LE-1991-1535

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	1991-12-17
Publisert:	LE-1991-01535
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	- Oslo namsrett Nr. D 927/90 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-01535K.
Parter:	Den kjærende part: Magne Rønneberg (Prosessfullmektig: Advokat Geir Hovland, Oslo). Kjæremotpart: Øyvind Reierstad (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Amundsen, Oslo).
Forfatter:	1. Lagdommer Wilhelm Omsted, formann 2. Kst lagdommer Torolv Groseth 3. Kst lagdommer Petter A. Lossius
Lovhenvisninger:	Sameigelova (1965) §1, Tvistemålsloven (1915) §180, §2, §189, §402, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3, Kjøpsloven (1907), Domstolloven (1915) §149, §163a, §180, Aksjeloven (1976), Kjøpsloven (1988) §45, Kjøpsloven (1988)

Det ble avsagt slik Kjennelse:

Saken gjelder begjæring om avholdelse av utleggsforretning i henhold til eksigibelt gjeldsbrev, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 6.

Magne Rønneberg og Olav Gjerjordet utstedte den 1. juli 1989 et eksigibelt gjeldsbrev pålydende kr 165000,- til Øyvind Reierstad. I følge gjeldsbrevet gjaldt beløpet utført regnskapsoppdrag i henhold til fakturaer fra Performing A/S på tilsammen kr 121540,-, og det pålydende beløp, kr 165000,- inkluderte "alle omkostninger".

På vegne av Reierstad begjærte advokat Kjell Amundsen den 30. september 1990 utleggsforretning avholdt hos Rønneberg for et restbeløp på kr 80000,- med tillegg av renter og omkostninger. Rønneberg gjorde innvendinger mot fremme av utleggsbegjæringen idet han hevdet at det var betalt kr 123000,- og at det regnskapsarbeide som lå til grunn for kravet var så mangelfullt utført at Reierstad ikke kunne ha krav på noe mer enn det som allerede var betalt. Rønneberg begjærte saken overført til søksmåls former, men dette ble avslått av namsretten. Imidlertid holdt namsretten muntlige forhandlinger om begjæringen den 24. april 1991. Foruten partene ble det her avhørt 4 vitner. Under forhandlingene reduserte Reierstad kravet til kr 57460,- hvori inngikk påløpte saksomkostninger med kr 20920,-. Den gjenstående hovedstol utgjorde følgelig kr 36540,-.

Oslo namsrett avsa kjennelse den 4. juni 1991 med slik slutning:

Klagen tas ikke til følge, og det tas utlegg for et beløp stort kr 57460,- med tillegg av renter.

Saksomkostninger blir ikke å ilegge utover dette beløp.

Rønneberg har påkjært namsrettens kjennelse ved kjæremålserklæring av 24. juni 1991. I kjæremålserklæringen er det nedlagt slik påstand:

1. Namsrettens kjennelse oppheves slik at begjæring om utleggsforretning av 30. september 1990 ikke tas til følge.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.

Øyvind Reierstad har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

1. Kjæremålet avvises.

Subsidiært:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

I begge tilfelle:

2. Magne Rønneberg dømmes til å betale Øyvind Reierstad saksomkostninger vedrørende kjæremålet.

I kjæremålserklæringen begjærte Rønneberg muntlige forhandlinger for lagmannsretten. Begjæringen ble avslått ved lagmannsrettens brev av 25. oktober 1991. I prosesskrift av 27. november 1991 har Rønneberg begjært 3 vitner avhørt ved bevisopptak. Lagmannsretten har funnet å kunne avgjøre saken på grunnlag av det som foreligger, og har derfor ikke tatt begjæringen om avholdelse av bevisopptak til følge. Den nærmere begrunnelse for dette vil fremgå av rettens bemerkninger nedenfor.

Den kjærende part, Magne Rønneberg, har for lagmannsretten anført at namsrettens kjennelse bygger på feil bevisbedømmelse.

Namsretten har ikke tatt stilling til om det vederlag som er krevet for regnskapsførselen er urimelig, jfr. prinsippet i den tidligere kjøpslov §5, jfr. nåværende kjøpslov §45, som antas å måtte gjelde analogisk i den foreliggende sak. Det vederlag som er krevet for arbeidet er urimelig. Gjeldsbrevet kan da ikke danne grunnlag for utleggsforretning. Vitneforklaringen fra revisor Hasselgård, som reviderte det regnskap saken gjelder, kan være påvirket av at han selv ikke hadde fått oppgjør fra selskapet.

De tre vitner som er påberopt, og som alle er nye for lagmannsretten, er oppgitt å skulle forklare seg om følgende forhold:

Vitne nr. 1, Ellen Lorentzen: Hun førte regnskapet de første 9 måneder av året 1988 og skal forklare seg om det arbeid hun utførte.

Vitne nr. 2, Anita Eggum: Hun reviderte regnskapet for første halvår 1988 og skal forklare seg om revisjonen og den kvalitet det var over det utførte regnskapsarbeid.

Vitne nr. 3, Rolf Magne Brænd: Han driver regnskapskontor og er også velkjent med det aktuelle regnskap. Han vil bli bedt om å forklare seg om dette.

Motparten, Øyvind Reierstad, har for lagmannsretten anført:

Prinsipalt hevdes det at kjæremålet må avvises idet det er for sent fremsatt. Motparten vedtok selv forkynnelse den 5. juli 1991, og det er ikke grunn til å tro at den kjærende part har mottatt kjennelsen noe senere enn 6. juli 1991. Kjæremålsfristen utløp da den 20. juli 1991.

Subsidiært anføres til realiteten i kjæremålet at det er uriktig når det hevdes at namsretten ikke har tatt stilling til påstanden om at vederlaget for regnskapsførselen skulle være urimelig. Selv om det ikke eksplisitt er uttalt i kjennelsen, fremgår det av denne at retten har tatt standpunkt til spørsmålet om rimeligheten av vederlaget. Det er for øvrig ikke grunnlag for påstanden.

Lagmannsretten bemerker:

Namsrettens kjennelse er den 4. juni 1991 oversendt partenes prosessfullmektiger ved postforkynnelse etter reglene i domstolloven §163a, jfr. Justisdepartementets forskrifter av 11. oktober 1985. I brevet er forkynnelsestidspunktet fastsatt til 5 dager fra avsendelsen, jfr. forskriftenes §7. Etter dette må kjæremålsfristen regnes fra den 9. juni 1991, fem dager etter oversendelsesbrevets dato, jfr. Rt-1988-726. Kjæremålsfristen utløp følgelig den 23. juni som imidlertid var søndag, og etter domstolloven §149, første ledd forlenges den da til mandag 24. juni. Kjæremålet er dermed rettidig, og saken blir å fremme.

Det mellomværende gjeldsbrevet dekker er honorar for arbeide Performing A/S har utført for European Broadcasting Network A/S som er en del av de virksomheter som drives av Oslo Fullevangeliske Kirke. Morten Rønneberg var daglig leder i European Broadcasting Network A/S på den tid fordringen oppsto.

Den kjærende part har for lagmannsretten ikke bestridt at Øyvind Reierstad er rett kreditor for det beløp som måtte gjenstå på fordringen fra Performing A/S til European Broadcasting Network A/S i henhold til de to fakturaer som danner det underliggende forhold for gjeldsbrevet. Det eneste som er påberopt for lagmannsretten er at fakturaene går ut på et for høyt beløp i forhold til det arbeid som Performing A/S v/regnskapsfører Lars Berg har utført. Det er derfor unødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på bakgrunnen for at gjeldsbrevet av 1. juli 1989 ble utferdiget og de innbetalinger som har funnet sted til Liso A/S i forbindelse med diskontering eller overdragelse av gjeldsbrevet.

Fakturaenes samlede pålydende er kr 121540,-. Av dette har Reierstad, gjennom innbetalinger via Liso A/S mottatt kr 85000,-, slik at det på hovedstolen gjenstår kr 36540,- som er det beløp som inngår i namsrettens avgjørelse av det krav det kan tas utlegg for.

I følge fakturaene, som begge er utstedt til Oslo Fullevangeliske Kirke, dreiet arbeidet seg om konsulentbistand vedrørende Oslo Fullevangeliske Kirke, Oslo Fullevangeliske Kirke/Radio, Europeisk Satellittmisjon, European Broadcasting Network A/S og New World Communications Ltd. A/S. Etter fakturaen av 28. april 1989 som gjelder tiden fra 9. februar 1989 til fakturaens dato, har bistanden bestått i:

- Gjennomgåelse av organisasjons-/administrasjonsstruktur og regnskapsopplegg

- Gjennomgåelse av foreliggende regnskapsmateriale

- Planlegging, sortering og tilretteleggelse av bilag for bokføring

- Opprettelse av nye regnskapsregistre på eget EDBanlegg

- Registrering av inngående beholdninger pr. 1. oktober 1988

- Registrering av forefinnende bilag

- Arbeid med fremskaffelse av manglende bilag

- Utkjøring av registrerings- og posteringsjournaler, akkumulert hovedbok, leverandør- og kundereskontri

- Arbeid med avstemming av bankkonti

- Arbeid med avstemming av mellomregnskap (virksomhetene innbyrdes)

Fakturaen av 4. juli 1989 gjelder bistand i tiden 2. mai til fakturaens dato og omfatter:

- Foretatt arbeid med fremskaffelse av dokumentasjon for transaksjoner som bank- og postgiroutskrifter har gitt indikasjoner på

- Registreringsarbeid

- Rekonstruksjon av lønnskort og lønningsbilag

Avstemming mot hovedbok

- Utskrift av "uteglemte" lønningsinnberetninger

Utarbeidelse av korrigerte årsoppgaver for arbeidsgiveravgift

- Fremkjøring av regnskapsmateriale som grunnlag for årsoppgjør

- Samarbeid med revisor

Den 29. mars 1989 ble det holdt et møte i Europeisk Satellittmisjon der Magne Rønneberg, Lars Berg og Hans Bratterud var til stede. I følge referatet fra dette møtet var hensikten da å gjennomgå den aktuelle situasjon for Europeisk Satellittmisjon med underliggende virksomheter. I dette referatet berøres også Bergs arbeid og oppdrag. Fra referatet, som er satt opp den påfølgende dag av Berg, refereres følgende:

3. Formålsparagraf. Organisasjonsplan

3.1 Virksomhetens basis og oppgaver bør - hvis den ikke allerede foreligger - finne uttrykk i en skriftlig formulert formålsparagraf. Det samme gjelder de enkelte del-aktiviteter (grener/avdelinger) som opererer under "paraplyen" ESM.

3.2 Det utarbeides en organisasjonsplan med angivelse av oppgaver/funksjoner, ansvar, myndighet, osv.

3.3 Bratterud lager et skissemessig grunnlag for ovenstående. Berg viderefører dette, og utarbeider et mere detaljert forslag til organisasjonsstruktur.

4. Funksjoner. Funksjonsrammer. Stillingsbeskrivelser.

Med basis i organisasjonens formålsparagraf fastlegges snarest mulig de aktuelle funksjoner og rammer for disse.

Behov for mere detaljerte stillingsbeskriveler med henblikk på oppgaver, rapportforhold, ansvar, myndighet, osv.?

Berg kan evt. bistå med dette.

......

6.2 Berg var engstelig for at lønnsinnberetninger for 1988 var utarbeidet på ufullstendig grunnlag. I samband med ajourføring av 1988-regnskapet vil han gjennomgå bokførte lønnsutbetalinger og sammenholde disse med kopier av innsendte lønnsinnberetninger. Evt. utfylles korrigerte lønnsinnberetninger.

......

9.1 Berg redegjorde for vanskeligheten med å finne ut av den aktuelle situasjon. Den tidligere ansatte regnskapsfører var sluttet i oktober 1988. Det var ingen til stede i organisasjonen som kunne gi en samlet oversikt over hvilke rutiner som var sluttført og hvilke bare delvis (f.eks. oppdatert.)

Det har vært å lete seg frem etappevis. dette har vært både problematisk og tidkrevende. Berg mente nå å ha fått en betryggende basis for ny regnskapsstart.

9.2 Med utgangspunkt i råbalanse, saldolister for debitorer/kreditorer, bank- og postgiroutskrifter osv. er arbeidet med regnskapsperioden oktoberdesember 1988 kommet langt. Det meste av bilagsmassen er på plass og er kontert. registrering gjenstår. det gjenstår også å avstemme alle interne mellomregnskap.

