Hopp til innhold

LE-1989-35

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1989-03-17
Publisert: LE-1989-00035
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Kjennelse av 17. mars 1989 i kjæremålssak nr. 35/89, hl.nr 108/89.
Parter: Den kjærende part: Stiansens Eiendomsforvaltning A/S v/styrets formann v/forvalter Gerd Darner (Prosessfullmektig: Advokat Svein Askevold, Billingstadsletta). Kjæremotpart: A/S Saga Tours (Prosessfullmektig: Advokat Svein Sulland, Oslo).
Forfatter: 1. Lagdommer H. Byrkjeland, formann 2. Lagdommer Wilhelm Omsted 3. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §193, §149, Husleieloven (1939) §35, §153, LOV-1988-10-13, Tvistemålsloven (1915) §180


Det ble avsagt kjennelse:

Oslo husleierett avsa 15. september 1988 dom med slik slutning:

"1. Årlig husleie for de lokaler A/S Saga Tours leier i Pilestredet 73 settes slik:

- fra februar 1986 ................... 2,7 mill. kroner

- fra juli 1987 ...................... 3,1 mill. kroner

- fra juli 1988 ...................... 3,4 mill. kroner

2. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S tilbakebetaler til Saga Tours A/S innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom forskjellen mellom betalt leie og fastsatt leie av retten etter punkt 1 med tillegg av 18% rente p.a. fra leieterminenes betalingsdato til betaling skjer.

3. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Saga Tours A/S med 16600 - sekstentusensekshundre - kroner innen 14 - fjorten - dager regnet fra forkynnelsen av denne dom."

Stiansens Eiendomsforvaltning A/S var representert ved forvalter Gerd Darner og Saga Tours A/S ved advokat Svein Sulland.

Advokat Svein Sulland vedtok på vegne av Saga Tours A/S forkynning av dommen 20. september 1988. Når det gjaldt Stiansens Eiendomsforvaltning A/S ble dommen sendt til forkynning gjennom stevnevitnet i Oslo. 13. oktober 1988 ble dommen på lovlig måte forkynt for Stiansens Eiendomsforvaltning A/S.

Ved ankeerklæring av 31. oktober 1988 påanket advokat Svein Askevold dommen på vegne av Stiansens Eiendomsforvaltning A/S. Oslo husleierett reiste i brev samme dag spørsmål om den ankende part hadde oversittet ankefristen. Advokat Askevold skrev slik til retten 3. november 1988: "I forbindelse med en annen sak som jeg førte for husleieretten tirsdag 11.10 fant dommer Ege fram sakens dokumenter fra husleierettens arkiv. På det tidspunkt var det klart at dommen ikke var blitt forkynt for den ankende part, og det var uklart når hovedstevnevitnet kom til å foreta dette. Verken dommer Ege, forvalter Gerd Darner, advokat Askevold eller personalet ved husleierettens kontor visste om når forkynnelse ville finne sted.

Jeg fikk låne sakens dokumenter med husleierettens arkivmappe for kopiering og returforsendelse. Dokumentene ble kopiert på mitt kontor og sendt i retur kort tid etter 11. oktober Det var et uttrykkelig krav fra husleierettens kontor om rask returforsendelse, hvilket ble gjort fra mitt kontor. Originaleksemplaret av dommen ble ved med en misforståelse sendt i retur til rettens kontor uten at jeg hadde fått lest dommen. Jeg ringte straks til rettens kontor og fikk dommen sendt tilbake, domsutskriften er innstemplet her 17. oktober

Dommer Ege fikk på stedet den 11.10. meddelt fra forvalter Gerd Darner at dommen skulle ankes, og at jeg skulle være prosessfullmektig i ankeinstansen.

Det er helt på det rene at jeg ikke fikk lese dommen før den 17.10, denne dato må legges til grunn som forkynnelsesdato. Jeg viser til domstolsloven §193, første ledd. I denne bestemmelse er det slått fast at når en part har gitt alminnelig prosessfullmakt for en sak, kan forkynnelse og meddelelser i denne sak rettes til prosessfullmektigen hvis ikke annet er bestemt ved lov.

Som foran anført ble dommer Ege meddelt at jeg skulle være prosessfullmektig på vanlig måte for den ankende part.

Med utgangspunkt i datoen 17.10 som jeg vil hevde er forkynnelsesdagen for den ankende part i medhold av domstolsloven §193, første ledd, utløp ankefristen søndag 30. oktober. Etter domstolsloven §149, første ledd, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag, det vil si mandag 31. oktober. Denne dag ble anken innstemplet i husleieretten. Anken innkom følgelig rettidig.

