Rt-1977-528

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1977-05-27
Publisert:	Rt-1977-528
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 94/1977
Parter:	Johannes Bergedalen (høyesterettsadvokat Hans A. Hegje) mot Hans Melbye m.fl. (høyesterettsadvokat Per Kolstad).
Forfatter:	Egil Endresen, Elstad, Mellbye, Tønseth, Heiberg
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1821) §9, §3, Tvistemålsloven (1915) §142, §176, §98, Skjønnsprosessloven (1917)

Dommer Egil Endresen: Saken gjelder spørsmål om preskripsjon av løsningsrett etter §9 i loven av 26. juni 1821 for ideelle anparter i to eiendommer ervervet ved arv til forskjellige tidspunkter.

I tre odelsløsningssaker forent til felles behandling etter tvistemålslovens §98 avsa Tune herredsrett den 18. oktober 1973 dom med slik domsslutning:

«1. Hans Melby dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 1/12-del av eiendommen Bergedalen, gnr. 34, bnr. 15, og Brækka, gnr. 35, bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre

Side:529

eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen, kr. 5200,- - kronerfemtusentohundre - etter odelslovens og skjønnslovens regler.

2. Asta Melby dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 1/12-del av eiendommen Bergedalen, gnr. 34, bnr. 15, og Brækka, gnr. 35, bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen, kr. 5200,- - kronerfemtusentohundre - etter odelslovens og skjønnslovens regler.

3. Borghild Karlsen dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 7/12-deler av eiendommen Bergedalen, gnr. 34, bnr. 15, og Brækka, gnr. 35, bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen, kr. 36400,- - kronertrettisekstusenfirehundre, - etter odelslovens og skjønnslovens regler.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann og en av domsmennene stemte for denne slutning, mens to av domsmennene stemte for delvis frifinnelse av de saksøkte, idet også de gav saksøkeren medhold for så vidt angår 3/12-parter av eiendommene som saksøkte Borghild Karlsen Melby hadde ervervet ved arv fra sin onkel Ole Bergedalen.

De saksøkte anket denne dom til Eidsivating lagmannsrett, som den 18. desember 1975 avsa dom med slik domsslutning:

«1. Hans Melby frifinnes.

2. Asta Melby frifinnes.

3. Borghild Karlsen Melby frifinnes mot å utstede skjøte på 3/12 av eiendommene gnr. 34, bnr. 15, Bergedalen og gnr. 35, bnr. 2 Brekka i Tune, mot å motta forholdsvis betaling på den avholdte odelstakst.

4. Saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett ilegges ikke.»

Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter viser jeg til domsgrunnene i herredsrettens og lagmannsrettens dommer.

Etter lagmannsrettens dom har Borghild Karl sen Melby akkviescert ved dommen for så vidt angår de 3/12-parter hvor så vel herredsretten som lagmannsretten fant løsningsretten i behold. Hun har skjøtet disse 3/12-parter over til Johannes Bergedalen.

Johannes Bergedalen har anket lagmannsrettens dom inn for Høyesterett i den utstrekning han ikke har fått medhold i lagmannsretten.

Den ankende part hevder at det i et tilfelle som dette ikke har løpt noen preskripsjonsfrist arvingene imellom. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at det er skiftet etter Anton Bergedalen. Når Anton i sin tid fikk skifteskjøte på eiendommen på skiftet etter foreldrene, var for øvrig heller ikke dette reelt, idet meningen var at søsknene fortsatt skulle ha og drive eiendommen sammen. Det er her intet utgangspunkt for preskripsjon, idet det ikke er tinglyst noen overføring av eiendomsretten ved de forskjellige dødsfall siden Anton fikk tinglyst skifteskjøte. Hjemmelen ble først ordnet i 1972 ved en hjemmelsregistrering som da fant sted.

Side:530

Eiendommen ble også lignet på Oles hånd frem til 1970. At det ikke ble skiftet etter Anton, bekreftes også av at løsøret først ble delt i forbindelse med oppgjøret i Oles bo. I og med at det ikke er skiftet etter Anton, er eiendommene fortsatt i et bosameie.

Men selv om man skulle finne at bosameiet er gått over til et vanlig tingsrettslig sameie, følger det etter den ankende parts mening ikke derav at det i dette tilfelle løper noen preskripsjonsfrist sameierne imellom. Det foreligger et sameie av en spesiell karakter etter et tradisjonelt storfamiliemønster som atskiller seg fra for eksempel et skog-sameie som blir rent økonomisk utnyttet. Ankemotpartene har således ikke eid sine ideelle anparter med full eiendomsrett og med rettsbeskyttet disposisjonsadgang. De har heller ikke hatt tinglyst hjemmel til eiendommen.

Når det gjelder de 3/12-parter som Borghild Karlsen Melby har arvet etter Arnt Bergedalen i henhold til testament, gjelder det for disse andeler at også de var i bosameie på Arnts hånd, og han kan ikke overdra større rettigheter enn han selv innehadde.

De ankende parter har lagt ned slik påstand:

«1. Hans Melby dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 1/12-del av eiendommen Bergedalen, gnr. 34 bnr. 15, og Brækka, gnr. 35, bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen kr. 5 200,- kronerfemtusentohundre - efter odelslovens og skjønnslovens regler.

2. Asta Melby dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 1/12-del av eiendommen Bergedalen, gnr. 34 bnr. 15, og Brækka, gnr. 35 bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen kr. 5 200,- kronerfemtusentohundre - efter odelslovens og skjønnslovens regler.

3. Borghild Karlsen dømmes til å utstede skjøte til Johannes Bergedalen på 4/12-deler av eiendommen Bergedalen, gnr. 34 bnr. 15, og Brækka, gnr. 35 bnr. 2, begge i Tune, og fraflytte og ryddiggjøre eiendommen til første lovlige faredag mot å motta betaling av takstsummen kr. 20.800,- kronertyvetusenåttehundre - efter odelslovens og skjønnslovens regler.

4. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Ankemotpartene har anført at lagmannsretten riktig har lagt til grunn at søsknene etter Antons død i 1956 ble enige om å eie gården sammen som vanlig tingsrettslig sameie, og at de ikke har hatt det private skifte gående eller utsatt det til de to gjenlevende brødre som bodde på gården var borte.

Lagmannsretten har også riktig lagt til grunn at det iallfall umiddelbart etter den 2. mars 1959 da boet etter Anton igjen ble tilbakelevert arvingene til fri rådighet, er gjennomført et privat skifte hvoretter søsknene ble eier av hver sin ideelle fjerdepart av eiendommene, og at senest fra dette tidspunkt har preskripsjonen begynt å løpe vedkommende Elines fjerdedel i forhold til bedre odelsberettigede, blant andre Hartvig Bergedalen, far til den ankende part. At skifte er gjennomført, støttes også av den fordeling av bankinnskudd som fant

Side:531

sted i november 1956. Endelig er lagmannsrettens avgjørelse også riktig når den om den fjerdedel som skrev seg fra Arnt har lagt til grunn at foreldelse i forhold til Hartvig begynte å løpe fra skifterettens kjennelse av 10. mars 1959 da boet etter Arnt ble overlevert Borghild Karlsen Melby som enearving i henhold til testament til fri rådighet. At hjemmelsovergangene ikke er tinglyst, må i relasjon til Hartvig som var medarving, være uten betydning, idet denne den hele tid har kjent til hvorledes det ble forholdt med hans søskens eiendeler på de forskjellige skifter.

Ankemotpartene har lagt ned slik påstand:

«1. Ankemotpartene frifinnes.

2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for herreds-, lagmanns- og Høyesterett.»

Anken er for så vidt angår sakene mot Hans og Asta Melby av Høyesteretts kjæremålsutvalg tillatt fremmet uten hensyn til ankegjenstandenes verdi.

Det er fremlagt et par nye dokumenter som ikke bringer saken i noen endret skikkelse, og den foreligger i det alt vesentlige som for lagmannsretten.

Til bruk for Høyesterett er det avholdt bevisopptak for Tune herredsrett, hvor ankemotpart Hans Melby og et vitne har avgitt forklaring.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse.

I likhet med de tidligere instanser anser jeg spørsmålet om og i tilfelle når det er skiftet etter Anton Bergedalen som vesentlig for løsning av tvisten.

Jeg er som lagmannsretten kommet til at det seneste tidspunkt man kan si at et skifte har funnet sted, er da hans bo ved skifterettens kjennelse av 2. mars 1959 igjen ble tilbakelevert arvingene til fri rådighet. Arvingene hadde tidligere i november 1956 overtatt arv og gjeld, og da formodentlig innstilt seg på å eie og drive eiendommene i fellesskap. Da Hartvig vel to år senere forlangte boet skiftet og så igjen kort tid etter frafalt sin begjæring om offentlig skifte, må man kunne gå ut fra at arvingene er blitt stående ved å eie gårdene sammen. Det er ikke godtgjort noen karakter av midlertidighet over ordningen. Det må være riktig at eiendelene dermed hadde funnet sin endelige plass, og at det tidligere bosameie var gått over til et vanlig tingsrettslig sameie. Det er ikke opplyst noe om tvistigheter arvingene imellom som skulle tilsi at booppgjøret ble holdt åpent av hensyn til løsning av en eventuell slik tvist. Jeg legger også vekt på at det kort etter den første gjeldsovertakelse har funnet sted en likedeling arvingene imellom av bankinnskudd som Anton eide. Etter hans død gikk det også hele 17 år før odelsløsningssak ble innledet. At skattleggingen av eiendommene for så vidt angår formueskatten er skjedd dels på en og dels på flere av sameierne, finner jeg ikke å kunne tillegge vekt, idet det nærmest synes å være en tilfeldighet.

Jeg kan ikke følge den ankende part i hans subsidiære anførsel om at sameiet skulle være av en slik spesiell karakter at det i strid med tidligere rettspraksis skulle avskjære preskripsjon. At arvingene her

Side:532

eier eiendommene med full eiendomsrett overfor utenforstående, må være klart, men heller ikke dem imellom kan jeg se godtgjort at det skulle være bånd på deres disposisjonsrett utover hva som gjelder for sameie i sin alminnelighet. Det må ha stått enhver av dem fritt å kreve sameiet oppløst og også å disponere over sine ideelle anparter.Den overtakelse av løsøre som fant sted etter Oles død, ser jeg nettopp som en slik minnelig oppløsning av sameiet til dette løsøre.

At eierne ikke ville værelegitimerttil å avhende sine sameieparter til utenforstående før de hadde brakt sin hjemmel i orden, kan ikke være avgjørende i forhold til spørsmålet om utgangspunktet for preskripsjon i forhold til Hartvig som medarving og senere medeier.

I og med at Antons bo var skiftet, ble også Arnts arv hans ideelle eierandel og i relasjon til hans fjerdepart som tilfalt Borghild, må preskripsjonsfristen løpe fra det tidspunkt hun som enearving fikk seg boet ekstradert til fri rådighet den 10. mars 1959.

Lagmannsrettens dom må således i realiteten bli å stadfeste, men slik saken står etter overskjøtningen av de 3/12-parter som kom fra Ole, må konklusjonen lyde på frifinnelse.

Jeg finner ikke grunn til å endre de tidligere retters omkostningsavgjørelse, men etter utfallet må den ankende part erstatte ankemotpartene omkostninger for Høyesterett.

Det er fremlagt oppgaver i medhold av tvistemålslovens §176. Ankemotpartene har oppgitt sine utlegg til kr. 890. Hertil kommer advokatens salær. De samlede saksomkostninger settes til kr. 10.000.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Hans Melby, Asta Melby og Borghild Karlsen Melby frifinnes.

2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Johannes Bergedalen til Hans Melby, Asta Melby og Borghild Karlsen Melby i fellesskap 10.000 - ti tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen at Høyesteretts dom.

Dommer Elstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Mellbye, Tønseth og Heiberg: Likeså

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Thorer Ytterbøl med domsmenn): - - -

Rettens bemerkninger.

Sakene mellom saksøkeren og de tre saksøkte er forenet til felles behandling og pådømmelse i medhold tvml. §98. Såvel de rettslige som de faktiske spørsmål er i det vesentlige de samme i alle de tre sakene.

Retten vil innledningsvis bemerke at de to eiendommene som er gjenstand for tvisten utgjør en driftsenhet. Videre presiseres at det ikke kan herske tvil om at det hviler odel på den eiendom tvisten gjelder. Odelshevden ble således fullført allerede i 1922. Dette er da heller ikke bestridt av de tre saksøkte.

Side:533

Videre har de saksøkte erkjent at saksøkeren har bedre odelsprioritet enn de saksøkte. Retten anser også dette for å være helt utvilsomt, da saksøkerens far var bror til de saksøktes mor, jfr. odelsloven §3.

Avgjørende for om saksøkeren skal gis medhold er da om han fremdeles hadde sin odelsrett i behold da nærværende sak ble reist, eller om hans rett helt eller delvis er preskribett ved at en dårligere odelsberettiget har sittet med eiendommen i mer enn tre år, jfr. odelslovens §9. Retten vil i denne forbindelse bemerke at søksmålet ble anlagt ved saksøkerens stevning av 18.5.1973 innkommet til retten 19.5.1973.

Gjennom rettspraksis er det fastslått at det normalt kreves at erververen av eiendommen har sørget for å få tinglyst et adkomstdokument, d.v.s. et dokument som gir erververen full eierrådighet for at preskribsjonsfristen skal starte sitt løp. Imidlertid er det gjort undtak fra dette utgangspunkt forsåvidt gjelder eiendomsovergang ved arv, jfr. Høyesterettsdommene referert i Rt-1873-645 og Rt-1911-33. Så snart skifte er gjennomført, slik at det bosameiet som oppstår ved arvefallet har opphørt, begynner preskribsjonsfristen å løpe. Dette må gjelde selv om bosameiet avløses av et fritt, tingsrettslig sameie. At også sameiere preskriberer hverandres odelsrett må nemlig anses fastslått gjennom rettspraksis. Sentral i denne forbindelse er Høyesterettsdommen fra den såkalte Schee-saken i 1948, referert i Rt-1948-69. Før skifte er gjennomført, mens det foreligger et såkalt bosameie, løper derimot ingen preskribsjonsfrist, jfr. Høyesterettsdommene referert i Rt-1950-285 og Rt-1963-102. Avgjørende for om en sameier kan preskribere en annen sameiers odelsrett blir etter dette om det foreligger et bosameie eller et fritt, tingsrettslig sameie hvor deltagerne har full eierrådighet over sine ideelle andeler.

Når det gjelder de 3/12-deler som saksøkte Borghild Karlsen ervervet etter sin onkel, Ole Bergedalen i 1971. volder spørsmålet om saksøkerens løsningsrett ikke tvil. Saken er anlagt innen tre år etter Oles død, og saksøkeren må gis medhold, noe som heller ikke er blitt bestridt av saksøkte.

Forsåvidt gjelder de tilsammen 6/12-deler som skriver seg fra Arnt Hansen Bergedalen som døde i 1958 og Eline Karlsen Melby som døde i 1961 er den samlede rett av den oppfatning at det avgjørende for om saksøkeren skal gis medhold vil være om, og i tilfelle når, skiftet etter Anton Hansen Bergedalen som døde i 1956, ble avsluttet.

Retten har På dette punkt delt seg i el flertall og et mindretall. Flertallet, som består av rettens formann - med dobbeltstemme i henhold til tvml. §142 - og domsmannen Asbjørn Sørlie, er av den oppfatning at skifte etter Anton Bergedalen ennå ikke er avsluttet. Boet ble etter dødsfallet overtatt til privat skifte av arvingene og det kan ikke sees å foreligge noen begivenhet som skulle kunne markere skiftets avslutning. F.eks. foreligger ingen tinglyst hjemmelsoverføring til arvingene etter Anton Bergedalen. Heller ikke er det opplyst at andre myndigheter skulle være underrettet om at skiftet var gjennomført. Videre tyder den i retten fremlagte utskrift fra skiftesamlingen i Ole Bergedalens dødsbo den 14. april 1971 på at hverken saksøkerens far, Hartvig Bergedalen, eller saksøkte Hans Melby - som møtte med fullmakt fra de to andre saksøkte - var av den oppfatning at skiftet var gjennomført. I utskriften heter det bl.a.: «Når det gjelder registreringsforretningen avholdt 31.3.1971 opplyser arvingene at angjeldende løsøre ikke tilhører Ole Bergedalens dødsbo, men at det er arven etter Anton Bergedalen som døde

Side:534

13.9.1956. Det er videre opplyst at arvefall i familien tidligere enn 1956 er opp og avgjort. Da Anton Bergedalen døde 13.9.1956. overtok arvingene boet til privat skifte. Da Arnt Bergedalen som var den eldste av søskenflokken døde i 1958 ble boet etter ham også overtatt til privat skifte. Etter forannevnte arvefall ble det ikke foretatt noen faktisk deling av de avdødes midler.»

