LE-1988-60
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-09 |
| Publisert: | LE-1988-00060 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 9. desember 1988 i ankesak nr. 60/88 hl.nr. 93/88. |
| Parter: | Ankende part: Harry Dokka (Prosessfullmektig: H.r.advokat Eilef Koslung, Notodden). Motpart: Thea Haugen og Arne Haugen (Prosessfullmektig: Advokat Tor Anders Bråten, Kongsvinger). |
| Forfatter: | Lagmann Erik Jørgensen. Lagdommer Erik Smedsrud. Ekstraordinær lagdommer Astri Rynning |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §27, Odelsloven (1821) §9, Tvistemålsloven (1915) §305, §16, §314, §45, §180, §172 |
I sak om odelsløsning av eiendommene Hoppestulen, gnr. 49, bnr. 2 og Brekke, gnr. 50, bnr. 7 i Kongsberg avsa Kongsberg byrett dom den 11. november 1987 med slik slutning:
"1. Sak nr. 31/1983 A ved Kongsberg byrett heves i forholdet mellom Thea og Arne Haugen og Svanhild Dokka Klausen.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
3. Harry Dokka dømmes til å utstede skjøte til Thea og Arne Haugen på eiendommen gnr. 49 bnr. 2 og gnr. 50 bnr. 7 i Kongsberg, mot å få utbetalt løsningssummen fastsatt ved odelstakst av Eidsivating lagmannsrett datert 1. juli 1986, med fradrag av påhvilende gjeld og borett for Therese Dokka verdsatt til kr 20000,-.
Betaling og fravikelse skjer 14. april 1988.
4. Harry Dokka tilpliktes å erstatte Thea og Arne Haugen kr. 17381, -syttentusentrehundredeogåttien- samt det salær og utgifter til meddommerne måtte bli fastsatt til i saksomkostninger.
Oppfyllelsesfristen under pkt. 4 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner og lagmannsrettens nedenstående bemerkninger. Som det fremgår av dommen, erkjente saksøkte, Harry Dokka, for byretten at Thea og Arne Haugen hadde odelsrett til Hoppestulen, gnr. 49, bnr. 2. Rett til odelsløsning ble likevel bestridt, men på et annet grunnlag. Det ble hevdet at Arne Haugen ikke ville oppfylle sin bo- og bruksplikt i henhold til odelsloven §27 tredje ledd. Når det gjelder Brekke, gnr. 50, bnr. 7 ble det bestridt at denne eiendom var omfattet av odelsretten.
Harry Dokka har i rett tid påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Han gjør nå gjeldende at Thea og Arne Haugen heller ikke har odelsrett til Hoppestulen, og under ingen omstendighet til mer enn ideelle to sjetteparter av eiendommen. Det hevdes at de 6 søsken: Sofie, Isak, Jacob, Andreas, Ole og Karen Hoppestul, etter foreldrenes død i henholdsvis 1898 og 1899 overtok gården i sameie. De ble alle boende på gården. Det er ikke tvilsomt at det her dreier seg om vanlig tingssameie. Dette går blant annet klart frem av protokollerte vitneforklaringer for utskiftningsretten i 1938 i forbindelse med en tvist mellom senere eier av Hoppestul, Aslak Brekke og F.M. Treschow. Som vitne uttalte en av de 6 søsken, Isak, at han og hans søsken eiet gården sammen etter farens død og til de overdro gården til Aslak Brekke. En annen av søsknene, Jacob, uttalte at han hadde bodd på Hoppestul og Brekke alle sine dager og hadde vært "medeier av Hoppestul, inntil denne ble overdratt til sønnen, den nuværende eier Aslak Brekke." Det må legges til grunn at de 6 søsken overtok gården i sameie i 1899 og drev gården sammen. Den virkning sameieforholdet får for preskripsjon av løsningsretten, må i dette tilfelle bedømmes etter §9 i den tidligere odelslov av 26. juni 1821 §9. I henhold til denne bestemmelse vil de bedre odelsberettigedes løsningsrett være preskribert overfor de dårligere odelsberettigde.
Etter dette skulle Thea Haugen og Arne Haugen bare ha odelsrett til ideelle to sjetteparter av odelsgodset. Det vises til Rygg og Skarpnes: Odelsloven med kommentar, 163, til Rt-1948-69 og Rt-1977-528.
Den ankende part gjør gjeldende at Thea og Arne Haugen ikke har noen odelsrett i det hele tatt. Han har vist til ordlyden i gaveskjøtet av 3. mars 1932 fra de 5 gjenlevende søsken (den eldste Sofie døde i 1931) til Jacobs sønn Aslak J. Brekke: "Vi innestår for at der ingen odelsrett finnes på gården." Harry Dokka innrømmet under byrettens behandling, fordi han var feilinformert, at Thea og Arne Haugen var fullt ut odelsberettiget til hele eiendommen gnr. 49, bnr. 2, men han bestred deres krav om odelsløsning. Han kan ikke - slik som hevdet av ankemotpartene - være bundet av sin tidligere innrømmelse. De av ankemotpartene påberopte bestemmelser i tvistemålsloven §305 §314 er irrelevante i denne forbindelse.
Subsidiært gjøres gjeldende at Thea og Arne Haugen iallfall ikke har odelsrett til gnr. 50, bnr. 7. Det hevdes at byretten har fortolket odelsloven §16 feil. Det fremgår klart av teksten at forutsetningen for at tillagt jord som det hviler odel på, og som er blitt tillagt gården ved frivillig salg, skal omfattes av gårdens odel, er at tilleggsjorden gjøres odelsfri etter reglene om odelsfrigjøring. Dette er ikke gjort i dette tilfelle, og følgelig omfattes ikke gnr. 50, bnr. 7 av Hoppestuls odel.
Harry Dokka har nedlagt slik påstand:
"Harry Dokka frifinnes for Thea Haugens og Arne Haugens krav om odelsløsning av Hoppestul, gnr. 49, bnr. 2 og Brekke, gnr. 50, bnr. 7 i Kongsberg, og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Thea og Arne Haugen hevder prinsipalt, under henvisning til tvistemålsloven §305 og §314, at da Harry Dokka tidligere ved flere anledninger har erkjent at ankemotpartene har odelsrett til til gnr. 49, bnr. 2, må anken bli å avvise for så vidt angår odelsløsning av gnr. 49, bnr. 2.
Subsidiært gjøres gjeldende at odelsretten til Hoppestul ikke er preskribert ved at de 6 søsken eide gården i sameie, idet det ikke ble foretatt noe skifte. Det vises for så vidt til Valentin Voss: Odelsretten og åsetesretten, 56 - 57. Så lenge det ikke er skiftet, løper ikke preskripsjonsfristen. Det kan ikke legges vekt på de vitneforklaringer som er påberopt av den ankende part. Forklaringene er avgitt i en annen sak. Et vesentlig moment må være at det ikke er tinglyst noen hjemmelsovergang til de 6 søsken. Situasjonen har formentlig vært slik som ikke var uvanlig på den tid, at når foreldrene døde ble barna boende på eiendommen sammen uten at det ble foretatt skifte av boet.
Sluttsetningen i gaveskjøtet av 3. mars 1932, kan ikke favne videre enn at den er ment som garanti for at de 5 søsken ikke ville gjøre odelsretten gjeldende overfor Aslak J. Brekke. Thea har ikke tidligere kunnet gjøre sin odelsrett gjeldende idet gården inntil overdragelsen til Harry Dokka har vært i bedre odelsberettigedes besittelse. Thea var ikke involvert i overdragelsen til Aslak J. Brekke og kan ikke være bundet av sluttsetningen i skjøtet. Konklusjonen må bli at Thea Haugen og Arne Haugen fortsatt har odelsrett til gnr. 49, bnr. 2 i sin helhet.
Hvis retten skulle komme til at Thea og Arne Haugen bare har odelsrett til ideelle parter av eiendommen, frafalles kravet på odelsløsning. De krever alt eller intet.
For så vidt angår spørsmålet om gnr. 50, bnr. 7 faller inn under odelen til gnr. 49, bnr. 2, vises til byrettens domsgrunner som ankemotpartene slutter seg helt til.
Thea og Arne Haug har lagt ned denne påstand:
"1. Kongsberg byretts avgjørelse pkt. 3 og 4 stadfestes, dog med den endring at betaling og fravikelse skjer 14. april 1989.
2. Motpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Under ankeforhandlingen møtte den ankende part og ankemotparten Arne Haugen. De avga begge partsforklaring. Det ble ikke ført vitner.
Dokumentasjonen fremgår av rettsboken
Lagmannsretten skal bemerke:
Under byrettens behandling av saken innrømmet, som nevnt, Harry Dokka at Thea og Arne Haugen hadde odelsrett til gnr. 49, bnr. 2, men bestred deres rett til å løse eiendommen på odel. De nedla påstand om frifinnelse for odelsløsningskravet. Etter byrettens dom ble Harry Dokka klar over forhold som etter hans mening førte til at Thea og Arne Haugen likevel ikke hadde odelsrett til gnr. 49, bnr. 2, eller iallfall ikke til mer enn ideelle to sjetteparter. Ankemotpartene hevder at Harry Dokka må være bundet av sin tidligere innrømmelse og har påstått anken avvist for så vidt angår odelsløsningskravet vedrørende gnr. 49, bnr. 2.
Lagmannsretten kan ikke være enig i dette. Det kan ikke gis dom for odelsløsning hvis ikke vedkommende har odelsrett. Om odelsrett foreligger, er ikke noe partene kan bli enige om. De objektive betingelser for at det foreligger odelsrett må foreligge. Lagmannsretten er enig med den ankende part at tvistemålsloven §305 §314 ikke har relevans i dette tilfellet. Kravet om avvisning tas etter dette ikke til følge.
Saken står for lagmannsretten i en vesentlig annen stilling enn for byretten. For lagmannsretten blir hovedspørsmålet om det er inntrådt preskripsjon av løsningsrett til ideelle andeler av Hoppestul i medhold av den tidligere odelslovs §9. Etter den nye odelslovs §45 løper det ingen foreldelsesfrist mellom odelsberettigede som har overtatt en eiendom sammen, så lenge de sitter med eiendommen i sameie. Det er imidlertid den tidligere odelslov som kommer til anvendelse i dette tilfellet.
Lagmannsretten legger etter det opplyste følgende faktiske forhold til grunn:
Gården Hoppestul kom i slektens eie i 1824 da Isak Larsen overtok eiendommen. I 1850 ble den overtatt av Isak Larsens datter Karen og hennes mann Aslak Hansen Hoppestul. Disse hadde 6 barn som nevnt foran: Sofie, Isak, Jacob, Andreas, Ole og Karen. Det var bare ett av barna som giftet seg, nemlig Jacob som var nr. 3 i søskenflokken og nr. 2 i odelsrekkefølgen. Etter farens død i 1899 - moren var død i 1898 - ble alle 6 søsken boende på gården og drev den sammen. Ved gaveskjøte av 3. mars 1932 overdro de 5 gjenlevende søsken - den eldste Sofie døde i 1931 - gården til Jacobs sønn Aslak J. Brekke. Jacob hadde foruten sønnen Aslak to døtre: Alma og Thea. Aslak var ugift og barnløs. Han overdro i 1962 gården til Almas sønn, Aslak Dokka (Brekke). Denne døde i 1982 og etterlot seg hustruen Therese og datteren Alma. Ved skjøte av 15. oktober 1982 overdro Therese sin andel av eiendommen til Alma som ble eneeier. Alma overdro 18. november 1982 eiendommen til Svanhild Dokka Klausen og Harry Dokka, og det var denne overdragelse som utløste odelsløsningssaken. Under sakens gang er Harry Dokka blitt eneeier, og saken for Svanhild Klausen Dokkas vedkommende er blitt hevet av Kongsberg byrett. Det er opplyst at Harry Dokka ikke har odelsrett til Hoppestul.
I høyesterettsdom inntatt i Rt-1948-69 flg. (Schee-dommen) la flertallet til grunn at bestemmelsen i den tidligere odelslovs §9, siste punktum i prinsippet får anvendelse hvor det foreligger et sameieforhold mellom de nærmere og de fjernere odelsberettigede. Lagmannsretten finner at dette prinsipp må gjelde i dette tilfellet.
Ankemotpartene har hevdet at utgangspunktet for preskripsjonsfristen i et tilfelle som dette, må være det tidspunkt boet er blitt skiftet, og noe skifte etter Karen og Aslak Hoppestul har ikke funnet sted.
Spørsmålet om utgangspunktet for preskripsjonsfristen er drøftet i Scheedommen. Her la flertallet til grunn at fristen etter de foreliggende forhold måtte regnes fra arvefallet.
I det tilfellet som er omhandlet i høyesterettsdom inntatt i Rt-1977-528 flg. var det spørsmål om det var inntrådt preskripsjon av odelsrett til ideelle andeler av odelseiendom ervervet ved arv . Fra førstvoterendes bemerkninger hitsettes:
"Arvingene hadde tidligere i november 1956 overtatt arv og gjeld, og da formodentlig innstilt seg på å eie og og drive eiendommene i fellesskap. Da Hartvig vel to år senere forlangte boet skiftet og så igjen kort tid etter frafalt sin begjæring om offentlig skifte, må man kunne gå ut fra at arvingene er blitt stående ved å eie gårdene sammen. Det er ikke godtgjort noen karakter av midlertidighet over ordningen. Det må være riktig at eiendelene dermed hadde funnet sin endelige plass, og at det tidligere bosameie var gått over til et vanlig tingsrettslig sameie."
I nærværende sak foreligger det ingen opplysninger med hensyn til skifte eller om overtagelse av arv og gjeld etter Aslak Hoppestuls død i 1899. Lagmannsretten finner etter det foreliggende at det må legges til grunn at de 6 barna var innstillet på å eie og drive Hoppestul i fellesskap. Den ordning som ble gjennomført, har iallfall ikke noen karakter av midlertidighet over seg - de satt med eiendommen sammen til 1932. Det må legges til grunn at det her dreier seg om et vanlig tingsrettslig sameie etablert ved arvefallet eller i nær tilknytning til dette. Jacob Aslaksen hadde da i henhold til den gamle odelslovs §9 forlengst tapt løsningsretten til de ideelle andeler av eiendommen (tilsammen 4 sjetteparter) som tilhørte de dårligere odelsberettigede. Hans etterkommere, Thea og hennes sønn Arne Haug, kommer i samme stilling, dvs. at de bare har løsningsrett til ideelle to sjetteparter.
Ankemotpartene har erklært at de ikke er interessert i å gjøre løsningsretten gjeldende bare for noen ideelle andeler. Lagmannsretten behøver derfor ikke ta standpunkt til hvorledes den foran siterte setning i gaveskjøtet av 3. mars 1932 er å forstå, og heller ikke om gnr. 50, bnr. 7 omfattes av Hoppestuls odel.
Ankemotpartene har nedlagt påstand om full innløsningsrett og, har som nevnt, erklært at de ikke ønsker å løse bare noen ideelle andeler av eiendommen. Etter dette blir Harry Dokka å frifinne for løsningskravet.
Etter dette resultat har anken ført frem. Saken har budt på tvil både i faktisk og rettslig henseende. Om det faktiske forhold, har det forut for ankeforhandlingen foreligget uklare opplysninger. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Harry Dokka frifinnes for Thea Haugens og Arne Haugens krav på odelsløsning av Hoppestul, gnr. 49, bnr. 2 og Brekke, gnr. 50, bnr. 7 i Kongsberg
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byretten eller for lagmannsretten.