I forhold til den forkynnelse som husleieretten la ved sitt brev av 31.10 skal jeg få bemerke at dommer Ege fikk meddelt 11.10 at jeg skulle være prosessfullmektig i ankesaken. Dommen var på det tidspunkt ikke forkynt for den ankende part personlig, og som nevnt visste ingen ved rettens kontor hvor lang tid hovedstevnevitnet ville bruke på å utføre sitt oppdrag.

Jeg visste ikke 31.10 at stevnevitnet hadde forkynt dommen direkte 13. oktober. Den ankende part visste at jeg hadde bedt om å få låne dokumentene fra rettens kontor, og la til grunn at jeg skulle innlevere anke etter at jeg mottok domsutskriften fra retten."

Oslo husleierett antok at ankefristen var ute i brev av 8. november 1988. Advokat Askevold opprettholdt anførselen om at anken var rettidig, men begjærte ved prosesskrift 21. november 1988 subsidiært oppreisning for oversittelse av ankefristen.

Oslo husleierett avsa 16. desember 1988 kjennelse med slik slutning:

"1. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S gis ikke oppreisning mot fristoversittelse ved anke over Oslo husleieretts dom 15. september 1988.

2. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S tilpliktes å betale saksomkostninger med kr. 2500 til A/S Saga Tours innen 14 dager regnet fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Saksforholdet fremgår av husleierettens kjennelse og lagmannsrettens fremstilling nedenfor. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand:

"1. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S v/styrets formann gis oppreisning for oversittelse av ankefristen.

2. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr. 4200,-. Omkostningene utgjør kr. 80,-."

A/S Saga Tours har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Husleierettens kjennelse stadfestes.

2. A/S Saga Tours tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr. 3500,-."

Stiansens Eiendomsforvaltning A/S v/prosessfullmektig Svein Askevold har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Den kjærende part hadde ikke prosessfullmektig for husleieretten. I forbindelse med et annet oppdrag for Stiansen i husleieretten 11. oktober 1988, ble advokat Askevold kjent med domsresultatet og han påtok seg å anke dommen. Dommen var på det tidspunkt ikke forkynt for Stiansen. Askevold tok med seg dokumentene i saken til sitt kontor der de ble kopiert og returnert husleieretten 12. oktober 1988. Dommen ble imidlertid ved en misforståelse returnert uten kopiering. Denne ble derfor sendt tilbake til Askevolds kontor fra husleieretten, der den ble innstemplet 17. oktober 1988. Det var først denne dagen advokat Askevold fikk lese dommen. Advokat Askevold har lagt 17. oktober 1988 til grunn som utgangspunkt for ankefristen. Den kjærende part hevder derfor at oversittelsen av ankefristen ikke er forsettlig.

Oversittelsen av ankefristen kan heller ikke legges den kjærende part til last. Da forkynnelse fant sted overfor Stiansens Eiendomsforvaltning A/S 13. oktober var prosessopplegget videre *lart. Advokat Askevold skulle utta anke, og som basis for denne bruke de dokumenter som var utlånt fra husleieretten. Den kjærende part hadde derfor ingen foranledning til å meddele videre når dommen ble forkynt. Man kan i denne forbindelse ikke stille samme krav til kunnskaper om prosesshandlinger overfor en person som ikke er juridisk utdannet. Da dommen ble innstemplet på advokat Askevolds kontor 17. oktober 1988, visste advokat Askvold ikke at dommen var blitt forkynt for den kjærende part 13. oktober 1988.

Den kjærende part har vist til Rt-1988-776 der det som utgangspunkt for ankefrist er lagt vekt på når en dom først blir tilgjengelig for en advokat. Han har også vist til Rt-1962-981. Selv om man skulle legge til grunn forkynnelsesdagen 13. oktober, er en såvidt kort oversittelse som i denne saken et moment som skal tillegges selvstendig betydning, jfr. avgjørelsen i Rt-1988-776. Videre er det vist til Rt-1977-1372 og Rt-1986-736.

Ved vurdering av om oppreisning skal gis, skal legges vekt på muligheten for å nå frem med den anken som er blitt avskåret ved oversittelse av fristen. Husleieretten har i sin avgjørelse av oppreisningsspørsmålet hevdet at sjansene for at en anke skal kunne føre frem, er svært små. Det er vist til dommen vedrørende Grensen 3 Rt-1987-1368. Den kjærende part viser til at Høyesterett i denne dommen har rettet skarp kritikk mot husleierettens praksis og rettsforståelse når det gjelder anvendelsen av husleieloven §35. I anken er det redegjort for anførselen om feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse fra husleierettens side. Til tross for dette anføres det i kjennelsen om oppreisning at i ankeerklæringen ikke er kommet nye anførsler av betydning.

A/S Saga Tours har ved sin prosessfullmektig advokat Svein Sulland for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Kjæremotparten henholder seg til husleierettens kjennelse samt de argumenter som er fremført for husleieretten.

Man må ha en formell konstatering av når en dom er mottatt for å kunne beregne en ankefrist. Både den kjærende part og advokat Askevold visste at forkynnelse skulle foretas gjennom hovedstevnevitnet, og at det ikke ble foretatt forkynnelse på annen måte.

Det kan ikke være grunn til å argumentere ut fra advokatens egen tilgjengelighet til dokumentene, så lenge han var klar over at forkynnelse skulle skje på annen måte. Advokaten kan heller ikke skylde på at hans sekretær har sendt dommen tilbake til husleieretten uten å kopiere den. Kjæremotparten mener det ikke er tvilsomt at i relasjon til domstolsloven §153 foreligger uaktsomhet både hos part og prosessfullmektig. Det foreligger heller ingen særlige omstendigheter som skulle gi grunnlag for oppreisning i denne saken.

Når det gjelder tolkingen av Grensen 3 dommen, Rt-1987-1368, bemerkes at husleierettens tidligere praksis tilsa nedsettelse etter husleieloven §35 allerede ved 10 % overskridelse av leienivået. I denne saken er det snakk om 3-4 ganger så stor overskridelse. Dette må klart karakteriseres som et vesentlig avvik fra markedsnivå.

Lagmannsretten bemerker:

Stiansens Eiendomsforvaltning A/S var ikke representert ved prosessfullmektig i husleieretten. Dommen ble derfor forkynt gjennom hovedstevnevitnet. Forkynnelsen fant sted på lovlig måte 13. oktober 1988. Anke ble erklært 31. oktober 1988. Det er derfor på det rene at ankefristen er oversittet med 4 dager. Da dommen ble forkynt for Stiansens Eiendomsforvaltning A/S 13. oktober 1988, var det allerede på det rene at advokat Askevold skulle utta anke. Advokat Askevold og forvalter Gerd Darner hadde tidligere, 11. oktober 1988, blitt kjent med domsresultatet på husleierettens kontor. Lagmannsretten er enig med husleieretten i at det må legges den kjærende part til last at det ikke ble meddelt advokat Askevold når forkynnelse skjedde og ankefristen begynte å løpe. Lagmannsretten legger etter det opplyste til grunn at forvalter Gerd Darner, som representerte Stiansens Eiendomsforvaltning A/S i husleieretten, har opptrådt for Stiansen i en rekke husleiesaker, og at hun er vel kjent med de prosessregler og frister som gjelder.

Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at oversittelsen av ankefristen er forsettlig, og oppreisning kan da gis etter domstolsloven §153 første ledd i.f. såfremt særlige omstendigheter taler for dette.

Lagmannsretten vil da bemerke at en oversittelse av ankefristen med 4 dager i en husleiesak, ikke kan sies å være en så ubetydelig oversittelse av ankefristen at dette i seg selv kan sies å være en særlig omstendighet som kan begrunne oppreisning.

Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger andre særlige omstendigheter som taler for oppreisning i saken. Etter rettspraksis er det adgang til å legge vekt på sakens bevismessige stilling når spørsmålet om oppreisning skal avgjøres. Den kjærende part har vist til avgjørelsen i Rt-1987-1368 - Grensen 3 dommen. Retten kan ikke se at husleierettens dom er i strid med de prinsipper som er trukket opp i denne dommen. Høyesterett la i Grensen 3 dommen til grunn at det måtte konstateres et vesentlig misforhold mellom forlangt leie og vanlig leienivå for at nedsettelse av leien skulle kunne skje etter husleieloven §35. Disse retningslinjer har husleieretten lagt til grunn for sin avgjørelse i nærværende sak.

Husleierettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, bør Saga Tours A/S tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålssaken. Omkostningene settes til kr. 3500,- i samsvar med kjæremotpartens påstand.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Husleierettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stiansens Eiendomsforvaltning A/S til Saga Tours A/S 3500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.