LE-1989-2 (2)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1989-11-13 |
| Publisert: | LE-1989-00002 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn av 13. november 1989 i overskjønnssak nr. 2/89, hl.nr 20/89. |
| Parter: | Saksøker: Trøgstad kommune. Hjelpeintervenient: Staten v/vegsjefen i Østfold. (Prosessfullmektig: Advokat Stein Erik Stinessen, Oslo) Saksøkt: Takst nr. 3. Martha Hauer, 4. Solveig Nes, 5. Terje Rognerud, 6. Johnny Melnæs, 12. Svein Myhre, 13. Kari Hauer, 15. Agnes Halsnes, 16. Åse og Tormod Halsnes, 23. Torleif Johansen, 24. Anna Gillingsrud, 34. Øystein Groseth, 38. Tormod Halsnes, 41. Bjørg Thorsrud, 48. Olav Holt, 49. Sigbjørn Saxrud, 50. Synnøve og Knut Pettersen, 51. Thoralf Skjennem. (Prosessfullmektig for takst nr. 3-6, 23 og 48: Advokat Johnny Melnæs, Oslo, Prosessfullmektig for de øvrige takstnr: Advokat Asbjørn Finholt, Lillestrøm). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars-Jonas Nygard. Skjønnsmenn: Gårdbruker Vidar Mysen, Eidsberg. Tømmermester Arild Moen, Spydeberg. Gartner Lars E. Larsen, Moss. Sivilarkitekt Nils Ellefsen, Moss |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Plan- og bygningsloven (1985) §41, Grunnloven (1814) §105, Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §16, §356, §358, §2, Fylkeskommuneloven (1961)5, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §4, §7 |
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for inngrep i forbindelse med anlegg av gang- og sykkelveg og erverv av vedlikeholdsareal til riksveg 22 gjennom Båstad sentrum i Trøgstad kommune.
Reguleringsplan ble stadfestet 8. september 1986, påklaget, men godkjent 2. november 1987. Vedtak om å kreve skjønn ble gjort 9. juni 1987, og forsøkstakst, jf. plan- og bygningsloven §41, 22. juni 1987 begjært for i alt 60 takstnummer. Ekspropriasjonsvedtak ble gjort 26. april 1988. Heggen og Frøland herredsrett holdt skjønn 2-5. mai 1988 og avhjemlet skjønnet 28. juli 1988. Tallet på saksøkte var da redusert til 53.
Av de saksøkte krevet 17 overskjønn. Kravet er fremsatt i rett tid, men en rekke av takstnumrene ligger under verdigrensen i tvistemålsloven §356, jf. skjønnsloven §2. Det er ikke søkt om samtykke fra lagmannen.
Spørsmålet om avvisning på dette grunnlag ble ikke tatt opp under saksforberedelsen eller overskjønnsforhandlingene. Det er av dommeren forelagt prosessfullmektigene telefonisk etter at saken var tatt opp til overskjønn. Partene har vist til tvistemålsloven §16, jf. tvistemålsloven §358 fjerde ledd. Retten er enig i at avvisningsgrunnlag nå ikke lenger foreligger. Det er ikke fremkommet andre merknader, og overskjønnet blir å fremme for samtlige takstnummer som omfattes av overskjønnsbegjæringen.
Overskjønnsforhandlinger ble holdt i Trøgstadhallen 24-26.10.89. For saksøkeren møtte ordføreren med prosessfullmektig advokat Stein Erik Stinessen. For de saksøkte møtte som tillitskvinne Bjørg Thorsrud. De øvrige saksøkte kom til under befaringen. Prosessfullmektiger for de saksøkte var advokatene Johnny Melnæs og Asbjørn Finholt. 3 vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
De alminnelige skjønnsforutsetninger er opprettholdt. Lagmannsretten viser for såvidt til underskjønnet. Også de spesielle skjønnsforutsetninger er opprettholdt med mindre endringer som fremgår under de enkelte takstnummer.
