LE-1991-2334
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-04-01 |
| Publisert: | LE-1991-02334 |
| Stikkord: | Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02334 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Adv. Harald Stabell) |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §212, §227, §228, §229, §232, §54, §62, §64, §192, Veitrafikkloven (1965) |
Tiltalte, A, bopel - - -, 1266 Oslo, er født xx.xx.1955 i Tyrkia. Han oppgir å arbeide som frilance tolk, oversetter og datakonsulent, samt at han studerer. Han oppgir å tjene ca 6000 - 6500 kroner i måneden, men hadde en skattbar inntekt i 1991 på ca kr 200000. Han er uformuende, skilt og har tre barn i alderen 8, 6 og 2 år som han betaler ca kr 3500 pr. mnd. i bidrag for.
Tiltalte er tidligere straffedømt en gang ved Skien og Porsgrunn forhørsrett dom av 10. april 1990 til en straff av betinget fengsel i 20 dager og en bot på kr 10000,-.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokaten i Eidsivating den 23. oktober 1991 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn til fellelse etter:
I Straffeloven §192 første ledd, 2. str. alt. For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag: Sent på kvelden 15. september 1987 eller natt til 16. september 1987 i en leilighet i Skøyenveien 65 i Oslo, dyttet A B over ende og dro henne deretter etter armene inn på et soverom. Han kledde så av henne og la henne på ryggen, slik at B, som lider av polio, ikke klarte å reise seg opp igjen. Han tiltvang seg deretter samleie med henne.
II Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ For å ha hatt samleie med barn under 14 år.
Grunnlag: I tidsrommet 1984 til 3. april 1985 i Oslo hadde A ved en eller flere anledninger samleie med C, født xx.xx.71.
III Straffeloven §196 første ledd For å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag: I tidsrommet 3. april 1985 til 3. april 1987 i Oslo hadde A ved en eller flere anledninger samleie med C, født xx.xx.71.
IV Straffeloven §212 annet ledd, 1. pkt. For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag:
Ved en anledning vinteren 1986 i en leilighet i - - - 69 i Oslo befølte A D, født xx.xx.74, på brystene og i skrittet.
V Straffeloven §229, 1. str.alt, jfr. §232 For å ha skadet en annen på legeme eller helbred og særdeles skjerpende omstendigheter foreligger idet det særlig legges vekt på at overtredelsen er begått mot forsvarsløs person og har karakter av mishandling.
Grunnlag: I tiden onsdag 4. juli 1990 til torsdag 5. juli 1990 i en leilighet i - - veien 6 C i Oslo, slo og/eller sparket A E i hodet og på kroppen samt lugget henne slik at E ble påført bloduttredelser i ansiktet og på kroppen samt at store hårmengder løsnet.
VI Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 For å ha øvet vold mot en annens person og særdeles skjerpende omstendigheter foreligger idet det særlig legges vekt på at overtredelsen er begått mot forsvarsløs person og har karakter av mishandling.
Grunnlag:
Ved en anledning i juni 1990 i Porsgrunn slo A sin samboer E i ansiktet samt tok kvelertak på henne.
VII Straffeloven §227 første ledd, jfr. §232 For å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under sådanne omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og særdeles skjerpende omstendigheter foreligger idet det særlig legges vekt på at overtredelsen er begått mot forsvarsløs person og har karakter av mishandling.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post V sa A til E at han skulle drepe henne, samtidig som han rettet en kniv mot hennes maveregion. Etter omstendighetene var trusselen egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Straffeloven §62 og §64 annet ledd får anvendelse.
Fornærmede har begjært påtale for post VII. Almene hensyn krever også påtale.
Påstand om erstatning og/eller oppreisning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen stillet 7 spørsmål. Det første spørsmålet, som gjaldt voldtekt overfor B, ble besvart med nei. De øvrige 6 spørsmål ble besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, og A skal etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven §195, §196, §212, §229, §228 og §227. Han skal frifinnes for det forhold som er omhandlet i tiltalens post I. Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Når det gjelder sakens bakgrunn og faktiske omstendigheter bemerker retten at A er født i Tyrkia og at han kom til Norge i ca 1980. Han synes å ha tilpasset seg godt til norske forhold. Han har skaffet seg utdannelse, han har stort sett vært i vel avlønnet arbeid, og han snakker godt norsk. Kort tid etter at han kom til Norge inngikk han ekteskap med en norsk dame. Dette ekteskapet varte bare kort tid, og han har senere hatt i alle fall to varige samboerforhold. Med den første av disse kvinnene har han tre barn. Den andre samboeren er den fornærmede i relasjon til tiltalens post V, VI og VII.
A skal etter lagrettens kjennelse dømmes for seksuelle overgrep mot to forskjellige mindreårige piker. Den ene av disse, C (nå CC) er niese av As daværende samboer, F. Han har erkjent og dømmes for to fullbyrdede samleier med henne i tiden før hun fylte 14 år, dvs. før 3. april 1985. Begge disse samleiene fant sted i tantens og As felles hjem, og fornærmede har forklart at hun på det tidspunkt ikke tidligere hadde hatt samleie med noen. Hun har antakelig vært tiltrukket av A, som jo var en slags onkel for henne, og han på sin side har grovt utnyttet denne ungpike-forelskelsen. Forholdet vedvarte over tid, idet han nå også dømmes for et eller flere samleier med henne i tiden frem til hun fylte 16 år. Retten legger i skjerpende retning vekt på de opplysninger som er fremkommet om As opptreden overfor henne etter at hun fylte 16 år. Selv om disse forholdene ikke rammes av noen straffebestemmelse, gir de etter rettens mening uttrykk for utnyttelse av den unge kvinnen også i denne perioden.
A skal videre dømmes for utuktig handling, i dette tilfelle beføling av bryster og underliv, overfor samboerens datter D, som da var ca 11-12 år.
Etter tiltalepunktene V, VI og VII skal A endelig dømmes for legemskrenkelser og trusler mot sin daværende samboer E i juni/juli 1990. Det dreier seg om legemsfornærmelser i juni 1990 og legemsbeskadigelser og trusler natten mellom 4. og 5. juli 1990. Etter tiltalebeslutningen har påtalemyndigheten ment at samtlige disse forhold er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, idet det hevdes at overtredelsene er begått mot forsvarsløs person og har karakter av mishandling. Retten er enig i denne vurdering når det gjelder det som skjedde natten mellom 4. og 5. juli 1990. Det er på det rene at trusselen foregikk bl.a. med hjelp av en kniv og at det ble brukt grov vold, som naturlig bør karakteriseres som mishandling. For tiltalens post V og VII gis derfor straffeloven §232 anvendelse. Det foreligger relativt få opplysninger om legemsfornærmelsene i juni 1990, og fornærmede hadde i sin vitneforklaring vanskeligheter med å gi nærmere detaljer. For disse forholds vedkommende (tiltalens post VI) finner retten ikke å burde bringe straffeloven §232 til anvendelse. Straffen settes til fengsel i 1 år og 9 måneder med fradrag av 54 dager for utholdt varetektsarrest. Ved utmålingen av straffen har retten bl.a. sett hen til de dommer som er referert i Rt-1968-192 og Rt-1991-1. I begge disse sakene gjaldt det forgåelser overfor unge piker som sto i avhengighetsforhold til domfelte. I den første saken gjaldt det en lærer, mens det i den siste gjaldt overtredelser begått av en samboer overfor samboerens datter. Begge de to sakene har også likhetspunkter med nærværende sak derved at det var gått lang tid mellom de straffbare handlinger og dommen. I Høyesterettsdommen fra 1991 var det i ett av tilfellene også brukt vold, slik at straffeloven §192 kom til anvendelse. På den annen side er det i nærværende sak tale om såvel seksuelt misbruk av mindreårige som om grov vold og trusler.
Det er ikke noe særskilt å anmerke i formildende eller skjerpende retning, utover at A har erkjent alle de forhold han nå dømmes for.
Det er fremsatt krav om erstatning for ikke økonomisk-skade fra CC og fra E. Cs krav, kr 70000, er prosedert av den oppnevnte bistandsadvokat, mens kravet fra E, kr 25000, er fremmet gjennom og prosedert av statsadvokaten.
I forbindelse med kravet fra CC har retten hørt forklaringer fra sosialkonsulent G og fra psykolog H. Sistnevnte ble under hovedforhandlingen oppnevnt som sakkyndig. Det er helt på det rene at CC har hatt og har store psykiske problemer. Hun var således i 1991 innlagt på psykiatrisk sykehus med diagnosen akutt kortvarlig paranoia. Retten må legge til grunn at hennes psykiske problemer i ikke ubetydelig utstrekning kan føres tilbake til det misbruk hun ble utsatt for fra domfeltes side. Det er imidlertid vanskelig å si hvilken betydning disse overgrepene har hatt i forhold til de øvrige problemer hun har hatt i sin barndom og ungdom. Heller ikke den oppnevnte sakkyndige kunne bistå retten med noen evaluering av årssaksammenhengen på dette området. Alle forhold tatt i betraktning finner retten - og her bare de juridiske medlemmer - et oppreisningsbeløp på kr 50000 som passende.
Når det gjelder E stiller forholdene seg helt annerledes. Hun har selv i retten erkjent at hun er psykisk sterk, og hun har heller ikke påstått at hun lider under noen psykiske ettervirkninger etter volden og truslene sommeren 1990. Det er således tale om en erstatning for tort og svie etter de nedverdigende opplevelsene. Retten finner at dette oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 10000.
A ble ved Skien og Porsgrunn forhørsretts dom av 10. april 1990 idømt en betinget straff for overtredelse av vegtrafikkloven. De forhold han nå dømmes for er begått dels før og dels etter denne dommen. Retten er enig med statsadvokaten i at den straff som nå idømmes bør være en særskilt straff i forhold til den tidligere betingede dom, jfr. straffeloven §64 og §54, nr. 3.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §212 første ledd, 1. pkt., straffeloven §232, jfr. §229, 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §232, jfr. 227 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder. Straffen er særskilt i forhold til straff idømt ved Skien og Porsgrunn forhørsretts dom av 10. april 1990, jfr. straffeloven §64 og §54 nr. 3. I straffen fragår 54 - femtifire - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ (tiltalens post I)
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse å betale slike oppreisningserstatninger:
a) Til CC (tidligere C) med 50000 - femtitusen - kroner.
b) Til E med 10000 - titusen - kroner. Dommen ble lest opp for tiltalte.
Domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke.
Domfelte vedtok dommen.