LE-1993-504
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-02 |
| Publisert: | LE-1993-00504 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00504 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristensen) mot A (Forsvarer: Adv. Helge Lochner). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard Rettens formann, Anders Stilloff, Reidar Otto Weng, Evy F. Norbraathen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §270, §49, §62, §51 |
Tiltalte, A, liberiansk statsborger, bopel - - - vei 110, - - Oslo, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1961 i Liberia. Han oppgir å være kokk, baker og student med inntekt 1991 ca kr 160000, ingen formue. Han er gift og forsørger 2 barn. Foruten grunnskole har han college i Liberia.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt i Norge.
Ved tiltalebeslutning, utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 4. mai 1992, rettet under hovedforhandlingen, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49 for ulovlig å ha forsøkt å innføre stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: I september 1991 forsøkte han å innføre fra Tyskland til Norge minst 291,3 gram kokain, men uten å lykkes i sitt forsøk idet kureren B ble pågrepet av tysk politi i Puttgarden medio september 1991.
Ved tilleggstiltalebeslutning, utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 28. oktober 1992, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §270 første ledd nr. 1 For i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å utnytte og/eller fremkalle en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for den han handlet for, eller å ha medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: I tiden 1. august 1989 til 15. april 1990 forledet han ansatte ved Norsk Folkehjelp, Bestum Asylmottak i Oslo til å utbetale seg i alt kr 26343,- til livsopphold og annet ved å oppgi at han var uten egen inntekt. Han fortiet at han i samme tidsrom var i lønnet arbeid hos firma Mac Andrews i Oslo og således helt eller delvis ikke var berettiget til ytelser fra asylmottaket. Handlingen førte til tap eller fare for tap for Norsk Folkehjelp, Bestum Asylmottak.
Allmenne hensyn krever påtale.
Lagretten er i samsvar med rettet tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål og har besvart alle med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for forsøk på overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og overtredelse av straffeloven §270 første ledd, nr. 1, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd.
Straffen settes til fengsel i 3 år og 2 måneder. Til fradrag kommer 421 dager for utholdt varetekt.
Ved straffutmålingen har retten - på grunnlag av den bevisbyrderegel som gjelder i skyldspørsmålet - vedrørende tiltalebeslutning av 4 mai 1992 lagt følgende faktiske forhold til grunn:
Tiltalte inngikk på et ukjent tidspunkt med C, bosatt i Tyskland, avtale om innførsel av et kvantum narkotikum. Avtalt mengde og type er ukjent. C leiet B, amerikansk statsborger, til å bringe ca 300 g kokain med tog fra Bremen til Oslo mot en godtgjørelse på US Dollars 1500,- samt tilsagn om senere lån på 20-30000 US dollar. Etter avtalen mellom tiltalte, C og B skulle tiltalte møte frem på Oslo Sentralstasjon ved Bs ankomst 14 september 1991. B fikk gjennom C telefonnummeret til tiltaltes bopel og arbeidssted for å kunne nå tiltalte om noe gikk galt. Telefonnumrene noterte B på en seddel som han tok med seg på reisen. B slukte stoffet i 46 små pakninger og forlot Bremen 14 september 1991. Under reisen, like før ferjeavgangen i Puttgarden, Tyskland, gikk det hull på to pakninger i Bs fordøyelsessystem, og han mistet bevisstheten. Han ble funnet ombord på ferjen og bragt til et sykehus, hvor han omgående ble operert og befridd for stoffet.
B ble pågrepet av tysk politi, som ved ransaking fant seddelen med tiltaltes telefonnummer. B har avlagt tilståelse om sin rolle i denne saken og er straffedømt i Tyskland. C og tiltalte har benektet enhver befatning med saken. Mot C pågår strafforfølgning i Tyskland.
Kjemiske og fysikalsk-kjemiske undersøkelser foretatt av tyske myndigheter har vist et veiet nettokvantum beslaglagt stoff på 291,3 g, etter renhetsgrad tilsvarende 233,5 g rent kokainhydroklorid.
Retten legger til grunn at stoffet skulle selges videre i Norge. Markedsverdien ved gatesalg ville vært ca 290000 kroner. Det er imidlertid ikke grunnlag for å anta at tiltalte selv skulle stå for salget eller at han på forhånd var kjent med den farlige transportmetode, sluking av stoffet.
Saken gjelder et betydelig kvantum kokain, som er et særlig farlig og vanedannende narkotikum med stor spredningsfare. Høyesterett har i kjennelse av 6 mai 1991 under henvisning til Rt-1986-943 lagt til grunn at det ved kokainforbrytelser bør reageres strengere enn ved amfetaminforbrytelser, men ikke så strengt som ved heroinforbrytelser. Tiltalte og de øvrige medvirkende har opptrådt kaldblodig, uten tanke på narkotikaofrene. Dette må legges tiltalte særlig til last, idet han oppgir å være farmasistudent.
I skjerpende retning er lagt vekt på at det er nødvendig å reagere strengt på internasjonal narkotikahandel for å markere norske domstolers holdning til narkotikaforbrytelser.
I formildende retning vites intet å bemerke. Ved narkotikaforbrytelser av denne art er det etter Høyesteretts praksis liten adgang til i formildende retning å ta hensyn til tiltaltes individuelle forhold. Tiltalte snakker meget godt norsk og vil ikke få slike soningsproblemer som språkfremmede utlendinger ofte har.
Det foreligger ikke omfattende rettspraksis for kokainforbrytelser. Retten har funnet veiledning i Rt-1991-515, Rt-1991-1466 og Rt-1991-1540, samt praksis i nærliggende tilfeller av amfetamin- og heroinforbrytelser, bl a Rt-1990-1343. Ved straffutmålingen er straffeloven §51 og straffeloven §62 første ledd gitt anvendelse, jf overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1, tiltalebeslutning av 28 oktober 1992.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1961, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §49 og straffeloven §270 første ledd nr 1, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 2 - to - måneder. Til fradrag i straffen kommer 421 - firehundreogtjueen - dager for utholdt varetekt.