LE-1989-356
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-27 |
| Publisert: | LE-1989-00356 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | LE-1989-00356 D Dom av 27. september 1991 i ankesak nr. 356/89 |
| Parter: | Ankende part: Ulf Jacobsen (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Næss, Lillestrøm). Motpart: UNI Forsikring (Prosessfullmektig: Advokat Jan M. Haugen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Nils Erik Lie, formann 2. Lagdommer Sverre Bjørnsen 3. Ekstraord. lagdommer Tor Holtan |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Dom :
Søndag den 9. februar 1986 oppstod brann i Ulf Jacobsens bolig i
Holenveien 2, Løvenstad, mens familien var på besøk hos en slektning i Aurskog. Huset, som ble bygget i 1932, var en trebygning i to etasjer med kjeller. Jacobsen flyttet inn i juni 1984 med kone og to barn. Huset er hans barndomshjem, som han overtok etter sin bestemor. Det var umoderne og nedslitt, og han satte i gang med betydelige moderniserings- og oppussingsarbeider, som ikke var avsluttet da brannen brøt ut.
Jacobsen hadde forsikret huset i UNI Forsikring, nå UNI Storebrand Skadeforsikring A/S, heretter kalt UNI. Han fremsatte som følge av brannen, krav på kr 323685 i erstatning i henhold til polisen. UNI mente på grunnlag av den politietterforskning som hadde skjedd, og som førte til at saken ble henlagt fra politiets side, at selskapet ikke kunne yte erstatning, idet det hevdet at brannen var arrangert av Jacobsen og at forpliktelsen til å betale erstatning var falt bort etter forsikringsvilkårenes §4.
Jacobsen bestred at han hadde arrangert brannen og tok ut stevning 10. juni 1988. UNI tok til gjenmæle og gikk også til motsøksmål for å få tilbake kr 5000 som var utbetalt Jacobsen som forskudd.
Strømmen herredsrett avsa dom i saken 4. april 1989 med slik domsslutning:
Hovedsøksmålet:
1. UNI Forsikring frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler Ulf Jacobsen til UNI
Forsikring kr 11932,- -kronerellevetusennihundreogtrettito 00/100- innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
3. Ulf Jacobsen betaler utgiftene til de rettsoppnevnte sakkyndige i hovedsøksmålet.
I motsøksmålet:
1. Ulf Jacobsen betaler til UNI Forsikring kr 5000,- -kronerfemtusen 00/100- med tillegg av 15 -femtenprosent rente fra 23. september 1988 og til betaling skjer.
2. I saksomkostninger betaler Ulf Jacobsen til UNI
Forsikring kr 11932,- -kronerellevetusennihundreogtrettito 00/100- innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
3. Ulf Jacobsen betaler utgiftene til de rettsoppnevnte sakkyndige i motsøksmålet.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Ulf Jacobsen har anket dommen til lagmannsretten på grunn av feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Anken omfattet både dommen i hovedsøksmålet og i motsøksmålet. For lagmannsretten har han lagt ned slik påstand:
1. UNI forsikring er erstatningspliktig for de skader som oppsto under brannen 9. februar 1986 i Holenveien 2.
2. UNI forsikring dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
UNI har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik påstand:
1. Herredsrettens dom i hoved- og motsøksmålet stadfestes.
2. UNI Forsikring-gjensidig skadeforsikringsselskap tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandlingen fant sted i Oslo tinghus den 22. august 1991. Jacobsen møtte personlig med prosessfullmektig og gav partsforklaring. UNI møtte ved sin prosessfullmektig. Det ble mottatt forklaring fra 3 vitner. Som sakkyndige fulgte Arne Willy Berg og Olav Høyland forhandlingene og gav forklaring som sakkyndige. Begge var oppnevnt som sakkyndige også i herredsretten. Det som ble dokumentert, fremgår av rettsboken.
Jacobsen har i hovedsak gjort gjeldende de samme anførsler for lagmannsretten som for herredsretten, og det henvises til disse. Også for lagmannsretten har han anført at han ikke har arrangert brannen og at UNI ikke har ført bevis for at han har gjort det. Det skal stor sannsynlighetsovervekt for å kunne legge til grunn at han har forårsaket brannen selv. Politiet har etterforsket brannårsaken og har aldri siktet ham for brannstiftelse. Når det gjelder kravene til bevisenes styrke i slike saker, har han vist til uttalelser inntatt i Rt-1985-211.
Det fremgår av bildene fra rekonstruksjonen av brannen at den elektriske ovnen på WC ikke kan ha ligget flatt på gulvet. Den ble funnet delvis på det sted der veggen mellom WC og gangen hadde stått. Det betyr at ovnen må ha stått på skrå inntil veggen med full varme på. Det er helt usannsynlig at noen ville finne på å arrangere en brann på denne måten. At UNIs brannutredere nå under ankeforhandlingen har satt spørsmål ved nøyaktigheten av rekonstruksjonen og hevder at det er et visst slingringsmonn når det gjelder beliggenheten av branngruben der ovnen har brent seg ned i gulvet, kan ikke tillegges betydning.
Jacobsen mener at den mest sannsynlige brannårsaken er at det har begynt å brenne bak eller over ovnen fordi et av barna kan ha glemt et kosedyr der, slik at det er blitt antent. Deretter har det begynt å brenne i veggen. Braketten som ovnen var festet til, har falt ned sammen med ovnen. Under slukningsarbeidet har så trykket av vannet forårsaket at ovnen har løsnet fra braketten. Fordi ovnen var festet til veggen ved ledninger, har den blitt hengende på skrå mot veggen. En av de sakkyndige har uttalt at det ikke er utelukket at et slikt kosedyr oppå eller bak ovnen kan forårsake ulmebrann, som så går over til åpen brann etter endel tid.
Det er ikke oppklart i saken om termostaten har vært ute av funksjon eller hvorfor varmesikringen i ovnen ikke har slått ut og koblet strømmen fra. Heller ikke er det fastslått når kortslutning ved brann i ledningene har funnet sted. Det kan være mulig at ovnen i sin tid ikke var blitt forskriftsmessig montert. Hvis den det hadde vært, vil hans teori om brannårsaken være uriktig. Men det er så mye tvil i denne saken at UNI må svare for skadene.
UNI har også i hovedsak gjort gjeldende de samme anførsler for lagmannsretten som for herredsretten.
UNI er overbevist om at Jacobsen selv har arrangert brannen. Det er ikke avgjørende at politiet har henlagt saken som straffesak, idet beviskravet ikke er så strengt som i en straffesak. Det er nok at det foreligger mer enn en rimelig sannsynlighetsovervekt for at Jacobsen selv har arrangert brannen. Det er i denne sammenheng vist til dommer inntatt i Rt-1985-211 flg., Rt-1987-657, Rt-1990-688 og Rt-1990-1082.
UNI mener at brannårsaken ikke kan være at et gjenglemt kosedyr har blitt antent bak eller oppå ovnen, men at Jacobsen selv har arrangert brannen. Før han og familien forlot huset, har han tatt ovnen ned fra braketten og plassert den på gulvet. Man må stille seg det spørsmål hvor sannsynlig det er at det både har vært feil ved låsemekanismen som festet ovnen til braketten, hvor sannsynlig det er at et kosedyr skal være antent, hvorfor ovnen og braketten ble funnet på ulike steder etter brannen og hvorfor braketten var dekket med et tykt askelag, mens det ikke var askerester under ovnen.
Muligheten for at ovnen i sin tid var blitt feil montert, kan man se bort fra. Det er klare bruksanvisninger for montering av slike ovner, og den ble montert av en autorisert elektriker. Det ble ikke funnet skader på braketten under etterforskningen. Ved riktig montering kan ikke ovn og brakett skilles, selv om brakettfestene løsner ved en brann. Dessuten var brannskadene størst langs gulvet, ikke oppe på veggen. Ovnen brant seg ned ca 5 cm i gulvet, og det tar tid. Dessuten lå ovnen under askelaget, mens braketten var dekket med et tykt askelag. Hadde brannen oppstått på den måte Jacobsen hevder, ville brannen begynt noe oppe på veggen, og ved åpen lue ville ledningene til ovnen brent av med kortslutning som resultat. De sakkyndiges forklaringer tyder klart på at brannårsaken er den som UNI hevder.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan slutte seg til herredsrettens premisser.
Herredsretten har uttalt at det hendelsesforløp som Jacobsen har basert sitt erstatningskrav på, lider av så store svakheter at det i det praktiske liv må sees bort fra et slikt brannforløp. Både brannbildet og de tekniske funn tilsier det. Hvis brannen hadde oppstått mens ovnen var montert på veggen, ville brannbildet ha vært et helt annet. De største brannskadene ville man da funnet oppe på de gjenværende vegger og ikke nede ved gulvet. Det helt sentrale moment ved vurderingen av brannårsaken er at ovnen ble funnet underst i askelaget, mens braketten den hadde vært festet til ble funnet adskilt fra ovnen og ca 10 cm høyere i askelaget enn ovnen. Lagmannsretten er enig i herredsrettens vurdering, som også har støtte i de sakkyndiges uttalelser. Etter lagmannsrettens mening foreligger det ingen holdepunkter for at ovnen har vært feilmontert, slik at ovn og brakett kan ha blitt adskilt under brannen etter at skrufestene løsnet. Om det hadde vært tilfelle, ville både ovnen og braketten vært funnet i det samme askelaget, og det var som nevnt ikke tilfelle.
Lagmannsretten er på samme måte som herredsretten kommet til at UNI har oppfylt den strenge bevisbyrde som påhviler et forsikringsselskap når det beskylder en forsikringstaker for forsettlig å ha fremkalt et forsikringstilfelle, jf Rt-1985-211. Herredsrettens dom må derfor bli å stadfeste, idet lagmannsretten ikke har noe å bemerke til herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken fra Jacobsen har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må han erstatte UNI saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke sees å foreligge særlige omstendigheter som kan frita ham for det. Han må også betale utgiftene til de sakkyndige for lagmannsretten. UNIs prosessfullmektig har lagt frem omkostningsoppgave på kr 27260, hvorav kr 24500 er salær. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til omkostningsoppgaven og legger den til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Herredsrettens dom i hovedsøksmål og motsøksmål stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ulf Jacobsen til UNI Storebrand Skadeforsikring A/S 27260 -tyvesyvtusentohundreogseksti- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. Ulf Jacobsen betaler utgiftene til de rettsoppnevnte sakkyndige for lagmannsretten.
Nils Erik Lie Sverre Bjørnsen Tor Holtan
Bekreftes for førstelagmannen: