig i det vesentlige anført:

Underskjønnet har riktig vurdert det eksproprierte areal ikke som tomtegrunn men som utmark, og erstatningen er riktig fastsatt under hensyntagen til dette.

Eiendommen ligger under en høyspentledning (tre ledninger) og ved ekspropriasjonsskjønn i 1973 ble en vesentlig del av dens areal båndlagt med hensyn til bebyggelse, og Hagen gitt erstatning for dette og for fjerning av den bestående bebyggelse. Etter 1973-skjønnet ble bare en såvidt liten del av eiendommen bebyggelig at den av denne grunn ble lite attraktiv som tomtegrunn. Også eksistensen av høyspentledningen over eiendommen må nødvendigvis virke dempende på interessen hos mulige tomtekjøpere. Eiendommen har dessuten ikke mulighet for tilknytning verken til offentlig kloakkledning eller til skikkelig vann. Hele eiendommen ligger innenfor byggeforbudssone i henhold til veiloven av 1963, men dispensasjon fra byggeforbudet kan påregnes gitt.

Det bestrides at eiendommen ved det aktuelle inngrep mister "mykje av verdet for eigaren" og at vilkårene for hel innløsning etter oreigningsloven §8 derfor er til stede. Dette er helt klart hvis eiendommen anses som utmark, men må også gjelde om den regnes som tomtegrunn. Også etter inngrepet blir det således tilbake en tomt som er stor nok til at man vil kunne få samtykke til bebyggelse. Det foreligger en rekke eksempler på at Lier kommune har tillat bebygget tomter mindre enn det aktuelle areal, som er på ca.471 m2. Hagen har ikke påvist å ha planer for bygging på eiendommen, jfr."for eigaren" i §8, og den del av eiendommen som inngrepet omfatter var allerede på forhånd verdiløst som tomtegrunn, jfr.at en mulig bebyggelse på grunn av båndleggelsen under enhver omstendighet må ligge helt opp i hjørnet på eiendommen.

Saksøkte Odd Magne Hagen har i det vesentlige gjort gjeldende:

Etter kraftledningsskjønnet i 1973 hadde eiendommen fremdeles tilbake et areal som var fullt brukbart som tomteareal, særlig hensett til muligheten for å samarbeide med naboen, Alfred Opsahl. Etter inngrepet er imidlertid eiendommen blitt for liten til å kunne brukes som boligtomt. Prinsipalt kreves derfor at saksøkte innløser hele eiendommen.

Subsidiært gjøres gjeldende at det avståtte areal i alle fall må erstattes som tomtegrunn og ikke som utmark. Eiendommen er fra gammelt av brukt som boligtomt, og det at Hagen enda ikke har latt gjennoppføre noen bebyggelse etter at denne ble fjernet i forbindelse med kraftledningsskjønnet, gjør ikke at eiendommen ikke fortsatt må betraktes som boligtomt. Eiendommen har rett til vann fra et oppkomme i nærheten og angående kloakkutslipp så kan det ikke komme saksøkte til belastning at mulighetene for slikt utslipp er blitt redusert ved inngrepet.

Lagmannsretten er enig med Hagen i at eiendommen etter omstendighetene må vurderes som tomtegrunn. Retten finner også å kunne tiltre hans begrunnelse for dette standpunkt slik denne er referert ovenfor.

Lagmannsretten er derimot ikke enig med Hagen i at vilkårene er til stede for at han kan kreve innløsning av eiendommen. Også den tomt som blir tilbake etter det aktuelle inngrep er etter rettens mening stor nok til at den kan bebygges, og tillatelse fra myndighetene til slik bebyggelse må kunne påregnes, dette i forbindelse med dispensasjon fra veiloven byggegrense. Under disse omstendigheter kan det ikke sees at eiendommen ved inngrepet taper såvidt meget av sin verdi for Hagen at vilkårene for innløsning etter oreigingsloven §8 er oppfylt.

Hensett til det under takstnr. 37 refererte nivå for stripeerstatninger i Lier og til inntrykket av eiendommen under befaringen er lagmannsretten kommet til at erstatning for det avståtte arealet skjønnsmessig bør settes til kr. 20,- pr.m2. Ved verdsettelsen er lagt vekt på at beliggenheten av eiendommen som tomt betraktet ikke er ideell, med nødvendig plassering av bebyggelsen helt oppe i eiendommens hjørne mot øst, og i nærheten av den eksisterende kraftledning. Det er også tillagt vekt at utgifter både til kloakkering og til vann må antas å bli betydelige, jfr.at den vannkilde som er påberopt av Hagen og som ble påvist under befaringen ikke holder mål etter dagens krav. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å tilkjenne erstatning for verdiforringelse i tillegg til den erstatning som her er fastsatt.

For takstnr. 58, Odd Magne Hagen, gis etter dette slik erstatning:

For tap av grunn kr. 20,- pr. m2.

Takstnr. 59

Gnr.139, bnr.9 i Lier.

Eier: Alfred Opsahl

Spesielle skjønnsforutsetninger.

1. Eiendommen berøres på strekningen ca.profil 11680-11780 vist på plantegning A1-1186 og A1-4264.

2. Grunnavståelse ca. 100 m2. tomt.

3. Gammel garasje/uthus rives.

4. Gjerde og beplantning langs hagen kan foreløpig bli stående. Vegvesenet varsler grunneieren om når dette må fjernes, og vegvesenet gjør dette selv dersom det ikke er fjernet av grunneieren innen 3 - tre - måneder fra mottatt varsel.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse.

Erstatning for grunn kr. 20,- pr. m2.

Erstatning for uthus kr. 4000,-.

Erstatning for verdiforingelse inklusive beplantning kr. 4000,-.

Alfred Opsahl har påstått seg tilkjent erstatning for tap av grunn med vegetasjon og gjenerverv av uthus, samt for verdiforringelse av gjenværende eiendom.

Saksøkeren har påstått underskjønnets erstatningsfastsettelser stadfestet og har forøvrig i det vesentlige anført:

For erstatningen av grunnen gjelder det samme nivå kr. 20,- til kr. 30,- pr. m2 som er referert for takstnumrene ovenfor. Grunnet sin beliggenhet er eiendommen ikke særlig attraktiv som tomtegrunn. Underskjønnets erstatning, kr. 20,- pr.m2 antas under disse omstendigheter å være passende.

Ved fastsettelsen av erstatningen for uthuset må tas i betraktning at bygningen er kondemnabel, samt at dispensasjon fra den gjeldende byggegrense kan påregnes, slik at gjenoppføring kan skje i flukt med bolighuset på eiendommen. Hensett hertil og til at saksøkte ikke skal tjene på ekspropriasjonen antas en erstatning på kr. 4000,- å være passende.

Herredsrettens erstatning for verdiforringelse på den gjenværende eiendom omfatter som for takstnummer 37 også vederlag for tap av vegetasjon. Det gjelder her en liten ulempe som ligger innenfor tålegrensen etter naboloven §2, og erstatning etter vederlagsloven §8 burde derfor i det hele tatt ikke være tilkjent. Etter omstendighetene godtas likevel den relativt beskjedne erstatning som underskjønnet har fastsatt med kr. 4000,-.

Saksøkte Alfred Opsahl har i det vesentlige anført:

Ved fastsettelsen av grunnerstatningen har underskjønnet foretatt en uberetiget forskjellsbehandling av dette takstnummer og av naboeiendommen, takstnummer 60, hvis erstatning er fastsatt til kr. 30,- pr.m2.

Hva angår uthuset tar Opsahl til etterretning at dispensasjon fra byggegrensen kan påregnes slik at dette kan gjenoppføres i flukt med bolighuset på eiendommen, jfr.den foran refererte uttalelse herom fra saksøkerens prosessfullmektig. Underskjønnets erstatning er likevel for lavt ansatt, dette hensett til at uthuset er fullverdiforsikret for kr. 25000,- og at det i erstatningen også må inngå et beløp til dekning av utgifter til bilvei i forbindelse med den nye plassering av bygningen.

Lagmannsretten bemerker innledningsvis at Opsahl i sin opprinnelige påstand for lagmannsretten prinsipalt hadde krevet innløsning av hele eiendommen. Dette krav ble senere frafallt etter en uttalelse fra saksøkerens prosessfullmektig om at det etter nåværende praksis er overveiende sannsynlig at det vil bli gitt dispensasjon for byggegrensen om det skulle være umulig å gjenoppbygge huset på tomten etter en eventuell brann.

Hva angår erstatning for grunnen finner lagmannsretten etter sitt inntrykk under befaringen at tomten etter sin beliggenhet ikke er spesiellt attraktiv som boligtomt, således klart mindre attraktiv enn takstnr. 37. Hensett hertil antas erstatningen for grunnen skjønnsmessig å kunne settes til kr. 20,- pr. m2, tilsvarende den nedre grense for det antatt gjeldende prisnivå for stripeavståelser i Lier.

Når det gjelder uthuset antas erstatningen for dette passende å kunne settes til kr. 10000,-. Ved fastsettelsen er tatt hensyn til at huset er kondemnabelt, samt til at det ved gjenoppføringen også vil påløpe utgifter til bilvei slik det er anført av saksøkte.

På det areal som inngrepet omfatter finnes i dag en vegetasjon mot riksveien. Selv om den skjermende virkning av denne er begrenset, finner lagmannsretten likevel at resteiendommen ved tapet av vegetasjonen påføres en ulempe som overstiger tålegrensen etter vederlagsloven §8, jfr. naboloven §2. Erstatningen for denne ulempe på den gjenværende eiendom antas etter differanseprinsippet passende å kunne settes til kr. 4000,-.

For takstnr. 59, Alfred Opsahl, gis etter dette slik erstatning:

1. Erstatning for grunn kr. 20,- pr. m2

2. Erstatning for uthus kr. 10000,-.

3. Erstatning for ulempe kr. 4000,-.

Dersom de saksøkte ikke får erstatningen utbetalt pr. overtagelsen, blir rente å betale av beløpene, jfr. de alminnelige skjønnsforutsetningers post 4. Som herredsretten finner også lagmannsretten at en rentesats på 12 % p.a. må bli å legge til grunn ved beregningen av rentetapet.

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til, tilkjennes samtlige de saksøkte nr. 1 (Grøstad), 5 (Hagen) og 6 (Opsahl) erstatning for sine omkostninger ved overskjønnet, jfr. skjønnsloven §54a første ledd a, sammenholdt med §54 første ledd. I tillegg blir de saksøkte nr. 2 (Haarberg), 3 (Lyngås) og 4 (Lyngås) å tilkjenne saksomkostninger i forbindelse med overskjønnssakens hevning for deres vedkommende. Det bemerkes at saksøkeren i prosesskrift av 17. juni 1988 har samtykket i å dekke omkostningene for nr. 3 og 4. Lagmannsretten finner at saksøkeren etter omstendighetene også bør dekke omkostningene for saksøkte nr. 2. I tillegg må Lier kommune betale de lovbestemte utgifter til overskjønnet, herunder behandlingsgebyrer og salærer m.v. til skjønnsmennene, alt etter senere oppgave fra lagmannsretten.

Advokat Fossum, som har representert samtlige de saksøkte, har fremlagt arbeidsoppgave med et samlet salærkrav for de saksøkte nr. 1, 3, 4, 5 og 6 på kr. 22500,-. I tillegg kommer salærkrav vedrørende saksøkte nr. 2 på kr. 2000,-. Retten legger oppgavene til grunn for omkostningsfastsettelsen.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Erstatninger tilkjennes som nevnt foran under de enkelte takstnummere.

2. Til de fastsatte erstatninger kommer renter med 12 -tolvprosent p.a. fra overtakelsesdato.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet til h.r. advokat Arvid Fossum for de parter han representerer, tilsammen kr. 24500,- -tjuefiretusenfemhundre -.

4. Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Buskerud betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet de lovbefalte utgifter forbundet med overskjønnet, herunder gebyrer og salærer m.v. til skjønnsmennene, alt etter senere oppgave fra lagmannsretten.

Nils Moe Svein Roar Andersen Hans Ramton Gudrun Halvorsen Nils Erik Bryhn

Bekreftes for rettsskriveren: