LE-1994-81
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-01 |
| Publisert: | LE-1994-00081 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00081 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn K. Soknes) mot A (Forsvarer: Adv. Kim Gerdts). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted Rettens formann, Halvdan Harkjerr, Kjell Gundelsby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §198, §212, §213, §60, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §428, §437 |
Tiltalte, A, bopel X-veien 32, -. etg., -. leilighet, .. Oslo, er født den xx.xx.1965. Han oppgir å være uten fast arbeid. Han er gift, men har ikke forsørgelsesbyrde. Tiltalte har f.t. ikke inntekter, og han er uformuende.
Tiltalte er tidligere ikke straffedømt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 7. februar 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er A satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
I B, født xx.xx.1987
a) Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo, ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45, fikk han C, f. xx.xx.1988 til å kle seg naken og legge seg i en seng hvoretter han fikk ham til å putte sin penis inn i endetarmen og/eller munnen til B, f. xx.xx.1987.
b) Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ
For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrom og på sted som nevnt under post I a, ved en eller flere anledninger, fikk han B f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng hvoretter han fikk B til å putte sin penis inn i munnen til C, f. xx.xx.1988.
c) Straffeloven §198, 2. straffalternativ
For å ha fremmet andres utuktige omgang ved å ha misbrukt den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold: 1) I tidsrom og på sted som nevnt under post I a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang som nærmere beskrevet under post I a. 2) I tidsrom og på sted som nevnt under post I a, utnyttet han sin stilling som leder av barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang som nærmere beskrevet under post I b.
II C, født xx.xx.1988
a) Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213
For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo, ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45, fikk han C, f. xx.xx.1988 til å kle seg naken og legge seg i en seng hvoretter han fikk ham til å putte sin penis inn i endetarmen og/eller munnen til B f. xx.xx.1987.
b) Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ
For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 1) I tidsrom og på sted som nevnt under post II a, ved en eller flere anledninger, stakk han penis inn i munnen til C, f. xx.xx.1988. 2) I tidsrom og på sted som nevnt under post II a, ved en eller flere anledninger, fikk han B f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng hvoretter han fikk B til å putte sin penis inn i munnen til C, f. xx.xx.1988. c) Straffeloven §198, 1. straffalternativ
For å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post II a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å skaffe seg utuktig omgang med C, f. xx.xx.1988 som nærmere beskrevet under post II b/1.
d) Straffeloven §198, 2. straffalternativ
For å ha fremmet andres utuktige omgang ved å ha misbrukt den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold: 1) I tidsrom og på sted som nevnt under post II a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang som nærmere beskrevet under post II a. 2) I tidsrom og på sted som nevnt under post II a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang som nærmere beskrevet under post II b/2.
III D, født xx.xx.1987
a) Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ
For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45 stakk han sin penis inn i munnen til D f. xx.xx.1987, og/eller slikket hennes kjønnsorgan.
b) Straffeloven §198, 1. straffalternativ
For å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post III a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å skaffe seg utuktig omgang med D, som nærmere beskrevet under post III a.
IV E, født xx.xx.1988
a) Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ
For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en anledning stakk han en kloss eller annen gjenstand inn i endetarmen til E, f. xx.xx.1988.
b) Straffeloven §198, 1. straffalternativ
For å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post IV a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å skaffe seg utuktig omgang med E som nærmere beskrevet under post IV a.
c) Straffeloven §212, første ledd nr. 3
For ved utuktig atferd å ha krenket ærbarhet i overvær av eller overfor barn under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post IV a, i nærvær av E, f. xx.xx.1988, onanerte han seg til sædavgang.
V F, født xx.xx.1989
a) Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ
For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45 eller i en barnepark i Y-veien stakk han en finger inn i vagina til F, f. xx.xx.1989.
b) Straffeloven §198, 1. straffalternativ
For å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post V a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å skaffe seg utuktig omgang med F, som nærmere beskrevet under post V a.
VI G, født. xx.xx.1987
a) Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213
For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45 fikk han G, f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng hvoretter han fikk ham til å putte sin penis inn i vagina til H, f. xx.xx.1987 og/eller inn i hennes munn.
b) Straffeloven §198, 2. straffalternativ
For å ha fremmet andres utuktige omgang ved å ha misbrukt den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post VI a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang, som nærmere beskrevet under post VI a.
c) Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ
For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post VI a, ved en eller flere anledninger befølte han G, f. xx.xx.1987 på kjønnsorganet.
VII H, født xx.xx.1987
a) Straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213
For å ha hatt eller medvirket til at en annen har hatt utuktig omgang med barn under 14 år og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i X-gate 45 fikk han G, f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng, og fikk ham deretter til å putte sin penis inn i vagina til H, f. xx.xx.1987 og/eller inn i hennes munn.
b) Straffeloven §198, 2. straffalternativ
For å ha fremmet andres utuktige omgang ved å ha misbrukt den stilling han sto i som dennes foresatte.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrom og på sted som nevnt under post VII a, utnyttet han sin stilling som leder av - - barne- og aktivitetssenter i Oslo til å fremme andres utuktige omgang, som nærmere beskrevet under post VII a.
c) Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ
For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: 1) I tidsrom og på sted som nevnt under post VII a, ved en eller flere anledninger befølte han kjønnsorganene til H, f. xx.xx.1987. 2) I tidsrom og på sted som nevnt under post VII a ved en eller flere anledninger fikk han H, f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng, mage mot mage med I, f. xx.xx.1987, hvoretter han fikk henne til å stikke nesen inn i I's kjønnsorgan. 3) I tidsrom og på sted som nevnt under post VII a, fikk han I, f. xx.xx.1987, til å legge seg i en seng, mage mot mage med H, f. xx.xx.1987, og fikk I til å stikke nesen inn i H's kjønnsorgan.
VIII I, født xx.xx.1987
Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ
For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller medvirkning til dette.
Grunnlag er følgende forhold: 1) I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45 fikk han H, f. xx.xx.1987 til å kle seg naken og legge seg i en seng, mage mot mage med I, f. xx.xx.1987, hvoretter han fikk H til å stikke nesen inn i Is kjønnsorgan. 2) I tidsrom og på sted som nevnt under post VIII/1, ved en eller flere anledninger fikk han I, f. xx.xx.1987, til å legge seg i en seng, mage mot mage med H, f. xx.xx.1987, hvoretter han fikk I til å stikke nesen inn i Hs kjønnsorgan. 3) I tidsrom og på sted som nevnt under post VIII/1, ved en eller flere anledninger, befølte og/eller slikket han kjønnsorganet til I, f. xx.xx.1987.
IX J, født xx.xx.1988
Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ
For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 1991 til februar 1992 i Oslo ved en eller flere anledninger i sin leilighet i X-gate 45 befølte han J, f. xx.xx.1988 på kjønnsorganet.
Straffeloven §62 og §63 kommer til anvendelse.
Det vil bli nedlagt påstand om oppreisning, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, og erstatning.
Denne tiltalebeslutning trer i stedet for tiltalebeslutning av 4. januar 1994.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutningen forelagt 21 hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Det bemerkes at i enkelte tilfeller er to forhold behandlet under samme spørsmål, nemlig der tiltalen gjelder tiltaltes medvirkning til at to fornærmede har hatt utuktig omgang eller foretatt utuktig handling med hverandre. Lagretten har besvart 15 hovedspørsmål med ja. De øvrige hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål er besvart med nei. Ett tilleggsspørsmål er ikke besvart som følge av at det tilhørende hovedspørsmål er besvart med nei.
Lagmannsretten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.
Etter dette blir tiltalte å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, utuktig omgang med barn under 14 år, for de forhold som er omhandlet i tiltalens post II b 1, III a, IV a, V a, VI a, og VII a. Han dømmes for forbrytelser mot straffeloven §198 1. straffalternativ for de forhold som er omhandlet i tiltalens post II c, III b, IV b og V b, samt etter annet punktum i samme bestemmelse for de forhold som er omhandlet i tiltalens post VI b og VII b. Videre straffes han for forbrytelser mot straffeloven §212 første ledd nr. 3 for det tilfelle av utuktig atferd som er nevnt i tiltalens post IV c og for forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, utuktig handling med eller forledelse av noen under 16 år til utuktig atferd, for de forhold som er omhandlet i tiltalens post VII c, 1, 2 og 3 og VIII 1, 2 og 3.
Om saksforholdet bemerker lagmannsretten:
Tiltalte begynte som barnehagelærer i en privat barnehage i 1986 og arbeidet der og senere i en kommunal barnehage frem til 1989. Han har ingen utdannelse som barnehagelærer. Våren 1989 startet han en egen privat barnepark i en hytte i Y-veien i Oslo. I parken hadde han ca 15 barn i alderen fra ca 1 1/2 år til ca 5 år. Han drev parken sammen med en venn som ikke er mistenkt i saken. Rekrutteringen av barn til parken skjedde på helt privat basis, og for det vesentlige slik at foreldre som hadde sine barn der anbefalte parken overfor venner. Mellom tiltalte og barna var det et meget godt forhold, og barnas foreldre var også meget godt fornøyd med den måten tiltalte tok seg av barna på, bortsett fra at det i noen tilfeller oppsto enkelte diskusjoner med hensyn til rent praktiske detaljer. Han tok barna med på utflukter, arrangerte karneval i barnehagen og viste i det hele meget stor interesse i sitt arbeide med dem. Både foreldrene og barna var svært tilfredse med virksomheten. Utenom barneparken drev tiltalte også et turn- og akrobatikksenter der noen av barna fra barneparken også var elever.
Fra høsten 1991 merket imidlertid noen av foreldrene at det skjedde endringer i barnas oppførsel. Enkelte av dem fryktet at det kunne være noe galt fatt, men de vek tilbake for å mistenke at det foregikk overgrep mot barna i barneparken. I midten av februar 1992 begynte imidlertid ett av barna, D, å fortelle sin mor om forhold som mer konkret kunne tyde på at tiltalte forgrep seg seksuelt på noen av dem. Ds foreldre holdt imidlertid igjen med å foreta seg noe overfor politiet, idet de fortsatt følte seg usikre på om det kunne være tilfelle. En henvendelse til dem fra foreldrene til H førte imidlertid til at mistanken ble vesentlig sterkere begrunnet, og forholdet ble anmeldt til politiet 23 februar 1992 etter at flere av foreldrene da hadde konferert om saken. Barneparken ble umiddelbart deretter stengt, og tiltalte ble pågrepet og varetektsfengslet for en kort periode.
Etter anmeldelsen ble det holdt et møte i regi av Redd Barna mellom foreldrene der også politiet var til stede. Foreldrene ble da instruert om at de skulle unngå å snakke med barna eller spørre dem ut om saken før det var holdt barneavhør under etterforskningen. Under etterforskningen ble det foretatt barneavhør ved Oslo forhørsrett i tidsrommet mars 1992 til juni 1993. Det ble også foretatt undersøkelser av barna ved Aker sykehus, barneavdelingen. De av barna som var over 4 år deltok også i en terapigruppe som ble opprettet for dem ved Nic. Waals Institutt og som var i funksjon fra mars 1992 til juni 1992. Behandlere i denne gruppen var spesialpsykolog Helen Christie og spesialpedagog Anne Kirsti Ruud.
Når det gjelder den nærmere beskrivelse av de forhold tiltalte har gjort seg skyldig i, bemerker lagmannsretten at detaljene i overgrepene er beheftet med en viss usikkerhet. Tiltalte har selv benektet ethvert overgrep, og lagmannsretten er henvist til å bygge på de opplysninger barna har gitt til sine foreldre, i barnegruppen og i barneavhørene. Lagmannsretten har for så vidt bygget på en meget forsiktig bevisbedømmelse når det gjelder omfanget av overgrepene. Arten av handlingene vil i det vesentlige fremgå av beskrivelsen i tiltalebeslutningen.
De fleste forholdene har funnet sted i tiltaltes leilighet. Han har da vært alene med ett eller to av barna.
For så vidt angår C legger lagmannsretten til grunn at det dreier seg om kun ett tilfelle av overgrep hvor tiltalte har stukket penis inn i munnen til gutten. Forholdet overfor D antas også å være begrenset til ett tilfelle og til at han har stukket penis inn i munnen hennes. For så vidt angår overgrepet overfor E legger lagmannsretten til grunn at dette har skjedd i barneparken. Hva slags gjenstand som har vært brukt, kan det være noen tvil om, men lagmannsretten finner ikke grunn til å ta standpunkt til det. For så vidt angår F legger lagmannsretten, på bakgrunn av det funn som er gjort ved den medisinske undersøkelse av henne, til grunn at tiltalte har stukket en finger inn i hennes vagina ved en anledning. Det forhold som angår G og H antas å ha funnet sted en gang, og det samme gjelder forholdene mellom H og I. For disse forholds vedkommende bemerker lagmannsretten at den også legger til grunn at tiltalte har fotografert eller tatt videoopptak av barna i de beskrevne situasjoner. Bakgrunnen for dette har det ikke vært mulig å klarlegge noe nærmere. Befølingen av H må det imidlertid legges til grunn at har foregått flere ganger og det samme gjelder den utuktige handling overfor I. Lagmannsretten tillegger at tiltalte ifølge forklaringene fra noen av barna har vist dem en pornografisk film med forskjellig seksuelle handlinger mellom voksne.
Lagmannsretten er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 5 år. Ved fastsettelsen av straffen veier de allmennpreventive hensyn meget tungt. Selv om de enkelte overgrep ikke er av de alvorligste, dreier det seg om en systematisk utnyttelse av barn som tiltalte har opparbeidet et meget godt og tillitsfullt forhold til og der han også har inngitt stor tillit hos barnas foreldre. Dette forhold veier etter lagmannsrettens oppfatning tungt i skjerpende retning. Tiltalte har også vært fullt klar over det helt forkastelige i sitt forhold. Riktignok har de rettspsykiatrisk sakkyndige erklært at han har mangelfullt utviklede sjelsevner. Den rettsmedisinske kommisjon har tiltrådt denne konklusjonen for det tilfellet at tiltalte finnes skyldig, men lagmannsretten finner det klart at det ikke foreligger noen slik svikt i tiltaltes sjelsevner at han ikke har den fulle forståelse av det moralsk forkastelige i sine handlinger. Det dreier seg mer om manglende modenhet hos en voksen person. Verken retten eller de sakkyndige har funnet noen svikt i hans intelligens, og det er da heller ikke tvilsomt at han har forstått gjennom sine forbrytelser kunne ha påført barna atskillige skader, også med risiko for senvirkninger. Formildende omstendigheter kan ikke sees å foreligge.
Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse ved straffens utmåling. Tiltalte har sittet 4 dager i varetektsarrest som kommer til fradrag i straffen jf straffeloven §60 første ledd.
I tiltalen er det tatt forbehold om å kreve erstatning/oppreisning. Advokat Anne Robberstad har som bistandsadvokat representert samtlige fornærmede unntatt J som ikke har fremsatt noe erstatningskrav. Advokat Robberstads parter har selv fremmet kravet overensstemmende med straffeprosessloven §428. Hun har nedlagt påstand om at B, E og H tilkjennes erstatning begrenset oppad til kr 60000. For de øvrige fornærmede er erstatningskravet begrenset oppad til kr 40000.
Bistandsadvokaten har i det vesentlige anført:
Grunnlaget for kravene er i alle tilfeller skadeserstatningsloven §3-5 jf §3-3 slik bestemmelsene lød før lovendringen av 22 mai 1992. For F, C, D, E, G og H følger grunnlaget for kravet direkte av skyldspørsmålets avgjørelse.
For så vidt angår I er tiltalte ved juryens kjennelse, som er i samsvar med tiltalen, bare funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §212 som ikke var omfattet av oppregningen i skadeserstatningsloven §3-3 slik denne lød før lovendringen. Det anføres at hun likevel må være berettiget til oppreisning, i det forholdet, slik det er beskrevet i tiltalebeslutningen og de tilhørende spørsmål, må antas også å omfatte utuktig omgang for så vidt angår samhandlingene mellom I og H. Det pekes i denne forbindelse på at det dreier seg om slikking av kjønnsorganene, og dette må klart falle inn under begrepet utuktig omgang. Forholdet skulle således vært bedømt etter straffeloven §195.