European Broadcasting Network A/S' regnskap for 1988 forelå for selskapets revisor, statsautorisert revisor Asbjørn Hasselgård, i begynnelsen av juni måned 1989. Revisor Hasselgård avga 10. august 1989 revisjonsberetning til selskapets generalforsamling, og fra denne hitsettes:

Henvendelse om å påta oss oppdraget kom den 3. april 1989. Revisjonsarbeidet skjedde parallelt med ajourføring av regnskapene for 1988. Det var derfor begrenset tid til å få verifisert mellomværende med kunder og leverandører med innhenting av saldobekreftelser. Vi må derfor ta forbehold om riktigheten av disse poster i regnskapet.

Årsoppgøret er avgitt i samsvar med aksjeloven bestemmelser. Med de foranstående forbehold gir årsoppgjøret etter vår mening et uttrykk for selskapets årsresultat og stilling som stemmer med god regnskapsskikk. .....

Det fremlagte resultatregnskap og balansen kan fastsettes som selskapets regnskap for 1988.

For namsretten har revisor Hasselgård forklart at da han ble kontaktet av Rønneberg i mars/april 1989 med spørsmål om han kunne bistå med revisjonen, var regnskapet ført frem til 30. september 1988. Det gjensto bokføringsregnskap for de siste tre månedene. Fra hans forklaring, som er inntatt i rettsboken for namsretten, hitsettes videre:

Regnskapet for 1988 var lite tilfredsstillende bokført. Det var i tillegg lite informasjon å få. Starten var uoversiktlig og det var mange uavklarte mellomværende med omverdenen. Alt dette tok tid. Lars Berg måtte i mange tilfelle ut og innhente informasjon. Dataanlegget kunne ikke uten videre benyttes. ESM var et innsamlingsforetagende, der mye av virksomheten foregikk ved gaver og EBM/OFK smeltet inn i dette. Posteringene fra de forskjellige selskapene krysset i noen tilfeller hverandre.

Innholdet av fakturaene er ifølge revisor korrekt. Revisor synes ikke det er grunn til å reagere på at regnskapet først ble lagt frem i juni måned.

Fakturaene fra Performing A/S er basert på at det tilsammen er medgått 480 timer til oppdraget og det er beregnet en timepris på kr 250,-. Etter det som er anført for lagmannsretten og også for namsretten oppfatter lagmannsretten Rønnebergs anførsler slik at han ikke bestrider at den oppgitte tid rent faktisk er medgått, og det er heller ikke hevdet at satsen på kr 250,- pr. time i seg selv er urimelig høy. Innsigelsene mot kravet knytter seg til anførsler om at arbeidet ikke var tilfredsstillende utført og at regnskapet ble levert for sent. Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det da heller et spørsmål om mangler og prisavslag for det, enn et spørsmål om hvorvidt det krevede vederlag overstiger det som er rimelig etter analogi fra kjøpsloven §45, jfr. den tidligere kjøpslovs §5. Lagmannsretten bemerker likevel at en timegodtgjørelse på kr 250,- åpenbart ikke kan anses som urimelig. Når det gjelder det anførte timetall finner lagmannsretten at det arbeid regnskapsfører Berg har utført ikke bare har vært å ajourføre selskapets regnskaper for oktober-desember 1988, men at det også har omfattet en gjennomgåelse og ajourføring av regnskapet tidligere i året. Det vises for så vidt til det som fremgår av referatet fra møtet den 29. mars 1989 om usikkerheten med hensyn til grunnlaget for lønnsinnberetningene og til at Berg i møtet har redegjort for vanskeligheter "med å finne ut av den aktuelle situasjon". Lagmannsretten finner det også klart at forholdet med de mange forskjellige grener av virksomheten i Oslo Fullevangeliske Kirke har medført et komplisert regnskapsarbeid, noe som også har utkrystallisert seg i en større mellomregningskonto mellom European Broadcasting Network A/S og de øvrige virksomheter. Det tilføyes at regnskapet er oppgitt å omfatte ca 3000 bilag på årsbasis, og at føringen for 1989 kostet kr 80000,-. Det er ikke opplyst at det da forelå noen slike ekstraordinære forhold som tilfellet var i 1988. Den del av Bergs oppdrag som ikke har direkte tilknytning til det regnskapsmessige må også ha vært svært arbeidskrevende. Lagmannsretten finner det ikke påvist at det timetall som ligger til grunn for fakturaene er urimelig høyt.