Under denne skiftesamling var arvingene også enige om å fordele løsøret med 1/4-del til Hartvig Bergedalen, 1/2-del til Borghild Karlsen samt 1/4-del til arvingene etter Eline Melby, noe som bestyrker antagelsen om at skiftet etter Anton ikke var gjennomført.

Rettens flertall finner også grunn til å bemerke at det for arvingene etter Anton kan ha fremstilt seg som en hensiktsmessig ordning at man ble sittende med eiendommen uten å foreta noe skifte så lenge de som da bodde på eiendommen var i live.

Det kan således ikke sees at sameiet har endret karakter ved å gå over fra å være et bosameie til å bli et fritt sameie. Det har da - ifølge rettspraksis - ikke begynt å løpe noen preskribsjonsfrist. De andeler som de saksøkte ervervet ved Arnts død i 1958 og ved Elines død i 1961 var således andeler i det bosameiet som oppsto ved Antons død i 1956. Uansett om skiftet etter Arnt og Eline må anses avsluttet eller ikke, har det derfor ikke begynt å løpe noen preskribsjonsfrist for saksøkeren.

Saksøkerens påstand må etter dette bli å ta til følge, slik at han gis adgang til å løse alle de andeler som tilhører de saksøkte.

Rettens mindretall - domsmennene André Skjelle og Thorbjørn Minge - har kommet til et annet resultat enn flertallet.

Denne fraksjonen mener at arvingene i Anton Bergedalens bo, Arnt, Ole og Hartvig Bergedalen, samt Eline Melby, trolig har ment at skiftet var avsluttet kort tid etter arvefallet ved at de alle overtok like store andeler såvel i penger, løsøre, som den faste eiendom. Arveavgift ble også betalt. Arvingene har neppe tenkt på hvilken form det sameiet som oppsto ved arvefallet hadde. Preskribsjonsfristen har dertor begynt å løpe allerede fra dødsfallet forsåvidt gjelder den delen som de saksøkte har ervervet gjennom Eline Melby, som hadde odelsprioritet etter saksøkeren og hans far. Den del av arven etter Anton Bergedalen som tilfalt Arnt, gikk over til Borghild ved Arnts død i 1958. Det kan etter mindretallets oppfatning ikke herske tvil om at Arnts mening med testamentet var at Borghild ikke bare skulle arve penger og løsøre, men også den faste eiendom. Testamentets ordlyd motsier heller ikke denne forståelse. Som universalarving ervervet derfor Borghild full eierrådighet over Arnts eiendeler allerede ved dødsfallet, med den følge at preskribsjonsfristen startet sitt løp, da Borghild hadde dårligere odelsprioritet enn saksøkeren og hans far. Saksøkeren forspilte derfor sine muligheter for å løse eiendommen på odel ved ikke å anlegge sak innen 3 år etter Arnts død.

Rettens mindretall er etter dette kommet til at saksøkeren må gis medhold forsåvidt gjelder de 3/12-deler saksøkte Borghild Karlsen ervervet ved Ole Bergedalens død, mens de saksøkte forøvrig frifinnes. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Slyngstad, Odd Galtung Eskeland og ekstraordinær dommer, lagmann Reidar Dick Henriksen):

Side:535

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom, men en del data synes bedre opplyst for lagmannsretten enn tidligere. Følgende er på det rene mellom partene:

Hans Olsen Bergedalen kjøpte i 1902 de eiendommene saken dreier seg om, og odelshevden ble fullført i 1922. Bergedalen døde i 1916, og hans hustru Anette ble sittende i uskifte til hun døde i 1935. De hadde 6 barn:

1. Arnt Bergedalen var født xx.xx.1875 og døde 26.12.1958. Han var ugift og uten livsarvinger og etterlot seg testament av 14.11.1956, hvoretter han og broren Ole bestemte at «vår etterlatte formue, både løsøre og penger, ved vår død skal tilfalle vår søsterdatter. Borghild Karlsen Melby, født xx.xx.1906.»

2. Anton Bergedalen var født xx.xx.1882 og døde 13.9. 1956. Han var ugift og uten livsarvinger. Han overtok eiendommene ved skifteskjøte av 10.2.1955, tinglyst samme dag, fra Tune skifterett «på vegne av avd. Anette Olsen Bergedalen og før avd. mann Hans Olsen Bergedalens fellesbo» for kr. 18.000,-.

3. Eline var gift Karlsen Melby. Hennes fødselsår er ikke oppgitt, men hun døde 30.7.1961. Hennes 3 barn er de saksøkte i odelssaken: Hans Melby, Asta Melby og Borghild Karl sen Melby. Den siste er Arnt og Oles testamentsarving.

4. Herman Bergedalen var født xx.xx.1886 og døde 20.7.1953.

5. Ole Bergedalen var født xx.xx.1888 og døde 20.1.1971. Han etterlot seg det testament som er nevnt under nr. I. Arnt.

6. Hartvig Bergedalen. Hans fødselsår er ikke opplyst, men han døde 22.4.1972. Hans sønn er Johannes Bergedalen, som er saksøker i odelssaken.

Følgende opplysninger om skifteforhold legges til grunn:

Etter Anette Bergedalens død i 1935 overtok barna gjelden etter foreldrene og beholdt boet, men noe skifte ble visstnok ikke foretatt. De fire ugifte brødre, Arnt, Anton, Herman og Ole bodde på gården og drev den, mens Hartvig flyttet fra gården i ung alder, var gift og bodde i nærheten. Det samme var tilfelle med Eline.

Som nevnt døde Herman i 1953. Han var ugift, men hadde etter det opplyste en sønn utenfor ekteskap, født for barneloven av 1915. I melding om arv av 16.1.1954. undertegnet av de 5 søsken, er det opplyst at avdødes andel var 1/6 av de faste eiendommer m.v. som var «i fellesbo med gjenlevende søsken, idet foreldreboet ikke var skiftet». Boets nettoformue - sjetteparten - ble oppgitt delt mellom søsknene med kr. 933,16 på hver.

Det er videre fremlagt følgende:

«Kvitering for arv efter Herman Bergedalen Eline Melby 900 kr. Eline Melby. Betalt 8-3-1955. Hartvig Bergedalen 900 kr. Tune 18-4-55.

Hartvig Bergedalen.»

Den siste underskrift er visstnok skrevet av Hartvigs hustru, men det er ikke omtvistet at beløpet er utbetalt.

Etter begjæring av 7.12.1954 fra Hartvig ble foreldrenes -Anette og Hans Olsen Bergedalens fellesbo - tatt under Tune skifteretts behandling (Bo 33/1954). Ved boets slutning 5.2.1955 bemerket skifteretten: En av sønnene etter de avdøde, Herman Bergedalen, er død 20.7.1953 uten å etterlate seg livsarvinger. Hans søsken er hans arvinger. Hans lodd i dette

Side:536

boet vil derfor bli fordelt direkte på hans søsken som er de eneste arvinger i dette bo.»

Ved utlodningen ble Anton utlagt de faste eindommer for kr. 18.000. løsøret og små bankinnskudd, mens Arnt, Eline og Ole fikk skifteutlegg i den faste eiendom, hver på kr. 4.037,-, og Hartvig fikk utbetalt det samme beløp kontant, et beløp som var 1/5 av boets beholdne formue.

Anton som nå satt med tinglyst hjemmel til gården, døde som nevnt allerede 13.9.1956, og arv og gjeld ble overtatt av hans gjenlevende 4 søsken. hvorav 2, Arnt og Ole, bodde på gården. Ifølge «Melding om arv» av 9.3.1957, underskrevet av søsknene, ble boets nettoformue oppgitt til kr. 9.926 og delt med kr. 2.481,50 på hver. Den faste eiendom var ført opp med kr. 18.000,-, og som gjeld var ført opp «søskens arverettsutlegg i eiendommen» med kr. 4.037,- for hver av Arnt, Eline og Ole. Arveavgift er beregnet etter oppgaven. Hartvig begjærte imidlertid 20.2.1959 boet tatt under offentlig skiftebehandling, men trakk begjæringen tilbake, og de øvrige arvinger var enige i dette. Ved skifterettens kjennelse av 2.3.1959 ble boet overlevert arvingene til fri rådighet.

Arnt døde 26.12.1958. Han hadde som nevnt foran sammen med broren Ole opprettet felles testament av 14.11.1956, hvoretter søsterdatteren Borghild Karlsen Melby var innsatt som enearving. Den innsigelse som ble fremmet for herredsretten at testamentet ikke omfattet den faste eiendom, er ikke gjort gjeldende for lagmannsretten. Bakgrunnen for testamentet var at Borghild Karlsen Melby flyttet til Bergedalen i 1918 og har arbeidet der siden hos mormoren Anette og de 4 ugifte onkler, hvorav 2 var døde da testamentet ble opprettet. Boet etter Arnt ble overtatt til offentlig skiftebehandling (Bo nr. 17/1959) ved Tune skifterett, men ved erklæring av 6.3.1959 overtok Borghild Karlsen Melby arv og gjeld og begjærte boet ekstradert. Ved skifterettens kjennelse av 30.3.1959 ble boet overlevert, så vidt forstås til henne som eneste arving, til fri rådighet.

Boet etter Eline Karlsen Melby, som døde i 1961. ble overtatt til privat skifte av de tre barn som overtok arv og gjeld.

Boet etter Ole, som døde i 1971, ble overtatt til offentlig skiftebehandling 25.3.1971 (Bo nr. 13/1971).

Boet etter Hartvig, som døde i 1972, ble overtatt til offentlig skiftebehandling 26.5.1972 (Bo nr. 14/1972). I dette bo har Johannes Bergedalen overtatt boets fjerdedel av gnr. 34. bnr. 15 og gnr. 35. bnr 2.

Etter begjæring av Tune skifterett ble det i 1972 i grunnboken for begge eiendommer tilført følgende:

«/3 1972. Hjemmelsoverføringer på d.e. og gnr. 35 bnr. 2, verdi kr. 53.000,- således:

1. Anton Bergedalen, død 13/9 1956, og hans selvskiftende arvinger er:

a) Arnt Bergedalen for 1/4 del,

b) Eline Melby, for 1/4 del

c) Ole Bergedalen, for 1/4 del, og

d) Hartvig Bergedalen for 1/4 del.

2. Arnt Bergedalen, død 26/12 1958. og hans selvskiftende arving er:

Borghild Karlsen Melby, født xx.xx.1906, for avdødes 1/4 del. i henhold til testamente av 14/11 1956.

3. Eline Melby, død 30/7 1961, og hennes selvskiftende arvinger er barna: for tils. 1/4 del:

Side:537

a) Borghild Melby, født xx.xx.1906, (1/12 del).

b) Asta Melby, født xx.xx.1907. (1/12 del),

c) Hans Melby, født xx.xx.1914. (1/12 del).

/7 1972. Skjøte av 24/7 1972 fra Tune skifterett på vegne av bo nr. 13/71: avd. Ole Bergedalens dødsbo av Tune på 1/4 del av d.e. og gnr. 35 bnr 2 til Borghild Karlsen Melby, født xx.xx.1906 for kr. 13 250.-.»

Etter dette er eiendomsforholdet til eiendommene: Johannes Bergedalen: 3/12, Hans Melby: 1/12 - arv falt etter Eline Karlsen Melby, død 1961, Asta Melby: 1/12 - arv falt etter Eline Karlsen Melby, Borghild Karlsen Melby: 7/12, hvorav 3/12 skriver seg fra testamentsarv etter Arnt Bergedalen, død 1958. 1/12 er arv etter Eline Karlsen Melby og 3/12 er testamentsarv etter Ole Bergedalen, død 1971.

Endelig skal tilføyes at Tune skifterett i beslutning av 4.10.1972 avslo en begjæring av 16.5.1972 fra Johannes Bergedalen om at Anton Bergedalens dødsbo skulle bli tatt under offentlig skiftebehandling.

Det er ikke omtvistet at gården er odelsjord, at Johannes Bergedalen har bedre odelsprioritet enn de saksøkte eller at han har løsningsrett for 3/12- deler av eiendommene, nemlig den part som skriver seg fra Ole og hvor løsningsretten var i behold da stevning ble uttatt 18.5.1973.

Tvisten gjelder således halvparten av eiendommene, nemlig Hans Melbys 1/12-part, Asta Melbys 1/12-part og Borghild Karlsen Melbys øvrige 4/12-parter. Og den gjelder som for herredsretten bare det spørsmål om Johannes Bergedalens odelsrett er preskribert for denne halvparts vedkommende.- - -

Det er vist til teori og praksis, bl.a. til Lov og Rett 1963 97 (Robberstad) og 156 (Hegje), 1966 373 og 1975 51 (Nils Nygaard) og høyesterettsdommer som er nevnt i disse artikler vedrorende sameieforhold og preskribsjon.

Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som herredsrettens mindretall og bemerker:

Det er på det rene at odelsgodset ved Anton Bergedalens død i 1956 ved arv gikk over til hans 4 søsken, Arnt, Eline (Melby). Ole og Hartvig, og at de overtok arv og gjeld. Stillingen var da den at Arnt. Ole og Elines datter Borghild Karlsen Melby bodde på gården og drev den, og ifølge arveavgiftsmelding av 9.3.1957 - som etter det opplyste var skrevet og innsendt av lensmannen - var nettoformuen delt likt mellom de fire søsken. Ifølge en fremlagt beslutning av 4.10.1972 fra Tune skifterett har Hartvig 20.2.1959 krevet dette bo offentlig skiftet, men har straks etter frafalt begjæringen. Boet ble igjen overlevert arvingene til fri rådighet ved skifterettens kjennelse av 2.3.1959. Hva som deretter er skjedd er ikke opplyst, annet enn at det faktiske forhold var som før. Og ut fra dette er det mest naturlig og rimelig å legge til grunn at søsknene er blitt enige om den ordning at de eide gården sammen. Det er ikke tilstrekkelige holdepunkter for at de etter overleveringen har holdt det private skiftet gående eller at de har utsatt det til de to brødrene som bodde på gården var borte. Den siste, Ole, døde som nevnt i 1971, 15 år etter Anton.

Ifølge et fremlagt skriv (påtegning) av 27.9.1959 fra daværende lensmannsfullmektig, nå lensmann T. Braadland, som antas å ha hatt et godt kjennskap til forholdene, fremgår at lensmannen den gang var av den opp-

Side:538

fatning at skifte ble foretatt etter Anton Bergedalen og at eiendommen «eies i fellesskap av søsknene» (med tilføyelsen: «med unntak av Hartvig som er utløst-»).

Det er etter dette lagmannsrettens oppfatning at det i alle fall fra overleveringen av boet ved skifterettens kjennelse 2.3.1959 umiddelbart ble gjennomført et privat skifte, hvoretter søsknene ble eiere av hver sin ideelle fjerdepart av eiendommene. Og senest fra dette tidspunkt må foreldelsesfristen for de bedre odelsberettigede. blant dem Hartvig, begynne sitt løp for Elines fjerdepart.

Når det gjelder den fjerdepart av odelsgodset som skriver seg fra Arnt, er det på det rene at denne del ved hans død 26.12.1958 ifølge testament gikk over til Borghild Karlsen Melby som hans eneste arving. Boet ble som nevnt foran overlevert henne fra skifteretten ved kjennelse av 30.3.1959, og senest fra denne dag har foreldelsesfristen for Hartvig begynt sitt løp for denne fjerdepart.

Lagmannsretten finner at dette resultat er overensstemmende med den da gjeldende rett, som denne hadde utviklet seg gjennom rettspraksis. Det vises for så vidt til de dommer som det er vist til i herredsrettens dom og til andre dommer som er omtalt i de nevnte artikler i Lov og Rett, uten at forholdet i denne sak er helt tilsvarende andre tilfelle som har vært rettslig prøvet. Det tilføyes at resultatet synes rimelig, særlig tatt i betraktning at Borghild Karlsen Melby hele sitt voksne liv har bodd på gården og vært med å drive den. - - -