LE-1987-11

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1989-06-08
Publisert:	LE-1987-00011
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 8. juni 1989 i overskjønn nr. 11/87 hl.nr. 200/87.
Parter:	Saksøker: Eidsvoll kommune v/ordføreren Hjelpeintervenient: Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Akershus (Prosessfullmektig: Advokat Morten F. Arnesen, Årnes). Saksøkt: 1. Johan Tømte 2. Raili Liisa Hedberg 3. Holger Kjønstad 4. Sven Eilert Finbråten 5. Ruth Nordheim 6. Albert Olsen Gresslien (Prosessfullmektig: Advokat Randi Ottersen, Eidsvoll).
Forfatter:	Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann. Skjønnsmenn: Gartner/husmor Astrid Ruud Hofstad, Hurdal. Inspektør Håkon Løkken, Gardermoen. Byggmester Lars Haugerud, Fetsund. Adjunkt Siri Thrane-Nielsen, Haga
Lovhenvisninger:	Plan- og bygningsloven (1985) §41, Skjønnsprosessloven (1917) §32, §54A, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, §54

Den 7. april 1986 fremsatte Eidsvoll kommune v/ordføreren begjæring om forsøkstakst i 2 alternativer etter bygningsloven §41 til fastsettelse av vederlag for avståelse av grunnarealer i forbindelse med planer om gang/sykkelvei langs riksvei 181 fra Vegamot til Fagerli. Statens Veivesen v/vegsjefen i Akershus var hjelpeintervenient. Saksøkte var 21 grunneiere langs riksveien.

Eidsvoll herredsrett avsa 3. november 1986 skjønn med slik slutning:

"I. Erstatningen til de saksøkte fastsettes som foran bestemt under hvert enkelt takstnr. og fordelt på de to alternativer.

II. Renten i medhold av pkt. V nr. 4 i de alminnelige skjønnsforutsetninger settes til 15% årlig.

III. I saksomkostninger betaler Eidsvoll kommune til saksøkte nr. 6 kr. 1000,- til advokat Randi Ottersen og kr. 21213,- til advokatfirmaet Engelschiøn & Co. innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn."

For 7 av takstnummerene i underskjønnet er det begjært overskjønn. Dette gjelder: Takstnr. 2 ved underskjønnet - Johan Tømte, takstnr. 3 ved underskjønnet - Raili Liisa Hedberg, takstnr. 4 ved underskjønnet - Holger Kjønstad, takstnr. 5 ved underskjønnet - Wally J. Sunde Sjaastad, takstnr. 8 ved underskjønnet - Sven Eilert Finbråten, takstnr. 9 ved underskjønnet - Ruth Nordheim, takstnr. 10 ved underskjønnet - Albert Olsen Gresslien.

Overskjønnsbegjæringen er rettidig.

Eidsvoll kommune har tatt til gjenmæle i tilsvar av 12. februar 1987 og har samtidig fremsatt aksessorisk overskjønnsbegjæring, jfr. skjønnsloven §32 fjerde ledd.

Ved kjennelse av 26. mai 1987 er saken hevet forsåvidt angår takstnr. 5 - Wally J. Sunde Sjaastad.

Skjønnsforhandlingene ble holdt på sorenskriverkontoret på Eidsvoll 24. og 25. mai 1989. Eidsvoll kommune og Staten v/Samferdselsdepartementet møtte med sin prosessfullmektig, advokat Morten F. Arnesen. Han ble bistått av teknisk sjef Per Romsås i Eidsvoll kommune og overingeniør Anne Marie Flo Hvidsten fra Akershus Veikontor, som forklarte seg som vitner. Alle de saksøkte møtte med sin prosessfullmektig, advokat Randi Ottersen. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Retten foretok befaring av de eiendommer overskjønnet gjelder sammen med prosessfullmektigene, representanter for kommunen og Statens Veivesen og partene. Alle fikk påvise det de mente var av betydning.

Underskjønnet var en forsøkstakst basert på de to alternativer for anlegg av gang/sykkelvei som på det tidspunktet eksisterte. Etter underskjønnet er alternativ 1 valgt, og reguleringsplan bygget på dette alternativ ble stadfestet 27. april 1987. Samme dag ble det truffet ekspropriasjonsvedtak. Stadfestelsen av reguleringsplanen ble påklaget til Fylkesmannen av de samme 7 parter som begjærte overskjønn. Fylkesmannen tok imidlertid ikke klagen til følge.

Samtykke til forhåndstiltredelse ble gitt 25. august 1987, og arealet ble tiltrådt 7. september 1987. Gang- og sykkelveien er nå anlagt.

Saksforholdet forøvrig fremgår av underskjønnet og lagmannsrettens fremstilling nedenfor.

De alminnelige skjønnsforutsetninger er inntatt i underskjønnet, og det vises til disse. Det er foretatt følgende endringer i de alminnelige skjønnsforutsetningene, vesentlig begrunnet med at underskjønnet var en forsøkstakst, mens arealet nå er tiltrådt i henhold til stadfestet reguleringsplan:

I punkt I.1 er det tilføyet at reguleringsplanen er vedtatt 27. april 1987.

Punkt IV går ut og punkt V blir punkt IV. Underpunkt 1 og 4 lyder:

"1. Skjønnsretten fastsetter samtlige de erstatninger som tilkommer de saksøkte som følge av ervervelsene, derunder eventuell erstatning for anleggsskader og anleggsulemper."

"4. Det skal svares rente av erstatningene fra tiltredelsesdato 7. september 1987 til betaling skjer. Rentefoten fastsettes av skjønnsretten."

De spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnummer fremgår av underskjønnets alternativ 1, med de korreksjoner som gjengis nedenfor.

Eidsvoll kommune har for lagmannsretten gjort gjeldende:

Underskjønnet gjaldt 21 saksøkte. I overskjønnet er det 6 saksøkte, samtlige på sydsiden av riksvei 181 og samtlige boligeiendommer. For de andre saksøkte er underskjønnets erstatningsfastsettelser rettskraftige.

Saksøkeren anser ikke herredsrettens erstatningsfastsettelser for å være for lave. Tvert imot mener saksøkeren at de fastsatte erstatninger er vesentlig for høye, og det er derfor fremsatt aksessorisk overskjønnsbegjæring.

Bakgrunnen for planen om regulering av gang/sykkelvei langs riksvei 181 var trafikksikring, idet veien var sterkt trafikert uten fortau. Reguleringsplanen innebærer ingen endring med hensyn til riksveien og dens evne til å betjene trafikken.

Det dreier seg her om avståelser av striper av boligeiendommer. Det er da differanseprinsippet, jfr. Sandefjordkjennelsen i Rt-1976-1507, som skal legges til grunn. Det skal foretas en vurdering av eiendommenes verdi før og etter inngrepet. Før gang/sykkelveien ble anlagt eksisterte det 6 boliger med etablert støy. Det som er nytt, nemlig gang- og sykkelveien, innebærer en separering av allerede eksisterende trafikk, men ikke noen ny trafikk. Gang/sykkelveien medfører ingen forsterking av biltrafikken. Det aksepteres at det har skjedd en nærføring av en bestemt del av den gamle trafikken, men det er den minst plagsomme og den minst støyende.

Når det gjelder eiendommene har de alle tilstrekkelige arealer igjen både på for- og baksiden. Den ulempe som gjenstår er at eiendommene i en periode mister den etablerte beplantning mot veien. Med de skadelidte må begrense tapet, de må velge ny beplanting som raskest mulig setter eiendommen i samme situasjon som før. Det er utelukkende det økonomiske tap som skal erstattes, det vil si den nedgang i omsetningsverdi som skyldes ulemper som overstiger den naborettslige tålegrense. Det er i denne forbindelse vist til avgjørelser i Rt-1978-1369 og Rt-1983-329. Saksøkeren aksepterer at de relevante ulemper skal legges sammen. Det er summen av disse som skal erstattes. Saksøkeren forstår at de saksøkte besværer seg over gang/sykkelveien, og at det foreligger en annen faktisk situasjon for dem. Dette er imidlertid subjektive følelser som ikke er erstatningsbetingende.

Når det gjelder grunnprisen pr. m2, har saksøkeren vist til at arealene som eksproprieres ikke er selvstendig byggbare. Det er en lavere pris enn gjennomsnittsprisen på en byggeklar tomt man skal frem til, jfr. Sandefjordkjennelsen. Det er vist til en rekke skjønn fra Eidsvoll og Gardermoen-området der kvadratmeterprisen for hagegrunn er satt til 25-35 kroner.

Når det gjelder avsavnsrenten påstås den satt til 12 %. Det er denne prosent de saksøkte ville ha oppnådd hvis de hadde satt pengene i banken. Til de enkelte takstnummer har saksøkeren bemerket: Takstnr. 2 - Tømte:

Denne eiendommen er vel arrondert og gir fortsatt inntrykk av rommelighet, selv etter inngrepet.