Saksøkeren har ved overskjønnet anført:
Underskjønnet har funnet et riktig erstatningsnivå. Stort sett kan man også være enig i utmålingen for det enkelte takstnummer. De fleste saksøkte har akseptert underskjønnet. Ekspropriasjonstiltaket er gjennomført for å styrke trafikksikkerheten. Riksveg 22 har etter inngrepet fått en gunstigere utforming enn før, da veganlegget var smalt, uten skuldre og i mange tilfeller lå helt inntil hage og beplantning. Dette er almene fordeler som det ikke skal tas hensyn til ved skjønnet, men det oppstår ved inngrepet også særfordeler for enkelte takstnummer, nemlig de som hadde særlig vanskelige trafikksikkerhetsforhold før gang- og sykkelvegen ble anlagt, takstnr. 3-5. Særfordeler skal komme til fradrag ved erstatningsutmålingen.
Ulemper skal bare tas i betraktning når de overstiger naboloven tålegrense og står i årsakssammenheng med inngrepet. Riksveg 22 endrer seg ikke med inngrepet. Motorferdselen kommer ikke nærmere. Støyen fra vegen gir ikke grunnlag for erstatning. Gang- og sykkelvegen produserer ingen støy. Beplantning gir lite støydemping. På vestsiden av riksvegen gjøres ingen praktisk merkbare inngrep.
Det avstås striper, som utgjør fra 25 til 2% av eiendommens totalareal. Differanseprinsippet, Rt-1976-1507, skal legges til grunn, unntatt for næringseiendommer. Vegetasjon og ulemper vil da inngå i erstatningen sammen med grunnen, om retten ikke finner det ønskelig å spesifisere.
For avkjørselsgrunn skal det ikke svares erstatning; det medfører ikke noe økonomisk tap for grunneieren om eierretten til en del av hans avkjørsel går over til kommunen, når han selv kan bruke den som før, jf Rt-1988-51.
Ved sammenlikning av eiendomspriser må man først se etter priseksempler som ligger nær i tid, sted og type. Finner man sammenlikningsgrunnlag her, skal man ikke legge vekt på andre eksempler. Strøkpris er ikke det samme som tomtepris, jf Østensjødommen, Rt-1977-24.
Ved fastsettelse av rentesatsen bør det tas hensyn til at saken stort sett dreier seg om små beløp.
Spesielle anførsler fremgår under de enkelte takstnummer.
De saksøkte har ved overskjønnet anført:
Underskjønnet har lagt seg på et generelt prisnivå som er for lavt. Ulempene er undervurdert. Det er tale om betydelige ulemper - innsyn og økt støyopplevelse som følge av tapt vegetasjon, problemer med å få åpnet vinduene mot riksvegen, gang- og sykkelvegtrafikken kommer nærmere, vegen må krysses, og det vil bli problemer i forbindelse med snøbrøyting. Stripeavståelse med fjerning av vegetasjon kan bety tap av en kaffeplass på solsiden eller tun og bilvaskeplass. Jo bredere stripen er, desto større er verditapet for eiendommmen. Underskjønnet har ikke sondret klart nok mellom eiendommer som avstår en firedel av totalarealet og eiendommer som bare mister 2%. For avkjørsel kreves erstatning når inngrepet betyr noe for eiendommens arrondering. Erstatning etter differanseprinsippet kan fastsettes som en rund sum, men ulempes- og beplantningserstatninger bør spesifiseres når de utgjør forholdsvis store andeler.
Spesielle anførsler fremgår under de enkelte takstnummer.
Fra begge sider er det fremlagt prissammenlikningsmateriale.
Lagmannsretten bemerker generelt:
De saksøkte skal etter Grunnloven §105 ha full erstatning. Etter vederlagsloven av 6. april 1984 §4 skal verdsettelsen som utgangspunkt grunnes på salgsverdien eller bruksverdien for eieren, alt etter hvilken verdi som er høyest. Verdien skal da fastsettes ut fra påregnelig utnyttelse, og ekspropriaten skal ha erstattet den salgs- eller bruksmulighet han/hun avstår, verdsatt etter egen og potensielle kjøperes naturlige og påregnelige bruk i fremtiden. Etter vederlagsloven §7 "skal vederlag for bygning eller anlegg med turvande tomt fastsetjast på grunnlag av utgiftene til attkjøp av annan eigedom til tilsvarande bruk, så framt attkjøp må reknast som naudsynt for at eigaren skal haldast skadelaus."
Partene er enige om at differanseprinsippet, jf Rt-1976-1507, her bør komme til anvendelse for bolig- og tomtearealer. Forskjellen i eiendommens omsetningsverdi før og etter inngrepet skal da legges til grunn. Det er enighet om at differansevurderingen skal skje konkret og kan fravike strøkprisen begge veier. Prisnivået ved tiltredelsen i juni 1988 skal legges til grunn.
Retten antar at differanseprinsippet må kunne gis generell anvendelse ved stripeekspropriasjon. Også ubebygget, men bebyggelig grunn bør verdsettes etter dette prinsipp når det er tale om stripeavståelse, jf RG-1988-519 og Eidsivating lagmannsretts (utrykte) overskjønn av 30. oktober 1987. Prinsippet kan føre til det samme resultat som strøkprisen multiplisert med det avståtte areal, men resultatet kan også ligge betydelig over eller under strøkprisen. Vurderingen skal skje konkret for den enkelte eiendom. I den forliggende sak har retten funnet grunnlag for sterk differensiering. For takstnr. 3-6 er det tale om betydelig beskjæring av eiendommens totalareal og utnyttelsesmuligheter, mens inngrepet fra og med takstnr. 34 får marginal betydning - inngrepet medfører neppe praktiske konsekvenser utover tap av beplantning. På ubebygde tomter faller tilpasning lettere enn på bebygde tomter.
Retten antar at all grunn langs riksveg 22 gjennom Båstad sentrum må påregnes utnyttet som tomtegrunn, også de områder som i dag er dyrket opp. Differanseprinsippet vil komme til anvendelse for samtlige boligtomter. En del av takstnr. 16 nyttes som næringstomt. Det er reist spørsmål om differanseprinsippet her kommer til anvendelse. Retten behøver ikke ta standpunkt til dette, idet verdsetting etter strøkpris og differanseprinsipp her gir samme resultat. I tilfeller hvor bebyggelse antas å ligge noe frem i tiden har retten lagt nåtidsverdi til grunn.
Til bruk ved fastsettelsen av strøkpris som et utgangspunkt for differansevurderingen har partene lagt frem diverse sammenlikningsmateriale. Saksøkeren har vist til de frivillige stripeoverdragelser i Båstad sentrum i forbindelse med det aktuelle tiltak, dessuten til erstatningsfastsettelsen for de takstnummer som ikke har krevet overskjønn. De saksøkte har vist til tomteoverdragelser i strøk nær og ved riksvegen.
Retten finner godt samsvar mellom priseksemplene fra strøket nær riksvegen. For byggeklare tomter litt unna riksvegen er det fremlagt priseksempler på ca. kr. 80,- pr. m2. Ved 50/50 fordeling av bebygd og ubebygd grunn i området tilsvarer dette en strøkpris på kr. 40,-. For stripene langs vegen er det dels avtalt, dels fastsatt priser som stemmer godt med dette. For noen tomter i en viss avstand fra vegen er det dokumentert priser helt opp til kr. 141,50 pr. m2. Retten finner å måtte betrakte dette som spesialtilfeller og er kommet til at 40 kroner kvadratmeteren kan anses som strøkpris, ens pris for bebygde og ubebygde arealer på bebyggelig grunn i Båstad sentrum juni 1988. Selv om boligmarkedet på dette tidspunkt var svakere og tomteprisstigningen noe flatere, antar retten at det ennå ikke kunne registreres nevneverdig prisfall på tomter.
Det er tvist mellom partene i hvilken utstrekning avkjørselsgrunn som også har tjent som tun eller gårdsplass. Dette gjelder takstnr. 3, 4, 15 og 24. For øvrig har retten gitt saksøkeren medhold i at erstatning for avkjørsel ikke skal tilkjennes. Tidligere bruk kan opprettholdes, og det oppstår da ikke tap for grunneieren.
Partene er enige om en rentesats på 13% inkl. rentesrente, og retten legger denne til grunn.
TAKST NR. 3.
