LE-1989-42
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-07 |
| Publisert: | LE-1989-00042 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 7. mars 1989 i kjæremålssak nr. 42/1989, hl.nr 130/1989. |
| Parter: | Kjærende part: Paris Bis A/S v/Styrets formann (Prosessfullmektig: Adv.fa. Jan Strøm v/advokat Sigmund Mjaaland, Oslo). Kjæremotpart: Stolz Verwaltung AG, Zurich (Prosessfullmektig: Advokat Thorvald Ruud). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer H. Byrkjeland, formann 2. Lagdommer Wilhelm Omsted 3. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §349, §181, Kjøpslovvalgsloven (1964), Kjøpslovvalgsloven (1964) §4 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Stolz Verwaltung AG, Zurich, reiste ved stevning av 25. februar 1988 søksmål mot Paris Bis A/S v/styrets formann, Oslo, med krav om å bli tilkjent SFr 12 558,80 samt renter og saksomkostninger. Paris Bis A/S ga ikke tilsvar innen den fastsatte frist, og Oslo byrett avsa 5. mai 1988 uteblivelsesdom med slik domsslutning:
"1. Paris Bis A/S v/st. formann Dag Ringestad dømmes til å betale til Stolz Verwaltung AG SFr 12558,00 - tolvtusenfemhundreogfemtiåtte 80/100- med tillegg av 6 - seks - prosent årlig rente fra 18. desember 84 til betaling skjer, alt omregnet til norske kroner etter betalingsdagens kurs.
2. Paris Bis A/S v/st. formann Dag Ringestad dømmes til å betale til Stolz Verwaltungs AG kr. 2900,- kronertotusennihundre 00/100- i saksomkostninger.
3. Paris Bis A/S v/st.formann Dag Ringestad dømmes til å betale til Stolz Verwaltungs AG kr. 3200,- - kronertretusentohundre 00/100 - i saksomkostninger.
4. Oppfyllelsesfristen er 3 - tre - dager etter dommens forkynnelse."
Paris Bis A/S krevde i rett tid oppfriskning og begjæringen ble tatt til følge. Etter forutgående hovedforhandling avsa Oslo byrett 30. desember 1988 dom med denne domsslutning:
"1. Oslo byretts uteblivelsesdom av 05. mai 1988 oppheves.
2. Paris Bis A/S v/styrets formann Dag Ringestad frifinnes.
3. I saksomkostninger betaler Paris Bis A/S v/styrets formann Dag Ringestad til Stolz Verwaltungs AG v/advokat Thorvald Rud kr. 15285,- - femtentusentohundreoogåttifemkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom."
Ved kjæremålserklæring av 12. januar 1989 har Paris Bis A/S påkjært saksomkostningsavgjærelsen, domsslutningens pkt. 3, og ved sin prosessfullmektig anført:
"På tross av frifinnelsen er Paris Bis A/S idømt saksomkostninger, og i medhold av tvistemålsloven §349 slik den lød før endringen. Uteblivelsesdommen er etter den kjærende parts syn avsagt med urette, jfr. §349 siste ledd. I medhold av tvistemålsloven §181 påkjæres omkostningsavgjørelsen til lagmannsretten.
Frifinnelsens grunnlag var at et mulig krav etter norsk rett var foreldet. Etter dom i Rt-1903-206, fremgår at foreldelse er et spørsmål som retten ex officio skal tillegge virkning, og saken skulle dermed vært avvist.
Retten har vurdert dette spørsmålet avslutningsvis, og fra dommen sitereres fra nest siste avsnitt på 6: "Slik saken fremstilte seg for retten da uteblivelsesdom ble avsagt, hadde den ikke foranledning til ex officio å avvise det fremsatte krav som foreldet". Denne vurdering av byretten aksepteres, idet det ikke kunne forventes at retten på det daværende stadium kunne foreta en så inngående prøvelse av saken. Her presiserer jeg at stevning ble innsendt med henvisning til fakturaer som ikke var vedlagt, og lov om mellomfolkelege lausøyrekjøp av 3. april 1964 nr. 1 var påberopt. Etter nevnte lovs §4 går rene løsørekjøp inn under loven i det land selgeren har bosted. Av fakturaene ville det fremgått at forholdet mellom partene var et rent agentforhold, og loven vil ikke kunne anvendes. Det som i fakturaene er angitt som "provizion", er i stevningen benevnt "videresalgsrabatt". Denne kamuflering av hva saken egentlig dreide seg om gjorde det selvfølgelig nærmest umulig for retten å vurdere spørsmålet om foreldelse ex officio.
At byretten ikke hadde foranledning til ex officio å avvise det fremsatte krav som foreldet slik saken fremstilte seg ved stevningen, antas å være uten betydning for avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet i ettertid. Jeg henviser her til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1982-1195. Av betydning for nærværende sak henvises det spesielt til hva Kjæremålsutvalget har uttalt på 1197 nest siste avsnitt, hvorfra siteres: "Spørsmålet om uteblivelsesdommen ble avsagt med rette, beror på om det objektivt sett forelå en avvisningsgrunn og ikke på om herredsretten har grepet feil ut fra de opplysninger som den gang forelå for den".
Ettersom Paris Bis A/S i nærværende sak ble frifunnet for et mulig krav fra Stolz Verwaltungs AG idet dette etter norsk rett var foreldet, ble etter den kjærende parts syn uteblivelsesdommen avsagt med urette, og saksomkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter de alminnelige regler om saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §349 siste ledd.
Etter det anførte nedlegges slik påstand:
Pkt. 3 i Oslo byretts dom av 30. november 1988 oppheves og hjemvises til ny behandling i byretten."
Stolz Verwaltung A/G har i tilsvar av 23. januar 1989 tatt til motmæle ved sin prosessfullmektig og anført:
"Kjæremotparten slutter seg til Oslo byretts dom med hensyn til saksomkostningsspørsmålet.
Det nedlegges slik påstand:
Kjæremålet avvises."
Lagmannsretten bemerker at kjæremålsrettens adgang til å prøve en saksomkostningsavgjørelse er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd, til å gjelde spørsmålet om omkostningsavgjørelsen er i strid med lovens. Kjæremålsretten er bundet av den underordnede retts bedømmelse av bevisene i saken.
Med sin omkostningsavgjørelse har byretten lagt til grunn hovedregelen for oppfriskningssaker i tvistemålsloven §349 første ledd om at alle omkostninger skal bæres av den uteblivne, selv om dommen, som i dette tilfelle er forandret til hans fordel.
Den kjærende part har anført at omkostningsspørsmålet skulle vært avgjort etter §349, siste ledd fordi uteblivelsesdommen hevdes å være avsagt med urette. Det er vist til at et mulig krav fra Stolz Verwaltung A/G var foreldet.
Lagmannsretten legger til grunn at i spørsmålet om uteblivelsesdommen er avsagt med urette er det avgjørende hvorvidt de prosesuelle vilkår for avsigelse av slik dom objektivt sett forelå, jfr. Altens kommentarer til tvistemålsloven §349 pkt. 1, og Rt-1981-1195. Hvis de prosessuelle vilkår ikke er oppfylt må saken bli å avvise. Byrettens realitetsavgjørelse i oppreisningssaken om frifinnelse for Paris Bis A/S, er begrunnet med at det fremsatte krav var foreldet. Dette er et materiellrettslig spørsmål som ikke kunne lede til avvisning av saken, hverken på tidspunktet for uteblivelsesdommen eller ved dommen i oppfriskningssaken. Det er ikke påberopt noe annet grunnlag for at uteblivelsesdommen skulle være avsagt med urette. Saksomkostningsspørsmålet finnes etter dette ikke å være avsagt i strid med loven, og byrettens omkostningsavgjørelse blir å stadfeste.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.