Takstnr. 3 - Hedberg:

Den jordvoll som saksøkte hevder å ha hatt mot veien, må ha vært svært bagatellmessig og har ingen betydning for erstatningsfastsettelsen. Busslommen og leskuret som er anlagt skal erstattes særskilt, men det fremheves at trafikken her bare går på dagtid. Forholdet med busslommen ble berørt under underskjønnet, selv om dette ikke er omtalt i premissene.

Når det gjelder veksthuset som fru Hedberg har måttet flytte, vises det til at dette var plassert ulovlig.

Takstnr. 4 - Kjønstad:

Dette takstnummer har allerede tilpasset seg mot sydsiden, det vil si på motsatt side av der riksveien går. Dette gjelder forøvrig også takstnr. 8, 9 og 10.

Takstnr. 8 - Finbråten:

Kommunen mener at erstatningsfastsettelsen til Finbråten er riktig, og at de øvrige erstatningsfastsettelser av underskjønnet bør reduseres tilsvarende ved overskjønnet.

Takstnr. 10 - Gresslien:

Det som er anført om støvplager her, kan ikke være riktig, idet riksvei 181 er en asfaltert vei. Saksøkeren er enig i at Gresslien har mistet en biloppstillingsplass, men det vises til at det ikke skal gis dobbelt erstatning, det vil si erstatning for både grunn og biloppstillingsplass. Når det gjelder snø og snøbrøyting, vises det til at Gresslien nå ha fått et mindre areal å måke. Når det gjelder pkt. 3 i de spesielle skjønnsforutsetningene for takstnr. 9 og 10, opprettholder kommunen dette. Kommunen anser seg ikke rettslig forpliktet, men vil betale for tetningslister hvis det blir montert.

Saksøkeren har krevet saksomkostninger fra saksøkte, jfr. skjønnsloven §54a. Den omstendighet at det er fremsatt aksessorisk overskjønnsbegjæring hevder saksøkeren ikke har noen betydning for anvendelsen av §54a tredje ledd i skjønnsloven.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. De saksøkte betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet og Eidsvoll kommune v/ordførerens nødvendige utgifter til juridisk bistand ved overskjønnet."

De saksøkte har for lagmannsretten gjort gjeldende:

De saksøkte er enige i at det er differanseprinsippet som skal legges til grunn for erstatningsfastsettelsen. Inngrepet medfører ingen generelle ulemper for eiendommene i distriktet. Ekspropriasjonserstatningsloven §8 knytter seg til de generelle ulemper. I dette tilfelle, hvor det ikke foreligger slike, skal all ulempe erstattes, ikke bare den som overstiger tålegrensen. De saksøkte mener at også differanse i subjektiv boverdi kan erstattes fordi dette virker inn på eiendommens markedsverdi.

De saksøktes eiendommer faller i to kategorier. Taksnummer 2, 3 og 4 er nyere eneboliger med normale tomtestørrelser. Etter inngrepet er tomtene under det normale på Eidsvoll. Dette gjelder særlig takstnummer 2 og 3. Takstnummer 8, 9 og 10 er eldre boliger med romslige tomter. Men det vesentlige av det gjenværende tomteareal for disse eiendommer er brattlendt og kan ikke benyttes som uteareal i særlig grad.

Samtlige saksøkte har mistet verdifull hage. Det vesentlige av beplantingen er borte. Det er nå vanskelig å finne en skjermet uteplass, og beplantingen tok også av for støv fra veien. Beplantningen gjorde også at man ble beskyttet mot innsyn, og den tok av for bilstøyen på den måte at man ikke så bilene. Noen av eiendommene hadde også naturlig lave jordvoller på tomtene sine. Disse ga en visuell skjerming og tok av for støy. Takstnummer 8 har fått brattere avkjøring fra riksveien. Takstnr. 9 og 10 har mistet biloppstillingsplasser. Takstnummer 9 har fått problemer med å anlegge garasje.

De saksøkte har vist til at kvadratmeterprisen for grunnen ikke er så interessant, idet det er forskjellen i omsetningsverdi før og etter inngrepet som skal erstattes. I denne forbindelse skal det legges vekt på: - hvor stor del av eiendommen som avstås, både kvadratmeter og nyttbart areal - bebyggelsens plassering på gjenværende tomt - hva slags areal som avstås, hva den har vært brukt til - arealets funksjon

Den tidligere tilstand kan aldri bli reetablert med hensyn til beplantning. Alle eiendommene hadde visuell skjerming mot trafikken. Det psykiske moment er av stor betydning her, og det vil det også være for fremtidige boligsøkere. Hvis man skulle etablere tilsvarende beplanting som tidligere, ville husene miste sollyset.

Etter de saksøktes oppfatning er det årsakssammenheng mellom inngrepet og tapet. Det er hele det økonomiske tap som skal erstattes. Tapene varierer fra kr. 75000,- til kr. 130000,-.

De saksøkte, takstnummer 9 og 10, mener at de spesielle skjønnsforutsetningene nr. 3 må settes til side fordi det ikke kan settes betingelser for erstatningsutmålingen.

Når det gjelder avsavnsrenten mener de saksøkte at det må beregnes høyere renter jo høyere beløp retten kommer til, jfr. bankrenten. De saksøkte påstår seg tilkjent 15 % rente fra 7. september 1987. Videre har de saksøkte nedlagt påstand om tilkjennelse av saksomkostninger.

Det hevdes videre at det i advokat Arnesens omkostningsoppgave i tilfelle må gjøres fradrag for den del av salæret som knytter seg til den aksessoriske overskjønnsbegjæringen.

De enkelte saksøkte har dessuten anført:

Takstnr. 2 - Johan Tømte:

Dette er en liten tomt i Eidsvollmålestokk, og den ligger ekstra trafikkutsatt til. Etter ekspropriasjonen er det vanskelig å finne en skjermet uteplass. Vegetasjonen mot veien fanget opp støv og tok bort det visuelle inntrykk av støyen. Eiendommen kan nå være vanskelig å selge. Verdireduksjonen er det dobbelte av det herredsretten har fastsatt. Gjerde skal erstattes i tillegg til den erstatning som fastsettes etter differanseprinsippet.

Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 2: Johan Tømte tilkjennes full erstatning for verdiforringelse på gjenværende eiendom herunder for grunnavståelse, tap av vegetasjon og flytting av gjerde samt ulemper.

Takstnr. 3 - Raili Liisa Hedberg:

Eiendommen er nå på 830 m2 som er under gjennomsnitt for boligtomter i Eidsvoll. Det eksproprierte areal er tatt der det var størst uteareal på eiendommen. Det var på den siden av huset det var naturlig med utesysler. Nå har hun igjen fire smale tarmer rundt huset, og det er vanskelig å finne plass til aktiviteter. Før ekspropriasjonen hadde fru Hedberg en meget pen og velstelt hage, noe som hadde stor betydning for markedsverdien av eiendommen. Vegetasjonen mot veien skjermet mot innsyn. Den naturlige jordvollen mot veien skjermet også mot støy.

For fru Hedberg er det også en ekstra ulempe at hun har fått busslomme samt leskur foran sin eiendom. Trafikken er på denne måte kommet nærmere henne. Busslommen brukes også som oppholdssted for ungdom og som parkeringsplass. Plassen bak leskuret har også vært benyttet som avtrede. Ulempene ved denne busslommen er ikke berørt i herredsrettens premisser. Når det gjelder denne eiendommen hevdes verdireduksjonen å være mellom kr. 100000,- til kr. 150000,-.

Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 3: Raili L. Hedberg tilkjennes full erstatning for verdiforringelse på gjenværende eiendom herunder for grunnavståelse, tap av vegetasjon, ekstra matjord og verdiforringelse på gjenværende eiendom."

Takstnr. 4 - Holger Kjønstad:

Kjønstad hadde den største tomten av de tre nederste eiendommene tidligere, og han har også den største tomten nå. Mulighetene for skjermet uteplass er borte etter ekspropriasjonen, og boverdien er betydelig redusert. Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 4: Holger Kjønstad tilkjennes full erstatning for verdiforringelse for gjenværende eiendom herunder for grunnavståelse, tap av vegetasjon og ulemper for gjenværende eiendom."

Takstnr. 8 - Sven E. Finbråten:

Finbråten har en stor eiendom, men den er bratt. Skråningen nedenfor huset er lite verdifull som hageareal. Den del av tomten som ligger oppe på platået er meget lite. Tidligere oppholdt familien seg på fremsiden av huset, men det kan de ikke gjøre nå. Han har lite nyttbart uteareal igjen, og det er en reduserende faktor for markedsverdien. Oppkjørselen hans er også blitt brattere. Finbråten fikk ikke noen ulempeserstatning i herredsretten, og dette er urimelig i forhold til de andre takstnummerne. Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 8: Sven E. Finbråten tilkjennes full erstatning for verdiforringelse for gjenværende eiendom herunder for grunnavståelse, tap av vegetasjon og ulemper for gjenværende eiendom."

Takstnr. 9 - Ruth Nordheim:

Hun har igjen 1450 m2 etter ekspropriasjonen, men dette er vesentlig bratt skråning. Hun har mistet betydningsfullt areal. Hennes tomt begynner å skråne nesten ute ved veien. Beplantingen mot veien er borte, og det er lett å kikke inn til henne. Eiendommen har ingen skikkelig biloppstilligsplass, og det er vanskelig å anlegge garasje. Erstatningen som ble fastsatt av herredsretten bør fordobles for denne eiendommen. Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 9: Ruth Nordheim tilkjennes full erstatning for verdiforringelse for gjenværende eiendom herunder for grunnavståelse, tap av vegetasjon, tap av biloppstillingsplass, støyskjermende tiltak og ulemper for gjenværende eiendom."

Takstnr. 10 - Albert O. Gresslien: Han har igjen 1590 m2 etter ekspropriasjonen. Det er lite igjen bortsett fra bratt skråning. Forut for ekspropriasjonen hadde han jordvoll mot riksveien. Denne tok godt av både for bilstøy og innsyn. I tillegg hadde han beplanting oppe på vollen. Han har nå lite nyttbart uteareal igjen. Han har også mistet biloppstillingsplass og han har mistet det areal der han om vinteren kunne legge snø etter snømåkingen. Det er nedlagt slik påstand:

"For tnr. 10: Albert O. Gresslien tilkjennes full erstatning for verdiforringelse for gjenværende eiendom herunder grunnerstatning, vegetasjon, tap av biloppstillingsplass, støyskjermende tiltak og ulemper for gjenværende eiendom."

Lagmannsretten bemerker:

For alle de seks takstnummer som overskjønnet gjelder er det tale om ekspropriasjon av hagegrunn fra boligeiendommer langs riksvei 181. I samsvar med partenes syn legger lagmannsretten til grunn differanseprinsippet slik det har kommet til uttrykk i Høyesteretts kjennelse i Rt-1976-1507 flg. og senere rettsavgjørelser. Dette innebærer at erstatningene skal fastsettes til differansen mellom eiendommenes salgsverdi før og etter ekspropriasjonen. Skjæringstidspunkt er det tidspunkt arealene ble forhåndstiltrådt av kommunen, det vil si 7. september 1987.

Lagmannsretten har vurdert hver enkelt eiendom som en helhet slik den fremsto før og etter inngrepet. For alle eiendommene har det avståtte areal hatt beplanting som er blitt borte. Dette forhold er det tatt hensyn til ved helhetsvurderingen av eiendomsverdien for den enkelte eiendom før og etter inngrepet, uten at tapet i vegetasjon er spesifisert.

Lagmannsretten kan generelt ikke se at anlegget av gang/sykkelvei langs riksvei 181 har medført noen øket støy fra trafikken for eiendommene, bortsett fra takstnummer 9 og 10, som har fått en ubetydelig støyøkning. De fordeler som de saksøkte vil ha av gang/sykkelveien er av alminnelig karakter og medfører ikke fradrag i erstatningene.

Det er tatt hensyn til at vegetasjonen på eiendommene har skjermet eiendommene i større eller mindre grad mot innsyn fra riksveien. Lagmannsretten mener at den grunnpris som herredsretten har lagt til grunn pr. kvadratmeter er riktig. Om de enkelte taksnummer bemerkes:

Takstnr. 2 - Johan Tømte:

Inngrepet omfatter ca 220 m2 hagegrunn av en eiendom på ca 800 m2, det vil si mer enn 1/4 av det samlede areal. Lagmannsretten finner at eiendommen lider en vesentlig ulempe som følge av at inngrepet utgjør en så stor del av eiendommen. Det eksproprierte areal utgjør en vesentlig del av det som var eiendommens uteplass.

Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum og setter erstatningen til Johan Tømte som underskjønnet til kr. 51600,-. I dette beløp inngår også erstatning for flytting av gjerde.

Takstnr. 3 - Raili Liisa Hedberg:

Inngrepet omfatter ca 270 m2 hagegrunn av et totalareal på ca 1100 m2.

I de spesielle skjønnsforutsetninger er punkt 3 for underskjønnet utgått. Nytt punkt 3 lyder:

"Eventuelle anleggsskader og ulemper holdes utenfor dette skjønn og avgjøres i mangel av minnelig overenskomst ved senere rettslig skjønn."