Det spørsmål som gjenstår er da om det kan sies å foreligge noen mangel ved det leverte regnskap. Revisor Hasselgård har som det fremgår foran revidert regnskapet og anbefalt det fastsatt som selskapets regnskap for 1988. I sin vitneforklaring for namsretten har han erklært at han ikke fant noen grunn til å reagere på at regnskapet først ble lagt frem i juni måned. Rønneberg har hevdet at regnskapene var lovet ferdig i april 1989, men det foreligger ingen opplysninger om at det her er skjedd noen forsinkelse som har ført til at regnskapene ikke har gjort sin nytte da de vel var ferdige. Noen spesifikke mangler ved regnskapet er det ikke henvist til. Hverken regnskapet eller notene til dette viser mangler eller ufullstendigheter i form av observasjonskonto, men derimot en mellomregningskonto med samarbeidende selskap på kr 1483003,60. Lagmannsretten kan ikke se at det som er påberopt for namsretten og for lagmannsretten kan gi grunnlag for å anta at det foreligger mangler ved regnskapet. Det bemerkes at det ikke kan sees å foreligge noe som helst grunnlag for å trekke revisor Hasselgårds revisorerklæring eller vitneforklaring i tvil.

Som nevnt foran har lagmannsretten ikke funnet grunn til å la avholde bevisopptak for de tre vitner som den kjærende part har påberopt. Spørsmålet om å holde bevisopptak har vært avgjort etter tvistemålsloven §402. Denne bestemmelse antas å sette noe videre grenser for bevisavskjæring enn tvistemålsloven §189 som kjæremotparten har påberopt som grunnlag for bevisavskjæring. Men bestemmelsen må anvendes slik at bevisopptak til avhøring av vitner som påberopes må avholdes dersom det er en rimelig mulighet for at det ved vitneforklaringene kan fremkomme opplysninger av betydning for avgjørelsen, jfr. Rt-1990-373. Etter lagmannsrettens vurdering vil de forhold de tre vitner er angitt å skulle forklare seg om vanskelig kunne tenkes å bringe saken i noen annen stilling enn den lagmannsretten har bygget på foran som grunnlag for sin avgjørelse. Lagmannsretten fremhever i denne forbindelse at Lars Bergs oppdrag har vært adskillig mer omfattende enn en ordinær regnskapsføring slik at opplysninger om regnskapsføringen frem til september 1988 og revisjonen av regnskapet for første halvår 1988 ikke kan sees å få noen betydning for sakens utfall. Heller ikke synes det å være noen grunn til å anta at vitnet Brænd kan tilføre saken noe annet enn en generell vurdering av det rent regnskapsmessige.

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Lagmannsretten finner det imidlertid nødvendig å utforme ny slutning idet det i kjennelsens slutning ikke er sondret mellom det krav det tas utlegg for og de tilkjente saksomkostninger, noe som bl.a. har betydning for renteberegningen.

Kjæremålet har vært forgjeves, og den kjærende part må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Disse settes til kr 1200,-, som i sin helhet er salær til prosessfullmektigen. Ved namsrettens kjennelse er kjæremotparten tilkjent kr 20920,- i saksomkostninger, hvorav kr 20000,- er salær. Lagmannsretten er enig i denne avgjørelse og stadfester den.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. For Øyvind Reierstad tas utlegg hos Magne Rønneberg for 36540 -trettisekstusenfemhundreogførti- kroner med tillegg av 18 -atten- prosent årlig rente fra 1. august 1989 samt omkostninger ved utleggsforretningen.

2. I saksomkostninger for namsretten betaler Magne Rønneberg 20920 -tjuetusennihundreogtjue- kroner med tillegg av 18 -atten- prosent årlig rente fra 24. juni 1991 til betaling skjer og for lagmannsretten 1200 -ettusentohundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.

Wilhelm Omsted Torolv Groseth Petter A. Lossius

Bekreftes for førstelagmannen: