LE-1992-1678
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-08-10 |
| Publisert: | LE-1992-01678 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Søksmålsfrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr. 190/92 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01678 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Øyvind Reierstad (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Amundsen). Kjæremotpart: Ullensaker kommune (Prosessfullmektig: Advokatene Haavind & Haga v/advokat Arne Haavind). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F. Jensen, formann 2. Lagdommer Hilde Wiesener Haga 3. Lagdommer Sverre Mitsem |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §48, Domstolloven (1915) §108, §111, §154, Tvistemålsloven (1915) §176, §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse :
Saken gjelder spørsmålet om fristen for å anlegge søksmål etter skattebetalingsloven §48 nr. 5, 1. pkt er oversittet.
Øyvind Reierstad er bosatt i Ullensaker kommune. For inntektsåret 1989 unnlot han å sende selvangivelse innen rett tid med den følge at han ble skjønnslignet. Skattelisten for Ullensaker ble kunngjort utlagt den 26. september 1990. I brev av 17. januar 1991 påklager Reierstad ligningen til ligningsnemnda som 21. mars s.å. bemerket at klagefristen var oversittet og avslo å ta klagen opp til realitetsbehandling. Reierstad klaget videre til overligningsnemnda som 18. september 1991 kom til samme resultat. Ved stevning av 17. februar 1992 reiste Reierstad sak mot Ullensaker kommune med påstand om opphevelse av ligningen for 1989. Kommunen tok til motmæle og krevde saken avvist fordi søksmål var anlagt for sent.
Eidsvoll herredsrett avsa den 25. mai 1992 kjennelse med slik slutning:
Saken avvises for så vidt angår saksøkers påstand om opphevelse av skjønnsligningen for 1989.
Om sakens nærmere enkeltheter vises til herredsrettens kjennelse og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Øyvind Reierstad har rettidig påkjært kjennelsen til lagmannsretten på grunn av uriktig saksbehandling og lovanvendelse. Ved sin prosessfullmektig, advokat Kjell Amundsen, gjør han i det vesentlige gjeldende:
Sorenskriveren burde veket sete i medhold av domstolsloven §108 fordi han har handlet i to andre saker der Reierstad har vært involvert, jf. Rt-1990-379 og Rt-1988-129. Den ene saken gjelder en straffesak mot Reierstad der herredsretten avsa fellende dom i 1985. Etter anke til Høyesterett ble dommen opphevet fordi det var begått saksbehandlingsfeil.
Det andre tilfellet gjelder et sivilt søksmål som Reierstad anla i 1987 mot et konkursbo. I rettsmøtet i 1988 ble det inngått forlik etter aktiv medvirkning fra sorenskriveren. Bostyret samtykket imidlertid ikke i forliket, og saken fortsatte derfor. I herredsretten tapte Reierstad med saksomkostninger, men vant delvis fram i anke til lagmannsretten.
Sorenskriverens opptreden i disse saker er egnet til å svekke tilliten til at han vil opptre uhildet.
På bakgrunn av de standardopplysninger Reierstad mottok fra ligningskontoret, oppfattet han det slik at det var tilstrekkelig å anlegge søksmål innen seks måneder fra tidspunktet for vedtaket i overligningsnemnda. Herredsretten burde derfor gitt oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen ettersom opplysningene fra ligningskontoret kunne misforståes, og faktisk ble misforstått av Reierstad som sto uten prosessfullmektig da stevningen ble tatt ut. Også dette må anses som en saksbehandlingsfeil.
For så vidt angår sakens realitet, er den kjærende part enig i at seks måneders-fristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 må regnes fra kunngjøringen av skattelisten. Ligningsmyndighetene er imidlertid ikke tvunget til å kreve at fristen skal gjøres gjeldende. Anførselen om preklusjon kom først i tilsvaret av 9. april 1992. I tiden mellom stevningen og tilsvaret hadde Eidsvoll skifterett prejudisielt prøvet det aktuelle skattekrav i forbindelse med en konkursbegjæring mot Reierstad. Skifteretten kom til at begjæringen ikke kunne tas tilfølge.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Eidsvoll herredsretts kjennelse av 25. mai 1992 oppheves.
2. Ved ny behandling erklæres Sorenskriver Bjørn Unneberg for inhabil i saken, jfr. domstolsloven §108.
3. Ullensaker kommune v/ordføreren, dømmes til å betale Øivind Reierstad saksomkostninger vedrørende kjæremålet med kr 2500,- - kronertotusenfemhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.
Kjæremotparten Ullensaker kommune har tatt til gjenmæle og hevder at herredsrettens kjennelse er korrekt, både med hensyn til begrunnelsen og resultatet. Ved prosessfullmektigen, advokat Arne Haavind, anføres forøvrig i hovedtrekk:
Den kjærende part overholdt hverken fristen for klage til ligningsnemnda, eller søksmålsfristen etter skattebetalingsloven §48 nr. 5 som utløp den 26. mars 1991, seks måneder etter kunngjøringen av skattelisten. Klageretten til ligningsnemnda var dessuten tapt allerede av den grunn at han unnlot å sende selvangivelse innen loven frist.
Kommunen påsto avvisning ved første anledning, nemlig i tilsvaret. Av denne grunn er det uten betydning om avvisning skal skje ex officio eller er avhengig av begjæring fra kommunen.
Overligningsnemndas vedtak ble sendt den kjærende part nesten ett halvt år etter at søksmålsfristen var utløpt. Opplysningene om klage- og søksmålsfrist i dette vedtaket kan således ikke ha villedet den kjærende part med hensyn til fristen for klage og søksmål i anledning av skjønnsligningen. Noe grunnlag for oppreisning foreligger ikke.
Det bestrides at sorenskriveren var inhabil. Hans befatning med tidligere saker der den kjærende part har vært involvert, er ikke egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet ved avgjørelsen av avvisningsspørsmålet i nærværende sak.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Øyvind Reierstad dømmes til å betale Ullensaker kommune saksomkostninger vedrørende kjæremålet med kr 4000,- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten skal bare ta stilling til spørsmålet om søksmålet i anledning av skjønnsligningen av den kjærende part for 1989 skal avvises. Avvises dette søksmålet vil den kjærende part heller ikke kunne kreve dom for at kommunen plikter å legge hans selvangivelse til grunn for ligningen i 1989, jf. pkt. 2 i påstanden for herredsretten. Den kjærende part har også angrepet gyldigheten av overligningsnemndas vedtak om ikke å realitetsbehandle klagen. Herredsretten har i kjennelsen gitt uttrykk for at denne delen av saken blir å fremme.
Lagmannsretten kan ikke se at herredsrettens saksbehandling er beheftet med feil eller mangler. At sorenskriveren har handlet i tidligere saker der den kjærende part har opptrådt som part, medfører ikke at sorenskriveren uten videre blir inhabil til å behandle senere saker der den kjærende part er involvert. Det må i tilfelle foreligge spesielle forhold ved hans opptreden i de tidligere saker som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet overfor den kjærende part, jf. domstolsloven §108. Opplysningene i kjæremålserklæringen om sorenskriverens handlemåte i de tidligere saker gir ikke holdepunkter for å reise tvil om hans upartiskhet. Situasjonen i så måte var annerledes i saken omtalt i Rt-1990-379, mens henvisningen til Rt-1988-129 så vidt skjønnes beror på en feilskrift. Under henvisning til domstolsloven §111 annet ledd bemerkes forøvrig at den kjærende part unnlot å reise innsigelse mot sorenskriveren til tross for at sorenskriverens brev av 21. april 1992 viste at han behandlet saken.
Begjæring om oppreisning må fremsettes senest en måned etter at det ble anledning til det, jf. skattebetalingsloven §48 nr. 5 siste pkt. sammenholdt med domstolsloven §154 første ledd. Mot oversittelse av denne frist kan det ikke gis oppreisning.
Kommunen påsto avvisning i tilsvaret av 9. april 1992. Ved sorenskriverens brev av 21. april 1992 ble tilsvaret forelagt den kjærende parts prosessfullmektig med frist for merknader til 14. mai. Ettersom den kjærende part da var representert ved prosessfullmektig, måtte fristen for å begjære oppreisning i alle fall begynne å løpe fra mottakelsen av sorenskriverens brev. Den absolutte frist var således overskredet da herredsrettens kjennelse ble avsagt, og det kan ikke oppfattes som noen saksbehandlingsfeil at sorenskriveren unnlot å gjøre prosessfullmektigen oppmerksom på muligheten av å begjære oppreisning.
Hva angår avvisningsspørsmålet, er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer herredsrettens begrunnelse. Fristen for å anlegge søksmål i et tilfelle der den kjærende part har oversittet fristen for administrativ klagebehandling og både lignings- og overligningsnemnda konkluderer med ikke å ta klagen opp til realitetsbehandling, løper fra seks måneder fra kunngjøringen av skattelisten. Det vises til FriisPetersen m.fl. "Skattebetalingsloven" (1988) side 425-427 og Rt-1981-163. Søksmålsfristen utløp dermed i slutten av mars 1991, mens stevning først ble uttatt i februar 1992.
Ordlyden i skattebetalingsloven §48 nr. 5 trekker klart i retning av at søksmålsfristen skal håndheves av retten uten hensyn til om den gjøres gjeldende av kommunen eller ikke, jf. også Rt-1992-398. I nærværende sak har spørsmålet bare teoretisk interesse ettersom det er på det rene at kommunen - straks det var anledning til det - påstod at saken skulle avvises som for sent anlagt. At Eidsvoll skifterett i mars d.å. prejudisielt tok stilling til det aktuelle skattekravet i forbindelse med en konkursbegjæring, må være uten betydning i forhold til skattebetalingsloven §48 nr. 5 som regulerer skattyters adgang til å gå til sak mot kommunen for å få prøvet ligningsavgjørelsen, enten ved de ordinære domstoler eller for namsrett.
Herredsrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd vil Øyvind Reierstad bli pålagt å dekke motpartens omkostninger for lagmannsretten i det det ikke finnes å foreligge særlige omstendigheter som kan begrunne fritak. Advokat Haavind har krevd dekning av saksomkostninger med kr 4000,-. Han har imidlertid bare sendt inn et ikke spesielt langt prosesskrift. Rett nok tok advokat Amundsen i kjæremålet opp noen nye anførsler, men disse kan vanskelig ha medført arbeid som tilsvarer det beløp som er krevd, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd. Beløpet vil derfor bli redusert, og settes skjønnsmessig til kr 2000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øyvind Reierstad til Ullensaker kommune 2000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.