LE-1992-2316

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1992-10-09
Publisert:	LE-1992-02316
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02316 M. (Avgjørelsen er rettskraftig).
Parter:	Statsadvokat Kristian Nicolaisen mot 1. A (Forsvarer: Adv. Hans Steenberg-Nilsen) 2. B (Forsvarer: Adv. Christian Wiig) 3. D (Forsvarer: Adv. Lars E. Skotvedt) 4. C (Forsvarer: Adv. Heidi Ysen).
Forfatter:	Ola Melheim (Rettens formann), Erik B. Lund, Erik Blakstvedt med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §162a, §34, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §437

Tiltalte nr. 1, A, bopel - - veien -, 2. etg., X, f.t. i varetekt i X kretsfengsel, er født xx.xx.1949. Han oppgir sin stilling til fotograf, inntekt 1990 til ca kr 150000,-, uformuende, ugift og 2 barn å forsørge.

Tiltalte er tidligere straffedømt slik det fremgår av strafferegisteret.

Tiltalte nr. 2, B, bopel - -, Frankfurt am Main, Tyskland, f.t. i varetekt i Trondheim kretsfengsel, er født xx.xx.1953. Han oppgir sin stilling til selvstendig næringsdrivende og inntekt 1990 til ca kr 50000,-, uformuende, skilt og har 1 barn å forsørge.

Tiltalte nr. 4, C, bopel - -, Y, er født xx.xx.1964. Han oppgir å være arbeidsledig og får sosialstønad med ca kr 3600,- pr. måned, uformuende, gift og har 3 barn å forsørge.

Tiltalte er tidligere straffedømt slik det fremgår av strafferegisteret.

Når det gjelder tiltalte nr. 3, D, er saken utsatt på grunn av forsvarerens sykdom slik det fremgår av rettsboken.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. september 1992 er de tiltalte satt under tiltale etter

I Straffeloven §162 første ledd, jfr. tredje ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.

Grunnlag er nedenfor beskrevne forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 A og nr. 2 B

a) I tiden desember 1984 til september 1991 innførte A og B, med bistand av andre, til Norge fra Spania og/eller Tyskland ca 320 kg hasjisj eller en vesentlig del av dette. nr. 1 A og nr. 2 B

b) I tiden desember 1984 til september 1991 i X-området solgte eller overdro A og B ca 255 kg hasjisj av det under post I a) nevnte kvantum, til forskjellige personer.

Subsidiært til post I b) II Straffeloven §162a annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en narkotikaforbrytelse eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen ved å transportere utbytte, og overtredelsen må anses som grov.

Grunnlag:

nr. 2 B

I tiden september 1988 til oktober 1991 bl.a. i X-området mottok han fra A ved flere anledninger penger som var oppgjør for omsetningen av hasjisj. Pengene, ca kr 9 600 000,- eller en vesentlig del av dette, transporterte han fra Norge til Tyskland hvor de ble viderelevert.

III Straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha ervervet og overdratt narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

nr. 3 D

a) Fra 1989 frem til september 1991 i X-området ervervet han fra A ved flere anledninger tilsammen 50 kg hasjisj eller en del av dette kvantum. nr. 4 C

b) I tiden 1989 frem til høsten 1991 i Y og/eller X ervervet han fra A 5 kg hasjisj eller en del av dette kvantum. nr. 3 D

c) Til tid og på sted som nevnt i post III a) overdro han til flere personer 50 kg hasjisj eller en del av dette kvantum. nr. 4 C

d) I 1991 i Østlandsområdet overdro han til flere personer 5 kg hasjisj eller en del av dette kvantum.

IV Straffeloven §162 første ledd For ulovlig å ha ervervet og overdratt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 1 A

a) I tiden 1990 frem til november 1991 i X ervervet han fra D ved flere anledninger tilsammen 4 gram kokain.

nr. 3 D

b) Til tid og sted som nevnt i post IV a) overdro han til A ved flere anledninger tilsammen 4 gram kokain.

V Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd For ulovlig å ha brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 1 A

a) I tiden 1990 frem til november 1991 brukte han hasjisj og kokain.

nr. 4 C

b) I tiden 1990 frem til november 1991 brukte han hasjisj.

Straffeloven §62 og §63 kommer til anvendelse. Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt. Tiltalens poster I og II er utferdiget etter ordre fra riksadvokaten.

- - - -

Spørsmålsskriftene for A og B avviker fra tiltalebeslutningen for så vidt angår dens I a og b. I relasjon til post I a har man endret beskrivelsen i vedkommende spørsmål slik at det nå står "innført og/eller oppbevart". I relasjon til tiltalens post I b er det gjort en endring at det er stillet et spørsmål vedrørende A om salg til forskjellige personer, og et spørsmål vedrørende B om salg til A. For så vidt angår de øvrige spørsmål, bygger de for alle de tiltaltes vedkommende på de korresponderende punkter i tiltalebeslutningen.

Lagretten er etter dette forelagt 10 hovedspørsmål og 7 tilleggsspørsmål. For så vidt angår A, er alle spørsmål besvart med ja. For Bs vedkommende er 5. hovedspørsmål og 6. tilleggsspørsmål ikke besvart som følge av at de øvrige spørsmål er besvart med ja. Når det gjelder C, er 3. hovedspørsmål besvart med nei. 4. tilleggsspørsmål er da ikke besvart. De øvrige spørsmål er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

De tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av de straffebestemmelser som fremgår av domsslutningen.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 14 år for så vidt angår A og B. Det er her også påstått inndragning av de beløp som fremgår av domsslutningen. Når det gjelder C, er det lagt ned påstand om fengsel i 2 år.

Forsvarerne har lagt ned påstand om at de tiltalte må anses på mildeste måte. Det er ikke gjort innvendinger mot påstandene om inndragning. Når det gjelder A og B, finner lagmannsretten at straffen passende bør settes til fengsel i 12 år.

Til fradrag i straffen går for As vedkommende 318 dager og for Bs vedkommende 349 dager for utholdt varetektsfengsel.

Når det gjelder C, finner lagmannsretten at straffen passende bør settes til fengsel til 2 år og 6 måneder.

Til fradrag i straffen går 65 dager for utholdt varetektsfengsel.

Når det gjelder straffutmålingen, vil lagmannsretten i tillegg til den gjerningsbeskrivelse som fremgår av spørsmålsskriftene, bemerke:

A har vokst opp i X-området. Etter det opplyste fant han seg ikke til rette på folkeskolen. I 15-års alderen reiste han til England for å gå på internatskole. Heller ikke her trivdes han noe særlig. Dette skyldtes blant annet at det ble brukt hasj i skoleområdet. Senere i livet har A likevel akseptert bruk av hasj. Dette skjedde allerede da han i slutten av 60-årene fikk tilknytning til forskjellige hippiemiljøer. Omfanget av hans hasjbruk er ikke nøyaktig opplyst. I 1988 ble han bøtlagt og dømt for misbruk av hasj.

Det er ikke kommet frem opplysninger som kan gi noen god forklaring på hvorfor As tilværelse etter hvert synes å ha blitt mer og mer uryddig. Han antas å være følsom av natur med liten evne til å leve i mer ordnede forhold. A er av yrke fotograf og skal her særlig ha interessert seg for de mer kunstneriske sider av virksomheten. Han har barn med to forskjellige kvinner. A har bodd flere steder til leie og synes stort sett å ha hatt dårlig økonomi i det meste av sitt voksne liv.

B, som er tysk statsborger, synes å ha hatt en noe omflakkende tilsværelse. Han opplyser å ha vært selvstendig næringsdrivende, idet han har reist rundt i forskjellige land og drevet salgsvirksomhet. Som det fremgår foran, skal hans inntekter ha vært beskjedne. Han innrømmer imidlertid at fortjenesten har bestått i svarte penger, og han har aldri levert selvangivelse.

Da B oppholdt seg på Ibiza omkring 1985, ble han kjent med en norsk kvinne, som han har et barn med. Dette forhold medførte at han i perioder har bodd i Norge. Han har fortsatt kontakt med barnet og moren.

B møtte A i 1984. De røkte da hasj sammen ved noen anledninger. B ymtet herunder frempå om at han kunne skaffe hasj rimelig til eget bruk. Han hadde da en forbindelse i Spania. A ga uttrykk for at han var interessert. Han synes imidlertid aldri å ha hatt noen direkte kontakt med Bs utenlandsforbindelser.

I perioden 1984 og frem til august/september 1991, ble det gjennomført 9 transporter av hasj til Norge. Opplegget synes hele tiden å ha vært at B sto ansvarlig overfor sin bakmann, som han måtte gjøre opp med uansett om B fikk sitt oppgjør fra A. Lagmannsretten har derfor funnet det mest dekkende å betrakte B som en selvstendig selger i forhold til A. Dette fremgår av 3. hovedspørsmål vedrørende B, som har fått en annen form enn etter den opprinnelige tiltalebeslutning I b.

I løpet av de tre første turene i perioden 1984-87, ble det levert til sammen 24 kg hasj. B organiserte innførselen samtidig som han var kurer. Under de neste 6 turene ble en annen kurer benyttet, men B var fortsatt hovedmannen. Bortsett fra de to siste leveringene, møtte han sjåføren i Norge. I løpet av hele perioden ble det til sammen innført ca 320 kg hasj.

Selv om B er hovedansvarlig for innførselen, hadde han alltid forhåndskontakt med A pr. telefon. Det ble herunder drøftet visse forhold vedrørende gjennomføringen av smuglingen, særlig for så vidt angår As oppfølging med sikte på videre transport og oppbevaring m.v. i Norge.

Lagmannsrettens flertall, alle unntatt sorenskriver C og lagrettemedlem Aarø, finner det derfor bevist at A har medvirket psykisk til den innførsel som B foresto. Flertallet finner at ovennevnte forhåndskontakter har styrket B i hans forsett med sikte på innførselen. Dette gjelder særlig de to siste turene da B var helt avhengig av at A møtte kurerene og ledet dem til oppbevaringsstedene. Flertallet finner derfor at A må dømmes for medvirkning til innførsel i tillegg til oppbevaring og salg som han er hovedansvarlig for. Det skal dog tilføyes at As medvirkning til innførsel ikke er den mest omfattende del av hans delaktighet. Det alvorligste forhold for hans vedkommende ligger i det omfattende salg av ca 250 kg hasj over en periode på 7-8 år.

Mindretallet mener at det ikke er bevist at A har hatt noen befatning med selve innførselen til Norge. Han har vært fast kjøper av det B har innført. A har først kommet inn i bildet når B har gitt beskjed om at et parti er underveis. De har så avtalt tid og sted for As fremmøte og overtakelse av partiet. Siden kjøpet er et selvstendig straffbart forhold, finner mindretallet det unaturlig å betrakte dette som psykisk medvirkning til innførsel.

Når det gjelder Cs forhold, finner lagmannsretten det bevist at han ved tre anledninger høsten 1991 kjøpte 4,5 kg hasj av A. C er selv bruker av hasj i noen grad, men det legges til grunn at det alt vesentlige av partiet ble kjøpt med sikte på videresalg, selv om det ikke er bevist at salget allerede er gjennomført.

Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt overfor narkotikaforbrytelser av dette omfang. De tiltaltes rent personlige forhold må da komme mer i bakgrunnen. Selv om hasj ikke betraktes som det mest farlige stoff, er innførsel og salg i slike mengder en meget alvorlig forbrytelse.

Opplegget og gjennomføringen må sies å ha hatt et profesjonelt preg. Det kan ikke være tvil om at økonomisk vinning har vært motivet. For de fem siste leveransene måtte B betale ca kr 30000,- pr. kilo. Han solgte stoffet til A for kr 39000,- pr. kilo. A skal ha solgt videre for min. kr 42000,- pr. kilo. Det er derfor meget store beløp som er innkrevet av A og transportert til utlandet av B. Omregnet etter det kvantum som fremgår av vedkommende hovedspørsmål, må A ha omsatt for ca 10,5 mill. kroner.

Det er imidlertid noe uklart hvilken fortjeneste A og B har hatt. Begge har gitt uttrykk for at det etter hvert oppsto en del svinn, samtidig som det hele tiden påløp en del omkostninger. De kom derfor i noen grad på etterskudd med betalingene. Særlig A følte derfor etter hvert at han kom i en presset situasjon, slik at han måtte motta mer stoff for å greie å gjøre opp for tidligere leveranser. Ifølge A skal han før pågripelsen høsten 1991 ha opparbeidet en gjeld til B på ca 1,6 mill. kroner. Lagmannsretten kan vanskelig vurdere riktigheten av disse opplysninger, idet man med så store beløp i sirkulasjon alltid kan spørre om deler av fortjenesten likevel er stukket bort. For As vedkommende skal det imidlertid fremheves at han etter pågripelsen ikke bare påviste bortgjemte hasjpartier, men også et beløp på kr 394000,- som nå inndras.

Lagmannsretten har vært noe i tvil når det gjelder fastsettelsen av fengselsstraffen for A og B. Dette skyldes blant annet at det ikke foreligger noen rettspraksis angående så store mengder hasj. Dertil kommer at de to ikke bare har medvirket til oppklaring av egen delaktighet, men også gitt opplysninger som har bidratt til løsning av andre narkosaker.

Statsadvokaten har gitt uttrykk for at straffenivået for A og B ville ligget mellom 16 og 17 år dersom de ikke hadde bidratt under etterforskningen. Han har således tatt hensyn til medvirkningen i sin påstand. Forsvarerne har fremhevet at nivåangivelsen er for høy og at den formildende omstendighet som ligger i medvirkning til oppklaringene, må telle mer i denne type saker.

Lagmannsretten finner å burde tillegge A og Bs medvirkning betydning i formildende retning. Man er imidlertid noe i tvil både med hensyn til straffenivået i utgangspunktet og vekten av den formildende omstendighet. Det vises til avgjørelser i Rt-1990-1339 og Rt-1991-360. I en tidligere dom i Rt-1979-190 synes betydningen av den formildende omstendighet å være noe mer avdempet.

Lagmannsretten er som foran nevnt kommet til at straffen etter en totalvurdering passende bør settes til fengsel i 12 år for både A og B. Man har vurdert og funnet at deres straffverdighet totalt sett bør anses likeverdig. For Bs vedkommende er det lagt noe vekt på at det kan virke hardere å sone straff i et fremmed land. I begges tilfelle er det også lagt noe vekt på det ubehag de kan bli utsatt for som følge av sin medvirkning under etterforskningen. Når det gjelder C, finner man at straffenivået for kjøp av det aktuelle kvantum i salgshensikt, bør ligge noe høyere enn som foreslått av aktor. C har ikke medvirket til noen del av oppklaringen. Hans forsøk på å konstruere en låneavtale med A, virker i motsatt retning. Straffen bør derfor som foran nevnt settes til fengsel i 2 år og 6 måneder.

For så vidt angår A og C, er overtredelsen av legemiddelloven som isolert sett ville resultert i en bot, betraktet som en skjerpende omstendighet, jfr. straffeloven §63 annet ledd.

Lagmannsretten finner at vilkårene for inndragning er til stede for det beløp som ble beslaglagt på B, og det beløp som senere ble påvist av A, jfr. straffeloven §34.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437, tredje ledd.

Dommen er enstemmig med det unntak som fremgår foran.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.49, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. tredje ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, til en straff av fengsel i 12 -tolv- år. Til fradrag i straffen går 318 -trehundreogatten- dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av NOK 394.000 -trehundreognittifiretusen- norske kroner, jfr. straffeloven §34.

2. B, født xx.xx.53, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. tredje ledd, jfr. femte ledd, jfr. straffeloven §62, til en straff av fengsel i 12 -tolv- år. Til fradrag i straffen går 349 -trehundreogførtini- dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av NOK 500.000 -femhundretusen- norske kroner, jfr. straffeloven §34.

3. C, født xx.xx.64, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. femte ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. straffeloven §62 og §63, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 65 -sekstifem- dager for utholdt varetektsfengsel. Han frifinnes for overtredelse av det i tiltalebeslutningens post III d nevnte forhold.