Retten finner at også denne eiendommen, på samme måte som takstnummer 2, lider en betydelig ulempe som følge av reduksjon av nyttbare utearealer. I tillegg kommer ulempene ved den busslomme og det leskur som er anlagt foran eiendommen. Dette medfører nærføringsulemper ved at busstrafikken kommer nærmere hennes eiendom. I tillegg kommer ulemper ved parkerte biler og øket persontrafikk foran eiendommen. Samlet erstatning for dette takstnummer settes til kr. 50000,-.

Takstnr. 4 - Holger Kjønstad:

Eiendommens areal utgjør 1300 m2, og det er ervervet 260 m2 hagegrunn. Lagmannsretten finner at også denne eiendommen får ulemper som følge av reduksjon av nyttbart uteareal. Ulempen her er noe mindre enn for de foregående takstnummer fordi eiendommen i seg selv er større. Samlet erstatning for dette takstnummer settes til kr. 30000,-. Takstnr. 8 - Sven E. Finbråten:

Inngrepet omfatter ca 180 m2 hagegrunn av en tomt på i alt ca 3000 m2. Selv om inngrepet her gjelder en mindre del av en større eiendom, gjelder inngrepet den del av tomten som kunne nyttes til uteareal. Den del av tomten som ligger nedenfor huset er bratt skråning og er lite egnet som hageareal. Lagmannsretten finner derfor at også denne eiendommen får en reduksjon i verdi som følge av inngrepet. Den samlede erstatning for dette takstnummer settes til kr. 25000,-.

Takstnr. 9 - Ruth Nordheim:

Det erverves ca 150 m2 hagegrunn av et totalareal på ca 1600 m2. Lagmannsretten finner at denne eiendommen får en reduksjon i verdi som følge av inngrepet, ved at en vesentlig del av nyttbar hagegrunn er blitt borte. Eiendommen har også mistet biloppstillingsplass. Som herredsretten fastsetter lagmannsretten en erstatning for støydempende tiltak innendørs.

Lagmannsretten finner herredsrettens resultat tilnærmet riktig i sum for denne eiendommen og setter erstatingen til Ruth Nordheim som underskjønnet til kr. 36000,-.

Takstnr. 10 - Albert O. Gresslien:

Av eiendommen på ca 1800 m2 er det avstått ca 210 m2 hagegrunn. Lagmannsretten finner at denne eiendom har fått en reduksjon i verdi som følge av at jordvollen mot veien er blitt borte. Eiendommen har også mistet en biloppstillingsplass. Som herredsretten fastsetter lagmannsretten en erstatning for støydempende tiltak innendørs. Lagmannsretten anser herredsrettens resultat for tilnærmet riktig i sum når det gjelder dette takstnummer og setter erstatningen til Albert O. Gresslien som underskjønnet til kr. 42300,-. - - - -

I følge skjønnsforutsetningene skal Eidsvoll kommune betale avsavnsrente fra tiltredelsesdato 7. september 1987. Renten settes under iakttagelse av de prinsipper som det er gitt uttrykk for i Rt-1984-476 til 13 %.

Raili Liisa Hedberg, Holger Kjønstad og Sven E. Finbråten har ved overskjønnet oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, og de tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. skjønnsloven §54a. De tre øvrige saksøkte har ikke vunnet noe ved å begjære overskjønn. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at det var åpenbart urimelig av disse saksøkte å begjære overskjønn og finner derfor ikke grunnlag for å pålegge dem å erstatte saksøkerens omkostninger, jfr. skjønnsloven §54a tredje ledd.

De saksøktes prosessfullmektig, advokat Randi Ottersen, har fremlagt omkostningsoppgave omfattende et samlet krav på kr. 17525,-, hvorav kr. 17400,- er salær. Saksomkostningene til Hedberg, Kjønstad og Finbråten finnes skjønnsmessig å kunne settes til kr. 9000,-. I tillegg må Eidsvoll kommune betale Hedberg, Kjønstad og Finbråtens andel av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet med en halvpart.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Eidsvoll kommune betaler de saksøkte slike erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummer i overskjønnet.

2. Eidsvoll kommune betaler av de tilkjente erstatninger 13 -tretten- prosent rente fra tiltredelsestidspunktet 7. september 1987.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eidsvoll kommune 9.000 -nitusen- kroner samt 1/2 -en halvpart- av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet til Raili Liisa Hedberg, Holger Kjønstad og Sven E. Finbråten innen 2 -touker fra forkynnelsen av dette skjønn.