LE-1993-2531
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-01 |
| Publisert: | LE-1993-02531 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02531 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Wenche Gjelsten) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Stabell). |
| Forfatter: | Georg Lund, rettens formann, Stein Arvid Eikvåg, Hallvard G. Johnsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §327, §3 |
Tiltalte A, bopel X-gate 8, 0481 Oslo, er født xx.xx.1965. Han oppgir å være student.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 27. september 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, samleie.
Grunnlag er følgende forhold: Fredag 18. juni 1993 ca kl. 0400 i Y-veien 19 i Oslo, tok han tak rundt håndleddene til B og holdt henne fast, hvoretter han befølte henne på brystene og i skrittet og førte sin erigerte penis inn i hennes skjede.
Krav om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.
Ved lagrettens kjennelse er tiltalte kjent ikke skyldig. Frikjennelsesdom blir derfor å avsi, jfr. straffeprosessloven §327.
Aktor har på vegne av fornærmede, B, fremmet oppreisningskrav i medhold av straffeprosessloven §3, i henhold til forbehold tilkjennegitt i tiltalebeslutningen.
Etter bestemmelsene i straffeprosessloven om borgerlige rettskrav er pådømmelsen av slike krav ikke avhengig av avgjørelsen av straffespørsmålet såfremt rettskravet springer ut av samme handling som straffesaken gjelder. Det vil således kunne avsies såvel fellende som frifinnende dom for de borgerlige krav uansett avgjørelsen av skyldspørsmålet, jfr. Rt-1992-400. Ved avgjørelsen av et borgerlig krav gjelder den bevisbyrderegel som gjelder for vedkommende kravstype.
Lagmannsretten legger til grunn at A hadde nytt en del alkohol sammen med B og hans venninne C hjemme hos sistnevnte om kvelden og natten til 18. juni 1993. Etter at de hadde lagt seg til å sove på hvert sitt rom, gikk A og la seg i sengen til B mens hun sov. Da han begynte å beføle henne våknet hun og ga uttrykk for at hun ikke ønsket seksuelt samkvem og skjøv bort hånden hans flere ganger. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at han til tross for dette fortsatte å beføle henne på brystene og i skrittet mens han delvis holdt hendene hennes fast. Etter å ha tatt av henne trusen førte han sin erigerte penis inn i hennes skjede. Lagmannsretten legger til grunn at B ga opp å gjøre motstand av frykt for å bli slått. Selv om A oppfattet det som om motstanden fra Bs side ikke var alvorlig ment, finner lagmannsretten at han derved har gjort seg skyldig i en uaktsom opptreden. Ved ikke å forvisse seg om at B samtykket i hans tilnærmelser, har han vist en slik mangel på hensynsfullhet overfor en ung pike, betydelig yngre enn han selv, at forholdet må karakteriseres som grov uaktsomhet. B må derfor ha krav på erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.
Oppreisningsbeløpet skal settes til en sum som retten finner rimelig til erstatning for den tort og smerte som er voldt ut fra en bred skjønnsmessig vurdering av handlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. Sammenlignet med det forhold som ble behandlet i Rt-1988-532 finner lagmannsretten å burde fastsette oppreisningsbeløpet til kr 20000.
Ved utmålingen har en særlig lagt vekt på den omstendighet at A avbrøt sin handling da han oppdaget at B gråt og at voldsutøvelsen har vært meget beskjeden. Hun har hatt psykiske problemer etter hendelsen med angst og søvnproblemer og er til behandling hos psykolog. Det er uklart hvor meget av dette som kan tilskrives As opptreden, idet hun har hatt problemer også tidligere samtidig som andre belastninger i hennes liv kan ha vært medvirkende.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1965, frifinnes for tiltalen.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 20000 - tyvetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.