LE-1991-2127
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-01-18 |
| Publisert: | LE-1991-02127 |
| Stikkord: | Strafferett, Provokasjon, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02127 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bente B. Roshauw) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Øystein Storrvik), 2. B (Forsvarer: Advokat Steinar Wiik Sørvik) og 3. C (Forsvarer: Advokat Fridtjof Feydt). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §62 |
Tiltalte nr. 1 A, bopel .....gt., for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel. Han er født xx.xx.1964 i Gambia og er gambisk statsborger. Han er for tiden uten arbeid. Tiltalte er uformuende. Han har bodd i Norge i 4 1/2 år og er gift med en norsk kvinne. De har ingen barn.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt.
Tiltalte nr. 2 B, bopel ......., Nederland, for tiden i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel. Han er født xx.xx.1961 i Surinam. Han er nederlandsk statsborger. Han oppgir sitt yrke til flislegger og inntekt pr. mnd. ca 6000 norske kroner. Han er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Han er ikke tidligere straffedømt.
Tiltalte nr. 3 C, bopel ......, Nederland, for tiden i varetektsarrest i Larvik kretsfengsel. Hun er født xx.xx.1963 i Senegal og er gambisk statsborger. Hun er gift med en nederlandsk statsborger og har bodd i Nederland i 8 år. Hun oppgir sin stilling til student. Hun er uformuende og har 2 barn, på henholdsvis 10 og 5 år.
Hun er ikke tidligere straffedømt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 24. september 1991 - rettet under hovedforhandling - er de tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter:
I Straffeloven §162, annet ledd, jfr. første ledd, jfr. 5.ledd For ulovlig å ha innført, overdratt eller oppbevart narkotika, og overtredelsen er grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C
a) Søndag 31. mars innførte de ca 235 gram heroin til Norge fra Nederland. nr. 2 B, nr. 3 C
b) Natt til onsdag 3. april 1991 i Dyretråkket 2 i Oslo, solgte de ca 10 gram heroin til A for kr 10000,-. nr. 1 A
c) Natt til onsdag 3. april 1991 på Skillebekk i Oslo, solgte han ca 10 gram heroin til en ikke navngitt person for kr 13000,-. nr. 1. A, nr. 2. B, nr. 3. C
d) Torsdag 4. april 1991 i Dyretråkket 2 og Bertramjordet 44 i Oslo, oppbevarte de 226,94 gram heroin. nr. 1. A
e) I tidsrommet januar til april 1991 i Svoldergate 4 i Oslo, pakket han til sammen ca 15 gram heroin sammen med D.
II Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha overdratt narkotika, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1. A
I tidsrommet januar - april 1991 i Svoldergate 4 i Oslo, solgte han ved flere anledninger tilsammen ca 6 gram heroin til D for kr 10000,-. Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Under hovedforhandlingen ble post II i tiltalebeslutningen for så vidt gjelder tiltalte nr. 1 A frafalt. Han blir således å frifinne for dette forhold.
Lagretten ble for øvrig stillet for så vidt gjelder tiltalte nr. 1 A, 4 hovedspørsmål og 4 tilleggsspørsmål, og for så vidt gjelder tiltalte nr. 2 og 3 B og C, 3 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål. For så vidt gjelder tiltalte nr. 2 og 3 har lagretten besvart samtlige spørsmål med ja. I forhold til A er første hovedspørsmål og femte hovedspørsmål besvart med nei. Det innebærer at A blir å frifinne for tiltalens post I a og d som gjelder henholdsvis import av 235 gram heroin fra Nederland til Norge og oppbevaring av vel 226 gram heroin.
Lagmannsretten bemerker at saken har fått en noe spesiell utvikling idet det først under hovedforhandlingen ble klarlagt at politiet på grunnlag av informasjoner de fikk, kunne tre inn som kjøper av 200 gram av partiet. Dette er årsaken til at det ikke er reist tiltale for salg eller forsøk på salg av hovedpartiet. Under saken ble det videre hevdet fra forsvarernes side at politiets deltakelse måtte føre til frifinnelse for såvidt gjaldt samtlige av de tiltalte. Lagretten fant imidlertid de tiltalte nr. 2 og 3 skyldige etter tiltalen. Lagmannsretten legger derfor til grunn at politiets ekstraordinære etterforskningsarbeid ikke var årsak til at partiet ble bragt til Norge, men finner at det må tillegges en viss vekt i formildende retning at politiet "var i bildet" gjennom sin informant allerede før partiet ble tatt inn i landet. Politiet hadde imidlertid ikke kontroll med importen slik forholdet var i saken som fikk sin avgjørelse av Høyesterett ved dom trykt i Rt-1984-1076.
Lagmannsretten legger til grunn at heroinpartiet ble importert til Norge av en fjerde person etter avtale med C og B. B hentet partiet hos henne på et hotell i Oslo og brakte det til leiligheten på ..... hvor han og C bodde under norgesoppholdet. Der gjemte de partiet med unntak av de 10 gram som tiltalte nr. 1 A kjøpte av dem. Resten av partiet ble beslaglagt av politiet som følge av politietterforskning.
Tiltalte nr. 1 A er frifunnet for medvirkning til innførsel av noen del av partiet. Han er imidlertid dømt for å ha vært med å pakke ca 15 gram heroin våren 1991 og for å ha solgt ca 10 gram heroin til en ukjent person for 13000 kroner, begge forhold gir betydelig spredningsfare. Det er på det rene at i alle fall de siste 10 gram var av meget høy renhetsgrad. Disse to forholdene synes å vise at A utviste en ikke ubetydelig aktivitet i narkotikamiljøet i Oslo. Lagmannsretten legger til at han hadde nærkontakt med det innførte heroinpartiet i og med at han var Cs kontakt for så vidt i Norge. Det bemerkes at han på det aktuelle tidspunkt selv brukte heroin uten at dette kan tillegges formildende betydning. Salget av de 10 gram viser at han ikke bare skaffet narkotika til eget bruk. Han har imidlertid tilstått de forhold han er dømt for.
Lagmannsretten setter straffen for ham til fengsel i 2 år. Lagmannsretten antar at dette er i samsvar med Høyesteretts praksis og viser særlig til høyesterettsdommen i Rt-1986-219. Tiltalte ble i den saken dømt blant annet for å ha innført fra Nederland til Norge minst 10 gram heroin og solgt 5 gram heroin, til fengsel i 2 år og 3 måneder. Utviklingen siden 1986 har ikke gjort at det er grunnlag for å se mindre strengt nå på denne type narkotikakriminalitet, i alle fall når det ikke foreligger særlige formildende omstendigheter. I As tilfelle foreligger riktignok ikke innførsel, men salg av et større kvantum, derfor settes straffen ikke høyere enn 2 år.
Lagmannsretten finner at tiltalte nr. 2 og 3 må få lik straff. De er begge dømt for å ha medvirket til innførsel og oppbevaring av et stort parti heroin fra Nederland. Heroinen hadde høy renhetsgrad, noe som ville tilsi at det, blandet ut til "ordinær salgsvare", representerer betydelige verdier og tilsvarende spredningsfare. De er også kjent skyldig i å ha solgt 10 gram av partiet til A for 10000 kroner. De ville utvilsomt ha spredt også det øvrige på det norske marked om ikke politiet hadde kunnet gripe inn og beslaglagt resten før det var for sent.
Lagmannsretten bemerker at det gjelder to utenlandske statsborgere uten tilknytning til Norge og at det eneste motiv som synes å ha vært tilstede, er profittmotivet. De hadde hørt at heroinprisene i Norge var høye og ga store fortjenestemuligheter. Dette må tillegges betydning i skjerpende retning. På den annen side vil soningen i norske fengsler for begge to representere en betydelig belastning. For C legges vekt på at hun i praksis vil bli avskåret fra kontakt med sine to barn. B har på den annen side ingen kontakter i Norge og synes å ha mindre evne til å knytte kontakt. For øvrig vites ikke noe spesielt å bemerke i formildende retning for noen av dem.
Lagmannsretten viser til Høyesteretts kjennelse gjengitt i Rt-1986-748. Domfelte hadde der medvirket til innførsel av 233 gram heroin og ble dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder. Høyesterett fant ikke at personlige forhold kunne føre til en mildere straffevurdering hensett til forbrytelsens grovhet. Lagmannsretten viser videre til Rt-1988-1439 hvor Høyesterett ila samme straff for import av 525,52 gram heroin og bemerket at personlige vanskeligheter bare kunne tillegges begrenset vekt ved straffutmålingen. På den annen side vises til to høyesterettsdommer av 18. agust 1989 i henholdsvis løpenummer 114B/1989 og løpenummer 99/1989 hvor Høyesterett i begge tilfelle satte straffen til 5 år for oppbevaring av ca 101 gram heroin i den ene saken og for import av blant annet 74,5 gram heroin i den andre saken. I tillegg nevnes dommen i Rt-1987-437 og i Rt-1991-1018 hvor "C", som tidligere var straffedømt en rekke ganger, ble dømt til fengsel i 6 år for å ha innført vel 236 gram heroin av enda større renhetsgrad enn det som er tilfelle i denne saken. Lagmannsretten finner etter dette at en straff av fengsel i 5 år og 6 måneder er passende for såvel tiltalte nr. 2 B og tiltalte nr. 3 C.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om inndragning av innvunnet utbytte for salg av 10 gram fra tiltalte nr. 2 og 3 til tiltalte nr. 1 med 10000 kroner. Pengene er ikke funnet. Forsvarerne har ikke hatt noen bemerkninger til inndragningskravet. Lagmannsretten tar påstanden til følge. Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A født xx.xx.64 dømmes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag av 290 - tohundreognitti - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A frifinnes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd (tiltalens post I a, I d, og II).
3. B født xx.xx.61 dømmes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, jfr straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 290 - tohundreognitti - dager for utholdt varetektsarrest.
4. C født xx.xx.63 dømmes for overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 290 - tohundreognitti - dager for utholdt varetektsarrest.
5. Hos B og C inndras i medhold av straffeloven §34, jfr. §37d til fordel for statskassen kr 10.000 - kronertitusen -.
6. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen ble lest opp for de tiltalte.
De domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke.
Domfelte nr. 1 tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.
Domfelte nr. 2 anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen.
Domfelte nr. 3 anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen.
Forsvarerne for domfelte nr. 2 og 3 vil innsende støtteskriv.
Alle de domfelte ønsket avskrift av dommen. For domfelte nr. 2 og 3 må den oversettes til nederlandsk.