LE-1986-9

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1987-05-14
Publisert:	LE-1986-00009
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 14. mai 1987 i Overskjønn nr. 9/86, hl.nr. 111/86.
Parter:	Saksøker: Drammen kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Henning Halvorsen). Saksøkt: 1. Odd Johansen, takst nr. 4 2. Helge Skjelsbæk, takst nr. 6 3. Olaug Gylseth, takst nr. 9. (Prosessfullmektig: Advokat Erik Bryn v/advokat Annæus Kr. Schjødt).
Forfatter:	Lagdommer Erik Smedsrud. Skjønnsmenn: Tømmermester Alf Nordlie, Drammen. Murmester Torbjørn Varlo, Hokksund. Husmor Ragnhild Magner, Lier. Prosjektleder Dagnar Nygård, Lier
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §11, §4, §5, Fylkeskommuneloven (1961)5, Skjønnsprosessloven (1917) §54, Plan- og bygningsloven (1985)

Den 19. september 1983 fremsatte Drammen kommune v/ordføreren begjæring om skjønn til fastsettelse av vederlag for avståelse av grunnarealer til forlengelse av Konnerudgaten i henhold til reguleringsplan for parsellen Fredholt-Solberg, stadfestet av fylkesmannen i Buskerud den 18. juli 1979. Hvem som var saksøkt fremgår av skjønnsbegjæringen som omfattet takstnumrene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 12. Under saksforberedelsen for byretten ble saken hevet for så vidt angår takstnummer 1 og 7.

Den 25. november 1985 avsa Drammen byrett skjønn med slik slutning:

"1. Full erstatning for avståelse av grunn til forlengelse av Konnerudgata fra Bernås til Gramsborgveien i Drammen fastsettes slik:

A. Takst nr. 2: Reidar og Rebekka Skjeldsbekks dødsbo som eier av gnr. 80 bnr. 129.

Grunnerstatning: kr. 15,- pr. m2.

B. Takst nr. 3: Reidar og Rebekka Skjeldsbekks dødsbo som eier av gnr. 80 bnr. 129.

Grunnerstatning: kr. 15,- pr. m2.

C. Takst nr. 4: Odd Johansen som eier av gnr. 80 bnr. 394.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Alternativ a: Kr. 15000,- Alternativ b: Kr. 50000,-. D. Takst nr. 5: Karin Kristiansen i uskiftet bo som eier av gnr. 80 bnr. 188.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Alternativ a: Kr. 10000,- Alternativ b: Kr. 50000,-. ERSTATNING FOR BÆRBUSKER: Kr. 1000,-.

E. Takst nr. 6: Helge Skjelsbæk som eier av gnr. 80 bnr. 402.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Alternativ a: Kr. 10000,- Alternativ b: Kr. 40000,-.

F. Takst nr. 8: Karen Gravdal som eier av ekspropriasjonsarealet fra gnr. 80 bnr. 400.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Kr. 5000,-.

G. Takst nr. 9: Olaug Gylseth som eier av gnr. 80 bnr. 401.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Kr. 10000,-.

H. Takst nr. 12: Karin Aas som eier av gnr. 80 bnr. 66.

Grunnerstatning: Kr. 50,- pr. m2. Ulempeserstatning: Alternativ a: Kr. 10000,- Alternativ b: Kr. 40000,-.

2. Erstatningsbeløpene tillegges 12% rente pro anno fra 11. januar 84 til betaling skjer.

3. De lovbestemte utgifter ved skjønnet utredes av Drammen kommune. 4. Drammen kommune betaler innen 14 -fjorten- dager fra skjønnets forkynnelse til de saksøkte v/advokat Fuglesang kr. 33000,- -kronertrettitretusen- for juridisk bistand."

Ved begjæring om overskjønn datert 27. januar 1986 har advokat Erik Bryn v/advokat Annæus Kr. Schjødt på vegne av Odd Johansen, Helge Skjelsbæk og Olaug Gylseth krevet full overprøvelse av skjønnet vedrørende henholdsvis takst nr. 4, 6 og 9. Drammen kommune v/advokat Henning Halvorsen har tatt til gjenmæle i prosesskrift av 7. mai 1986.

Skjønnsforhandlinger ble holdt i Drammen rådhus den 28. og 29. april 1987. Odd Johansen og Helge Skjelsbæk møtte personlig. Olaug Gylseth møtte ved sin ektefelle Harald Gylseth. De avga alle forklaringer. Det ble ført ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Det ble foretatt befaring av ekspropriasjonseiendommene.

Saksforholdet fremgår av underskjønnet og fremstillingen nedenfor.

Drammen kommune har 29. april 1986 besluttet å gjennomføre støyskjermingstiltak bl.a. på Odd Johansens og Helge Skjelsbæks eiendommer. Dette innebærer at det ved overskjønnet ikke skal foretas alternativ takst for takst nr. 4 og 6. Kommunen har under skjønnsforhandlingene fremlagt sålydende utkast til endret punkt 1 i de spesielle skjønnsforutsetninger for takst nr. 4 og 6:

"1. I ny eiendomsgrense mot Konnerudgata fører Drammen kommune opp tregjerde som støyskjerm.

Skjønnsretten kan legge til grunn at gjerdet føres opp slik som fremgår av Byggeplan, utarbeidet av Ing. Kjell Bruer A/S, datert sept.-86."

Det foreslåtte punkt 1 legges til grunn ved overskjønnet, idet verken Johansen eller Skjelsbæk har fremkommet med innvendinger. Forøvrig er både de alminnelige og de spesielle skjønnsforut setningene de samme som for byretten. Det vises for så vidt til underskjønnet hvor de er inntatt.

Drammen kommune har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Odd Johansen, Helge Skjelsbæk og Olaug Gylseth dømmes til å betale saksomkostninger til Drammen kommune for overskjønnet."

Odd Johansen, Helge Skjelsbæk og Olaug Gylseth har lagt ned slik påstand:

"1. De saksøkte tilkjennes full erstatning for avstått grunn.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning for ulemper på resteiendom.

3. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger."

Saksøkeren, Drammen kommune, har i det vesentlige anført:

De eksproprierte arealer ble tiltrådt den 11. januar 1984. Det er den faktiske og rettslige situasjon på dette tidspunkt som skal legges til grunn for skjønnet.

Det er enighet om at de saksøktes tap som følge av grunnavståelsene vurderes etter verdidifferanseprinsippet, jfr. Sandefjorddommen, som gjaldt avståelse av grunn fra bebygde eiendommer, jfr. Rt-1976-1507. Prinsippet innebærer at ekspropriasjonserstatningen settes til differansen mellom eiendommenenes verdi før og etter ekspropriasjonen. Prinsippet er direkte anvendelig i Johansens og Skjelsbæks tilfelle, takst nr. 4 og 6, idet begge har avstått deler av bybygde eiendommer. Dermed er ikke sagt at verdidifferanseprinsippet ikke er anvendelig i Gylseths tilfelle, takst nr. 9, hvor det dreier seg om avståelse av del av ubebygd tomt, men det kreves i så fall særskilt begrunn else. Hvis det som her skal fastsettes Grunnerstatning pr. m2, fører differanseprinsippet til at tap ut over Grunnerstatningen må gis i form av Ulempeserstatning for resteiendommen.

Drammen kommune hevder at underskjønnet riktig har taksert arealene som Johansen og Skjelsbæk måtte avstå, som hagegrunn og har ikke sterke motforestillinger når det gjelder størrelsen på de Grunnerstatningene underskjønnet fastsatte for deres arealer. Det siste gjelder for så vidt også for Gylseths eiendom.

Da ekspropriasjonen kom, hadde Johansen og Skjelsbæk adkomst, tilknytning til vannledning og kloakk til septiktank. De kunne imidlertid ikke fraskille deler av sine eiendommer til bebyggelse på grunn av byggeforbud innført i begynnelsen av 1970-årene i påvente av anordning av et offentlig hovedkloakkanlegg for Konnerud Syd. Fra høsten 1979 ble byggeforbudet praktisert slik at boligbygg kunne tillates igangsatt på Konnerud Syd forutsatt at alle byggetillatelser ble gitt på betingelse av at innflytting ikke fant sted før kloakkforholdene var brakt iorden. Dispensasjon for innflytting på et tidligere tidspunkt ville ikke bli gitt.

Noen mulighet til å få dispensasjon fra byggeforbudet hadde Johansen og Skjelsbæk ikke. Kloakk til septiktank var ikke lenger tillatt, og et prosjekt om å slippe kloakk ut i kloakkledningen i gamle Konnerudgate, ville ikke ha blitt godtatt av kommunen av kapasitetsgrunner. En slik løsning var teknisk mulig, men ville ha blitt uforholdsmessig kostbar, bl.a. fordi den nødvendiggjorde pumpeanlegg. Forøvrig ville bygningsmyndighetene ha måttet vurdere et slikt prosjekt i lys av at de saksøkte i henhold til bygningsloven ville bli tilknytningspliktige til det nye kloakkanlegget.

Subsidiært anfører kommunen, for det tilfelle at Johansen og Skjelsbæk ikke rammes av byggeforbudet, at det bare var ekspropriasjonsarealet på Johansens eiendom som kunne skilles ut som selvstendig byggetomt. Arealet som ble ekspropriert fra Skjelsbæks eiendom var for lite til det. Etter forholdene er det derfor bare Johansens areal som eventuelt kan takseres som byggegrunn.

Drammen kommune viser til likelydende avtaler inngått den 4. september 1984 med Johansen og Skjelsbæk og krever fradrag for de utgifter kommunen har hatt ved å legge vann- og kloakkledninger frem til kjellermur, og for oppfylling og planering av tomtene. Utgiftene beløp seg til kr. 13384,- for vann- og kloakk og kr. 47355,- for oppfylling og planering for Johansens vedkommende og henholdsvis kr. 18380 og kr. 39401,- for Skjelsbæk. Johansens tap av frukttrær på ekspropriasjonsarealet dekkes av Grunnerstatningen. Kommunen viser for så vidt til hva underskjønnet har sagt om dette.

Gylseths eiendom var ikke byggeklar da ekspropriasjonen kom. Gylseth hadde vann, men måtte over fremmed eiendom for å skaffe seg adkomst. Adkomst fikk han som følge av ekspropriasjonstiltaket, idet det ble ordnet med adkomst for ham fra gangveien. Han oppnådde for så vidt en fordel, som kommunen kunne ha krevet fradrag for. For så vidt gjelder kloakk, var situasjonen tilnærmet som for Johansen og Skjelsbæk. Ekspropriasjonsarealet er lite, en smal stripe mot naboeiendommene i øst og syd og kunne ikke tjene som byggegrunn. Arealet har liten verdi, men kommunen har ikke vesentlige motforestillinger mot at det takseres som hagegrunn, slik som underskjønnet har gjort.

For så vidt gjelder den annen komponent i skjønnet, spørsmålet om det foreligger grunnlag for erstatning for ulemper på resteiendommene, gjør Drammen kommune gjeldende at det ikke er plass for Ulempeserstatning for Johansens og Skjelbæks vedkommende. Kommunen har påtatt seg forpliktelse til å bygge støyskjermer på deres eiendommer i samsvar med plan utarbeidet av Ing. Kjell Bruer A/S, jfr. endret pkt. 1 i de spesielle skjønnsforutsetninger for takst nr. 4 og 6. Planen er godtatt av Johansen og Skjelsbæk. Den forutsetter at støynivået ikke skal overstige 55 dBA ved bygningsfasadene, noe som er mer enn tilstrekkelig til å bringe støynivået ned under den naborettslige tålegrense. Johansen og Skjelsbæk kan under disse omstendigheter ikke høres med at skjermingstiltaket er utilstrekkelig i så måte. De har forøvrig full anledning til å ta saken opp med kommunen dersom støyskjermer som nevnt mot formodning ikke vil gi den forventede støydempende effekt.

De problemer som Johansen har med å få tillatelse til å påbygge huset sitt, skyldes byggelinjen og skal holdes utenfor skjønnet, jfr. punkt 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger for takst nr. 4, jfr. de alminnelige skjønnsforutsetningers punkt 7. De ulemper som Johansen og Skjelsbæk forøvrig påberoper seg, herunder trafikkstøy opp til tålegrensen, er alminnelige ulemper som hverken enkeltvis eller tilsammen er tilstrekkelig belastende til å utløse plikt for Drammen kommune til å betale erstatning for ulemper på resteiendommene.

Da ekspropriasjonen kom, var Gylseths eiendom som nevnt ikke byggeklar, og Gylseth har ikke krav på erstatning for trafikkstøy og andre ulemper på resteiendommen. Tillatelse til å bygge bolighus på eiendommen vil bare bli gitt på betingelse av at søkeren påtar seg plikt til å sørge for støyavskjerming. Større forståelse har kommunen for Gylseths krav om Ulempeserstatning for tap av utsyn på grunn av gangbroen som ble bygget over den nye veien, idet det her dreier seg om en særulempe for Gylseths eiendom. Kommunen har intet ansvar for at naboen i nord har fylt opp sin tomt. Den virkning dette har på Gylseths tomt, må derfor ikke trekkes inn i vurderingen.

Drammen kommune har fremlagt oppgave over priser ved frivillige kommunale grunnerverv i nærområdet.

De saksøkte, Odd Johansen takst nr. 4, Helge Skjelsbæk takst nr. 6 og Olaug Gylseth takst nr. 9 har i det vesentlige anført:

Byretten har for de saksøktes vedkommende utmålt alt for lave erstatninger. Det gjelder både Grunnerstatningene og Ulempeserstatningene. Dessuten er rentefoten satt for lavt.

De saksøkte er enig i at deres tap som følge av ekspropriasjonen vurderes etter verdidifferanseprinsippet. Det må da tas hensyn til at de saksøktes eiendommer var meget pene før den nye veien kom. De saksøktes eiendommer må alle ansees å ha vært byggeklare da ekspropriasjonen kom. Alle hadde adkomst. Riktignok var det en smal stripe, ca 2 meter bred, som skilte Gylseths eiendom fra Løkkesvingen, men adkomst derfra kunne med letthet ordnes. Alle hadde vann fra privat vannledning og mulighet for å løse kloakkspørsmålet uavhengig av hovedkloakkanlegget som skulle komme. Det siste kunne ordnes ved å pumpe kloakkvannet opp til kloakkledningen i den gamle Konnerudveien ved Bernås. Det ligger rør i veien opp dit. Johansen mener også å ha krav på erstatning for bærbuskene og frukttrærne som gikk tapt som følge av ekspropriasjonen.

De saksøkte har ikke noe å innvende mot at ekspropriasjonsarealene takseres som hagegrunn, men Johansen og Skjelsbæk må da gis erstatning for tapte byggemuligheter. Johansen også fordi han har mistet muligheten til å påbygge huset sitt. Det dreier seg her om særulemper for deres gjenværende eiendommer. Skjønnsforutsetningen om at tap som følge av regulert byggelinje skal holdes utenfor skjønnet, som rammer Johansens påbygningsplan, er ulovlig, jfr. Rt-1965-1088.

For så vidt gjelder øvrige ulemper, anfører de saksøkte at det ikke var ventelig at det skulle bli lagt en firefelts vei gjennom området, noe som har betydning for bedømmelsen av spørsmålet om de alminnelige ulemper, som påføres resteiendommene, enkeltvis eller samlet overstiger den naborettslige tålegrense. De viser til de foretatte støymålinger og prognoser for trafikktettheten og antar at de planlagte støyskjermer på Johansens og Skjelsbæks eiendommer ikke vil være tilstrekkelige til å bringe trafikkstøyen ned under tålegrensen.

Under enhver omstendighet vil støynivået selv med støyskjerming som planlagt, ligge like oppunder tålegrensen. Som følge av at skjermingen bare vil ha virkning opp til 2 meter over bakken ved bygningsfasadene, vil innendørsstøyen bli meget sjenerende i begge hus, og også utendørs på Johansens veranda, som av den grunn neppe vil kunne brukes. Også opphold på plenene vil bli besværlig. Støyskjermene vil stenge for utsynet og er en ulempe i seg selv. Det er et moment at Johansen og Skjelsbæk allerede har måttet leve med støyplagene i 2 år og kanskje fortsatt må vente på skjermene i lang tid. Støv fra veien trenger inn i boligene og vanskeliggjør lufting av disse, og tøy kan ikke tørkes ute uten å bli skittent. Den kumulative virkning av et støynivå opp mot tålegrensen og de andre alminnelige ulempene som påføres Johansens og Skjelbæks eiendommer vil klart overstige tålegrensen. De vil påvirke omsetningsverdien negativt og betinger Ulempeserstatning både til Johansen og Skjelsbæk.

Når det gjelder kommunens krav mot Johansen og Skjelsbæk om fradrag for utgifter til legging av kloakkledning frem til kjellermur og oppfylling og planering på tomtene, anfører de saksøkte at oppfyllingen og planeringen må ansees som reparasjon av skader påført eiendommene da veien ble bygget.

Gylseths eiendom er en ubebygd boligtomt. Gylseth hadde allerede i 1979 søkt om byggetillatelse, men fått avslag på grunn av manglende kloakk. Som Johansen og Skjelsbæk hadde Gylseth mulighet for tilknytning til kloakkledningen i gamle Konnerudgate, og det var ikke problemer forbundet med å ordne med adkomst til takst nr. 9. Det må derfor vurderes om og eventuelt i hvilken utstrekning tomten var byggeklar. Tomten rammes av de samme støy- og støvplagene som Johansens og Skjelsbæks eiendommer, og Gylseth antas for så vidt å ha krav på Ulempeserstatning. Gangbroen over den nye veien stenger for utsyn fra Gylseths tomt. Det er tale om en særulempe som betinger erstatning. Adkomsten som Gylseth fikk fra gangveien, er ingen fordel, men tvert imot en ulempe, idet det vil være vanskelig å bruke den nye adkomsten til biltransport.

Underskjønnet har fastsatt avsavnsgodtgjørelsen etter ekspropriasjonserstatningsloven §10 tredje ledd for lavt. De saksøkte påberoper seg dommer i Rt-1984-476 og Rt-1985-258 og krever at den tilståtte rentesats justert oppover og tillegges renters rente.

For så vidt gjelder priser ved omsetning av eiendommer i Drammen, har de saksøkte vist til at naboeiendommen, takst nr. 8, som var ubebygd, ble solgt i 1985 for kr. 80,- pr. m2, samt til at et meglerfirma i september 1986 averterte en byggeklar utsiktstomt på Åssiden stor ca 600 m2 for kr. 215000,- og en tomt stor 950 m2 på Konnerud Nord for kr. 250000,-.

Lagmannsretten bemerker:

De avståtte grunnarealer ble tiltrådt den 11. januar 1984. Det er den faktiske og rettslige situasjon på dette tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelsen, dog blir den nye ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984, som trådte i kraft den 1. juli s.å., å anvende, jfr. denne lovs §11 første og annet ledd.

Da de avståtte arealer var regulert til gate, vil det ved verdsettelsen bli sett bort fra reguleringsplanen, jfr. rettspraksis, jfr. Bjørn Stordrange: "Ekspropriasjonserstatningsloven", punkt 3. mai 2. 55 flg.

Partene er enige om at de avståtte arealer må erstattes etter salgsverdi, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §4 første ledd, jfr. §5 første ledd. Retten har ikke noe å bemerke til det. Grunneierne har krav på å få dekket det økonomiske tap de lider som følge av ekspropriasjonen, hverken mer eller mindre.

Det springende punkt i saken er hva som etter eiendommenes karakter, beliggenhet og forholdene på stedet må ansees å være "den påregnelige utnytting som det er reelt grunnlag for", jfr. ekspropriasjonsloven §5 annet ledd.

Da Johansen og Skjelsbæks situasjon er noenlunde lik, vil retten behandle erstatningsspørsmålene under ett for takst nr. 4 og 6.

Johansens og Skjelsbæks eiendommer, som ligger ved siden av hverandre, var på avståelsestidspunktet bebygget med hvert sitt bolighus. De er beliggende i Kirkegrenda Syd som er et boligstrøk. Johansens eiendom var før grunnavståelsen på 1475 m2 og Skjelsbæks på 1228 m2. Ekspropriasjonsarealene er på henholdsvist 707 og 386 m2. Retten finner etter dette og det retten kunne se under befaringen, at det så langt ikke var noe til hinder for at det kunne skilles ut en byggetomt på hver eiendom.

Det legges til grunn at tomtene som kunne skilles ut fra Johansens og Skjelsbæks eiendommer var byggeklare med hensyn til adkomst og vann som de ville ha kunnet få via de gjenblivende eiendommer. Etter det opplyste gjaldt byggeforbud på Konnerud Syd fra begynnelsen av 1970-årene i påvente av anordning av et hovedkloakkanlegg for området. Imidlertid sees bygningsrådet å ha lempet på forbudet ved sålydende vedtak fattet 16. august 1979:

"Bygningsrådet kan tillate at boligbygg på Konnerud Syd blir igangsatt allerede fra høsten 1979. Alle byggetillatelser gis under den forutsetning at innflytting ikke kan finne sted før 1. januar 1981 eller fra det tidspunkt kloakkforholdene er brakt i orden. Tinglest erklæring må avgis i hvert enkelt tilfelle og intet byggearbeide må igangsettes før erklæring foreligger i tinglest stand."

Kommunen har ikke anført at dette vedtak ikke gjaldt på avståelsestidspunktet, og retten kan ikke se annet enn at de nevnte tomter da var byggeklare, idet restriksjonene etter vedtaket av 16. august 1979 ikke berører spørsmålet om byggetillatelsene kunne ha vært gitt, men bare betingelsene for det som kunne ha vært oppfylt. Arealet som Johansen avstod kunne alene tjene som byggetomt for bolighus, og Skjelsbæks areal som del av en boligtomt som slik situasjonen var da ekspropriasjonen kom, kunne ha vært utskilt fra eiendommen. Retten finner etter dette at den påregnelige utnyttelse, som det var reelt grunnlag for, var til boligbygging og vil vurdere arealene som byggegrunn. For Skjelbæks vedkommende vil det i tillegg bli gitt erstatning for tapt mulighet til å skille ut en byggetomt, hvorunder det tas hensyn til at den avståtte del av byggetomten erstattes som byggegrunn.

Etter lagmannsrettens oppfatning har Johansen ikke krav på erstatning for tapet av bærbuskene og frukttrærne som sto på ekspropriasjonsarealet, idet dette tapet må ansees dekket av Grunnerstatningen, jfr. forøvrig punkt 3.2 i de alminnelige skjønnsforutsetninger, som retten forstår slik at påstående vegetasjon skal fjernes og overlates grunneieren i den utstrekning den har noen verdi. Også når det gjelder spørsmålet om Ulempeserstatning står Johansen og Skjelsbæk noenlunde likt. Dog kan Johansen ikke tilstås slik erstatning for tapt byggemulighet, idet dette tap for hans vedkommende vil bli dekket fullt ut ved Grunnerstatningen. Heller ikke kan Johansen få Ulempeserstatning for tapt påbyggelsesmulighet, som skyldes den nye byggelinjen og i henhold til punkt 2 i de skjønnsforutsetninger som gjelder for takst nr. 4, skal holdes utenfor skjønnet. I det nevnte punkt 2 er presisert at alle krav som følge av regulert byggelinje, er i behold uavhengig av skjønnet. Retten kan under disse omstendigheter ikke se at den nevnte skjønnsforutsetning er ulovlig.

Retten finner det uten videre klart at det måtte ventes at det ville kunne komme en større vei gjennom området. Det skulle i så henseende være tilstrekkelig å vise til at Konnerud gjennom lang tid hadde vært gjenstand for utbygging til boligformål.

Drammen kommune har påtatt seg å bygge støyskjermer foran Johansens og Skjelbæks hus. Tiltaket, som bygger på ing. Bruers plan, som er godtatt av Johansen og Skjelsbæk, forutsetter at støynivået ikke skal overstige 55 dBA ved husfasadene. Retten finner ikke grunnlag for å anta at støyskjermene ikke vil gi den forventede effekt og regner med at avskjermingen vil bringe støynivået ned under den naborettslige tålegrense. Retten antar imidlertid at trafikkstøyen til tross for avskjermingen vil ligge opp mot tålegrensen, og at dette sammen med de øvrige alminnelige ulemper som er påberopt, først og fremst støvplagene, vil føre til at tålegrensen overskrides på begge eiendommer, noe som gir grunnlag for en passende Ulempeserstatning. Støyskjermene vil i noen grad stenge for utsikten, først og fremst til den nye veien, og retten kan ikke se at dette og støyskjermene i seg selv, er noe moment som i vesentlig grad vil redusere eiendommenes verdi. Etter rettens oppfatning har kommunen krav på fradrag for kostnadene ved leggingen av vann- og kloakkledninger frem til kjellermur, og for en god del av det det kostet kommunen å fylle opp og planere Johansens og Skjelsbæks tomter. For så vidt gjelder det siste, bemerkes at noe av oppfyllingen og planeringen må ansees som utbedring av skader påført eiendommene ved veibyggingen. Retten finner at fradragspostene omtrentlig oppveier ulempene og vil derfor ikke fastsette noen erstatning for ulemper på resteiendommene, bortsett fra at Skjelsbæk, som foran nevnt, vil bli tilstått erstatning for tapt byggemulighet på sin eiendom.

Ved takseringen av Johansens og Skjelsbæks eiendommer vil retten anvende verdidifferanseprinsippet. Det tas utgangspunkt i eiendommenes verdi før ekspropriasjonen kom. Denne verdi blir å vurdere på grunnlag av den faktiske og rettslige situasjon som da forelå. De grunnarealer som på dette tidspunkt kunne bebygges, vurderes som tomtegrunn for bolighus med fradrag for den verdiforringelse som fraskillelsen av tomter ville ha medført for eiendommene forøvrig. Det dreier seg bl.a. om tap av hagearealer og den omstendighet at de utskilte tomter ville ha måttet få sin adkomst over de gjenstående eiendommer. Den annen komponent i prinsippet, dvs. verdsettelsen etter grunnavståelsen, blir å vurdere som foran nevnt.

Da veien nå er bygget og de fremlagte fotografier gir liten veiledning, er det vanskelig å vurdere verdien av eiendommene slik de lå før ekspropriasjonen. Etter det som retten forestiller seg etter befaringen, synes eiendommene etter strøkets karakter å ha vært av gjennomsnittlig kvalitet med hensyn til beliggenhet og bebyggelighet. Det siste innenfor de grenser eiendommenes størrelse og arrondering satte.

For så vidt gjelder prisen på sammenlignbare grunnarealer, foreligger bare sparsomt materiale. Kommunen har ikke fremlagt priseksempler for så vidt angår boligtomter på Konnerud. Prisen som ble oppnådd ved salget av naboeiendommen gnr. 80 bnr. 400 i 1985, kr. 80,- pr. m2, som det ble vist til fra den annen side, er åpenbart ikke relevant, jfr. underskjønnets bemerkninger til takst nr. 8. De to byggetomter som i 1986 ble avertert til salgs, en tomt på Åssiden for kr. 215000,- for 600 m2 og en annen på Konnerud Nord for kr. 250000,- for 950 m2, er heller ikke relevante for vår sak, dels fordi det ikke dreiet seg om oppnådde priser, dels fordi det var tale om salg så sent som høsten 1986 og dels fordi det er offentlig kloakkanlegg på Åssiden og Konnerud Nord. I vårt tilfelle dreier det seg om salgsprisen pr. 11. januar 1984, dvs. på et tidspunkt da det ikke var ordnede kloakkforhold på Konnerud Syd hvor byggetillatelse bare kunne gis på det vilkår at innflytting ikke foretas før det nye kloakkanlegget kunne tas i bruk. Først byggeforbudet og senere bygningsrådets vedtak av 16. august 1979 må i betydelig grad ha virket hemmmende på prisutviklingen på boligtomter der, og det må antas at tomteprisen på Konnerud Syd på tiltredelsestidspunktet lå langt under tilsvarende pris på Konnerud Nord. Sett hen til dette, tar retten utgangspunkt i en salgspris på noe mer enn kr.100 pr m2 for tomtene Johansen og Skjelsbæk kunne skille ut.

Etter en samlet vurdering av de faktiske og rettslige forhold som det foran er gjort rede for, setter retten Grunnerstatningen for de avståtte arealer til kr.75 for takst nr. 4 og 6. Det fastsettes ikke Ulempeserstatning for takst nr. 4. Ulempeserstatningen settes til kr. 8000 for takst nr. 6.

Takst nr. 9 Olaug Gylseth:

Det avståtte areal utgjorde 181 m2. Det gjenværende areal utgjør 1442 m2.

Eiendommen er en boligtomt som aldri har vært bebygd. Den manglet adkomst på avståelsestidspunktet og stod for så vidt gjelder kloakk i samme stilling som takst nr. 4 og 6.

Det er ikke hensiktsmessig å anvende verdidifferanseprinsippet ved verdsettelsen av tomten.

Det avståtte areal er en smal stripe langs nabogrensen i øst og syd og kunne ikke under noen omstendighet ha vært nyttet som byggegrunn. Ekspropriasjonsarealet er på grunn av sin ringe størrelse og perifere beliggenhet lite verd. Det er imidlertid fra kommunens side gitt uttrykk for at kommunen ikke har sterke motforestillinger mot Grunnerstatningen som underskjønnet fastsatte. Retten fastsetter Grunnerstatningen til samme beløp som ved underskjønnet, kr. 50,- pr. m2.

Da tomten ikke var byggeklar, er det ikke grunnlag for å tilstå erstatning for ulemper som beror på forholdet til naboloven. Kommunen har gitt uttrykk for at den har forståelse for Gylseths krav om erstatning for tapt utsyn som følge av gangbroen som skygger for utsikten fra eiendommen.

Det dreier seg her om en særulempe for Gylseths eiendom. Den antas i ikke ubetydelig grad å redusere eiendommens verdi. Erstatning for ulempen fastsettes til kr. 15000,-.

I samsvar med skjønnsforutsetningene, jfr. byrettens skjønn 14 punkt 4, skal kommunen betale avsavnsgodtgjørelse fra tiltredelsen til betaling skjer. Avsavnsgodtgjørelsen, som vil bli gitt i form av en rente, settes under iakttakelse av de prinsipper det er gitt uttrykk for i Rt-1984-476 til 12 % p.a. Retten finner det rimelig at det i tillegg betales renters rente, beregnet på samme måte som for bankinnskudd, jfr. Rt-1984-258.

De saksøkte har alle oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet uten at dette har sammenheng med forhold som det skal tas hensyn til etter reglene i skjønnsloven §54a annet ledd, og Drammen kommune bør i samsvar med §54 første ledd betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningene settes i samsvar med innlevert omkostningsoppgave til kr. 25999,50, hvorav utlegg kr. 1999,50. I tillegg vil Drammen kommune bli pålagt å betale de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Ved overskjønnet fastsettes følgende erstatninger:

1) Takst nr. 4 Odd Johansen:

Grunnerstatning kr. 75,- pr. m2 Ulempeserstatning kr. 0

2) Takst nr. 6 Helge Skjelsbæk:

Grunnerstatning kr. 75,- pr. m2 Ulempeserstatning kr. 8.000,-

3) Takst nr. 9 Olaug Gylseth:

Grunnerstatning kr. 50,- pr. m2 Ulempeserstatning kr. 15.000,-

2. Det betales 12 - tolv - prosent rente og rentesrente p.a. fra 11. januar 1984 til betaling skjer. Rentesrenten beregnes pr. kalenderår.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Drammen kommune 25.999,50 - tjuefemtusennihundreognittini 50/100 - kroner til Odd Johansen, Helge Skjelsbæk og Olaug Gylseth innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dette skjønn.

4. Drammen kommune betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.