Gnr. 158 bnr. 30 - ny eier: Martha Hauer i uskiftet bo. Eiendommens totalareal: 1694 m2. Avstått areal: 380 m2
Erstatningspåstander:
1. Grunn
2. Ulemper
3. Vegetasjon som måtte falle utenfor pkt. 2.
Saksøkeren har i hovedsak anført: Det avstås 200 m2 dyrket mark, 30 m2 avkjørsel og 150 m2 hagegrunn. Dyrket mark kan verdsettes som tomtegrunn. Denne eiendom har fått en buffersone mot riksvegen som må vurderes som særfordel. Det må også tas hensyn til at eiendommen vil få tilleggsareal på østsiden. Inngrepet er her imidlertid relativt omfattende.
Saksøkte har i hovedsak anført: Inngrepet beslaglegger ca. 22% av nåværende totalareal. Et vakkert tun er utslettet og helhetsinntrykket sterkt svekket. Hekken hadde utpreget hegnfunksjon. Huset ligger nå påfallende nær gang- og sykkelvegen, og innsyn/vindusåpning vil skape problemer. Særfordeler kan ikke anses påvist.
Lagmannsretten bemerker:
Avståelsen legger beslag på en relativt stor andel av det samlede areal og vil prege eiendommen. Gang- og sykkelveitraséen kommer meget nær huset. Det oppstår nærføringsulemper. Særfordeler kan ikke anses påvist. Eieren kunne selv ha sørget for bedret sikt ved utkjørsel fra eiendommen om han ikke hadde prioritert hegnvirkningen av hekken. Det tilkjennes erstatning for hele det avståtte areal, idet avkjørselen også har tjent som tun. Dyrket mark verdsettes som tomte-/hagegrunn. Etter differanseprinsippet settes erstatningen for grunn, vegetasjon og ulemper samlet til kr. 17.600,-, hvorav kr. 10.000,- for ulemper.
ERSTATNINGER
Grunn, beplantning og ulemper kr. 17.600,-.
TAKST NR. 4.
Gnr. 158 bnr. 12 - eier Solveig Nes. Eiendommens totalareal: 1.490 m2 Avstått areal: 370 m2.
Erstatningspåstander.
1. Grunn
2. Gjerde
3. Ulemper
Saksøkeren har i hovedsak anført: Det avstås 70 m2 dyrket mark, 100 m2 tun og 200 m2 hagegrunn. Dyrket mark kan verdsettes som tomtegrunn. Det bør her som for takstnr. 3 tas hensyn til buffersone og tilleggsareal.
Saksøkte har i hovedsak anført: Det legges beslag på 25% av nåværende totalareal. Beplantningen hadde også her hegnfunksjon.
Lagmannsretten bemerker:
Avståelsen omfatter en relativt stor andel av det samlede areal. Eiendommen er langstrakt, men kjøp av tilleggsareal fra kommunen letter arronderingen. Tomteverdi legges til grunn. Etter differanseprinsippet setter rettens flertall, dommeren og skjønnsrettens medlemmer Mysen, Moen og Larsen erstatningen for grunn og ulemper samlet til kr. 9.000,-.
Skjønnsrettens medlem Ellefsen stemmer av hensyn til nærføringsulempene for å sette beløpet til kr. 11.000,-.
Gjerdet, som var av enkel type, erstattes med kr. 50 pr. løpemeter.
ERSTATNINGER.
1. Grunn, beplantning og ulemper. kr. 9000,-
2. Gjerde, pr. løpemeter. kr. 50,-
TAKST NR. 5
Gnr. 158, bnr. 161, 162 og 239 - eier Terje Rognerud. Eiendommens totalareal: 1157 m2 Avstått areal: 140 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Tap av støyvoll
3. Ulemper
Saksøkeren har i hovedsak anført: Det avstås 125 m2 hage og 15 m2 avkjørsel. Retten må ta hensyn til tilleggsarealet. Støyvollen var for lav til å gi nevneverdig støyvern.
Saksøkte har i hovedsak anført: Inngrepet omfatter ca. 12% av totalarealet, og støyvoll med beplantning fjernes. Det oppstår nærføringsulemper, og støyvollens levirkning bortfaller. Vollen kan ikke flyttes til det gjenværende areal, og det må derfor i tillegg til erstatning for vollen ytes erstatning for støy.
Lagmannsretten bemerker:
Fjerning av støyvoll med beplantning preger eiendommen, men retten regner ikke med støyøkning utover naboloven tålegrense. Etter differanseprinsippet settes erstatningen for grunn og ulemper samlet til kr. 3.500,-. Støyvollen, som er nærmere beskrevet i underskjønnet, erstattes med kr. 30.000,-. Ingen erstatning for avkjørsel.
ERSTATNINGER
1. Grunn og ulemper kr. 3.500,-.
2. Støyvoll kr. 30.000,-.
TAKST NR. 6.
Gnr. 158 bnr. 39, 72 og 76 - ny eier Johnny Melnæs. Eiendommens totalareal: 800 m2 Avstått areal: 160 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Vegetasjon
3. Ulemper
Saksøkte har i hovedsak anført: Det avstås 145 m2 hage og 15 m2 avkjørsel, i alt ca. 20% av totalarealet. Beplantningen hadde sterk hegnvirkning.
Lagmannsretten bemerker: Det avståtte areal legger beslag på en relativt stor andel av eiendommens totale areal, men husets plassering på tomten reduserer verdiforringelsen. Hagemiljøet er skadelidende etter vegetasjonstapet. Etter differanseprinsippet settes erstatningen for grunn, vegetasjon og ulemper samlet til kr. 8.500,-, hvorav kr. 5.000,- for ulemper. Ingen erstatning for avkjørsel.
ERSTATNINGER
Grunn, beplantning og ulemper kr. 8.500,-.
TAKST NR. 12
Gnr. 158 bnr. 7, 13 og 38 - eier Svein Myhre. Eiendommens totalareal: 5.258 m2 Avstått areal: 530 m2
Spesielle skjønnsforutsetninger.
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Ulemper
Lagmannsretten bemerker:
Det avstås 100 m2 tun/gårdsplass og 430 m2 gressbakk, en forholdsvis liten andel av det totale areal. Hel arealet verdsettes som tomtegrunn. Almenheten har lagt "snarveg" over tomten som følge av gang- og sykkelvegen. Etter differanseprinsippet settes erstatningen for grunn, beplantning og ulemper samlet til kr. 12.500,-.
ERSTATNINGER
Grunn, beplantning og ulemper. kr. 12.500,-.
TAKST NR. 13
Gnr. 158 bnr. 10 - eier Kari Hauer. Eiendommens totalareal: 85 da. Avstått areal: 1.300 m2.
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Gjerde
4. Ulemper
Lagmannsretten bemerker:
Det avståtte areal er sammensatt av 180 m2 hagegrunn, 20 m2 avkjørsel og 1.100 m2 dyrket mark. Retten legger til grunn at den delen av den dyrkede mark som ligger nærmest riksvegen vil bli brukt som tomtegrunn og setter etter differanseprinsippet den samlede erstatning for grunn, beplantning og ulemper, til kr. 15.500,-. Diskonteringsrente 7%. For gjerde av enkel type ytes kr. 35,- pr. løpemeter. Ingen erstatning for avkjørsel.
ERSTATNINGER
1. Grunn, beplantning og ulemper kr. 15.500,-.
2. Gjerde, pr. løpemeter kr. 35,-.
TAKST NR. 15
Gnr. 158 bnr. 50 - eier Agnes Halsnes Eiendommens totalareal: 1.533 m2 Avstått areal: 180 m2.
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Ulemper
Saksøkte har i hovedsak anført:
Avkjørselsforholdene er blitt vanskeligere på grunn av oppfylling.
Lagmannsretten bemerker:
Det avstås 150 m2 hagegrunn og 30 m2 tun. Eiendommens arrondering reduserer ulempene ved avståelsen. Etter differanseprinsippet settes samlet erstatning for grunn, beplantning og ulemper til kr. 7.500,-, hvorav kr. 4.000,- for ulemper.
ERSTATNINGER
Grunn, beplatning og ulemper kr. 7.500,-.
TAKST NR. 16
Gnr. 158 bnr. 53, 55, 205 og gnr. 136 bnr. 79 - eiere Åse og Tormod Halsnes. Eiendommens totalareal: 4.423 m2 Avstått areal: 357 m2
Spesielle skjønnsforutsetninger
Som ved underskjønnet med flg. endring:
"3. Reklamemast kan bli stående."
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Ulemper
Saksøkeren har i hovedsak anført:
Det avstås 137 m2 grunn som nyttes til bensinstasjonsdrift, 100 m2 asfaltert avkjørsel og 120 m2 dyrket mark. Arealet kan verdsettes som tomtegrunn.
Lagmannsretten bemerker:
Dyrket mark verdsettes som boligtomt, grunn til bensinstasjonen som næringstomt. Den dyrkede mark ligger innenfor byggelinjen, slik at avståelsen her får liten betydning for utnyttelsen av tomten. Det må påregnes ulemper med vannsig, snø og uregelmentert trafikk i forbindelse med den tekniske løsning som er valgt med et smalt fortau foran bensinstasjonen. Særskilt erstatning for avkjørselen tilkjennes ikke, idet bruken fortsetter som før. Samlet erstatning for grunn, beplantning og ulemper settes til kr. 7.200,-. Gjerdet er av enkel type og erstattes med kr. 50,- pr løpemeter.
ERSTATNINGER
1. Grunn, beplantning og ulemper kr. 7.200,-.
2. Gjerde, pr. løpemeter kr. 50,-.
TAKST NR. 23
Gnr. 136 bnr. 17 og 18 - eier Thorleif Johansen Eiendommens totale areal: 1.900 m2 Avstått areal: 240 m2
Erstatningspåstander
Bygning:
Prinsipalt: Gjenervervserstatning
Subsidiært: Bygningsverdi med tillegg for tap av lager
Grunn: 1. Grunnerstatning
2. Vegetasjon
3. Ulemper
Saksøkeren har i hovedsak anført:
Det avstås 30 m2 avkjørsel og 210 m2 hagegrunn. Uthuset må rives/flyttes. Med den tilpasning eksproprianten kan kreve er det ikke grunnlag for gjenervervserstatning - saksøkte har ikke vesentlig behov for uthuset.
Saksøkte har i hovedsak anført:
Saksøktes hus er kjellerløst. Han trenger derfor uthuset til snekkervirksomhet og lager. Det vil oppstå nærføringsulemper.
Lagmannsretten bemerker:
Uthuset verdsettes til kr. 75.000,-. Med pliktmessig tilpasning vil denne erstatning dekke saksøktes tap, og det er da ikke grunnlag for å kreve erstatning for gjenerverv. Snekkervirksomheten i uthuset betraktes ikke som næring. Saksøkte nektet retten adgang til bolighuset, men retten antar etter de opplysninger som ellers foreligger at uthusets funksjoner i det vesentlige kan dekkes i bolighus/garasje med eventuelt tilbygg innen den økonomiske ramme erstatningen setter. Etter differanseprinsippet settes den samlede erstatning for grunn, vegetasjon og ulemper til kr. 6.000,-, herav kr. 1.500,- for ulemper. Ingen erstatning for avkjørsel.
ERSTATNING
1. Uthus kr. 75.000,-
2. Grunn, beplantning og ulemper kr. 6.000,-
TAKST NR. 24
Gnr. 136 bnr. 22 - eier Anna Gillingsrud Eiendommens totalareal: 1.250 m2 Avstått areal: 170 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
Lagmannsretten bemerker:
Det avståtte areal består av 20 m2 avkjørsel, som også tjener som tun, og 150 m2 hagegrunn. Etter differanseprinsippet fastsetter rettens flertall, dommeren og skjønnsrettens medlemmer Mysen, Moen og Larsen, samlet erstatning for grunn og beplantning til kr. 4.250,-. Skjønnsrettens medlem Ellefsen stemmer for å sette beløpet til kr. 5.500,-.
ERSTATNINGER
Grunn og beplantning kr. 4.250,-
TAKST NR. 34
Gnr. 158 bnr. 104 - eier Øystein Groseth Eiendommens totale areal: 629 m2 Avstått areal: 30 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Ulemper
Lagmannsretten bemerker:
Grunnsavståelsen får meget liten praktisk betydning. Etter differanseprinsippet settes erstatningen til kr. 2.200,-, hvorav kr. 1.900 for beplantning.
ERSTATNINGER
Grunn med beplantning kr. 2.200,-
TAKST NR. 38
Gnr. 158 bnr. 41 - eier Tormod Halsnes Eiendommens totalareal: 1.580 m2 Avstått areal: 70 m2
Erstatningspåstand
Grunn
Lagmannsretten bemerker:
Grunnavståelsen har liten betydning for eiendommen som boligtomt. Etter differanseprinsippet settes erstatningen til kr. 700,-.
ERSTATNING
Grunn kr. 700,-
TAKST NR. 41
Gnr. 158 bnr. 40 - eier Bjørg Thorsrud Eiendommens totalareal: 520 m2 Avståtte areal: 50 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Tap av parkeringsplasser
4. Ulemper
Saksøkeren har i hovedsak anført:
Det avstås 25 m2 grusplass, 15 m2 asfaltplass og 10 m2 plen. Tap av parkeringsplass kan avbøtes ved tilpasning.
Saksøkte har i hovedsak anført:
Det oppstår nærføringsulemper.
Lagmannsretten bemerker:
Erstatning for tap av parkeringsplasser tilkjennes ikke. Med pliktmessig tilpasning kan parkering skje på husets sørside. Nærføringsulempene ligger under naboloven tålegrense. Etter differanseprinsippet settes erstatningen for grunn og beplantning samlet til kr. 1.250,-.
ERSTATNINGER
Grunn med beplantning kr. 1.250,-.
TAKST NR. 48
Gnr. 157 bnr. 16 - eier Olav Holt Eiendommens totalareal: 1.800 m2 Avstått areal: 110 m2
Spesiell skjønnsforutsetning
Lyktestolpe med bardunfeste plasseres på gjenværende eiendom.
Erstatningspåstand
Grunn
Lagmannsretten bemerker:
Det avståtte areal har liten betydning for eiendommens bruk og omsetningsverdi. Etter differanseprinsippet settes erstatningen til kr. 1.100,-.
ERSTATNING
Grunn kr. 1.100,-.
TAKST NR. 49
Gnr. 157 bnr. 18 - eier Sigbjørn Saxrud Eiendommens totalareal: 1.350 m2 Avstått areal: 50 m2
Erstatningspåstand
Grunn
Lagmannsretten bemerker:
Det avstått areal har liten betydning for eiendommens bruk og omsetningsverdi. Etter differanseprinsippet settes grunnerstatningen til kr. 400,-.
ERSTATNING
Grunn kr. 400,-.
TAKST NR. 50
Gnr. 157 bnr. 20 - eiere Synnøve og Knut Pettersen Eiendommens totalareal: 1.233 m2 Avstått areal: 44 m2
Erstatningspåstander
1. Grunn
2. Beplantning
3. Tap av parkeringsplass
Lagmannsretten bemerker:
Tap av parkeringsplass kan med pliktmessig tilpasning avbøtes og gir ikke erstatningsgrunnlag. Etter differanseprinsippet settes erstatning for grunn og beplantning til kr. 440,-.
ERSTATNINGER
Grunn med beplantning kr. 440,-.
TAKST NR. 51
Gnr. 157 bnr. 3 - eier Thoralf Skjennem Eiendommens totalareal: 451 da Avstått areal: 220 m2
Erstatningspåstand
Grunn
Lagmannsretten bemerker:
Verdsatt som tomtegrunn innenfor byggelinjen gir denne stripe en verdidifferanse som nærmer seg 0. Erstatningen settes til kr. 1.100,-.
ERSTATNING
Grunn kr. 1.100,-
Saksomkostninger
Overskjønn er begjært av de saksøkte. Takstnr. 3, 5, 6, 12, 13, 15, 16, og 23 har oppnådd et bedre resultat ved overskjønnet og bør i samsvar med skjønnsloven §54a første ledd a) tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.
De øvrige saksøkte har ikke oppnådd et bedre resultat ved overskjønnet. Til støtte for sitt krav om omkostninger for lagmannsrett anfører de saksøkte at skjønnsstyreren ved underskjønnet var inhabil, slik at det hefter feil ved underskjønnet som ga rimelig grunn til å begjære overskjønn, jf. skjønnsloven §54a første ledd b).
