LE-1994-613

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-04-26
Publisert:	LE-1994-00613
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00613 M.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad) mot A (Forsvarer: Adv. Janne Kristiansen).
Forfatter:	Nils Erik Lie Rettens formann, Kåre Gåsvatn, Sigurd Müller
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §223, §233, §257, §267, §268, §49, §35, §39, §62

Tiltalte, A, er født xx.xx.1938. Han er sveiser og oppgir adresse - - vn. - -, - - X, f.t. i varetektsfengsel i Sarpsborg kretsfengsel.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 2. mars 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse av:

I

Straffeloven §233 første og annet ledd for med overlegg eller for å lette eller skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan, å ha forvoldt en annens død.

Grunnlag:

a) Om morgenen tirsdag 3. september 1991 i Y-veien 12 i Z, etter forutgående overveielser og/eller for å lette gjennomføringen av eller skjule den forbrytelse som er beskrevet i tiltalens post VII a eller unndra seg straffen for denne, tilføyet han B, født xx.xx.13, flere knivstikk i kroppen, hodet og nakken slik at hun avgikk ved døden.

b) Til tid og på sted som nevnt under tiltalens post I a, etter forutgående overveielser og/eller for å lette gjennomføringen av eller skjule den forbrytelse som der nærmere beskrevet og/eller den som er omhandlet i tiltalens post VII a eller unndra seg straffen for en eller begge forbrytelser, tilføyet han C, født xx.xx.17 flere knivstikk i hodet, halsen og ryggen slik at han avgikk ved døden.

c) Om morgenen tirsdag 1. september 1992 i Æ-veien 4 i Z, etter forutgående overveielser og/eller for å lette gjennomføringen av eller skjule den forbrytelse som er beskrevet i tiltalens post VII b eller unndra seg straffen for denne, slo han D, født xx.xx.21 i hodet med en jernstang el. og tilføyet ham knivstikk i kroppen/halsen slik at D avgikk ved døden.

II

Straffeloven §268 annet og tredje ledd, jfr. §267 for i hensikt derved å skaffe seg en uberettiget vinning å ha tvunget noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap ved hjelp av trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold mot noens person, og ranet anses som grovt særlig fordi det er truet med skytevåpen, og med døden til følge.

Grunnlag:

Om kvelden onsdag 23. desember 1992 utenfor forretningen - - i X i Z, inne i butikkbestyrer Es personbil, i hensikt å tilegne seg forretningens dagsomsetning, som E hadde med seg, samt Es bil, rettet han et ladd avsagd haglegevær mot E og uttalte "Du ser meg vel, jeg sitter her med ladd hagle, og du skal kjøre til Aremark" e.l. hvoretter E påbegynte kjøringen.

Etter kort tid avgikk et skudd som traff E i nakken slik at han døde umiddelbart.

III

Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen.

Grunnlag:

Onsdag 15. april 1992 kl. 1038 i Z Sparebanks filial på Ø, - - veien 14, Z, rettet han en avsagd hagle mot bankfunksjonærene F og G og uttalte bl.a.: "Detta er et rån, hit med alla pengarna", og kommanderte tilstedeværende bankkunder til å legge seg ned, hvoretter bankfunksjonærene utleverte ham kr 82400,-, eller en del av dette beløp.

IV

Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267, jfr. §49 for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person.

Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen.

Grunnlag:

Til tid og sted som nevnt i post III forholdt han seg som der beskrevet og han tok nøklene til Fs Volvo personbil for å kjøre bort fra stedet med denne.

Han greide imidlertid ikke å starte bilen og forlot stedet.

V

Straffeloven §223 for å ha berøvet en annen friheten.

Grunnlag:

Til tid og sted som nevnt i post II forholdt han seg som der beskrevet.

VI

Straffeloven §223, jfr. §49 for å ha forsøkt å berøve en annen friheten.

Grunnlag:

Til tid og sted som nevnt i post III forsøkte han å tvinge bankfunksjonær F til å hente sine bilnøkler og kjøre ham med sin bil fra åstedet. Han uttalte at han ville skyte om ikke nøklene ble funnet.

F falt om, og han ga opp å få henne med seg.

VII

Straffeloven §257 for å ha bortatt en gjenstad som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Grunnlag:

a) Til tid og sted som nevnt i post I a og I b) forholdt han seg som der beskrevet. Han borttok minst kr 5000,- i kontanter fra stedet.

b) Til tid og sted som nevnt i post I c) forholdt han seg som der beskrevet. Han borttok minst kr 14500,- i kontanter og en sykkel fra stedet.

c) Natt til onsdag 2. september 1992 i Æ-veien i Z borttok han et Husguarna Haglegevær til D. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.

Det tas forbehold om at det kan bli nedlagt påstand om sikringsbemyndigelse etter straffeloven §39 nr. 1, a-f for et tidsrom av inntil 10 - ti - år.

Påstand om erstatning, oppreisning og inndragning forbeholdes nedlagt.

Tiltalens post I og II er tatt ut etter ordre fra riksadvokaten.

Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 11 hovedspørsmål og 7 tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir å dømme for tre drap under omstendigheter som nevnt i straffeloven §233 annet ledd, ett grovt ran med døden til følge, ett grovt ran og ett forsøk på grovt ran, en frihetsberøvelse og ett forsøk på frihetsberøvelse, samt tre tyverier.

I forbindelse med straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:

Tiltalte er født i Z og oppvokst i X utenfor Z. Han er gift - nå separert - og har 5 barn i alderen fra 35 til 12 år. De 4 eldste av barna har flyttet hjemmefra. Tiltalte har det vesentlige av sitt voksne liv vært yrkesaktiv som sveiser - fra 1987 til 1990 med eget firma under navnet - - - - . Fra høsten 1990 har han vært sykmeldt uten andre inntekter enn trygdeytelser. Retten legger imidlertid til grunn at han i denne perioden også har mottatt enkelte tilgodehavender for arbeid som er utført tidligere, og at det tildels dreier seg om såkalt svart arbeid.

Av de forhold tiltalen gjelder, ligger pkt 1 - dobbeltdrapet på søsknene B og C - først i tid. Retten legger til grunn at tiltalte på tiden for drapene var i akutte pengevanskeligheter, og at han hadde besluttet seg til å oppsøke søsknene B og C for å tilegne seg kontanter på stedet. Etter å ha rekognosert utenfor søsknenes hus noen tid i forveien syklet han til et sted i nærheten tidlig om morgenen 3 september 1991 og ventet utenfor - etter eget utsagn i en times tid - til C forlot stedet på sykkel. Før han dro til stedet, hadde han drukket en del brennevin. Han gikk inn i huset, som var ulåst. B, som var påkledd, men hadde ligget på sin seng i et soveværelse umiddelbart innenfor husets kjøkken, ble oppmerksom på at han kom, og beordret ham ut. Mens de to fortsatt befant seg på kjøkkenet, slo tiltalte henne i hodet med et jernrør eller noe lignende som han fant på stedet, hvoretter hun falt overende. Etter at hun hadde falt, stakk tiltalte henne en rekke ganger i kroppen, hodet og nakken med en kniv som lå på kjøkkenbenken. Retten legger til grunn at årsaken til tiltaltes handling var at han på denne måten ville sikre seg mot å bli oppdaget ved gjennomføringen av det planlagte tyveriet, og at drapet således er begått for å lette gjennomføringen av det pengetyveri han hadde planlagt. At drapet også var overlagt, slik statsadvokaten har gjort gjeldende, gir bevisførselen ikke tilstrekkelig grunnlag for. Før tiltalte hadde forlatt stedet, kom C hjem. Han forsto hva som hadde skjedd, og løp ut for å komme seg fra stedet. Tiltalte løp imidlertid etter C og nådde ham igjen før C rakk frem til Y-veien. Etter at tiltalte hadde fått tak i C, tilføyet han C flere knivstikk i hodet og halsen. Hensikten med dette var å hindre C i å få meldt fra om hva som hadde skjedd med søsteren. Dette drapet er således begått for å skjule og unndra seg straffen for drapet på B. Begge søsken avgikk raskt ved døden av de skader de ble påført. Liket av B ble liggende på kjøkkenet. Tiltalte gjemte liket av C bak en vedstabel i haven, hvor det ble skjult med en bølgeblikkplate. Fra kjøkkenet tok tiltalte med seg en pengepung. Hvor stort beløp denne inneholdt, var usikkert. Retten legger til grunn at det i ethvert fall dreide seg om kr 15000, som senere samme dag ble vekslet inn i en bank i Strømstad i Sverige, og tildels benyttet til å betale gjeld i denne banken.

Retten legger videre til grunn at tiltalte, som fortsatt var i pengevanskeligheter, oppsøkte Ds bolig om morgenen 1 september 1992, i hensikt å tilegne seg penger fra D. D var hjemme. Det oppsto håndgemeng mellom D og tiltalte, som slo D i hodet med en jernstang - antagelig et gammelt mineringsbor - som befant seg på stedet, og deretter stakk ham i halsen med en kniv. Det er uvisst om slag eller stikk var den direkte dødsårsak for Ds vedkommende. Det er også uvisst hvor mange stikk han ble tilføyet med kniven. Liket av D ble gjemt i en løv- og gresshaug på et avsidesliggende sted på eiendommen. Det ble funnet her 28 mars 1993 i sterkt oppløst tilstand. Retten legger til grunn at tiltalte slo og stakk D slik som beskrevet for å kunne gjennomføre det tyveri han hadde planlagt. Dette drapet er således også begått for å lette gjennomføringen av det planlagte tyveriet. Fra stedet tok han Ds sykkel og en lommebok som inneholdt minst kr 14500. Deler av dette beløpet ble umiddelbart benyttet til å betale forfalte regninger. Samme natt dro tiltalte tilbake til stedet og tok med seg Ds haglgevær, som hadde befunnet seg utenfor Ds uthus. Han tok også Ds bil og kjørte denne til et sted i nærheten, for at det skulle se ut som om D hadde forsvunnet et annet sted enn på sin egen eiendom.

Det grove ran som er omhandlet i tiltalens pkt III flg. er erkjent av tiltalte. Retten legger til grunn at han oppsøkte banken til tid som angitt i tiltalen i maskert tilstand og med et ladd og usikret haglgevær som han selv eide, og i banklokalet forholdt seg som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen. Etter bankens oppgaver ble det tatt kr 82400, og retten legger dette til grunn, selv om tiltalte har gjort gjeldende at det ikke dreide seg om mer enn ca kr 70000. Han beordret også bankfunksjonær F til å kjøre ham fra stedet i hennes bil, slik som nærmere beskrevet i tiltalens pkt VI. F lot imidlertid som om hun besvimte. Tiltalte tok da bilnøklene hennes og forsøkte å komme fra stedet i hennes bil, slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningens pkt IV. Han lykkes imidlertid ikke i å starte bilen, og forlot stedet til fots. Haglgeværet og maskeringen ble etterlatt i skogen i nærheten.

Om kvelden onsdag 23 desember 1992 hadde tiltalte bestemt seg til å rane butikkbestyrer E ved forretningen - - i nærheten av tiltaltes bolig, idet E forlot forretningen med dagens omsetning. Kort tid før stengetid oppsøkte han Es bil, som han kjente. Han kom seg inn i bilen ved å knuse venstre bakrute. Han hadde med seg Ds haglgevær, som han i mellomtiden hadde saget av. Våpenet var ladd og usikret. Da E kom inn i bilen, forholdt tiltalte seg slik som nærmere beskrevet i tiltalebeslutningens pkt II. Antagelig idet E kastet seg bakover i setet umiddelbart etter å ha startet bilen og påbegynt kjøringen, gikk haglen av, uten at dette der og da var tilsiktet fra tiltaltes side. Skuddet traff E i nakken. Han avgikk umiddelbart ved døden. Tiltalte lykkes ikke i å stanse bilen, som umiddelbart kjørte inn i et gjerde og stoppet der. Tiltalte forlot bilen med en av de plastposer E hadde hatt med seg, og som senere viste seg å inneholde dagligvarer. Den plastposen som inneholdt dagens omsetning, lå igjen i bilen. Tiltalte gikk eller løp til - - og rodde deretter over elven i en stjålet båt han på forhånd hadde plassert på et egnet sted, og syklet hjem. Kjeledressen og verneskoene som han hadde hatt på seg, ble sammen med haglen kastet i elven, hvor gjenstandene senere ble funnet av politiet, for haglens vedkommende etter tiltaltes anvisning.

De enkeltsaker tiltalen gjelder, ble raskt satt i forbindelse med hverandre av politiet, som pågrep tiltalte etter en usedvanlig grundig, omfattende og langvarig etterforskning. I politiavhør i mai og juni 1993 erkjente tiltalte seg straffskyldig. Med unntak for ranet av Z Sparebank har han senere gått tilbake på de tilståelser han har gitt.

Ved straffutmålingen må retten ta utgangspunkt i at saken har få eller ingen paralleller i norsk rettspraksis. Den gjelder først og fremst tre gruoppvekkende drap, samtlige begått med knivstikk, tildels etter forutgående slag. To av dem er begått for å kunne gjennomføre tyverier av relativt beskjedne pengebeløp fra ofrene, mens det tredje er begått for å skjule et av de andre to. Ofrenes lidelser må ha vært betydelige. I særlig grad gjelder dette C, som er tatt igjen på flukt og drept etter å ha kunnet konstatere hva som allerede hadde skjedd med søsteren.

Videre gjelder saken et rått og brutalt grovt ran med døden til følge. Dette ranet, som også synes å være omhyggelig planlagt og forberedt, er gjennomført på en måte som bringer det nær opp til forsettlig drap. Retten må også legge til grunn at E oppfattet situasjonen inne i bilen slik at han i ethvert fall ville bli drept, og at han derfor foretok en desperat, men forgjeves handling for å prøve å komme fri. Ranet av Z Sparebank har også et grovt og brutalt preg, og har medført psykiske skadevirkninger for bankfunksjonær F.

Generelt gjelder for de handlinger tiltalte dømmes for at de er utført med sjelden kaldblodighet i hans eget nærmiljø og tildels overfor mennesker han har kjent. Sakene har medført store belastninger for lokalsamfunnet i X.

Formildende omstendigheter i tilknytning til tiltaltes person eller livssituasjon, eller i tilknytning til de handlinger han dømmes for, kan retten ikke se at det er. Det nevnes særskilt at tiltaltes økonomiske vanskeligheter og de problemer saken har medført for tiltaltes familie og i forholdet mellom ham og familien, ikke kan tillegges vekt. Det samme gjelder det forhold at tiltalte må forventes å få en vanskelig soning på grunn av relativt høy alder i forhold til flertallet av medinnsatte, og at saken og han har vært utsatt for en betydelig fokusering fra media. I en så alvorlig sak som den foreliggende må det i ethvert fall være de handlinger han dømmes for og deres karakter som må være utslagsgivende ved straffutmålingen.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse.

Retten kan etter dette ikke se noe alternativ til å fastsette straffen til loven maksimumsstraff med 21 års fengsel, overensstemmende med statsadvokatens påstand.

I straffen fragår 362 dager for utholdt varetektsfengsel.

Statsadvokaten har ytterligere nedlagt påstand om bemyndigelse til bruk av sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 år.

De rettspsykiatrisk sakkyndige, professor Kjell Noreik og rettspykiater Karl-Ewerth Hornemann, har i sin redegjørelse konludert med at tiltalte lider av mangelfullt utviklede sjelsevner. Professor Noreik har i sin supplerende muntlige redegjørelse fremhevet at tiltalte har normalt intellekt, men liten innlevelsesevne, og at de handlinger han nå dømmes for, viser et alvorlig personlighetsavvik som også hadde kunnet karakteriseres som følelseskald psykopati.

Lagmannsretten er enig i de sakkyndiges vurdering, og legger til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner, slik dette begrep er benyttet i straffeloven §39.

I tilknytning til spørsmålet om gjentagelsesfare har den sakkyndige fremhevet at tiltalte og familien hadde hatt en livsstil som krevet høye inntekter, og at de økonomiske vanskeligheter som overgangen til sykemelding og senere attføring medførte for familien, har vært en av årsakene til tiltaltes handlinger. Tiltalte vil ved løslatelse neppe lenger ha økonomisk ansvar for en familie, slik at situasjonen for så vidt vil bli en annen. Den sakkyndige har imidlertid også understreket at personlighetsstrukturen i det alt vesentlige er festnet hos voksne mennesker, og at det bare i liten utstrekning kan bli tale om personlighetsendringer.

Retten legger til grunn at tiltalte fortsatt vil ha mangelfullt utviklede sjelsevner på tidspunktet for en eventuell prøveløslatelse - 12-14 år frem i tiden - og at det også foreligger slik kvalifisert gjentagelsesfare som etter straffeloven §39 nr 1 er et vilkår for å gi sikringsbemyndigelse. Det legges videre til grunn at slik gjentagelsesfare også vil foreligge på tidspunktet for en fremtidig prøveløslatelse. Det må i denne forbindelse legges avgjørende vekt på omfanget av de kaldblodige og graverende handlinger som tiltalte nå dømmes for, og som han ikke har vist noen anger i forhold til. Det kan ikke forventes at tiltaltes grunnleggende holdninger til forbrytelser av denne art vil være gjenstand for noen endring i løpet av soningstiden. Saken er således ikke sammenlignbar med avgjørelsen i Rt-1992-176 og de øvrige avgjørelser forsvareren har vist til, hvor det var knyttet usikkerhet til om varig svekkede sjelsevner på grunn av alkoholmisbruk fortsatt ville bestå på tidspunktet for en fremtidig prøveløslatelse. Etter en konkret vurdering kan det heller ikke legges til grunn at tiltaltes alder på tidspunktet for en eventuell prøveløslatelse - antagelig i slutten av 60-årene - utelukker gjentagelsesfare. Saken er etter rettens syn ikke sammenlignbar med avgjørelsene i Rt-1990-604 og Rt-1991-298, som forsvareren også har vist til. De forventede fremtidige endringer i tiltaltes økonomiske situasjon som det er vist til, kan heller ikke sees å kunne tillegges vekt.

Det forhold at sikringsinstituttet i den senere tid generelt har vært mindre benyttet og også har vært utsatt for kritikk - bl a i NOU 1990:5 - og at instituttet kan bli endret ved kommende lovgivning, gir etter rettens syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å unnlate å anvende sikring i et tilfelle som det foreliggende.

Etter dette har retten kommet til at statsadvokatens sikringspåstand må bli å ta til følge.

Videre tas påstanden om inndragning av det haglgevær som ble benyttet ved ranet av Z Sparebank, til følge.

Sivilrettslig blir tiltalte å dømme til å betale de beløp det foran er lagt til grunn at han tilegnet seg ved de enkelte anledninger, henholdsvis kr 15000 fra søsknene B og C, kr 14500 fra D og kr 82400 fra Z Sparebank. Hvor stor del av det førstnevnte beløp som tilhørte den enkelte av søsknene, er uklart. Beløpet tilkjennes derfor de to dødsboer i fellesskap.

Saksomkostninger er ikke påstått og tilkjennes ikke.

Dommen er enstemmig.

Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av erstatningskravet.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1938, dømmes for overtredelser av straffeloven §233 første og annet ledd, §268 annet og tredje ledd jfr §267, §268 annet ledd jfr §267, §268 annet og tredje ledd jfr §267 jfr §49, §223, §223 jfr §49, og §257, alt sammenholdt med §62, til en straff av fengsel i 21 - tjueett - år. I straffen fragår 362 - trehundreogsekstito - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Påtalemyndigheten gis for et tidsrom av inntil 5 - fem - år fullmakt til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr 1 a-f overfor A.

3. Til fordel for statskassen inndras et belgiskprodusert haglgevær, jfr straffeloven §35 annet ledd jfr første ledd.

4. Sivilrettslig dømmes A til å betale 15000 - femtentusen - kroner til Bs dødsbo og Cs dødsbo i fellesskap, 14500 - fjortentusenfemhundre - kroner til Ds dødsbo og 82400 - åttitotusenfirehundre - kroner til Z Sparebank. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.