LE-1988-30 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-11 |
| Publisert: | LE-1988-00030 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn av 11. juli 1989 i overskjønnssak nr 30/88, hl nr 375/88. |
| Parter: | Saksøker: Lillehammer kommune (Prosessfullmektig: Advokat Harald Thoresen, Lillehammer) Saksøkt: 3. Gunvor Ensrud Moe, Aage og Øyvind Moe 4. Idar, Svein Idar og Synnøve Ensrud 7. Arne E. Dahl 9. Willy Thorsen 10. Ragna Kristiansen 11. Marit Søreng Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Kristian Lous, Lillehammer). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann. Skjønnsmenn: Bygningsarbeider Hallvard Aamodt, Vingrom. Siv.agronom Nils Skullerud, Fåberg. Ingeniør Per-Erik Jakobsen, Lillehammer. Gardbruker Astrid Tande, Tretten |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §105, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §4, §5, §6, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Skjønnsprosessloven (1917) §54a |
Skjønnet gjelder fastsettelse av erstatning for inngrep i forbindelse med anlegg av gang- og sykkelveg ved riksveg 213, tidligere E-6, på strekningen Stor-Hove - Nord-Hove nord for Lillehammer sentrum.
Sør-Gudbrandsdal herredsrett avhjemlet skjønn 14. januar 1988. De saksøkte, takstnr 3, 4, 5, 7, 9, 10 og 11 begjærte i rett tid overskjønn. For takstnr 5 ble det søkt om samtykke p g a verdigrensen. Søknaden ble avslått av førstelagmannen 30. mai 1988. Overskjønn ble holdt på Lillehammer 27-28. juni 1989. For saksøkeren møtte juridisk konsulent Sissel Bjørkseth med prosessfullmektig advokat Harald Thoresen. For de saksøkte møtte advokat Kristian Lous. Retten foretok befaring. Parts-, vitneforklaringer og dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Saksøkeren nedla slik påstand:
1. Overskjønnet fremmes.
2. Saksøkeren frifinnes for saksomkostninger utover de lovbestemte utgifter.
De saksøkte nedla slik felles påstand:
1. Overskjønnet fremmes.
2. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.
De alminnelige skjønnsforutsetninger er opprettholdt. Lagmannsretten viser for såvidt til underskjønnet. For noen takstnr er det fremlagt nye spesielle skjønnsforutsetninger. Disse er gjengitt under det enkelte takstnr, likeså erstatningspåstander og spesielle anførsler. Det er enighet mellom partene om at grunnerstatning utmålt etter differanseprinsippet ( Rt-1976-1507) fastsettes som en rund sum, for øvrig pr m2 etter oppmåling. Gjerdeerstatninger fastsettes pr løpemeter etter oppmåling. Ved erstatningsfastsettelsen legges prisnivået ved tiltredelsen 1. september 1986 til grunn. Avsavnstapet foreligger ikke til behandling ved overskjønnet.
Lagmannsretten bemerker generelt: De saksøkte skal ytes full erstatning i overensstemmelse med Grunnloven §105 og ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984. Etter erstatningsloven §4 skal verdsettelsen grunnes på salgsverdien eller bruksverdien for eieren, alt etter hvilken verdi som er høyest. Såvel salgsverdien (§5) som bruksverdien (§6) skal bedømmes i forhold til påregnelig utnyttelse. Ekspropriaten skal således ha erstattet den salgs- eller bruksmulighet han avstår, verdsatt etter egen og potensielle kjøperes sannsynlige og påregnelige bruk i fremtiden.
Takstnr 3 Gnr 186 bnr 69, eiere Gunvor Ensrud Moe, Aage Moe og Øyvind Moe.
Eiendommens totale areal: 1590,3 m2. Avstått areal: 200 m2.
Spesielle skjønnsforutsetninger "Ved behov for reparasjon av vannledning under gang og sykkelvei varsles kommunen som sørger for oppgraving, legging av varerør og igjenfylling. Etter at ledningen er lagt i varerør er vedlikehold og reparasjon av ledningsnettet kommunen uvedkommende."
Erstatningspåstander
1. Ulempe for gjenværende eiendom.
2. Gjerde.
Saksøkte har ved overskjønnet i hovedsak anført: Gang- og sykkelveganlegget har fremtvunget avkjørselsomlegging. Dette har påført saksøkte betydelige utgifter på egen grunn. Den nye adkomst ligger så høyt at gårdsplassen måtte bygges om for at man også vinterstid skal kunne kjøre inn på nedsiden av huset. På den forrige reguleringsplan lå vegen lavere, og ulempene ville da ha vært unngått. Saksøkte var ikke oppmerksom på at planen ble endret og kunne derfor ikke protestere. I alle fall må utgiftene til ombygging av gårdsplassen erstattes etter vegloven §41. Grunneieren har krav på å få erstattet det gjerde som sto ved vegen uten hensyn til om han nå har behov for samme type gjerde.
Saksøkeren har anført:
Avkjørselsomleggingen var ikke en følge av grunnavståelsen, men et trafikksikkerhetstiltak som i tid ble koblet med anlegg av gang- og sykkelveg. Det skal derfor ikke svares ekspropriasjonserstatning for eventuelle utgifter til ny gårdsplass. Skulle retten komme til motsatt resultat, må erstatningen i alle fall bli minimal. Det er tale om meget små ulemper, og den nye adkomst gir saksøkte betydelige fordeler. Kommunen samtykker i at retten også tar opp spørsmålet om erstatningsansvar etter vegloven §41. Det anføres at kommunen i "rimeleg mon" har bygget ny avkjørsel. Det kan da ikke kreves ytterligere erstatning. Sammenlignet med den gamle avkjørsel er den nye vesentlig bedre.
Erstatningsfastsettelse
Lagmannsretten kan ikke se at de utgifter saksøkte har hatt på gårdsplassen er forårsaket av grunnavståelsen. Den gamle oppkjørsel kunne, uhindret av avståelsen, vært beholdt. Gang- og sykkelvegen måtte da ha vært lagt noe høyere, men dette hadde i og for seg ikke skapt problemer for veganlegget. Saksøkte kunne så nyttet gang- og sykkelvegen som videre avkjørsel i likhet med andre saksøkte. Når avkjørselsomlegging ble gjennomført i forbindelse med anlegg av gang- og sykkelveg, var det etter rettens mening rene trafikksikkerhetshensyn som lå til grunn. For ulemper som ikke er forårsaket av eiendomsinngrepet, kan kommunen ikke pålegges å betale ekspropriasjonserstatning.
Saksøkte har også påberopt seg vegloven §41. Saksøkeren har samtykket i at spørsmålet tas opp ved overskjønnet. Kommunen har besørget ny avkjørsel bygget på fylkeskommunal grunn. Den er ført inn på den øvre del av saksøktes eiendom. Man må nå ta en sving for å komme ned til hovedinngangen på nedsiden av huset. Saksøkte fant det derfor påkrevet å bygge om gårdsplassen for å få en sving som sikret adkomst også vinterstid. Lagmannsretten kan for sin del ikke se at svingproblemet er vesentlig økt med den nye avkjørsel. Med den nokså bratte oppkjørsel saksøkte brukte før omleggingen, må man også da ha hatt problemer på glatt føre. Under enhver omstendighet finner retten at den nye avkjørsel samlet sett er såvidt mye bedre enn den gamle oppkjørsel at det er grunnlag for å konstatere at vegmyndighetene "i rimeleg mon" har sørget for ny avkjørsel, jf vegloven §41 tredje ledd, tredje punktum. Kommunen bør derfor være ansvarsfri for de utgifter saksøktes ombygging av gårdsplassen har medført. Spørsmål om fremgangsmåten ved endring og gjennomføring av ny reguleringsplan må saksøkte ta opp med kommunen som forvaltningssak. Overskjønnet har ikke kompetanse til å behandle dette spørsmål.
Gjerdebehovet kan ikke ses grunnleggende endret ved anlegg av gang- og sykkelveg. Hvorvidt grunneieren for tiden har bruk for dobbeltgjerde, er etter lagmannsrettens oppfatning uten betydning for gjerdeerstatningen, som settes til kr 40,- pr løpemeter etter fradrag av merverdi ved nytt gjerde.
Erstatning
Gjerde kr 40,- pr lm.
Takstnr 4 Gnr 186 bnr 5, eiere Idar, Svein Idar og Synnøve Ensrud Eiendommens totale areal ikke oppgitt. Avstått areal: 1,1 da.
Spesielle skjønnsforutsetninger
"1. ved behov for reparasjon av vannledning under gang og sykkelvei varsles kommunen som sørger for oppgraving, legging av varerør og igjenfylling. Etter at ledningen er lagt i varerør er vedlikehold og reparasjon av ledningsnettet kommunen uvedkommende.
2. Eieren av Ensrud gnr. 186 bnr. 5 gis anledning til å benytte gang- og sykkelbane fra opparbeidet avkjørsel frem til hamning/slåttemark på oversiden av sykkelbanen i Ensrudsvingen. Det kan benyttes traktor og lastebil til nødvendig transport i forbindelse med utnyttelsen av beitemarken/slåtteteigen."
Erstatningspåstander
1. Grunnavståelse.
2. Gjerde.
3. Ulemper for gjenværende eiendom.
4. Inneforing av sauer høsten 1986.
Saksøkte har anført:
Underskjønnets erstatningsfastsettelse for grunn og gjerde er for lav. Ulemper er oppstått som følge av lengre driftsveg og ødelagt traktorveg, som fører til avlingstap. Veganlegget har ført til vannskader på nedenforliggende eiendom. Anleggsarbeidet nødvendiggjorde inneforing av 28 sauer i 3 uker.
Saksøkeren har anført: Det avståtte areal kan ikke betegnes som hagegrunn, det er delvis tale om bratt og steinete, overflatedyrket beitemark. Gjerde skal erstattes etter behov, med fradrag for merverdien av nytt gjerde. Lengre driftsveg skal ikke erstattes som ulempe. Dette er en følge av avkjørselsomlegging, et trafikksikkerhetstiltak, jf anførsler under takstnr 3. Avlingstapet kan reduseres ved tilpasning gjennom økt beiting. Vannsig på nedenforliggende eiendom er ikke en følge av veganlegget. Inneforingen av 28 sauer i 3 uker ble ikke tatt opp med vegvesenet, som i tilfelle kunne truffet tiltak til begrensning av skaden. Kortvarig beiteflytting var også et aktuelt tiltak. Både vannsig-problemene og inneforingen faller som anleggsskader utenfor skjønnet, jf de alm. skjønnsforutsetninger pkt 3.5, men saksøkeren samtykker i at kravene tas opp.
Erstatningsfastsettelse
Erstatning for grunn fastsettes ved marginalberegning etter bruksverdi med rentefot 7% til kr 7,- pr m2.
Gjerdeerstatning, basert på dobbelt gjerde av hensyn til beitende småfe, settes til kr 40,- pr løpemeter etter fradrag av merverdi ved nytt gjerde.
Ulempeserstatning gis for avlingstap på ca 2 da - nordre del av feltet. Retten forutsetter økt vår- og høstbeiting og setter erstatningen til kr 8000,-. Rentefot ved kapitaliseringen er 7%. Det gis ikke erstatning for lengre driftsveg, som anses begrunnet i trafikksikkerhetshensyn og utgjør en ubetydelig ulempe. Saksøkeren har samtykket i at overskjønnet tar stilling til krav om dekning av anleggsskader. Lagmannsretten finner det ikke godtgjort at vannsig og inneforing er forårsaket av veganlegget. Inneforing ville ha vært unngått ved beiteflytting eller varsel til vegvesenet. Det tilkjennes ikke erstatning for disse poster.
Erstatning
1. Grunn kr 7,- pr m2
2. Gjerde kr 40,- pr lm
3. Ulemper kr 8000,-
Takstnr 7 Gnr 186 bnr 1, eier Arne E. Dahl. Eiendommens totale areal ikke oppgitt. Avstått areal: 0,6 da.
Spesielle skjønnsforutsetninger
Ingen.
Erstatningspåstand
Erstatning for tap av tomt. Saksøkeren har anført: Det avståtte areal kunne ikke bebygges, dels p g a grunnforholdene, dels av hensyn til avløpsproblemet. Saksøkte har anført: Avløp kunne skaffes her som for takstnr 9. Vanskelige grunnforhold har i tilfelle bare betydning for tomteprisen. Subsidiært påberopes tap av en tømmervelte.
Erstatningsfastsettelse
Retten legger til grunn at avløpsproblemet avskjærer bebyggelse. Under enhver omstendighet er arealet å anse som usalgbart. For tap av tømmervelte ytes en erstatning på kr 1000,- i tillegg til erstatning for skogsmark med kr 1,- pr m2.
Erstatning
1. Grunn kr 1,- pr m2
2. Tap av tømmervelte kr 1000,-
Takstnr 9 Gnr 186 bnr 12, eier Willy Thorsen Eiendommens totale areal: 1690,3 m2. Avstått areal: 110 m2.
Spesielle skjønnsforutsetninger
Ingen
Erstatningspåstander
1. Verdireduksjon inkl. beplantning.
2. Økte strømutgifter.
3. Økte utgifter til tømming av septiktank.
4. Utgifter til tømming av slamavskiller for gråvann.
Saksøkte har i hovedsak anført:
I samsvar med "differanseprinsippet" ( Rt-1976-1506) skal det tas hensyn til ulemper som tap av støy- og støvavskjerming ved tidligere vegetasjon, ekstra snøproblemer på gårdsplass og gang/sykkelveg, tap av snuplass om vinteren. Varmekabler i ikke frostsikre vann- og avløpsrør medfører betydelig strømforbruk i minst 5 måneder av året. Septiktanken må nå tømmes oftere enn før. Slamavskilleren er ny.
Saksøkeren har anført:
Det er på denne eiendom gjort et betydelig inngrep. Differanseprinsippet kommer til anvendelse. Den også tidligere begrensede salgsverdi og fordelen ved bedret adkomst må tas i betraktning. Utgifter til slamavskiller er ikke påkjent i underskjønnet, men kan tas med. For septiktanken måtte pålegg om hyppigere tømming i alle fall påregnes. Erstatningen bør her settes i 0.
Erstatningsfastsettelse
Etter en samlet vurdering i samsvar med differanseprinsippet settes erstatningen for verdireduksjon til kr 40000,-. Det er lagt særlig vekt på tap av beplantning, økt støybelastning og reduksjon av utearealets kvaliteter. Særlig til vannledningen vil strømforbuket være betydelig. Retten forutsetter at forbruket for avløpsledningens del til en viss grad kan reguleres etter været og setter erstatningen for økt strømforbruk til et engangsbeløp på kr 6000,-. Retten er enig med saksøkeren i at pålegg om hyppigere tømming av septiktank måtte anses påregnelig og tilkjenner ikke erstatning for denne post. Utgifter til tømming av slamavskiller erstattes med et engangsbeløp på kr 2000,-.
Erstatning
1. Verdireduksjon kr 40000,-
2. Strømutgifter kr 6000,-
3. Slamavskiller kr 2000,-
Takstnr 10 Gnr 186 bnr 11, eier Ragna Kristiansen. Eiendommens totale areal: 1600 m2 Avstått areal: 350 m2.
Spesielle skjønnsforutsetninger
Ingen
Erstatningspåstander
1. Verdireduksjon inkl. beplantning.
2. Opparbeidelse av adkomst til uthus, tap av utedo.
3. Gjerde.
4. Tømming av slamavskiller.
Saksøkeren har anført: Inngrepet er også her betydelig. Differanseprinsippet kommer til anvendelse. Salgsverdien er p g a beliggenheten begrenset. Eiendommen har fått bedre adkomst. Eiendommens vegrett over takstnr 9 er ikke bortfalt i og med skjønnet og gir samme adkomst som før. Utgifter til slamavskiller er ikke påkjent i underskjønnet, men kan tas med. Saksøkte har i hovedsak anført: Den bratte skråningen bør sikres med godt gjerde. Tap av beplantning fører til økt støy/støvbelastning. Vegen opp til uthuset blir ikke kjørbar om vinteren.
Erstatningsfastsettelse
I likhet med takstnr 9 er denne eiendom vesentlig redusert ved inngrepet, særlig miljømessig og estetisk. Den bratte skråningen ned til gang/sykkelvegen bør sikres med gjerde. Det legges vekt på beplantningstapet, men tas i motsatt retning også hensyn til den bedrede adkomst og eiendommens beliggenhet. Erstatning for verdireduksjon inkl. beplantning og ulemper settes til kr 30000,-. Erstatning for tømming av slamavskiller fastsettes som for takstnr 9 til kr 2000,-. Retten finner ikke grunnlag for erstatning for adkomst til uthus. Den tidligere adkomst over takstnr 9 berøres ikke av skjønnet. Retten kan heller ikke se at tap av utedo bør erstattes. Nytt innendørs toalett er bygget av velferdshensyn og med offentlig stønad.
Erstatning
1. Verdireduksjon inkl. beplantning og nytt gjerde kr 30000,-.
2. Slamavskiller kr 2000,-.
Takstnr 11 Gnr 186 bnr 7, eier Marit Søreng Hansen. Eiendommens totale areal er oppgitt til ca 1 da, som etter avtale i sin helhet skal avstås.
Spesielle skjønnsforutsetninger
Ingen.
Erstatningspåstand
Prinsipalt: Erstatning for tap av tomt.
Subsidiært: Erstatning også for beplantning.
Saksøkte viser til innløsningsavtale med kommunen og peker på at tomten tidligere har vært bebygget. Huset ble solgt til kommunen for kr 10000,-. Avløpsproblemet ville ha vært løst om huset ikke hadde blitt solgt. Det må også kunne løses ved nybygging.
Saksøkeren har i hovedsak anført: Innløsning er avtalt, prisen skal fastsettes ved skjønn og betales etter oppmåling. Tomtepris kan ikke legges til grunn. Det ville ikke bli utslipptillatelse, jf vitnet Vangens forklaring.
Erstatningsfastsettelse
Retten legger etter bevisførselen til grunn at eiendommen p g a avløpsproblemene ikke ville kunne nyttes til boligtomt. Uansett byggelinje, ville tomten imidlertid kunne påregnes nyttet til lagerformål el l. Tomten er trolig på ca 2 da. Det fastsettes en tomteerstatning på kr 3,50 pr m2. Den subsidiære erstatningspåstand faller da bort.
Erstatning
Tap av tomt kr 3,50 pr m2.
Saksomkostninger.
De saksøkte har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Saksøkeren har påstått seg frifunnet, men er innforstått med at omkostninger tilkjennes parter som oppnår bedret resultat ved overskjønnet. Samtlige saksøkte har oppnådd bedre resultat ved overskjønnet og saksomkostninger blir å tilkjenne, jf skjønnsloven §54a. første ledd a).
Advokat Lous har fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 26600,-, hvorav kr 26000,- er salær. Det er ikke fremkommet bemerkninger til oppgaven, som legges til grunn.
Overskjønnet er enstemmig.
Skjønnsslutning:
1. Erstatning til de saksøkte fastsettes som angitt ovenfor.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lillehammer kommune til de saksøkte tilsammen 26.600 -tjuesekstusensekshundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.
3. Lillehammer kommune betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.