LE-1986-475
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-24 |
| Publisert: | LE-1986-00475 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 24. juni 1988 i ankesak nr. 475/86 hl.nr. 734/86. |
| Parter: | Ankende part: Jevnaker kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: H.r. advokat Finn Thrana, Oslo). Motpart: 1. Kristian Fremstad, 2. Ingeborg Tveter, 3. Trygve Tveter (Prosessfullmektig: H.r. advokat Sverre Thune, Hønefoss). |
| Forfatter: | Lagdommer F. Gripne, formann. Lagdommer Rakel Surlien. Ekstraordinær lagdommer Eivind Hanssen. Meddommere: Herredsskogmester Hans Inngjerdingen 2. Gardbruker Gunnar Elton |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §43, Skjønnsprosessloven (1917) §4, Tvistemålsloven (1915) §180 |
I sak om ligningen - gevinstbeskatning - av et skogsalg i 1982 avsa Hadeland og Land herredsrett, satt med to fagkyndige meddommere, den 24. juni 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Jevnaker overligningsnemnds kjennelse av 26. juni 85 oppheves. Ved den nye ligning legges til grunn at salget skal skattelegges som salg av skog og ikke som tomter.
2. Jevnaker kommune må innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse betale kr. 21071,- i erstatning for saksomkostninger til Kristian Fremstad, Ingeborg Tveter Mc. Elwaine og Trygve Tveter."
Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner og det som nedenfor er anført.
Jevnaker kommune v/ordføreren har i rett tid påanket herredsrettens dom og for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Jevnaker kommune frifinnes.
2. Jevnaker kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Kristian Fremstad, Ingeborg Tveter Mc. Elwaine og Trygve Tveter har tatt til motmæle og for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Jevnaker kommune dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten." Ankeforhandling ble holdt på Jevnaker 31. mai og 1. juni 1988. Lagmannsretten har vært satt med to fagkyndige meddommere. Det ble foretatt partsavhør av Kristian Fremstad, som møtte med fullmakt fra de to øvrige ankemotparter. Kommunen var representert ved ligningssjefen. Foruten denne ble avhørt tre vitner, hvorav to sakkyndige vitner. Retten foretok befaring sammen med partenes prosessfullmektiger og alle som ble avhørt under ankeforhandlingen. - Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saken foreligger for lagmannsretten i alt vesentlig i samme skikkelse som for herredsretten, dog slik at den ankende part til bruk for lagmannsretten har latt foreta en vurdering av de solgte skogsarealer ved A/S Norsk Skogkontor, et konsulentfirma.
Den ankende part, Jevnaker kommune, har ved sin prosessfullmektig i hovedtrekk gjort gjeldende:
Etter skatteloven §43 fjerde ledd (slik den lød i 1982) blir gevinst ved salg av tomter alltid å regne som inntekt, og det regnes som slikt salg når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes skikket for bygging av boliger og salgssummen "må antas i vesentlig grad å ha vært bestemt ved muligheten av grunnens anvendelse" til et slikt formål. Det er på det rene at kommunen ved kjøpet av skogsarealene hadde til hensikt å utparsellere tomter, og det er ikke bestridt at arealene i det vesentlige var vel egnet for så vidt.
Det første av loven kumulative vilkår er klart til stede, slik at spørsmålet blir om salgssummen må antas i vesentlig grad å ha vært bestemt av formålet med kjøpet, den planlagte tomteutnyttelse.
Det er vist til rettsteori og en rekke høyesterettsdommer, i første rekke Rt-1960-1427 (Fleslanddommen), Rt-1974-69 (Straydommen) og Rt-1983-882 (Fugleruddommen). Hvor prisen er fastsatt ved avtale (slik som i Straysaken), hevdes det at retten må stå friere i sin bevisvurdering enn når vederlaget er fastsatt i rettslig skjønn. Ved frivillig salg må skattyteren føre bevis for at det bare er tale om bruksverdi, og denne kan ikke fastsettes som en ekspropriasjonserstatning.
I nærværende sak kom partene i forhandlinger. Drammensdistriktets Skogeierforening (DS) hadde i oppdrag bare å registrere og verdiberegne påstående skog, ikke grunnen. Det er ikke avgjørende at det i kjøpekontrakten sies at kjøpesummen bygger på DS' takst, noe som kom inn på initiativ fra selgernes advokat. Etter at taksten forelå, var det tale om priser på kr 15 og 10 pr. m2, noe kommunen avviste, men den tilbød kr 7 pr. m2. Denne pris er så høy at det i vesentlig grad må være hensett til at det gjaldt tomtearealer. Kommunens hensikt var å skaffe tomter for salg til selvkost. Slik presser den tomteprisen ned. Det var mellom partene ingen priskrig. Ved salg til kr 7 pr. m2 og skattefrihet kommer selgerne i omtrent samme stilling som ved et tomtesalg til kr 10 pr. m2.
Et særlig forhold ved skogsdrift er at man ved salg av tømmer ikke får noe skattemessig fradrag for det som ble betalt ved kjøp av skogen. Dette må en kjøper av skog ta hensyn til, hvilket er bestemmende for prisnivået. At kommunen ikke er skattepliktig, gjør ingen forskjell i så henseende.
Ved beregningen av venteverdien er det i taksten lagt til grunn en kapitaliseringsfaktor som taler for at det er sett hen til tomteverdi. Skog gir dårlig forrentning, og en prosent på 3,75 er klart for lav. Det er vanskelig å se noen grunn til å bruke en lavere prosent enn 5, jfr. Fugleruddommen. Retten må overprøve taksten ved et praktisk skjønn. Ved befaringen var det ikke lett å se hvorfor skogsverdien ble satt så høyt. Det har ikke vært avvirket mer enn det som svarer til tilveksten. Den betalte kjøpesum kunne umulig forrentes ved skogsdrift og må således antas å ligge vesentlig over bruksverdi. Det ville for øvrig ikke ha vært mulig å få konsesjon når prisen var så høy.
Ankemotpartene, Kristian Fremstad m.fl., har ved sin prosessfullmektig i hovedtrekk gjort gjeldende:
Alternativet til frivillig salg var ekspropriasjon. Selgerne må i det minste få betalt for påstående virke, venteverdi og grunnverdi. Det er også vanlig med tillegg for særlige ulemper som kantskader m.v., noe som ikke er tatt med i taksten. På den annen side kompenseres dette muligens ved at det er satt samme pris pr. m2 for hele området, således også kraftgaten som vanskelig lar seg nyttiggjøre.
Da det var tale om kr 10-15 pr. m2, tenkte man på tomteverdi. Istedet anvendte man bruksverdi i h.h.t. DS' takst, jfr. kjøpekontraktens punkt 2 og 10. Taksten er foretatt på vanlig måte, og DS takserte også i Fuglerudsaken.
Ved et avtaleskjønn i medhold av skjønnsloven §4 med Jevnaker kommune som saksøker ble det ved Hadeland og Land herredsrett 23. september 87 fastsatt en pris på kr 11,50 til tross for at retten fant at skogen var av liten eller ubetydelig verdi. Omregnet i 1982-kroner gir det en pris på kr 8,27 pr. m2. I Fuglerudsaken av 1977 var prisen for skogsarealene kr 4,60 pr- m2, som omregnet i 1982-kroner ville ha gitt kr 7,26 pr. m2.
Angående kapitaliseringsfaktoren er det vist til en rekke dommer i RG. fra første halvdel av 80-årene hvor det er brukt en prosent på 3,5 eller 4. En prosent på 3,75 er derfor akseptabel.
Ligningsmyndighetene har stilt seg kritiske til DS' takst uten å ha fagkompetanse og uten å ha sett på boniteten. Det er i vår sak tale om et areal av uvanlig høy skogskvalitet. Ved driften ble det tatt sikte på en høy fremtidig produksjon. Derfor blir venteverdien høy. Med fradrag for verdi av bestand og venteverdi blir grunnverdien i felt A bare kr 1,86 pr. m2, i felt B kr 1,49.
