LE-1990-43 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-30 |
| Publisert: | LE-1990-00043 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 30. mars 1990 i kjæremålssak nr. 43/90, hl. nr 117/90. Påkjært til Høyesterett, herredsrettens kjennelse stadfestet, se Rt-1990-705. |
| Parter: | Kjærende part: Storebrand Øst A/S (Prosessfullmektig: Advokat Knut Riisa, Oslo). Kjæremotpart: Lysekil Plastservice AB (Prosessfullmektig: Advokat Hans Chr. Bjønnes, Oslo). |
| Forfatter: | Lagmann Trygve Lange-Nielsen. Lagdommer Kåre Berg. Lagdommer Nils Moe |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §29 |
Det ble avsagt kjennelse:
Den 12. juni 1988 sank plutselig en Riva 38 Bravo spesial tilhørende Egil Stenshagen ved Ertsvik-skjæret syd for Hurumlandet. Stenshagen hadde i 1987 kjøpt båten av Cobro Marine A/S. Dette selskap hadde i 1986 kjøpt båten av Lysekil Plastservice AB som vrak for SEK 300000,-. I avtalen inngikk at Lysekil Plastservice AB skulle reparere båten for kostpris, maksimum SEK 300000,-. Båten skulle utføres til Norge for salg og partene skulle dele likt differansen mellom salgssummen og SEK 300000,- pluss endelige reparasjonsomkostninger. Det er ikke opplyst hva Stenshagen betalte for båten, men takstmann Geir Tørmoen har i en foreløpig rapport av 9. august 1988 uttalt at verdien på "verdensmarkedet" trolig ligger rundt kr 1300000,- dersom båten er i god stand.
Årsaken til havariet var at en påsatt "lapp" som Lysekil Plastservice AB hadde dekket tidligere hull med, flenget av, antakelig på grunn av dårlig binding og for lite overlapping.
Båten ble hevet kort tid etter havariet.
Stenshagens forsikringsselskap Storebrand Øst A/S har ved stevning av 12. juni 89 til Lier, Røyken og Hurum herredsrett påstått Lysekil Plastservice AB dømt til å betale erstatning oppad begrenset til kr 900000,-. Saksøkte har prinsipalt påstått saken avvist idet det hevdes at tvistemålsloven §29, som er påberopt av saksøkeren, ikke kan få anvendelse. Erstatningskravet er basert på mangelfull oppfyllelse av kontrakt og slike krav faller utenfor tvistemålsloven §29.
Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa 11. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 50/1989 avvises.
2. Storebrand Øst AS skal betale saksomkostninger til Lysekil Plastservice AB med kr 3000,- -kronertretusen 00/100-."
Storebrand Øst A/S har påkjært herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og påstått saken fremmet samt Storebrand Øst AS tilkjent omkostninger ved avvisningsspørsmålet for herredsretten og lagmannsretten.
Det gjøres gjeldende at herredsretten uriktig har avvist saken.
Det hevdes at saksøktes reparasjon ble utført på en erstatningsbetingende måte. At det ikke er noe direkte kontraktsforhold mellom saksøkte og eieren Stenshagen kan ikke være avgjørende.
Svært mange erstatningssaker utspringer i et eller annet bakenforliggende kontraktsforhold mellom andre parter enn den som krever erstatning ved ulykken. Det pekes på at avvisning i den foreliggende sak ville medføre at de erstatningsrettslige følger av en alvorlig ulykke inntruffet i Norge ikke vil kunne behandles ved norske domstoler.
Lysekil Plastservic AB har tatt til motmæle og påstått herredsrettens kjennelse stadfestet og Lysekil Plastservice AB tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.
Det gjøres gjeldende at herredsrettens kjennelse er riktig.
Saksøkte har stått i et indirekte kontraktsforhold til eieren av båten. Det følger av ordlyden i tvistemålsloven §29 og en samstemmig teori og rettspraksis at søksmål om erstatning på grunn av mislighold av kontraktsmessig forpliktelse ligger utenfor området for tvistemålsloven §29. Det er henvist til Bratholm/Hov: Sivil rettergang side 52, Alten: Tvistemålsloven med kommentar 3. utgave side 40, Skeie: Den Norske Civilprosess 2. utgave bind I side 149 samt Rt-1964-376 og Rt-1984-393.
Lagmannsretten bemerker:
I rapport av 6. juli 1988 fra Teknologisk institutt heter det at årsaken til at båten plutselig sank, ble fastslått å være et hull i bunnen på ca 20 x 20 cm. Hullet var tydelig en gammel reparasjon. Det sies at reparasjonen var utført på en slik måte at den før eller senere ville ha sviktet.
"En båt av denne typen med en kombinasjon av ekstrem stor motorkraft og smekker konstruksjon av spant og ytterhud, måtte få store bevegelser i huden under bruk. Skadestedet ligger dessuten i det mest påkjente området på hele båten.
Det virker derfor helt utilstrekkelig med en enkel påstøp fra yttersiden over en bredde i den nedslipte V-form som varierer mellom 35 og 70 mm. - - - - - - - - -
30 cm (over støpning) fra sårkanten til hver side er minimum, helst bør overstøpet føres til et step eller et annet stivt punkt.
Årsaken til havariet er etter vår oppfatning at den tidligere reparasjon er flenget av under fart på grunn av dårlig binding og alt for lite areal i overgangen mellom nytt og gammelt laminat."
Det synes som om saksøktes ansvarsforsikringsselskap Wasa har akseptert at det er opptrådt uaktsomt fra saksøktes side.
Lagmannsretten, dens flertall, lagmann Lange-Nielsen og lagdommer Moe er kommet til et annet resultat enn herredsretten.
Etter tvistemålsloven §29 første ledd kan søksmål om erstatning for skade oppstått ved en skadegjørende handling anlegges i den rettskrets hvor handlingen har funnet sted eller den umiddelbare virkning av handlingen er inntrådt.
Det er i rettspraksis antatt at det i alminnelighet vil falle utenfor §29s rekkevidde når det søkes erstatning for mislighold av kontrakt. Det fremgår ikke av kjennelsen i Rt-1964-376 hva som var den faktiske situasjon i saken. I den sak som ble vurdert i kjennelse i Rt-1984-393 var den faktiske situasjon svært forskjellig fra situasjonen i den foreliggende sak. Det følger heller ikke av de generelle uttalelser i de to kjennelser at tvistemålsloven §29 ikke kan få anvendelse i et tilfelle som det foreliggende.
Flertallet er kommet til at de beste grunner taler for at vernetingregelen i tvistemålsloven §29 gis anvendelse. Saksøkte har utført en reparasjon som synes klart uforsvarlig og som har medført at båten ikke var sjødyktig, hvilket lett kunne ha ført til totalforlis og tap av menneskeliv. Det må sies å foreligge en aktiv skadevoldende handling, jfr. Rt-1989-1286. Reparasjonen ble utført med sikte på salg i Norge og slik at verkstedet sikret seg halvparten av fortjenesten. Det foreligger et indirekte kontraktsforhold. Flertallet finner allikevel ikke dette avgjørende. Flertallet ser det slik at man her står overfor en enkeltstående uaktsom og risikoskapende "skadegjørende handling" som skaden må sies å være oppstått ved. Saken må kunne sees både under synsvinkelen kontraktsbrudd og synsvinkelen rettsbrudd, jfr. Skeie: Sivilprosess 149. Den må da kunne fremmes i den rettskrets hvor den umiddelbare virkning er inntrådt og hvor en ulykke lett kunne funnet sted.
Mindretallet, lagdommer Berg, er enig i herredsrettens resultat og premisser og i de anførsler saksøkte er kommet med, med henvisning til teori og rettspraksis. Omstendighetene i den foreliggende sak anses ikke å være av en slik art at det er grunn til å fravike hovedregelen om at tvistemålsloven §29 ikke kommer til anvendelse på krav som følger av mislighold av en kontrakt.
Kjæremålet tas etter dette til følge. Avvisningsspørsmålet har budt på slik tvil at retten finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd og §180 annet ledd.
Slutning:
1. Saken fremmes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.