LE-1993-848
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-02 |
| Publisert: | LE-1993-00848 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00848 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Siri Frigaard) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Kallerud). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §49, §12, §51, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, har bopel i Norge hos sin mor, B, - - -veien, Oslo, f.t. i varetektsarrest i Moss kretsfengsel, er født xx.xx.1943. Han har oppgitt å være fiskehandler i Spania. I 1991 mottok han ca kr 64000,- i attføringspenger. Forøvrig har han ikke villet oppgi noe om sine inntektsforhold. Han sier seg uformuende, er gift, har en voksen sønn fra tidligere ekteskap og forsørger en datter på 17 år.
A er tidligere domfelt. Siste dom er fra 1986 for blant annet salg av sprit. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 24. mai 1993 er tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49 for ulovlig å ha forsøkt å innføre narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: I tidsrommet mars/mai 1992 i Spania, Nederland og/eller Norge, forsøkte han å innføre til Norge ca 6010 kilo hasjisj, men lyktes ikke i dette da narkotikaen ble beslaglagt av spanske myndigheter i Barcelona 19. mai 1992 kl. 1000.
Straffeloven §12 nr. 3 a får anvendelse.
Denne tiltalebeslutning er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål som begge er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
A blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49, jfr. §12 nr. 3a.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i 18 år.
Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten finner at straffen må settes til fengsel i 15 år.
Til fradrag i straffen går 346 dager for utholdt varetektsfengsel.
Til grunn for straffutmålingen legger lagmannsretten følgende forhold til grunn: På anmodning fra A ble det 19. mai 1992 i Barcelona igangsatt omlastning av en container som hadde kommet fra Karachi i Pakistan i april måned samme år. I følge konnossementet av 21. mars 1992 inneholdt containeren 280 kartonger med fotballer av kunstig lær. Netto vekten var i konnossementet oppgitt til 8950 kg. Som varemottaker var oppgitt C, Barcelona. A hadde fått transportert konnossementet til sitt selskap X. Faktura for varene fra det spanske firmaet til As firma er datert 2. april 1992 og lyder på US $ 49350. Innholdet i containeren skulle i henhold til As instruksjoner lastes inn i en 40 fots container sammen med et parti kjeramikkfat A hadde kjøpt i Barcelona.
Under omlastningen fant arbeiderne at det bak kartongene med fotballer, befant seg andre kartonger som delvis var gått i stykker og som de så inneholdt en del plater. Omlastningsarbeidet ble øyeblikkelig stanset og politiet tilkalt. Man konstaterte at containeren inneholdt hasjisj, som etter veiing utgjorde tilsammen 6010 kg.
I sin første forklaring til politiet opplyste A at han hadde kjøpt fotballene for kr 30000 av en ukjent spanjol med navn D, som han tilfeldigvis traff under en togreise fra Amsterdam til Oslo i mars måned 1992. Under hovedforhandlingen forklarte han at han ikke kjøpte fotballene på toget, men at han først gjorde det etter at han hadde vært i Oslo og bedt en bekjent, E, ordne med fortollingen av varene og deretter hadde reist til Barcelona og forvisset seg om at containeren virkelig befant seg der.
Som det fremgår av lagrettens kjennelse, har man ikke festet lit til denne forklaring. Retten legger til grunn at en nederlender populært kalt Jackie anmodet A om å besørge containeren fraktet fra Barcelona til Oslo. Containeren skulle fraktes med bil sammen med en annen container som A måtte finne last til. Containeren fra Pakistan skulle stå innerst på lasteplanet. 10. april 1992 leverte A kopi av konnossementet til E. Samme dag sendte telex til agenten i Barcelona, firmaet Y med forespørsel om når containeren var ventet dit. Det viste seg at containeren var ankommet et par dager tidligere. A reiste sammen med sin brasilianske kone via Amsterdam hvor han hadde kontakt med Jackie til Barcelona hvor de sammen 13. april besøkte Y. A hadde da med seg det ene av de to orginalkonnossementene som var utstedt i forbindelse med forsendelsen. Det viste seg at konnossementet ikke var transportert til A. Han ble fortalt at han ikke kunne betraktes som vareeier før transporten var påført. Han måtte også ha faktura på varepartiet. A og hans kone reiste samme dag tilbake til Amsterdam hvor A kontaktet Jackie. Dagen etter returnerte paret til Barcelona og A oppsøkte Y med orginalkonnossementet transportert til sitt firma X.
Selve containeren som var kommet fra Karachi tilhørte Y som ikke ville samtykke i avsendelse uten at A kunne forevise forsikringspolise for containeren. Det var også andre forhold som gjorde at containeren ikke kunne sendes før påske som sto for døren. A avtalte med Y at han skulle komme tilbake og ordne med avsendelsen etter påske.
Etter instruks fra Jackie skulle containerne fraktes på bil som skulle bestilles hos det belgiske transportselskapet Guy De Wachter Transport. E hadde sørget for å bestille bil etter instruks fra A. Bilen var i Barcelona og A sørget for at den ble værende der over påsken. A selv reiste til sin kone i Brasil.
Etter påske returnerte A fra Brasil til Barcelona. Han engasjerte speditør til å ordne med transportdokumenter. Det oppsto problemer blant annet fordi det viste seg at den oppgitte mottakeren av containeren fra Pakistan, var et ikke eksisterende selskap. A reiste til Amsterdam og ble enig med Jackie om å avbestille biltransporten. Han fikk penger til å betale eventuelt avbestillingsgebyr. A reiste deretter til Oslo og ba E avbestille bilen samtidig som han utbetalte ham kr 20000 til dekning av eventuelle kostnader.
Sammen med F reiste A 27. april 1992 til Barcelona via Amsterdam hvor han igjen var i kontakt med Jackie. I Barcelona oppsøkte han Y og ga beskjed om at containerne skulle skipes til Norge sjøveien. Han ville komme tilbake med nærmere instruksjoner senere. Deretter reiste han og F via Amsterdam til Brasil. Herfra ga han E beskjed om at innholdet i containeren fra Pakistan og keramikkvarene han hadde kjøpt i Barcelona skulle innlastes i en 40 fots container og skipes til Norge. E ga denne beskjeden videre til Y i telefax av 5. mai 1992. Selv om A ble gitt instruksjoner om at containerne skulle fraktes til Norge med bil og med et bestemt taransportselskap, legges til grunn at han sto fritt med hensyn til å gjennomføre transporten. Lagmannsretten legger til grunn at A må betraktes som hovedmann med hensyn til å gjennomføre forsendelsen av containeren.
A hadde i perioden mars/mai 1992 en utstrakt reisevirksomhet, blant annet mellom Oslo og Barcelona. Hver gang la han turen innom Amsterdam og tok kontakt med Jackie. Det var også Jackie A henvendte seg til når det oppsto problemer i Barcelona med å få tilgang til containeren etc. Lagmannsretten legger til grunn at Jackie hadde en sentral rolle i den internasjonale liga som sto bak narkotikaforsendelsen. Med sin nære forbindelse til Jackie, har A således vært et viktig ledd i organisasjonen. Dette sammenholdt med det uvanlig store kvantum som skulle innføres, finner lagmannsretten at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Det er opplyst at en container fra Pakistan inneholdende ca 7 tonn hasjisj ble beslaglagt i Antwerpen i august måned 1992. Mottakeren av containeren var forannevnte Guy De Wachter. Samme måned ble ytterligere en container inneholdende ca 8 tonn hasjisj beslaglagt i Karachi. Samtlige 3 containere hadde bankgarantinummer etter hverandre. Opplegget må sies å ha et profesjonelt preg.
Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres strengt mot narkotikaforbrytelser av denne art. I skjerpende retning legges vekt på at det dreier seg om forsøk på innførsel av helt uvanlig store mengder narkotika, betydelig større kvantum enn det noen gang har vært tale om i andre straffesaker her i landet. Ved omsetning av narkotikaen på gateplan i Norge ville det ha dreid seg om flere hundre millioner kroner. Hvilken fortjeneste salget ville utbringe, er det umulig å ha noen formening om. Kvantumet er så stort at det antas å utgjøre et par årsforbruk i Norge. Det er derfor ikke usannsynlig at deler av hasjisjen ville blitt utført igjen. Tiltaltes beveggrunn må alene ha vært økonomisk vinning. Det legges vekt på at tiltalte har vist en betydelig grad av skyld gjennom den aktivitet han la for dagen med å få containeren sendt til Norge.
Selv om hasjisj ikke betraktes som det mest farlige stoff, fører røyking av hasjisj lett til bruk av sterkere stoffer. Lengre tids bruk av hasjisj virker dessuten sterkt ødeleggende fysisk og psykisk.
Lagmannsretten har vært i noen tvil når det gjelder fastsettelsen av fengselsstraffen. Dette skyldes delvis at det ikke foreligger noen rettspraksis vedrørende så store mengder hasjisj. Dertil kommer at forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forbrytelse, jfr. straffeloven §51. Endelig skal det tas hensyn til at A har gitt opplysninger til politiet om organisasjonen i utlandet. Rettspraksis har imidlertid tillagt slike formildende omstendigheter varierende betydning, jfr. Rt-1991-360 og Rt-1979-190. Lagmannsretten har fastsatt straffen etter en totalvurdering.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1943, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49, jfr. §12 nr. 3a til en straff av fengsel i 15 - femten - år.
Til fradrag i straffen går 346 - trehundreogførtiseksdager for utholdt varetektsfengsel.