Om taksten skulle finnes å være høy, er det ikke derfor ved avtalen sett hen til tomteverdi. Man må se på hva partene har ment etter en forsvarlig vurdering. At kommunen selger tomter til kostpris, gjør ikke bruksverdien til tomteverdi slik at ethvert skogssalg til kommunen medfører skatteplikt. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:
Det legges til grunn at DS' takst var tilnærmet kr 7,- pr. m2, og at avtalen er inngått under trussel om ekspropriasjon.
Etter bevisførselen finnes det ikke grunnlag for å anta at salgssummen i vesentlig grad har vært bestemt av at formålet med kjøpet var ervervelse av tomter. I kommunens henvendelse til grunneierne 8. januar 81 er det tale om kjøp til "gjeldende takst", og i kommunens tilbud av 26. mai 82 sies det at kommunen "godtar en grunnpris på kr 2, med tillegg for bestand basert på beregningene fra DS. Dette innebærer i så fall en samlet kjøpesum på ca kr 7 pr. m2." I kjøpekontrakten av 21. oktober 82 sies det at kjøpesummen bygger på DS' takst og er kr 7 pr. m2 inkl. påstående skog. Det kan ikke sees å være grunn til å anta at kommunen skulle ha ment å ville betale vesentlig mer enn bruksverdi, om enn den nok har sett fordelene ved å slippe en ekspropriasjonssak.
At kommunen søker å holde tomteprisen nede ved videresalg til selvkost, kan ikke uten videre føre til at ethvert salg fra grunneier til kommunen blir å betrakte som tomtesalg i skatteloven forstand.
Heller ikke finnes det sansynliggjort å ligge noe skjult tomtetillegg i DS' takst. Grunnverdien er her satt til under kr 2 pr. m2. Det er således skogens kvalitet som betinger den relativt høye pris. Det anses godtgjort at det ved takseringen er gått frem på samme måte som ellers når DS verdsetter skog. Om det skulle være faglig uenighet om fremgangsmåten ved en slik taksering, er det ikke desto mindre tale om fastsettelse av bruksverdi. Forskjellen mellom DS' takst og taksten fra A/S Norsk Skogkontor bunner i slik faglig ueninghet. Forskjellen mellom de to takster er heller ikke påfallende stor.
Ifølge DS' takst er det tale om et enestående godt bruksareal etter beliggenhet og bonitet. Den gunstige beliggenhet nær vei reduserer driftsomkostningene, og venteverdien blir stor som følge av den høye bonitet og at det dreier seg om relativt ung skog. Etter at skogen er avvirket kan DS' bedømmelse vanskelig overprøves. Det er innvendt mot taksten at det ikke er regnet med administrasjonsomkostninger, men etter det opplyste er dette heller ikke vanlig ved delavståelse. For øvrig er taksten av 1981, og senere fikk man ifølge det opplyste et krakk i tømmermarkedet.
Lagmannsretten anser den foreliggende sak i det vesentlige å være parallell til Fuglerudsaken ( Rt-1983-882), selv om det i nærværende tilfelle ikke foreligger rettslig skjønn som grunnlag for prisen. En slik forskjell kan ikke være avgjørende. Det må under enhver omstendighet foretas en konkret vurdering.
Etter en totalbedømmelse anses salget av skogen å være basert på bruksverdi.
Etter dette blir herredsrettens dom å stadfeste, idet man også er enig i dens omkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må den tapende part betale saksomkostninger også for lagmannsretten. I samsvar med inngitt omkostningsoppgave settes beløpet til kr 41625, herav utlegg kr 8800. I tillegg kommer halvparten av utgiftene til fagkyndige meddommere begjært av begge parter.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jevnaker kommune v/ordføreren til Kristian Fremstad m.fl. v/h.r.adv. Sverre Thune 41.625 - førtientusensekshundreogtyvefem - kroner pluss halvparten av utgiftene til fagkyndige meddommere.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.