LE-1993-2466

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1993-12-03
Publisert:	LE-1993-02466
Stikkord:	Tinglysing
Sammendrag:
Saksgang:	- Oslo byrett Nr. 92-07369A/52 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02466 K og LE-1993-02467 K - Anket til Høyesterett - Lagmannsrettens kjennelse opphevet, se Høyesterett HR-1994-00083 K.
Parter:	93-02466 K: Den kjærende part: 1. Ivar Nordviste 2. Grei-Vegar Fabrikker AS (Prosessfullmektig: Advokat Ole Løken, Oslo). Kjæremotpart: Ebbe Evensen (Prosessfullmektig: Advokat Rein Carlsen v/adv.flm. Anders Backer-Grøndahl, Oslo). 93-02467K Den kjærende part: Ebbe Evensen (Prosessfullmektig: Advokat Rein Carlsen v/adv.flm. Anders Backer-Grøndahl, Oslo). Kjæremotpart: 1. Ivar Nordviste 2. Grei-Vegar Fabrikker AS (Prosessfullmektig: Advokat Ole Løken, Oslo).
Forfatter:	1. Lagmann Georg Lund, formann 2. Lagdommer Wilhelm Omsted 3. Kst. lagdommer Øystein Hermansen
Lovhenvisninger:	Tinglysingsloven (1935) §19, §21, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §175, §18, §20, Foretaksregisterloven (1985)

Saken gjelder tinglysing av utdrag av stevning i tvist vedrørende fast eiendom, jf. tinglysingsloven §19 første ledd.

Ebbe Evensen har reist søksmål for Oslo byrett mot Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS, henholdsvis ved stevning av 31. august 1992 og 3. februar 1993. Tvisten har sitt utspring i tinglyst kjøpekontrakt av 26. oktober 1977, opprinnelig mellom Per Gjersøyen og firmaet Nestor Torv AS, som i 1981 skiftet navn til Naturtorv AS, om overdragelse av myrområder, gnr. 72 bnr. 8 og gnr. 72 bnr. 79 i Sør-Odal kommune. Kjøpesummen var satt til kr 2800000,-, som skulle nedbetales over 11 år. Selger hadde "hjemfallsrett" til eiendommen etter 36 år. Siktemålet med ervervet var torvuttak. Eiendommene ble overdratt ved skjøte fra Gjersøyen den 14. oktober 1978, tinglyst 19. oktober s.å..

I 1984 overdro Gjersøyen sine rettigheter i henhold til kontrakten av 26. oktober 1977 til Ebbe Evensen. Også rettighetene i henhold til en avtale av 20. mai 1980 mellom Gjersøyen og Ivar Nordviste ble samtidig av Gjersøyen tiltransportert Evensen. Nordviste hadde i 1980 trådt inn som hovedaksjonær i Nestor Torv AS, og dette var bakgrunnen for nevnte avtale av 20. mai 1980, som særlig gjaldt oppfyllelsen av kjøpekontrakten av 26. oktober 1977. I mars 1985 ble det inngått en avtale mellom Nordviste og Evensen i tilknytning til samme avtaleforhold.

Annen gangs tvangsauksjon over de aktuelle eiendommer gnr. 72 bnr. 8 og bnr. 79 i Sør-Odal ble avholdt den 17. april 1985, etter begjæring fra Den Norske Industribank AS. Ved Vinger og Odal namsretts kjennelse den 17. juli 1985 ble budet fra GreiVegar Fabrikker AS på kr 1800000,- stadfestet. Auksjonsskjøte ble utstedt av namsretten til Grei-Vegar Fabrikker den 22. august 1986 og tinglyst 12. september s.å..

I saken for Oslo byrett mot Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker har Ebbe Evensen lagt ned prinsipal påstand om at kjøpet med utgangspunktet i avtalen av 26. oktober 1977 mellom Gjersøyen og Nestor Torv heves, og at eiendommen overføres Ebbe Evensen. Subsidiært er reist krav om innbetaling av "restkjøpesummen", og atter subsidiært krav om at de saksøkte dømmes "til omgående å komme ajour med nedbetalingen av kjøpesummen i henhold til avtale av 20.5.80.". Det er også reist ytterligere krav. Bakgrunnen for søksmålet er at Evensen mener de saksøkte har misligholdt de aktuelle avtaler vedrørende myrområdene. De saksøkte har tatt til gjenmæle. Ivar Nordviste har dessuten inngitt motsøksmål.

I prosesskrift av 3. februar 1993 til Oslo byrett har Ebbe Evensen begjært stevningen av 3. februar 1993 tinglyst på gnr. 72 bnr. 8 og bnr. 79 i Sør-Odal. Senere - i prosesskrift av 4. juni 1993 - har Evensen begrenset begjæringen til å gjelde påstandens punkt 1 (den prinsipale del) og påstandens punkt 4, begge i hovedsøksmålet. Disse punkter lyder:

1. Prinsipalt.

Kjøpet heves og myr, gnr. 72 bnr. 8 og 79 med rettigheter overføres til Ebbe Evensen.

I tillegg betaler Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker A/S - in solidum - renter av restkjøpesum men, kr 1650000,- fra dato for mislighold 30. november 88, til betaling skjer, samt erstatning med kr 4,- pr. m3 for uttatt torv som overskrider 120000 m3.

- - - -

4. Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker A/S er forpliktet til å la det gjenstå et torvlag med tykkelse 30 cm ved utnyttelsen av torvrettighetene i gnr. 72 bnr. 8 og bnr. 79 i Sør-Odal kommune.

Når det gjelder den prinsipale påstands punkt 1, forstår lagmannsretten det slik at det bare er første avsnitt som begjæres tinglyst.

Oslo byrett avsa kjennelse 17. juni 1993 med slik slutning:

Pkt. 4 i den påstand som er nedlagt i stevningen av 3. februar 1993 kan tinglyses.

Begjæringen om tinglysing av punkt 1 i stevningen ble ikke tatt til følge, uten at det kom til uttrykk i slutningen.

Sakens nærmere bakgrunn og enkeltheter fremgår av byrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS har i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, og lagt ned slik påstand:

Prinsipalt:

1. Begjæring om tinglysning av hele eller del av stevning av 3. februar 93 på gnr. 72 bnr. 8 og 79 i Sør-Odal kommune tas ikke til følge.

Subsidiært:

2. Kjennelse av Oslo byrett av 17. juni 93 oppheves.

3. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for henholdsvis lagmannsrett og byrett eventuelt subsidiært for lagmannsretten.

Ebbe Evensen har tatt til motmæle, og har også inngitt motkjæremål. Han har lagt ned denne påstand:

1. I KJÆREMÅLET:

Oslo Byretts kjennelse av 17. juni 1993 stadfestes forsåvidt gjelder beslutningen om å tinglyse stevning av 3. februar 1993 på gnr. 72 bnr. 8 og bnr. 79, påstandens pkt. 4.

I MOTKJÆREMÅLET:

2. Stevning av 3. februar 1993, påstandens pkt. nr. 1 tinglyses på gnr. 72 bnr. 8 og bnr. 79 i Sør-Odal kommune.

3. I BEGGE SAKER:

Ebbe Evensen tilkjennes sakens omkostninger for henholdsvis Byretten og Lagmannsretten.

I motkjæremålet har Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker tatt til motmæle, og lagt ned slik påstand:

1) Byrettens kjennelse stadfestes så langt motkjæremålet rekker.

2) Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker A/S tilkjennes saksomkostninger.

Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Byretten har begått saksbehandlingsfeil ved at kjennelsen bygger på anførsler fra Evensen vedrørende innvilget konsesjon som først er meddelt Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker samtidig med kjennelsen. Retten har heller ikke vurdert konsesjonsspørsmålet i nødvendig utstrekning. Det må lede til opphevelse av byrettens kjennelse, i den utstrekning den er påkjært fra Nordviste og selskapet. Primært bør imidlertid lagmannsretten ta saken opp til realitetsavgjørelse.

Byretten har korrekt lagt til grunn at rettsforholdet mellom partene bygger på avtalene av 26. oktober 1977 og 20. mai 1980. Imidlertid har ikke byretten tatt i betraktning at eiendommen ble kjøpt på tvangsauskjon, med de rettslige konsekvenser dette har. Utinglyste heftelser og rettigheter faller da bort, uavhengig av kjøpers onde eller gode tro. At Nordviste har hatt sentral innflytelse i Naturtorv AS og Grei-Vegar Fabrikker AS har i denne sammenheng ingen betydning.

Evensen kan ikke kreve at det skal gjenstå torvlag med større tykkelse enn 15 cm, og dette er allerede tinglyst ved kontrakten av 26. oktober 1977. Antakelig ble avtalen rettet til 30 cm i ettertid. At det i sin tid ble oppstilt 30 cm som et konsesjonsvilkår, skaper ingen rett for Evensen. For øvrig er det ikke dokumentert at konsesjonsmyndighetene stilte et slikt krav da tvangsauksjonskjøperen fikk konsesjon.

I forhold til Ivar Nordviste kan det uansett ikke være grunnlag for påstanden om en mulig tinglig rett. Han har aldri vært eier av angjeldende eiendom. Avtalene som knytter ham til de reiste krav er for øvrig bortfalt eller avviklet.

Byretten har ved en feil ikke tatt stilling til partenes krav om saksomkostninger.

Når det gjelder motkjæremålet hevdes at byrettens avgjørelse er korrekt. Evensen pretenderer ingen egentlig "rettighet over fast eiendom". Hvis han vil sikre sitt pretenderte krav på å få eiendommen tilbakelevert på grunn av mislighold, må han eventuelt gå fram etter tvangsfullbyrdelsesloven sikringsregler. Dersom lagmannsretten er uenig i dette, og skulle komme til at det reiste krav er av den art at det kan tinglyses, anføres at kravet ikke er sannsynliggjort. Misligholdet skal referere seg til manglende betaling av deler av den avtalte kjøpesum etter avtalen av 26. oktober 1977. Kravet er ikke pantesikret og er falt bort ved tvangsauksjonen. Eventuell manglende betaling for "meruttak" av torv, kan heller ikke gjøres gjeldende overfor tvangsauksjonskjøper. Kravet mot Nordviste må i tilfelle bygge på avtalen av 11. mars 1985. Denne avtale skal nå være "avsluttet". Et eventuelt misligholdsansvar her for Nordviste er ikke et søksmål om "rettighet over fast eiendom", subsidiært er også dette falt bort som følge av tvangsauksjonen. Uansett er det ikke sannsynliggjort noe krav av påberopt innhold og omfang.

Ebbe Evensen har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Byrettens avgjørelse med hensyn til tinglysing av stevningens punkt 4 er riktig.

Myrområdet drives i realiteten av Nordviste personlig, og retten må anlegge et "gjennomskjæringssynspunkt", der rettigheter og forpliktelser anses å ligge hos Nordviste personlig. Grei-Vegar Fabrikker eksisterer ikke lenger som aksjeselskap.

Nordviste må respektere bestemmelsen om at det skal gjenstå et 30 cm torvlag. Det må anses sikkert at han var kjent med bestemmelsen allerede da han trådte inn i Nestor Torv AS i 1980. At vilkåret ikke ble tinglyst i 1978 må bero på en feil som må tilskrives Nestor Torv. Det ville være åpenbart urimelig om Nordviste ved å utnytte tvangsauksjonsinstituttet skulle kunne kvitte seg med påløpt og de avtale- og konsesjonsvilkår som han selv kjente til og som han visste skulle ha prioritet fra 1978. I forhold til Nordviste og hans selskaper må tinglysningsloven §21 første ledd føre til at vilkåret om 30 cm fortsatt gjelder. Også konsesjonsmyndighetene har hatt et slikt vilkår, og dette må kunne påberopes og påtales av Evensen.

Når det gjelder motkjæremålet, hevdes at byretten bygger på uriktig rettsforståelse. Evensen krever at eiendomsretten skal overføres ham, og dette må omfattes av begrepet "rettighet over fast eiendom". Det vises til Ot.prp.nr.9 (1935-36) side 34. At grunnlaget for kravet er mislighold av en avtale, kan ikke tilsi noe annet resultat. Den sentrale begrunnelse for lovbestemmelsen tilsier også dette.

Det må gjelde et beskjedent krav til sannsynliggjøring av kravet, jf. Rt-1967-124 og Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) side 860. Kravet er her i tilstrekkelig grad sannsynliggjort. I den forbindelse fremholdes blant annet at Nordviste er personlig ansvarlig overfor Evensen for riktig oppgjør av restvederlaget, uavhengig av tvangsauksjonen. Avtalen av 11. mars 1985 er i seg selv en bekreftelse på dette personlige ansvar. Han har vesentlig misligholdt forpliktelsene, både med hensyn til økonomisk oppgjør og ved at det ikke er redegjort korrekt for torvuttaket.

Hevningskravet bygger prinsipalt på at Grei-Vegar Fabrikker ikke er noe aksjeselskap, og at det er Nordviste som også er innehaver av rettighetene i myrområdet, som påstås tilbakeført. Subsidiært gjøres gjeldende at Grei-Vegar Fabrikker er gått over til å bli et ansvarlig selskap med Nordviste som hoveddeltaker. Nordvistes mislighold må føre til hevning og tilbakeførsel av eiendommen. Atter subsidiært anføres at avtaleforholdet i realiteten gjelder en bruksrett, for hvilken det skulle erlegges løpende betaling. Kravet på løpende leie falt ikke bort ved tvangsauksjonen, jf. auksjonsvilkårenes §2 annet punktum.

Lagmannsretten bemerker:

Grei-Vegar Fabrikker AS var etter det opplyste registrert i handelsregisteret, men ble ikke registrert i foretaksregisteret innen fristen som gikk ut 1. januar 1990, jf. foretaksregisterloven av 21. juni 1985 og forskrifter av 18. desember 1987. Det er uklart om selskapet i dag driver noen virksomhet. Selskapet står imidlertid som hjemmelshaver til det omtvistede myrområder. Lagmannsretten legger til grunn at selskapet har partsevne, i alle fall i relasjon til de krav som er stillet i nærværende sak. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å oppheve byrettens kjennelse på grunn av saksbehandlingsfeil. Som kjæremålsinstans har lagmannsretten full kompetanse, og går etter omstendighetene ikke nærmere inn på de anførte feil ved byrettens saksbehandling.

Ivar Nordviste er ikke hjemmelsinnehaver til eiendommene. Evensen anfører imidlertid at Nordviste er reell eier. Også søksmålet rettet mot andre enn den formelle hjemmelshaver kan etter omstendighetene gi grunnlag for tinglysing etter tinglysingsloven §19, jf. Autenå m.fl.: Tinglysingsloven med kommentarer (1990) side 165 og Ot.prp.nr.9 (1935-36) side 34.

Tinglysingsloven §19 første ledd bestemmer at stevningen eller deler av den kan tinglyses når søksmålet gjelder "rettighet over fast eiendom". Partene er uenige om den prinsipale påstand i hovedsaken - kravet om hevning og overføring av eiendommene til Evensen - gjelder en slik "rettighet". Lovens uttrykk er upresist. Krav om tilbakeskjøting av eiendom kan etter omstendighetene omfattes, jf. forutsetningsvis Rt-1957-60. Lagmannsretten antar at et krav på tilbakeføring av en eiendom til selger eller hans rettsetterfølger, som følge av vesentlig mislighold av kjøpsavtalen faller innenfor virkeområdet til §19. Formålet med bestemmelsen - å hindre at godtroende tjedjemenn erverver rett i eiendommen til fortrengsel av saksøkerens rett - tilsier også dette. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at den prinsipale påstandens punkt 1 etter omstendighetene vil kunne tinglyses etter denne bestemmelse. Det samme gjelder påstandens punkt 4 - kravet om at de saksøkte er forpliktet til å la det gjenstå et torvlag med tykkelse 30 cm.

For at en stevning skal kunne tinglyses med hjemmel i tinglysingsloven §19 første ledd må saksøkeren sannsynliggjøre sin rett eller stille sikkerhet. Når det gjelder hva som ligger i kravet om sannsynliggjøring, vises til Rt-1991-652. Som Høyesteretts kjæremålsutvalg der bemerker, er det grunn til å se bestemmelsen i sammenheng med den beslektede bestemmelse i loven §18 annet ledd.

Lagmannsretten er kommet til at Evensen ikke har sannsynliggjort noe hevnings- og overføringskrav i forhold til de saksøkte. Salget med utgangspunkt i kontrakten av 26. oktober 1977 var et reelt salg, og skjøte ble utferdiget og tinglyst i 1978. Den omstendighet at selgeren har betinget seg "hjemfallsrett" etter 36 år, fratar ikke transaksjonen karakter av en reell eiendomsovergang til firmaet Nestor Torv. Heller ikke avtalens øvrige bestemmelser fører til en annen konklusjon. Lagmannsretten må videre legge til grunn at tvangsauksjonssalget i 1985 til Grei-Vegar Fabrikker AS var reelt, og at auksjonskjøperens rettigheter og plikter ved kjøpet på vanlig måte ble regulert av tvangsfullbyrdelsesloven regler. Nordviste var etter det opplyste eier av aksjene i Grei-Vegar Fabrikker og også av selskapet Naturtorv, som var saksøkt ved auksjonen. Hvordan situasjonen ville vært dersom det var Nordviste personlig eller Naturtorv som hadde ervervet eiendommen ved auksjonen, er det ikke foranledning til å gå inn på. Lagmannsretten legger til grunn at Grei-Vegar Fabrikker AS var et reelt aksjeselskap i 1986, og at det således rettslig sett må skilles mellom Nordviste og selskapet. Det vises i den forbindelse også til at selskapet skal ha vært registrert i handelsregisteret. At selskapet ikke var reelt i 1985-86, kan heller ikke ses særskilt begrunnet fra Evensens side. Det er særlig den omstendighet at selskapet ikke senere ble registrert i foretaksregisteret, og at det nå ikke er påvist noen virksomhet som Evensen anfører som begrunnelse for en "gjennomskjæring". Disse omstendigheter sier imidlertid ikke noe om karakteren av selskapet da auksjonen skjedde.

Kravet på restkjøpesummen ble ikke pantesikret, og kan ikke gjøres gjeldende overfor Grei-Vegar Fabrikker som auksjonskjøper. Selskapet oppfylte sine forpliktelser etter auksjonsvilkårene, og har i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 §175 fått utstedt auksjonsskjøte, som er tinglyst. Noe grunnlag for hevnings- og overskjøtningskrav overfor auksjonskjøperen finner lagmannsretten ikke sannsynliggjort. Evensen kan heller ikke med noen større rett kreve hevning overfor Nordviste som eventuell reell eier etter at Grei-Vegar Fabrikker AS angivelig ikke lenger hadde status som aksjeselskap.

Hvorvidt Evensen nå har noe krav mot Nordviste personlig med grunnlag i de avtaler Nordviste har inngått før auksjonssalget, er det etter omstendighetene ikke grunn til å gå nærmere inn på. Eventuelle krav i den forbindelse kan uansatt ikke sannsynliggjøre noe hevnings- og overskjøtningskrav mot Nordviste.

Også krav som ikke er sannsynliggjort, kan tinglyses, men da mot sikkerhetsstillelse. Evensen har ikke anført at han ønsker en slik subsidiær løsning. Han har for øvrig fremholdt at "det ikke er av vesentlig betydning hvilken del av stevningen som blir tinglyst", jf. punkt III i prosesskrift av 1. oktober 1993. Utfra det resultat lagmannsretten er kommet til vedrørende stevningens punkt 4 - jf. nedenfor - sett i sammenheng det syn Evensen har gitt uttrykk for, ser lagmannsretten det som uaktuelt å bestemme tinglysing av påstandens punkt 1 med forutsetning om sikkerhetsstillelse.

Når det gjelder tinglysing av påstandens punkt 4, er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten. Det er uomtvistet at Gjersøyen og Nestor Torv avtale at det ved hjemfallstidspunktet skal gjenstå et torvlag på 30 cm tykkelse, og at det i eksemplaret av avtalen som ble tinglyst i 1978 er angitt 15 cm. Evensen har senere overtatt Gjersøyens posisjon. Uenigheten mellom partene går særlig på om Evensens rettighet og at det skal være tilbake 30 cm, er bortfalt som følge av tvangsauksjonen i 1985. Lagmannsretten finner at dette må besvares benektende. Det følger ikke av reglene i tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 at Evensens rett er bortfalt. Lagmannsretten ser det slik at spørsmålet blir om et utinglyst erverv er vernet i forhold til senere erverver, og dette løses etter reglene i tinglysingsloven §20 til §21. Tvangsauksjonskjøperen antas i så henseende å måtte likestilles med en avtaleerverver, sml. Brækhus og Hærem: Norsk tingsrett (1964) side 459. Det avgjørende blir da om tvangsuksjonskjøperen var i god tro da kjøpet skjedde.

Nordviste trådte inn i firmaet Nestor Torv AS i 1980. Det er sannsynlig at han i den forbindelse eller i alle fall i løpet av de nærmeste år ble kjent med innholdet av kontrakten av 26. oktober 1977 med den endrede bestemmelse om torvtykkelse på 30 cm. Så vidt lagmannsretten forstår, påberoper heller ikke Nordviste manglende kunnskap - jf. prosesskrift av 9. november 1993 - men det reises likevel tvil om når denne kunnskap forelå. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at Nordviste kjente, eller i alle fall burde ha kjent avtalen om 30 cm da auksjonskjøpet skjedde, og at hans sentrale posisjon i Grei-Vegar Fabrikker sannsynliggjør at auksjonskjøperen ikke var i god tro. Partene er for så vidt også enige om at Nordviste hadde en så sentral innflytelse i selskapet at hans eventuelle kunnskap kan ha betydning i så måte.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Evensen i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort sitt krav i påstandens punkt 4. Byrettens kjennelse blir da å stadfeste i kjæremålssaken, sak nr. LE-1993-02466 K.

Som det fremgår av lagmannsrettens bemerkninger ovenfor blir også byrettens kjennelse å stadfeste i saken vedrørende motkjæremålet fra Evensen, sak nr. LE-1993-02467 K.

Etter omstendighetene finner lagmannsretten det riktig i slutningen å utforme ny konklusjon med hensyn til realiteten i begge saker.

Kjæremålet fra Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd finner lagmannsretten at de kjærende parter må ilegges saksomkostninger for lagmannsretten. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier unntak, selv om lagmannsretten ikke har sluttet seg til byrettens begrunnelse. Advokat Rein Carlsen v/adv.flm. Anders Backer-Grøndahl fremmet i tilsvaret krav om tilsammen kr 2500,- for lagmannsretten, gjeldende både kjæremålet og motkjæremålet. Lagmannsretten fordeler dette slik at kr 1000,- anses å gjelde kjæremålssaken. I prosesskrift av 1. oktober 1993 har advokaten fremmet tilleggskrav på kr 1000,- vedrørende kjæremålet. Lagmannsretten tilkjenner etter dette samlet kr 2000,- for kjæremålssaken.

Motkjæremålet fra Evensen har også vært forgjeves. Lagmannsretten tilkjenner Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker omkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Heller ikke i motkjæremålet er det grunnlag for unntak fra hovedregelen. Advokat Ole Løken har i tilsvaret til motkjæremålet krevet kr 2500,-. Kravet forstås øket med kr 1000,- i siste prosessskrift av 9. november 1993, likevel slik at økningen også omfatter kjæremålet. Lagmannsretten fordeler dette med kr 500,- på hver sak, slik at det samlet tilkjennes kr 3000,- for motkjæremålet.

Partene har også krevet omkostningene for byrettens behandling. Byretten tok ikke stilling til kravet, selv om slikt krav var fremmet. Heller ikke ble det formelt besluttet å utsette avgjørelsen til hovedsaken. Lagmannsretten finner ut fra sitt syn på saken at hver av partene bør bære sine omkostninger for byretten, ut fra hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd, jf. §180 annet ledd. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak etter §174 annet ledd. Den omstendighet at Evensen fremholder at det for ham er av mindre betydning om en eller begge punkter i påstanden tinglyses, tilsier ingen annen konklusjon.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Sak nr. 93-02466K:

1. Punkt 4 i påstanden i stevning av 3. februar 1993 fra Ebbe Evensen mot Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS i Oslo byretts sak nr. 92-07369A/52 kan tinglyses på eiendommene gnr. 72 bnr. 8 og gnr. 72 bnr. 79 i Sør-Odal kommune.

2. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS in solidum til Ebbe Evensen 2000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.

Sak nr. 93-02467K:

1. Ebbe Evensens krav om at den prinsipale påstands punkt 1 i stevning av 3. februar 1993 mot Ivar Nordviste og GreiVegar Fabrikker AS kan tinglyses tas ikke til følge.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ebbe Evensen til Ivar Nordviste og Grei-Vegar Fabrikker AS tilsammen 3000 -tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.