LE-1993-337
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-14 |
| Publisert: | LE-1993-00337 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 91-02276 A/56 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00337 K. |
| Parter: | Kjærende part: Skandinavia Byggmontage A/S (Prosessfullmektig: Advokat Marlow Lokshall) Kjæremotparter: 1. Anbudsconsult-Contract-Management AS, 2. Einar Veidal (Prosessfullmektig: Advokat Erling G. Damvall). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Johannes Smit, formann, 2. Lagdommer Egil F. Jensen, 3. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §255, §259, Tvistemålsloven (1915) §103, §174, §178, §180, §65, §84, Aksjeloven (1976) §132, Konkursloven (1984) §135, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §16-2 |
Kjennelse :
Saken gjelder krav om avvisning av sak fordi saksøkeren mangler relevant tilknytning til tvistegjenstanden, og av motsøksmål fordi saksøkte har tapt sin partsevne, samt krav om opphevelse av arrest.
Anbudsconsult-Contract-Management AS, heretter kalt ACCM, fikk 21. november 1990 arrest for kr 97898 i eiendelene til Skandinavia Byggmontage A/S, heretter kalt SkanBygg. Arresten ble etter muntlig forhandling og senere kjæremål stadfestet av Oslo namsrett og Eidsivating lagmannsrett ved kjennelser av henholdsvis 3. januar 1991 og 5. april 1991. 25. februar 1991 tok ACCM ut stevning for Oslo byrett mot SkanBygg med krav om betaling av ovennevnte beløp pluss renter.
5. juni 1991 inngav SkanBygg tilsvar og stevning i motsøksmål mot ACCM, samt stevning mot ACCM's styreformann og daglige leder Einar Veidal. Stevningen mot Veidal har hittil i saken vært betegnet som motsøksmål, og Veidal har vært angitt som saksøkt nr. 2 i motsøksmålet, sammen med ACCM som nr. 1. Kravet mot ACCM og Veidal var at de in solidum skulle betale kr 211874,20 med tillegg av renter.
I august 1991 ble Einar Veidal slått personlig konkurs under Oslo skifterett. I november 1991 sendte SkanBygg et prosesskrift med opplysning om at de hadde prosessvarslet konkursboet i mehold av tvistemålsloven §84 første ledd og §103 annet ledd. Boet ble imidlertid ikke trukket inn i saken etter §103, og har heller ikke selv villet tre inn.
I desember 1991 ble ACCM oppløst i medhold av aksjeloven §132 første ledd nr. 3 og tatt under behandling som konkursbo ved Nes skifterett. Bobehandlingen ble innstilt etter konkursloven §135 ved kjennelse av 29. januar 1992. Boet har ikke trådt inn i nærværende sak, selv om det finnes en uklar uttalelse i denne retning i kjennelsen.
Det fremgår av kjennelsen at ACCM's konkursbo overdrar kravet mot SkanBygg til Einar Veidal. Lagmannsretten legger til grunn at Veidals personlige konkursbo med kjennskap til dette ikke har hatt noe ønske om å involvere seg i saken.
SkanBygg krevde etter dette i hovedsøksmålet at det skulle avvises, subsidiært at arresten skulle oppheves i mehold av tvangsfullbyrdelsesloven §259 første og tredje ledd, og i motsøksmålet mot ACCM at dette måtte avvises. Søksmålet mot Veidal ble opprettholdt.
Oslo byrett traffødt xx.xx.1992 følgende beslutning:
1. Oslo byretts sak 91-2276 A/56 fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår å avgjøre.
Samme dag avsa retten kjennelse med slik slutning:
1. Oslo namsretts beslutning av 21. november 1990 om arrest i eiendeler, pengemidler og bankkonti tilhørende Skandinavia Byggmontage A/S, opprettholdes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til hovedsaken avgjøres.
Skandinavia Byggmontage A/S ved advokat Marlow Lokshall har i rett tid påkjært kjennelsen og nedlagt slik påstand:
1. Hovedsøksmålet i Oslo byretts sak 91-2276 A/56 og motsøksmålet, forsåvidt gjelder saksøkte nr. 1., avvises.
2. Oslo namsretts beslutning av 21. november 1990 om arrest i eiendeler, pengemidler og bankkonti tilhørende Skandinavia Byggemontasje A/S, oppheves.
3. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger fra
Einar Veidal på vegne av seg selv og Firma ACCM
Anbudsconsult Contract-Management A/S, dets sluttede bo av nes.
Advokat Erling G. Damvall har tatt til motmæle på vegne av "Anbudsconsult-Contract-Management AS, dets sluttede konkursbo" og Einar Veidal, og det er nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts beslutning av 26/11-1992 og kjennelse av samme dato stadfestes.
Lagmannsretten har tilskrevet partene og spurt om de vil gjøre gjeldende anførsler knyttet til tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 §255.
Skandinavia Byggmontage A/S har i det vesentlige anført:
ACCM's konkursbo var rettslig avskåret fra å overdra fordringen på SkanBygg til Einar Veidal. Skulle det være anledning for et konkursbo til et tvangsoppløst selskap til å overdra fordringer til personer med nær tilknytning, ville det ha meget uheldige følger. Oslo byrett skulle ha overprøvet beslutningen om overdragelse. Den var ikke rettskraftig, da den bare fremgikk av premissene i innstillingskjennelsen.
Hovedsøksmålet må avvises fordi Veidal ikke har anledning til å være kreditor og ACCM har opphørt å eksistere. Motsøksmålet mot ACCM må avvises av den sistnevnte grunn.
Arresten må oppheves. Kravet eksisterer ikke. ACCM og personer som må identifiseres med ACCM, har mottatt innbetalinger som overstiger ACCMs fakturaer. ACCM/Veidal har ikke ført regnskaper. Den uorden som har preget deres forretningsførsel, svekker i betydelig grad troverdigheten til deres faktiske anførsler. Dessuten er det gått et år siden den ble besluttet, uten at er tatt utlegg og begjært dekning eller begjært forlengelse.
Einar Veidal må være ansvarlig for de saksomkostninger ACCM blir ilagt, jf Rt-1990-132.
Einar Veidal har i det vesentlige anført:
Det er ingenting i veien for at kravet mot SkanBygg kunne overdras til Einar Veidal personlig og saken fortsette med ham som part. Grunnene til arrest er fortsatt til stede.
Veidal har ikke besvart lagmannsrettens henvendelse om tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 §255.
Lagmannsretten bemerker:
Skifteretten har som øverste organ i ACCM's konkursbo besluttet å overdra kravet mot SkanBygg til Einar Veidal. Det er ikke noe i veien for dette. Veidal må forstås slik at han ønsker å tre inn i saken, jf kjæremålstilsvaret, selv om prosessfullmektigen ikke har trukket konsekvensen i ingressen i prosesskriftene. Veidal må anses å ha overtatt stillingen som saksøker i hovedsøksmålet, jf tvistemålsloven §65.
Når det gjelder kravet om opphevelse av arresten, er det tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 som skal anvendes. Begjæringen om arrest er inngitt før 1. januar 1993 da tvangsfullbyrdelsesloven av 1992 nr. 86 trådte i kraft, jfr. dens §16-2.
Lagmannsretten er kommet til at arresten må oppheves etter tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 §259.
Arrestretten er tapt etter tvangsfullbyrdelsesloven §255 da det er gått over et år etter arresten uten at ACCM har fått utlegg eller begjært fristen forlenget etter paragrafens annet ledd. Ettårsfristen må regnes fra arrestbeslutningen 21. november 1990. Det kan være noe tvilsomt om lagmannsretten i denne kjæremålssaken kan anvende §255 direkte, da SkanBygg i så fall kanskje skulle ha begynt med å begjære opphevelseskjennelse av namsretten, jf paragrafens siste ledd. Men lagmannsretten må kunne ta forholdet i betraktning som en endret omstendighet i medhold av §259.
Lagmannsretten finner dessuten at ACCM/Veidal ikke fremmer saken med tilbørlig hurtighet, jf paragrafens første ledd i.f. De problemene vedrørende ACCM som er referert, har åpenbart sinket sakens fremme selv om kravet til slutt ble overdradd til Veidal. Således meddelte Oslo byrett i brev av 31. januar 1992 at saken var stanset. Saken ble satt i gang igjen etter begjæring av SkanBygg i prosesskrift av 9. mars 1992, dok. 12. Ansvaret for denne forsinkelsen må legges på ACCM/Veidal.
Etter dette må arresten oppheves.
Motsøksmålet må avvises, da saksøkte, ACCM, ikke lenger har partsevne, jf Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentar, bind I side 238 og Rt-1979-375. Det fremgår av premissene i byrettens beslutning av 26. november 1992 at byretten mente at motsøksmålet skulle fremmes med "Einar Veidal, hans sluttede konkursbo av Oslo" som saksøkt istedenfor ACCM. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for dette. Den omstendighet at Veidal har fått seg overdradd ACCMs krav på SkanBygg, innebærer ikke at partene har vedtatt at Veidal eller hans konkursbo skal stå som debitor og saksøkt for de krav SkanBygg hevder å ha på ACCM. Det er herved ikke tatt standpunkt til om SkanBygg kan bruke disse krav til motregning eller som innsigelser mot det krav Veidal fremmer mot SkanBygg.
Det er ikke omtvistet at det søksmålet Skandinavia Byggmontage A/S har anlagt mot Einar Veidal, skal fremmes. Dette kommer derfor ikke til uttrykk i slutningen nedenfor.
Kjæremålet i hovedsøksmålet gjelder avvisningsspørsmålet og arresten. Dette er dels vunnet, dels tapt. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine saksomkostninger for lagmannsretten og byretten, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre unntak etter §174 annet ledd.
Kjæremålet i motsøksmålet er vunnet. Det finnes imidlertid ingen part som kan pålegges saksomkostninger. Tvistegjenstanden i kjæremålet her, har vært om motsøksmålet måtte avvises fordi ACCM hadde tapt sin partsevne. Dette gir ikke grunnlag for å pålegge Veidal ansvar etter tvistemålsloven §178 annet ledd. Partenes arbeid med denne del av saken synes forøvrig å ha vært minimalt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Hovedsøksmålet:
1. Hovedsøksmålet i Oslo byretts sak nr. 91-02276 A/56, med Einar Veidal, tidligere med Anbudsconsult-ContractManagement AS, som saksøker og Skandinavia Byggmontage A/S som saksøkt, fremmes.
2. Arrest hos Skandinavia Byggmontage A/S til fordel for Anbudsconsult-Contract-Management AS, besluttet av Oslo namsrett 21. november 1990, oppheves.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Motsøksmålet:
1. Motsøksmålet mot Anbudsconsult-Contract-Management AS avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.