LE-1991-514
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-27 |
| Publisert: | LE-1991-00514 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 27. september 1991 i ankesak LE-1991-00514. |
| Parter: | Ankende part: A/S Ring Auto Service v/styrets formann (Prosessfullmektig: Adv.firma Fred Stokvold v/adv. Svein Kittelsen, Oslo). Motpart: Pål og Unn-Grete Jensen (Prosessfullmektig: Adv. Per Engebreth Askilsrud, Hønefoss). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Christian Borchsenius, formann 2. Lagdommer Johannes Smit 3. Lagdommer Jørgen Fr. Moen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969), Kjøpsloven (1988), Tvistemålsloven (1915) §180, Skadeserstatningsloven (1969) §42, §59, Panteloven (1980) §3-17, Kjøpsloven (1988) §42 |
Dom:
Svein Breili inngikk i oktober 1985, visstnok den 21., avtale med Bilcompaniet A/S, Hønefoss, om kjøp av en bil av merket Nissan Patrol med registreringsnummer JU 53025. Av kjøpesummen, kr 145000, ble kr 10000 betalt ved inngåelsen av avtalen og kr 35000 ved levering, som i samsvar med kjøpekontrakten fant sted 25. oktober 1985. Den 2. desember s.å. betalte Breili ytterligere kr 6000. Videre undertegnet han den 21. november 1985 på fastsatt skjema erklæring om avtalt salgspant til sikkerhet for Bilcompaniets tilgodehavende i h.h.t. kjøpekontrakten av oktober s.å. Dette dokument ble dagbokført ved Løsøreregisteret i Brønnøysund den 25. november 1985 og sammen med den underliggende fordring transportert til Christiania Bank- og Kreditkasse den 21. november s.å med sikte på diskontering. Dette salgspant ble tilbaketransportert Bilcompaniet og slettet i løsøreregisteret den 20. desember samme år. Imidlertid hadde Svein Breili den 12. desember 1985 undertegnet en ny erklæring om salgspant i samme kjøretøy, og dette dokument ble dagbokført ved løsøreregisteret den 20. desember 1985. I dokumentet er det beløp som skal sikres, oppgitt til kr 173025, mens det tilsvarende beløp i pantedokumentet av 21. november 1985 var kr 130000. I pantedokumentet av 12. desember 1985 er det vist til salgsavtale av samme dag, som ikke er fremlagt. Også det siste salgspant ble sammen med den underliggende fordring transportert til Kreditkassen, som foretok tilbaketransportering den 23. november 1988. Dokumentet ble slettet ved løsøreregisteret den 25. november 1988.
Svein Breili hadde imidlertid i h.h.t. melding om eierskifte den 17. desember 1985 solgt kjøretøyet til Pål og Unn-Grete Jensen. Kjøpesummen, kr 130000, ble gjort opp ved at kr 30000 ble betalt kontant den 17. desember 1985, mens resten, kr 100000, ble overført 19. desember s.å. I forbindelse med inngåelsen av avtalen forpliktet Svein Breili seg skriftlig til å innfri gjenstående gjeld til Bilcompaniet den 19. desember 1985.
Pål og Unn-Grete Jensen ønsket i 1987 å skifte bil og inngikk avtale med A/S Ring Auto Service - heretter kalt Ring Auto - om kjøp av en Subaru stasjonsvogn. I h.h.t. kjøpekontrakt av 13. november 1987 ble kjøpesummen fastsatt til kr 169100, idet den omtalte Nissan Patrol skulle leveres i innbytte med en verdi fastsatt til kr 71050.
Ring Auto solgte den 16. desember 1987 innbyttebilen videre til Hans Morten Nilsen, som solgte den videre til Ring Bil i september 1988 som innbyttebil. Ring Bil fikk da krav om oppgjør for den panteheftelse som påhvilte bilen og gjorde opp gjelden, som nå beløp seg til kr 89303,50. Ring Bil gjorde deretter regress gjeldende mot Nilsen, som på sin side rettet krav mot Ring Auto. Ring Auto foretok oppgjør med Ring Bil og fremsatte så krav mot Unn-Grete Jensen, som hadde undertegnet kjøpekontrakten på vegne av Pål Jensen og seg selv.
Da Pål og Unn-Grete Jensen ikke anså seg forpliktet til å dekke beløpet, reiste Ring Auto sak ved stevning av 16. mai 1990. Unn-Grete og Pål Jensen påstod seg i tilsvaret frifunnet for kravet.
Ringerike herredsrett avsa den 6. desember 1990 dom med slik domsslutning:
1. Unn-Grete og Pål Jensen frifinnes.
2. Innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse betaler A/S Ring Auto Service saksomkostninger til Unn-Grete og Pål Jensen med kr 21000 -tyveentusenkroner-.
Ring Auto har i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:
1. Pål og Unn-Grete Jensen dømmes til in solidum å betale til A/S Ring Auto Service kr 89303,50 med tillegg av 15 % rente p.a. og renters rente beregnet fra 28. desember 88 og inntil betaling skjer.
2. Pål og Unn-Grete Jensen dømmes til å betale saksomkostninger for så vel herredsrett som lagmannsrett.
Unn-Grete og Pål Jensen har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. A/S Ring Auto Service v/styrets formann dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt 10. september 1991 i Oslo. Den ankende part og begge ankemotparter møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Saksforholdet ellers og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom og det som sies nedenfor.
Den ankende part hevder at herredsretten har tatt feil i rettsanvendelsen og spesielt i sin vurdering av mangelssituasjonen og har ved sin prosessfullmektig, advokat Svein Kittelsen, for øvrig i det vesentlige anført:
Da Pål og Unn-Grete Jensen inngikk avtalen om kjøp av stasjonsvognen av merke Subaru, var det en klar forutsetning at innbyttebilen av merket Nissan Patrol skulle leveres fri for heftelser. Denne forutsetning har fått klart uttrykk i kjøpekontrakten som ble undertegnet av Unn-Grete Jensen på Pål Jensens og egne vegne. På direkte forespørsel fra innehaveren av Ring Auto, Karstein Nyheim, opplyste hun dessuten at hun ikke hadde kjennskap til heftelser. Til tross for dette var bilen på dette tidspunkt beheftet med salgspant som ble dagbokført ved Løsøreregisteret den 20. desember 1985 og som refererte seg til en gjeld på kr 173025. Denne heftelse ble ikke avlyst før 25. november 1988. Det forhold at den påhvilte bilen da denne ble levert i innbytte, var i seg selv kontraktsstridig. Uansett om det skulle vise seg at salgspantet som sådant skulle være ugyldig, vil det være en mangel ved innbyttebilen at den utad fremstår med en tinglyst heftelse. Etter den tidligere kjøpslovs §42 annet ledd, som må gis anvendelse på forholdet, har selgeren et objektivt ansvar for tilsikrede egenskaper. Dette må føre til at Jensens må gjøres ansvarlige for det tap som Ring Auto har lidt. For øvrig er Jensens også subjektivt å belaste, idet det er på det rene at Pål Jensen var klar over at Breili hadde en dårlig økonomi og hadde en gjeld med tilknytning til bilen. Ved å unnlate å opplyse om dette, ble Nyheim faktisk avskåret fra å sikre seg.
Til støtte for den ankende parts oppfatning kan det også vises til §41 tredje ledd i den nye kjøpslov, en bestemmelse som ikke er en nyskapning, men en formalisering av gjeldende rett. Vesentlig i denne forbindelse er at den kjøper som garanteres en heftelsesfri gjenstand, skal slippe å bli innblandet i en tvist med utgangspunkt i heftelser som senere måtte bli avdekket.
Ring Auto har innfridd det aktuelle krav, hvilket i seg selv gir tilstrekkelig grunnlag for tapsberegningen. Tapet refererer seg således til det utlegg Ring Auto har hatt, og ikke til bilens verdi. Lempning etter skadeserstatningsloven er ikke aktuelt, fordi det her dreier seg om kontraktsforhold.
Subsidiært anføres at den pris som ble oppnådd ved videresalg, kr 95000, må legges til grunn.
Det er vist til Rt-1958-63 og Rt-1959-581, Krüger: Kjøpsrett, 2. utgave, side 77 og Lødrup: Erstatningsrett, side 274.
Ankemotpartene hevder at herredsrettens dom er riktig såvel i begrunnelse som konklusjon og har ved sin prosessfullmektig, advokat Per Engebreth Askilsrud, i det vesentlige anført:
Etter ankemotpartenes oppfatning var det første salgspant, datert 21. november 1985 og dagbokført ved løsøreregisteret den 25. november samme år, ikke gyldig stiftet fordi avtalen om salgspant ble inngått 1 måned etter overlevering av bilen. Dette har imidlertid i den foreliggende sak ingen selvstendig betydning, idet heller ikke det salgspant som omfattes av avtalen av 12. desember 1985, er gyldig stiftet. I avtaledokumentet av 12. desember 1985 er det vist til særskilt salgsavtale av samme dag. Noen slik salgsavtale er imidlertid ikke fremlagt og må antas ikke å foreligge. Avtalen om salgspant må derfor oppfattes som en ren manipulasjon med sikte på å skaffe sikkerhet for Bilcompaniets krav på Breili og for et høyere beløp enn i den opprinnelige avtale mellom partene.
En følge av at det ikke forelå noen gyldig stiftet heftelse for det aktuelle gjeldsbeløp, kr 173025, blir da at det heller ikke forelå noen rettslig forpliktelse for Ring Bil til å dekke det krav som Kreditkassen fremmet.
Dersom en heftelse skal kunne sies å representere en mangel, må det være en forutsetning at heftelsen gir rettslig grunnlag for en forpliktelse til å gjøre opp. En slik forpliktelse forelå ikke for Ring Bils vedkommende. Jensens kan etter dette ikke gjøres ansvarlige i medhold av bestemmelsen i den gamle kjøpslovs §42 annet ledd. Den relevante bestemmelse i den gamle kjøpslov ville i tilfelle være §59. Unn-Grete Jensen visste intet om de avtaler som Breili og Bilcompaniet hadde inngått om salgspant. Det måtte påhvile Nyheim som profesjonell kjøper ansvaret for å undersøke i løsøreregisteret og innhente attest vedrørende kjøretøyet. Nyheim gjorde riktignok henvendelse pr. telefon til registeret, men fikk den uriktige opplysning at bilen var heftelsesfri. De uheldige konsekvenser av dette kan ikke belastes Jensens.
Subsidiært anføres at Jensens bare kan være ansvarlig for differansen mellom salgssummen på kr 145000 og summen av de innbetalinger Breili foretok til Bilcompaniet og senere til Kreditkassen, til sammen kr 102906.
Atter subsidiært anføres at ansvaret må begrenses til differansen mellom kr 98302 og kr 43025 fordi det under enhver omstendighet ikke forelå ansvar i henhold til det først avtalte salgspant.
Ytterligere subsidiært anføres at bilens verdi i henhold til kjøpekontrakt av 13. november 1987, kr 71050, må danne grunnlag for beregning av ansvarsbeløpet.
Endelig anføres at det ikke foreligger hjemmel for å kreve renters rente i forbindelse med forrentning av hovedstolen.
Det er vist til Brækhus: Pant og annen realsikkerhet, kapittel 212.76 og RG-1990-302.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:
I kjøpekontrakten av 13. november 1987 var det, som også fremhevet av herredsretten, inntatt som en del av det trykte formular en erklæring fra kjøperen, der denne innesto for at innbyttebilen var hans eiendom, at den ikke var beheftet utover det som for øvrig var opplyst i kontrakten, og at det ikke hvilte ansvar for skatter og avgifter på bilen. Foran fremgår det av egne rubrikker, utfylt for hånd, at det ikke forelå restgjeld i henhold til avbetalingskontrakter eller for øvrig fantes fordringshavere. I forbindelse med at Unn-Grete Jensen undertegnet kontrakten på vegne av Pål Jensen og seg selv, ga hun for sitt vedkommende på forespørsel fra Nyheim også uttrykk for at det ikke hvilte heftelser på innbyttebilen. Lagmannsretten finner å kunne legge til grunn at hun med dette bare mente å fortelle hva hun selv kjente til, som et svar på en rutinemessig forespørsel fra Nyheims side.
Etter lagmannsrettens oppfatning innebar undertegningen av kjøpekontrakten at Jensens fikk et objektivt ansvar for at innbyttebilen var heftelsesfri, jf. den gamle kjøpslov §42 annet ledd. Nyheim foretok kontrollundersøkelse ved telefonisk henvendelse til Løsøreregisteret i Brønnøysund, men fikk uheldigvis den uriktige opplysning at innbyttebilen var heftelsesfri. Det kan på denne bakgrunn ikke sees at Nyheim på noen måte har forsømt den undersøkelsesplikt som han måtte ha, for så vidt angår tilsikrede egenskaper ved bilen. I forretningsvirksomhet er raske avgjørelser av betydning, og Nyheim kan ikke bebreides at han unnlot å innhente skriftlig bekreftelse før bilen ble videresolgt.
Slik lagmannsretten forstår kjøpekontrakten, blir bedømmelsen av de to avtaler om salgspant avgjørende for Jensens ansvar. Det første salgspantet ble slettet 20. desember 1985 og hvilte således ikke på bilen ved Jensens kjøp den 13. november 1987. Selv om det kan reises spørsmål ved om dette salgspant var gyldig stiftet, kan det under ingen omstendighet danne grunnlag for ansvar for Jensens, og i denne forbindelse er bare det salgspant som ble avtalt 12. desember 1985 og tinglyst 20. desember samme år aktuelt. Etter lagmannsrettens oppfatning er dette salgspant stiftet i strid med bestemmelsene i panteloven §3-17. Kravet til samtidighet er ikke oppfylt, idet kjøretøyet ble overgitt til kjøperen på et langt tidligere tidspunkt. Den gjeld som skulle sikres, er også ført opp med et vesentlig høyere beløp enn kjøpesummen etter den opprinnelige salgsavtale. Lagmannsretten finner for øvrig å måtte se bort fra den salgsavtale som angivelig skulle være inngått 12. desember 1985, som det er vist til i avtalen om salgspant, men som ikke er dokumentert.
Lagmannsretten kan ikke se at tinglysingen av det ugyldig stiftede salgspant alene kan begrunne et ansvar for Jensens. Slik salgspantet her er vurdert, kan det reises spørsmål om Ring Bil var forpliktet til å innfri kravet fra Kreditkassen. Tilsvarende spørsmål må da kunne reises ved Ring Autos forpliktelse til å gjøre opp med Ring Bil, selv om det ut fra forretningsmessige overveielser var forståelig at Ring Auto ønsket å gjøre opp.
Etter dette blir herredsrettens dom å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, tilpliktes den ankende part å erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten. I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave, som legges til grunn, fastsettes disse til kr 22500, herav salær kr 22000.
Dommen er enstemmig.
domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Ring Auto Service 22500 -tjuetotusenfemhundre- kroner til Pål og Unn-Grete Jensen innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Christian Borchsenius Johannes Smit Jørgen Fr. Moen
Bekreftes for førstelagmannen