LE-1991-2040
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-22 |
| Publisert: | LE-1991-02040 |
| Stikkord: | Konkursåpning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo skifterett Nr. D-sak 53/91 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02040K |
| Parter: | Den kjærende part: Geir Skoug, innehaver av Norsk Kataloginstitutt (Prosessfullmektig: Advokat Arild Øvergård). Kjæremotpart nr. 1: Geir Skoug, hans konkursbo v/bobestyrer (Prosessfullmektig: Advokat Trygve Tønnesen). Kjæremotpart nr. 2: Staten v/Finansdepartementet (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Aage Thor Falkanger). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Odd Jarl Pedersen, formann 2. Kst. lagdommer Torolv Groseth 3. Kst. lagdommer Petter A. Lossius |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §175, §176, §185, Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §90, Merverdiavgiftsloven (1969) §55, Konkursloven (1984) §60 |
Det ble avsagt slik Kjennelse :
Saken gjelder kjæremål over konkursåpningskjennelse.
Etter konkursbegjæring fra skattefogden i Oslo innkalte Oslo skifterett Geir Skoug til rettsmøte den 12. juni 1991 for å behandle spørsmålet om konkursåpning i hans bo. I rettsmøtet 12. juni hvor Geir Skoug møtte personlig ble saken utsatt og nytt rettsmøte berammet til 25. juni. Geir Skoug møtte ikke frem til rettsmøtet 25. juni da han var syk, og skifteretten varslet han om at han måtte innlevere sykemelding innen 28. juni og at nytt rettsmøte ville bli berammet. Innkalling til nytt rettsmøte ble oversendt hovedstevnevitnet i Oslo fra Oslo skifterett den 8. juli, og rettsmøtet til behandling av konkursåpningsspørsmålet ble fastsatt til 17. juli. Geir Skoug møtte ikke frem til rettsmøtet og Oslo skifterett avsa 17. juli 1991 kjennelse med slik slutning:
Navn/firma Geir Skoug, innehaver av Norsk Kataloginstitutt.
Adresse Ostadalsveien 79, 0753 Oslo 7.
Fødselsnr. 240856 38773.
Bransje forlagsvirksomhet.
Tas under skifterettens behandling som konkursbo.
Geir Skoug har i rett tid påkjært skifterettens kjennelse til lagmannsretten. Rettsmiddelerklæringen var uriktig benevnt "ankeerklæring til Høyesterett" uten at dette får betydning for saken.
Saksforholdet fremgår av skifterettens kjennelse.
Geir Skoug har for lagmannsretten i det vesentligste anført:
Etter at skifteretten hadde utsatt saken 25. juni skrev advokat Øvergård på vegne av den kjærende part et brev til konkursrekvirenten med en imøtegåelse av grunnlaget for kokursbegjæringen. Advokaten har også i direkte telefonkontakt med både fylkesskattesjefen og skattefogdens saksbehandlere. I trygg forvissning om at det nå ikke ville skje noe mer i saken inntil forhold omhandlet i advokatens brev av 5. juli var nærmere behandlet, reiste Geir Skoug på ferie til Hvaler tirsdag 9. juli og kom tilbake søndag kveld den 21. juli. Geir Skoug hadde følgelig ingen mulighet for å bli kjent med innkalling til rettsmøtet 17. juli, og konkursåpningskjennelsen må av denne grunn oppheves.
Kjærende part mener også at konkursåpningskjennelsen må oppheves fordi skattefogden ikke har noe krav å gjøre gjeldende. Skattefogden har to ganger tidligere fremsatt konkursbegjæringer overfor Geir Skoug, nemlig 21. oktober 1985 og 9. mars 1987. Begge disse begjæringene ble trukket tilbake. De krav som nå er grunnlag for konkursbegjæringen er krav som i tid ligger forut for konkursbegjæringene av henholdsvis 1985 og 1987.
Geir Skoug har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Konkursbegjæringen tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes Geir Skoug kr 7200,-.
Geir Skoug hans konkursbo v/bobestyrer advokat Trygve Tønnessen har for lagmannsretten i det vesentligste anført:
Innkalling til skifterettsmøtet den 17. juli skjedde etter regelen i domstolsloven §176 første ledd. Innkallingen er dermed lovlig forkynt. Det er intet krav om at innkallingen påviselig skal være kommet til saksøktes kunnskap. I så måte vises blant annet til avgjørelser inntatt i Rt-1987-688, Rt-1980-1390 samt Eidsivating lagmannsretts avgjørelser av 23. januar 1990, 9. februar 1990 og 2. juni 1988. Det hevdes videre at de konkrete omstendigheter forut for innkallingen datert 8. juli fra Oslo skifterett dessuten burde ha skjerpet den kjærende parts oppmerksomhet overfor mulig kommende skriftlige henvendelser, jfr. således at den forutgående innkalling kun ble utsatt. Det ville vært en enkel foranstaltning å sørge for omadressering eller lignende i feriefraværet.
Når det gjelder kjærende parts anførsel om at skattefogden i Oslo ikke har noe avgiftskrav, hevdes det at den kjærende part ikke har sannsynliggjort at kravet fremsatt i konkursbegjæringen, basert på ettersynsrapporten av 11. januar 1990 skulle være oppgjort eller på annen måte bortfalt, og heller ikke at kravet beløpsmessig skulle være feilaktig. Den kjærende part har overhode ikke fremlagt opplysninger eller dokumentasjon til belysning av hans økonomiske status.
Boet har pr i dag ikke kjennskap til at kjærende part har aktiva overhodet, verken i form av realiserbare formuesgjenstander eller inntekter. Det må konkluderes med at Geir Skoug er insolvent, jfr. konkursloven §60 og at vilkårene for åpning av konkurs er tilstede.
Geir Skoug, hans konkursbo v/bobestyrer advokat Trygve Tønnessen har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Oslo skifteretts kjennelse av 17. juli 1991 i sak nr. 679/91-ASP (k.bo nr. 618/91) stadfestes.
2. Konkursboet tilkjennes saksomkostninger med kr 2000,-.
Staten v/Finansdepartementet har når det gjelder spørsmålet om Geir Skoug ble gjort kjent med innkalling til skifterettsmøte den 17. juli vist til anførslene fra kjæremotpart nr 1.
Det hevdes videre at det forhold at man trekker tilbake en konkursbegjæring ikke er ensbetydende med at man frafaller adgangen til å begjære konkurs eller oppgir det krav begjæringen var basert på. Dette må i tilfelle skje ved et dispositivt frafall. Den kjærende part har ikke på noe vis dokumentert at skattefogden på en slik måte skulle ha oppgitt sitt krav eller adgangen til å begjære konkurs på grunnlag av det.
Kravene fra 1985 og 1987 er dessuten ikke de samme som det kravet som gjøres gjeldende i dag. Dagens krav utspringer fra det vedtak som i medhold av merverdiavgiftsloven §55 nr. 2 ble fattet 30. mai 1990. Vedtaket ble fattet på grunnlag av den bokettersynsrapport som ble foretatt 11. januar 1990. Vi har altså med helt nye krav å gjøre.
Staten v/Finansdepartementet har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Oslo skifteretts kjennelse av 17. juli 1991 i sak nr. 679/91 ASP, konkursbo nr. 618/91 stadfestes.
2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger med kr 2000,-.
Lagmannsretten er kommet til at skifterettens kjennelse må oppheves.
Innkalling til rettsmøte i skifteretten for behandling av spørsmålet om konkursåpning ble forkynt 11. juli 1991 ved at hovedstevnevitnet la melding i Skougs postkasse.
Lagmannsretten legger til grunn at Geir Skoug i tiden 9. - 21. juli var på ferie på Hvaler, og således ikke var kjent med innkallingen. Da forkynnelsen ikke var foregått for debitor personlig, kommer domstolsloven §185 til anvendelse. Det fremgår ikke av konkursåpningskjennelsen at skifteretten har forsøkt å underrette Skoug om forkynnelsen, og det er heller ikke opplysninger i saken som tyder på at skifteretten har gjort slike forsøk.
Etter tvistemålsloven §90 må Geir Skoug etter dette ses å ha gyldig forfall med mindre det skyldes uaktsomhet fra hans side at han ikke har fått vite om innkallingen. Geir Skoug var klar over at det var innlevert en konkursbegjæring og at spørsmålet om konkursåpning ble utsatt inntil videre i rettsmøtet 25. juni. I en slik situasjon bør kjærende parts oppmerksomhet være skjerpet overfor mulige kommende skriftlige henvendelser. Hans advokat skrev imidlertid et lengre brev til konkursrekvirenten 5. juli der grunnlaget for konkursbegjæringen imøtegås. Advokaten ba om at konkursbegjæringen inntil videre ble stillet i bero, og opplyste videre at han ville være tilbake fra ferie 29. juli. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at det ikke var uaktsomt av Skoug at han ikke har fått i stand en særordning for forkynnelse i sitt 12 dagers feriefravær. Det vises for øvrig til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt-1988-1024.
Skifterettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
Kjæremålet har ført frem. Staten v/Finansdepartementet må i samsvar med tvistemålsloven §181 annet ledd, jfr. §172 betale saksomkostninger til Geir Skoug. Beløpet settes til kr 7200,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Staten v/Finansdepartementet 7200 - syvtusentohundre - kroner til Geir Skoug.
Odd Jarl Pedersen Torolv Groseth Petter A. Lossius
Bekreftes for førstelagmannen:
Groseth