LE-1993-103
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-10 |
| Publisert: | LE-1993-00103 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo namsrett Nr. T 92-7022 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00103 A - Anket til Høyesterett - Kjæremålet forkastet. HR-1993-00451 K. |
| Parter: | Ankende part: Eiriksgt. 13 A/S, v/Hans Welde (Prosessfullmektig: Advokat Geir Sigurd Dahlskås). Ankemotpart nr 1: Dagseiendom A/S v/styrets formann John Skarpholt (Prosessfullmektig: Ingen). Ankemotpart nr 2: Den norske Bank A/S (Prosessfullmektig: Advokat Helen Tanner). (Hjelpeintervenient: Oslobanken A/S). (Prosessfullmektig: Advokat Thorbjørn Gjerde v/adv.fullmektig Ole Dalan). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Erik Melander 2. Lagdommer Petter Lossius 3. Lagdommer Øystein Hermansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §113, Aksjeloven (1976) §13-2, Konkursloven (1984) §138, Dekningsloven (1984) |
Oslo namsrett avholdt 18. august 1992 første gangs tvangsauksjon over eiendommen Eiriksgate 13, gnr. 231 bnr. 107 i Oslo, etter begjæring fra Den norske Bank A/S. Saksøkt var hjemmelshaver, Eiriksgate 13 A/S. Namsretten avsa 14. oktober 1992 kjennelse med slik slutning:
Det av John Skarpholt på vegne av Dagseiendom AS avgitte bud stort kr 1010000.,- - enmillionogtitusen kroner -, på eiendommen gnr. 231. bnr. 107 i Oslo, stadfestes.
Auksjonsomkostningene settes kr 9000.,-.
Namsrettens kjennelse ble påanket til Eidsivating lagmannsrett ved ankeerklæring 14. desember 1992 fra "Eiriksgt. 13 v/Hans Welde."
I anketilsvarene fra ankemotpart nr. 1, Dagseiendom A/S, fra ankemotpart nr. 2, Den norske Bank A/S og fra hjelpeintervenienten, Oslobanken A/S er lagt ned prinsipal påstand om avvisning av anken. Det gjøres gjeldende at ankende part ikke har søksmålskompetanse, under henvisning til at Eiriksgate 13 A/S er tvangsoppløst.
Lagmannsretten har overfor ankende parts prosessfullmektig reist spørsmål om ankende part har partsevne.
I prosesskrift 1. mars 1993 fra ankende parts prosessfullmektig er betegnelsen på ankende part endret til "Eiriksgt. 13 AS v/Hans Welde. Welde opplyses å ha vært eneeier av selskapet, og har fungert som daglig leder og enestyre. Han representerer Eiriksgate 13 A/S i forbindelse med anken.
Selskapet ble etter tvangsoppløsningen avviklet etter konkursloven regler. Boet til Eiriksgate 13 A/S hadde før stadfestelsen av auksjonsbudet abandonert eiendommen, og har ikke trådt inn i saken. Ankende part gjør gjeldene at konkursdebitor da må ha rett til å opptre som part, og at søksmålskompetanse foreligger. Det vises til Rt-1989-1143 og de avgjørelser som det der en henvist til.
Videre gjøres gjeldende at Welde ønsket å innlevere overbud på tvangsauksjonen. Bud ble ikke innlevert, da han stolte på opplysningene om at auksjonen den 18. august 1992 ble trukket og at ny auksjon skulle avholdes. Det fremholdes videre: "En selvstendig interesse i saken for den ankende part på dette grunnlag synes også å kunne anføres med henvisning til den gml. tvangsfullbyrdelsesloven §113."
Ankende part konkluderer med at ankesaken må fremmes.
Ankemotpartene og hjelpeintervenienten har opprettholdt avvisningspåstanden, og også nedlagt påstand om tilkjennelse av saksomkostninger.
Lagmannsretten er kommet til at anken må avvises, og bemerker:
Eiriksgate 13 A/S ble tvangsoppløst ved Oslo skifteretts kjennelse av 18. mai 1992, i medhold av aksjeloven §13-2 første ledd nr. 3. I henhold til aksjeloven §13-2 siste ledd skjedde avviklingen etter reglene i konkursloven og dekningsloven. Bobehandlingen er avsluttet ved skifterettens kjennelse 14. september 1992, og selskapet er slettet i foretaksregisteret den 14. oktober 1992, jf. konkursloven §138 annet ledd.
Eiendommen som ble solgt på tvangsauksjon, Eiriksgate 13, ble 8. september 1992 abandonert av boet, under henvisning til at eiendommen var overbeheftet. Anslått verdi ble oppgitt til mellom kr 1-2 millioner, mens heftelsene ble antatt å beløpe seg til mellom kr 5-6 millioner.
I og med abandoneringen hører eiendommen Eiriksgate 13 ikke lenger til boets masse. Konkursbehandling er ikke til hinder for at konkursdebitor kan anlegge søksmål eller fremme ankesak om forhold som ikke vedkommer boet. Dette gjelder også der debitor er et aksjeselskap, jf. Rt-1989-1143, som også den ankende part har vist til. Spørsmålet i nærværende sak gjelder imidlertid om aksjeselskapet har partsevne etter at boet er innstilt og selskapet slettet i foretaksregisteret.
Boslutningen må normalt sees som uttrykk for at aksjeselskapet har opphørt å eksistere som juridisk person. Slettingen i foretaksregisteret er det endelige uttrykk for selskapets opphør. Normalt kan selskapet etter dette tidspunkt ikke lenger ha partsevne og prosessuell handleevne, sml Rt-1979-375 og Rt-1990-132. Som bemerket av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelsen fra 1979, kan man imidlertid ikke uten videre regne med at selskapets eksistens som selvstendig subjekt er opphørt i absolutt alle relasjoner når konkursbehandlingen er avsluttet. I dette tilfellet ankes det fra det slettede selskapets side over namsrettens stadfestelse av auksjonsbud. Panteheftelsene overstiger langt verdien av og sannsynlige bud på eiendommen. Selskapet hadde etter det opplyste ingen andre aktiva enn den aktuelle eiendom. Lagmannsretten kan ikke se at omstendighetene i saken gjør at selskapet har sin partsevne og prosessuelle handleevne i behold.
Ankende part synes også å fremholde at Hans Welde personlig har partsinteresse i saken. Det foreligger imidlertid ingen anke fra Welde personlig, og lagmannsretten har ikke foranledning til å gå inn på spørsmålet om Welde har ankerett.
Anken blir etter dette å avvise.
Ankemotpartene og hjelpeintervenienten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta standpunkt til om selskapet i denne relasjon er funksjonsdyktig. Uansett er det etter lagmannsrettens syn ikke grunn til å tilkjenne omkostninger, da saken og de rettsspørsmål den reiser, har medført tvil, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, sammenholdt med §175 første ledd i.f.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.