Lagmannsretten kan ikke se at skjønnsstyrerens habilitet ved underskjønnet med rette kan trekkes i tvil. Retten legger etter den omfattende bevisførsel til grunn at skjønnsstyreren, som var konstituert sorenskriver, før avhjemlingen av skjønnet, men etter de avgjørende skjønnskonferanser, var i kontakt med en rekke mulige arbeidsgivere, blant dem saksøkerens advokatfirma, der han fikk tilbud om ansettelse. Han lot tilbudet bero og undersøkte andre muligheter før han, 3-4 uker etter avhjemlingen, aksepterte tilbudet. Forhold av denne art må etter rettens oppfatning anses som ledd i normal søkervirksomhet mot slutten av en dommerfullmektigperiode og rammes ikke av domstolsloven §108. Både skjønnsstyreren og saksøkerens advokat var oppmerksomme på inhabilitetsfaren og innrettet seg deretter. Det er intet grunnlag for å anta at skjønnsstyreren lot kontakten påvirke skjønnet. Retten har forståelse for at de saksøkte, da kontakten opprinnelig ble kjent, kunne ha grunn til å reise inhabilitetsspørsmålet, men sammenhengen ble etter hvert klarlagt, og spørsmålet burde da ha vært ansett avklart. Avgjørende for habiliteten må være det objektive forhold retten legger til grunn etter bevisførselen - ikke partenes subjektive oppfatning.
De saksøktes prosessfullmektiger har i sin omkostningsoppgave spesifisert arbeidet med inhabilitetsspørsmålet. Retten finner at denne del av omkostningene må falle utenfor rammen for betryggende utførelse av saken og derfor ikke bør erstattes. For den resterende del av saken har advokat Melnæs oppgitt et salær på kr. 33.500,- og advokat Finholt et salær på kr. 30.000,-. Ser man bort fra den tid som under overskjønnsforhandlingene medgikk til inhabilitetsspørsmålet, første dag kl. 10 til kl. 14, la overskjønnet beslag på to dager i retten. Med normal forberedelse og rimelig avgrensning av inhabilitetsspørsmålet ville et salær på kr. 24.000,- dekke betryggende utførelse av dette overskjønn. Retten viser til det omfattende arbeid som er nedlagt i forbindelse med inhabilitetsspørsmålet og finner å måtte ta utgangspunkt i et salær på kr. 24.000,- til hver av advokatene. Av de øvrige utgifter, for advokat Melnæs kr. 3.000,- og for advokat Finholt kr. 1.550,- anses skjønnsmessig h.h.v. kr. 2.000,- og kr. 1.000,- å falle innenfor overskjønnets ramme. Retten har ikke grunnlag for noen annen salær- og utgiftsfordeling mellom de saksøkte enn tilnærmet likedeling.
Retten tilkjenner etter dette følgende erstatningsbeløp for saksomkostninger ved overskjønnet:
a. Takst nr. 3, Martha Hauer, nr. 5 Terje Rognerud, nr. 6 Johnny Melnæs og nr. 23 Thorleif Johansen tilkjennes hver 1/6 av kr. 26.000,-, hvilket utgjør kr. 4.333,-.
b. Takst nr. 12 Svein Myhre, nr. 13 Kari Hauer, nr. 15 Agnes Halsnes og nr. 16 Åse (og Tormod) Halsnes tilkjennes hver 1/11 av kr. 25.000,-, hvilket utgjør kr. 2.272,-.
Til dette beløp kommer lovbestemte utgifter for det enkelte takstnummer.
Saksøkeren har ikke påstått seg tilkjent saksomkostninger fra de øvrige saksøkte, som imidlertid må bære sine egne omkostninger ved overskjønnet, herunder de lovbestemte utgifter for sine takstnummer.
Overskjønnet er enstemmig bortsett fra takstnr. 4 og 24.
Slutning:
1. Erstatning til de saksøkte fastsettes som ovenfor angitt.
2. Avsavnsrente svares med 13% p.a. fra 1. juni 1988 til betaling skjer.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trøgstad kommune med tillegg av lovbestemte utgifter til
a. Martha Hauer, Terje Rognerud, Johnny Melnæs og Torleif Johansen hver 4.333,- -firetusentrehundreogtrettitre- kroner
b. Svein Myhre, Kari Hauer, Agnes Halsnes og Åse Halsnes hver 2.272,- -totusentohundreogsyttito- kroner
innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn.