LE-1993-1346
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-06 |
| Publisert: | LE-1993-01346 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 92-01679 A/02 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01346 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1995-00627K . |
| Parter: | Ankende part: Anders K. Sæther (Prosessfullmektig: Advokat Dagfinn Clemetsen). Motpart: Scandinavian Airlines System - SAS Norge (Prosessfullmektig: Advokat Niels Henrik Noer). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Christian Borchsenius, formann 2. Lagdommer Erik Møse 3. Ekstraord. lagdommer Anna Louise Beer |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687), Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, Tvistemålsloven (1915) §180, §5-1 |
Saken gjelder krav om erstatning som følge av kollisjon mellom to småfly på Fornebu lufthavn i desember 1991.
Anders K Sæther er forretningsmann med flysertifikat og interesse for veteranfly. Han eier flere selv, blant annet et amerikansk jagerfly fra annen verdenskrig, kalt Mustang, som er forsikret for USD 700000. Sæther er dessuten formann i foreningen Scandinavian Historic Flight (heretter SHF), som har ca 100 medlemmer i de skandinaviske land og disponerer flere militærfly fra krigens dager. Flyene benyttes i forbindelse med oppvisninger, reklamevirksomhet osv. Foreningen har mange medlemmer med tilknytning til miljøet på Fornebu, blant andre Frode Johannessen som er fagarbeider og mekaniker hos ankemotparten, heretter kalt SAS. I SHF hadde han et særlig ansvar for å holde Sæthers Mustang i orden. I miljøet kalles den som har denne funksjonen, gjerne "crew-chief".
Mustangen stod vanligvis parkert i en kald hangar på nordsiden av Fornebu. I desember 1991 mottok SHF en henvendelse om bruk av flyet til reklamefotografering. Sæther anmodet Frode Johannessen om å forsøke å få flyet plassert i en oppvarmet hangar for vask og klargjøring. Johannessen fikk tillatelse av sine overordnede til å parkere flyet i hangar 2 på flyplassens sydside. Dit kjørte han flyet for egen maskin (taxet) i en lunchpause ca 10 dager før kollisjonen. Anders Sæther var ikke kjent med at Johannessen gjorde dette.
Onsdag 4 desember 1991 var flyet klargjort for fotografering. Frode Johannessen ble bedt om å flytte det fra hangar 2 på grunn av takarbeid. Han fikk tillatelse til å stå i hangar 4 like ved til neste dag, og taxet flyet dit. Fredag 6 desember 1991 gav Arvid Johansson, som hadde det overordnede ansvar for denne hangaren, Frode Johannessen ordre om å fjerne flyet derfra. Johannessen og en kollega slepte flyet ut av hangaren ved hjelp av en traktor. Deretter taxet Johannessen flyet nordover mot SHFs garasje. Under taxingen hadde de radiokontakt med tårnet. Idet de nærmet seg SHFs hangar og skulle svinge til venstre, kolliderte de med et Cessna skolefly som fikk betydelige skader. Ingen kom til skade, heller ikke to personer som var ombord i Cessna-flyet. Reparasjonsomkostninger og utgifter til anskaffelse av leiepropell for Mustangen utgjorde kr 621577. Sæther har krevet dette beløp erstattet av SAS, som bestrider at det foreligger ansvarsgrunnlag for selskapet. Erstatningens omfang er ikke omstridt.
Nærmere opplysninger om saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Asker og Bærum herredsrett avsa 16 februar 1993 dom med slik domsslutning:
1. Scandinavian Airline System - SAS Norge frifinnes.
2. Anders K. Sæther dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til Scandinavian Airline System - SAS Norge kr 35000,- - trettifemtusen - i saksomkostninger.
Sæther har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten. Ankeforhandling ble avholdt 14 og 15 mars 1995.
Den ankende part, Anders K Sæther, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Når det gjelder de faktiske forhold, er det på det rene at Frode Johannessen hadde et hovedansvar for flyets tekniske vedlikehold. Han hadde ikke lov til å taxe flyet og har kun gjort det ved tre anledninger før Fornebu-episoden. Dette er et forsvinnende lite antall sammenlignet med at et fly bare i forbindelse med flystevner foretar ca 500 tax-bevegelser årlig. Det forelå ikke noen form for samtykke fra Sæthers side til at Frode Johannessen kunne taxe, og Johannessen visste han ikke ville fått tillatelse dersom han hadde spurt. At Sæther hadde gitt Johannessen en viss undervisning i taxing, rokker ikke ved dette. Uansett om Sæther fylte alle formelle krav til å gi slik opplæring, eller ikke, hadde den foregått på betryggende måte.
Det må legges til grunn at Frode Johannessen først hadde fått tillatelse til å parkere flyet i hangar 2 og deretter i hangar 4. Arvid Johansson gav ordre om at det skulle fjernes fra hangar 4 fordi han trengte plassen til andre formål. Frode Johannessen var da i en vanskelig situasjon. Det forelå ikke noen kurant parkeringsmulighet utenfor hangaren. Han anså det ikke som noen mulighet å ringe Sæther for å be ham om å taxe flyet. Fordi oljen stivner på grunn av kulden, måtte motoren startes innen 30 minutter. Heller ikke sleping ble vurdert som noe nærliggende alternativ, og han hadde ikke undersøkt muligheten for å skaffe en følgebil. I denne vanskelige situasjon valgte han en uriktig løsning. Men situasjonen var skapt av Arvid Johansson.
Grunnlaget for erstatningskravet er skadeserstatningsloven §2-1 om arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker. Arvid Johansson opptrådte uaktsomt ved å gi en 22 år gammel læregutt/fagarbeider ordre om å fjerne flyet fra hangaren. Han undersøkte ikke om han hadde nødvendig sertifikat og brydde seg ikke om hvor flyet skulle da det var utenfor hans ansvarsområde.
Også Frode Johannessen opptrådte uaktsomt. Han kontaktet ikke Sæther, besluttet å taxe flyet selv, og var dessuten uoppmerksom under gjennomføringen av taxingen. Også hans kollega som ble med på turen, har et medansvar, selv om han gjorde det for å hjelpe Johannessen.
Frode Johannessen må ansees for å ha voldt skaden "i tjenesten". En arbeidsgiver kan bli ansvarlig selv om arbeidstakeren handler i strid med ordre eller regler for arbeidet, jf Lødrup: Lærebok i erstatningsrett, 2 utgave (1987) side 190. Her var situasjonen skapt på grunn av ordre fra arbeidstakerens overordnede. Dette forsterker tilknytningen til tjenesten. Denne sak ligger annerledes an enn avgjørelsen inntatt i Rt-1959-849 (læreguttdommen).
Det er ellers vist til Rt-1950-330 (lommebokdommen) og dom 19 november 1984 avsagt av Agder lagmannsrett, til Nygaard: Skade og ansvar, 4 utgave (1992) side 238 flg, samt til Eidsivating lagmannsretts dom 27 januar 1992. Frode Johannessens handling - som ordinært ville blitt ansett som upåregnelig - ble påregnelig når han handlet etter ordre fra andre SAS-ansatte.
Frode Johannessens opptreden faller etter dette innenfor arbeidsgiveransvaret. Sæthers forhold til Johannessen skal ikke komme ham til skade. Johannessen gikk klart utenfor sine fullmakter. Han var et slags mellomledd mellom SAS og Sæther.
Det er ikke grunnlag for at Frode Johannessens uaktsomhet skal gå ut over Sæther, dvs såkalt passiv identifikasjon, jf Lødrup side 269 flg og Nygaard side 319 flg. Prinsipalt gjøres det gjeldende at det ikke er grunnlag for slik identifikasjon, siden Frode Johannessen opptrådte som SAS-ansatt. Subsidiært anføres det at det var flere enn Johannessen som medførte at skaden oppsto, slik at ansvaret må deles, sml skadeserstatningsloven §5-1.
SAS er også ansvarlig på kontraktsgrunnlag. Mustangen var hensatt i hangar 2 og senere hangar 4 med SAS' tillatelse helt til Arvid Johansson sa at flyet skulle fjernes. SAS hadde dermed en omsorgsplikt for flyet og måtte ta rimelig hensyn til det. Det er vist til Norske Lov 5-8-17 om forvareransvaret, som her går lengre enn det reparasjonsansvar som ble lagt til grunn i læreguttdommen. SAS kunne ha fraskrevet seg ansvaret, men gjorde det ikke. Prinsipalt gjøres det gjeldende at SAS har handlet uaktsomt. Selskapet skulle ha kontaktet Sæther for å få flyttet flyet. Under enhver omstendighet skulle Frode Johannessen fått opplyst hvorledes han skulle forholde seg. Subsidiært gjøres det gjeldende at forvareransvaret er objektivt.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Scandinavian Airlines System - SAS Norge dømmes til å betale til Anders K. Sæther kr 621577 med tillegg av 18 % rente fra 13. juli 1992 til 31. desember 1993 og deretter 12 % rente til betaling skjer.
2. Scandinavian Airlines System - SAS Norge dømmes til å erstatte Anders K. Sæthers saksomkostninger for herredsretten og for lagmannsretten.
Ankemotparten, Scandinavian Airlines System - SAS Norge, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det forelå ingen tvangssituasjon for Frode Johannessen. SAS disponerte plassen rundt hangarene, hvor det var plass til to fly i tillegg til Mustangen. Ettersom det ikke skulle noe fly inn i hangarene før tidlig lørdag morgen, forelå intet tidspress. Det nødvendige utstyr til sleping var for hånden, og det var rikelig tid til å få følgebil.
Frode Johannessen ble tilkalt fordi han hadde festet en lapp med sitt navn på flyet, slik at han måtte oppfattes som kontaktperson. Den ordre som ble gitt av Arvid Johansson, innebar ikke at flyet måtte taxes, og SAS hadde ingen foranledning til å regne med at dette ville skje. Johannessen bestemte seg for å taxe flyet fordi han hadde lyst til det. Han hadde taxet det også ved tidligere anledninger, enda han visste at dette var ulovlig. Sæther måtte derfor være forberedt på at Johannessen kunne komme til å taxe flyet selv. Frode Johannessens handling fant ikke sted "i tjenesten", jf skadeserstatningsloven §2-1. Den skjedde riktignok mens han var i arbeid hos SAS, men det var ingen sammenheng mellom den taxing han utførte og hans virksomhet som SAS-ansatt, jf læreguttdommen. Johannessen utviste betydelig uaktsomhet ved på eget initiativ å taxe jagerflyet til tross for at han manglet kvalifikasjoner for dette. Det lå langt utenfor hans oppgave som SAS-ansatt og satte omgivelser og passasjerer i fare.
Det er ikke grunnlag for kontraktsansvar. Flyet var gitt tillatelse til å stå i hangar 2, men ikke i hangar 4, hvor det var forbud mot det drivstoff Mustangen hadde. Riktignok forekommer det fra tid til annen at småfly hensettes i hangarene, men bare i den utstrekning SAS ikke trenger plassen selv. Her var tillatelsen trukket tilbake.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. SAS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om det foreligger grunnlag for erstatningskrav mot SAS. Erstatningens omfang er det ikke uenighet om.
Lagmannsretten drøfter først om vilkårene foreligger for arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven §2-1. Etter denne bestemmelsen svarer arbeidsgiver for skade som voldes uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren.
Det er ikke tvilsomt at Frode Johannessens kollisjon med Cessnaflyet den 6 desember 1991 skyldtes uaktsomhet. Han hadde ikke førersertifikat for fly, som gir rett til å taxe med sikte på forflytning, og han var fullstendig klar over at han ikke hadde lovlig adgang til å taxe flyet. Den omstendighet at han hadde fått en viss opplæring av Sæther i taxing, rokker ikke ved dette. Lagmannsretten legger til grunn at Johannessen visste at Sæther ville ha nektet ham å taxe flyet dersom han var blitt spurt. Til tross for disse forhold valgte han å taxe det.
Et nærliggende alternativ til å taxe flyet selv, ville ha vært å ringe Sæther for å få ham til å gjøre det, eller eventuelt en annen kvalifisert person. Sæther bodde i rimelig nærhet av flyplassen. Frode Johannessen har til dette opplyst at han trodde Sæther var bortreist, noe som ikke var riktig. Dette burde han ha undersøkt. Johannessen følte ellers at det forelå tidspress fordi oljen i motoren ville stivne på grunn av kulden utendørs, slik at flymotoren ikke ville kunne startes. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på hvor lang tid som ville gå før oljen stivnet, noe partene har vært uenige om. Ved sleping av flyet ville det ikke være nødvendig å starte motoren. Samtidig kan føreren, etter det som er opplyst, likevel ha radioforbindelse med tårnet, noe som er nødvendig for å krysse rullebanen. Radioforbindelse kan også ordnes ved at en bil følger flyet.
I forbindelse med drøftelsen nedenfor av om den skadevoldende handling ble foretatt "i tjenesten", vil lagmannsretten komme nærmere inn på andre sider ved Johannessens eventuelle tvangssituasjon som kan ha betydning for dette erstatningsvilkår. I forhold til uaktsomhetsvurderingen her er det tilstrekkelig å fastslå at hans beslutning var ulovlig, og at han hadde flere handlingsalternativer. Dessuten var gjennomføringen av taxingen kritikkverdig. Mustangens neseparti peker oppover når flyet er på bakken, slik at sikten fremover blir dårlig. Taxing av flyet er derfor komplisert, siden det må kjøres i siksak for at føreren skal ha utsyn fremover. Johannessen var ikke tilstrekkelig oppmerksom da han skulle svinge til venstre et stykke fra den hangar som SHF disponerte på nordsiden av flyplassen. Dette forårsaket kollisjonen med Cessnaflyet.
Etter §2-1 blir spørsmålet så om Frode Johannessens uaktsomme handling forårsaket skaden "under utføring av arbeid ... for arbeidsgiveren". Ved avgjørelsen skal det etter første punktum tas hensyn til "om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt". Etter annet punktum omfatter ansvaret ikke skade som skyldes at arbeidstakeren "går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet". Rettspraksis i tilknytning til §2-1 og de tilsvarende uttrykk "i tjenesten" og "derudi" i den tidligere bestemmelse i NL 3-21-2 har belyst grensedragningen.
Den omstendighet at en arbeidstaker i arbeidstiden opptrer uredelig eller - som i denne sak - ulovlig, fritar ikke i seg selv arbeidsgiveren for ansvar, jf til illustrasjon lagmannsrettsdom inntatt i Rt-1950-330 (lommebokdommen). Forutsetningen er likevel at handlingen har en viss sammenheng med hans arbeidsoppgaver, jf Rt-1959-849 (læreguttdommen) og Rt-1982-1349 (rengjøringsbyrådommen), som riktignok gjaldt forsettlige skadegjørende handlinger - tyverier.
Ved den konkrete vurdering er det naturlig å ta utgangspunkt i Frode Johannessens arbeidsområde. Han var ansatt som flymekaniker og fagarbeider i SAS. Hans befatning med Sæthers fly skyldtes hans medlemsskap i SHF og hans særlige ansvar for dette flyet. Disse forhold lå helt utenfor hans ansettelsesforhold i SAS. Det var riktignok hans dobbeltrolle som gjorde det mulig å få parkert Sæthers fly i en oppvarmet hangar tilhørende SAS. Det er opplyst at tillatelse til å hensette småfly på denne måten gis fra tid til annen. Men skaden skyldtes taxingen av flyet. Dette hadde ingen sammenheng med Johannessens ansettelse i SAS.
Sæther har anført at Arvid Johanssons ordre satte Johannessen i en tvangssituasjon. Den ordre Johansson gav, var utvilsomt klar. Hvorledes ordene falt, er ikke avgjørende. Tillatelser til å la småfly stå parkert i SAS' hangarer, gjelder bare sålenge SAS ikke selv har behov for plassen. Sæthers fly stod i hangar 2 og 4 under denne forutsetning. Johansson hadde kompetanse til å gi ordre om umiddelbar flytting fra hangar 4. Dette måtte Johannessen forholde seg til.
Når det gjelder Arvid Johanssons videre opptreden, er det nok så at det ville forenklet Frode Johannessens situasjon om Johansson hadde foreslått en alternativ plassering av flyet. Men Johansson hadde ansvar for hangar 4. Om det var tilstrekkelig plass til å sette flyet på plassen rundt hangarene, hensett til om andre fly eventuelt skulle passere eller parkeres der, måtte tas opp med andre. Dette var det naturlig at Frode Johannessen fulgte opp. Han hadde festet en lapp på flyet som måtte oppfattes slik at han var kontaktperson. Det var da nærliggende å anse ham ansvarlig for den videre oppfølgning, ikke minst fordi han - i motsetning til flyets eier - befant seg i den umiddelbare nærhet. For Johansson var det da naturlig å holde seg til Johannessen.
Disse forhold innebærer også at det ikke kan tillegges synderlig vekt at Johansson unnlot å forvisse seg om at Johannessen hadde nødvendig sertifikat til å taxe flyet. I tillegg kommer at Johansson var tilstede da tauestag og traktor ble benyttet for å slepe flyet ut av hangar 4. De nødvendige hjelpemidler for eventuell videre sleping av flyet var således lett tilgjengelig. At Johannessen skulle velge å taxe flyet til tross for manglende tillatelse, måtte være fullstendig upåregnelig for Johansson.
Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at det ikke foreligger tilstrekkelig faktisk og saklig sammenheng mellom Frode Johannessens arbeid som ansatt i SAS og den skade han voldte. Han hadde ansvar for flyet i egenskap av "crew chief" og medlem av SHF. Etter anmodning fra Sæther fikk han skaffet plass til det i SAS' hangarer. Dit taxet han det ulovlig. Etter å ha fått ordre om å fjerne det, valgte han så å taxe det ulovlig tilbake. I det totale begivenhetsforløp fremstår han klart som den ansvarlige for skaden. Det foreligger dermed ikke grunnlag for arbeidsgiveransvar etter §2-1.
Lagmannsretten kan heller ikke finne grunnlag for at SAS er ansvarlig på kontraktsgrunnlag. Flyet stod i hangarene som følge av velvilje fra SAS' side, og bare så lenge selskapet ikke hadde behov for plassen selv. Det var ikke inngått noen gjensidig bebyrdende avtale. Det kan ikke trekkes noen parallell til situasjonen hvor en gjenstand er innlevert til reparasjon mot betaling, og hvor det er naturlig at arbeidsgiveren bærer risikoen for uforsvarlige forhold fra ansatte i tjenesten, sml Rt-1959-849 (side 851). Som det følger av drøftelsen foran, kan SAS ikke bebreides at man unnlot å kontakte Sæther eller fordi man ikke gav opplysninger om hvor flyet kunne settes. Det kan heller ikke i denne sak bli plass for noe objektivt forvareransvar. Skaden oppstod som følge av at Johannessen, etter at flyet var blitt flyttet vekk SAS' hangarområde, foretok uforsvarlig taxing. Denne situasjon ligger utenfor anvendelsesområdet for NL 5-8-17.
Det følger av dette at lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.
Anken har vært forgjeves, og Anders K Sæther ilegges saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, idet lagmannsretten ikke finner at vilkårene for unntak foreligger. Ankemotpartens prosessfullmektig, advokat Noer, har innlevert omkostningsoppgave på kr 48300, hvorav kr 40000 er salær. Saksomkostningsoppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ander K Sæther til Scandinavien Airlines System - SAS Norge 48 300 -førtiåttetusentrehundrekroner innen to uker etter forkynnelsen av denne dom.