For så vidt angår kravet fra B er tiltalte frifunnet for tiltalen i sin helhet. Kravet fastholdes likevel, og det påpekes at bevisbedømmelsen ved avgjørelsen av erstatningskravet skal skje etter vanlige bevisbedømmelsesregler, ikke etter den særlige strenge bevisbyrderegel som gjelder i straffesaker. For Bs vedkommende er de bevismessige indikasjoner på overgrepet så sterke at det ved avgjørelsen av erstatningskravet må legges til grunn som tilstrekkelig sannsynliggjort at også han har vært utsatt for overgrep. Det vises i denne forbindelse til at det ved undersøkelsen på Aker sykehus ble funnet fysiske spor av overgrep mot ham, hans seksualiserte adferd både før og etter at overgrepene ble avdekket og de uttalelser han kom med under behandlingen i barnegruppen ved Nic. Waals Institutt.
Det vil heller ikke være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6, annet ledd, å gi dom for kravet. Det er et velkjent prinsipp i norsk rett at det kan oppstå motstrid mellom avgjørelsen av straffekravet og det tilhørende sivilrettslige krav jf Høyesteretts uttalelse i Rt-1994-721. Dette er også grunnlinjen i de vestlige lands straffesystemer, og den henger sammen med forskjellen i bevisbyrdereglene for de to typer krav. Den såkalte Sekanina-avgjørelse, Den europeiske menneskerettighetsdomstols dom av 25 august 1993 (EMD=REF00000427), kan ikke antas å rokke ved dette utgangspunkt.
Med hensyn til størrelsen av kravene anføres det generelt at de fremsatte krav må anses som nærmest symbolske. Det dreier seg om overgrep som man ikke kjenner virkningen av, og det må regnes med en risiko for senvirkninger på flere alderstrinn. Det foreligger sterke vitneprov om hvorledes barna led i barnehagen, og det må legges adskillig vekt på den særlige påkjenning det har representert for barna at de er blitt utsatt for "onde handlinger" av en person som de er glad i. Det må også legges vekt på at det etter all sannsynlighet foreligger bilder og videofilmer som fryktes å være i omløp.
Forsvareren har på vegne av tiltalte tatt til motmæle mot erstatningskravene. Med hensyn til kravenes størrelse anføres det at det ikke foreligger noen rettspraksis som underbygger påstanden om at kravene bare er symbolske. Bevisene for at det har foregått fotografering og filming er meget tynne, og det er i alle fall ingen indikasjoner på at det er tatt bilder eller filmer som er i omløp. Det må også tillegges vekt at foreldrene nesten samstemmig har gitt uttrykk for at det går bra med barna. Det er dog en reservasjon for Bs vedkommende, men han kan ikke tilkjennes erstatning idet tiltalte er frifunnet for dette forhold. Det vil da være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjons §6 annet ledd, jf Sekanina-avgjørelsen (EMD=REF00000427), å tilkjenne ham erstatning. Under enhver omstendighet er dette forhold ikke tilstrekkelig bevist til at det kan legges til grunn for pådømmelsen av et erstatningskrav. For så vidt angår erstatningskravet fra I kan det ikke legges til grunn at det har foregått seksuell omgang, slik bistandsadvokaten har anført.
Lagmannsretten bemerker: For så vidt angår de fornærmede C, D, E, F, G og H følger deres erstatningskrav direkte av at tiltalte er funnet skyldig i forbrytelser mot dem som omfattes av straffeloven §195, jf skadeserstatningsloven §3-5, første ledd, litra b jf §3-3. Lagmannsretten finner det klart at disse bør tilkjennes et oppreisningsbeløp.
For så vidt angår kravet fra B gjelder det at tiltalte er frifunnet for tiltalen i sin helhet. Dette er imidlertid ikke prosessuelt til hinder for at oppreisningskravet kan tas opp til realitetsavgjørelse.
Lagmannsretten finner at det som utgangspunkt må gjelde et annet beviskrav ved avgjørelsen av et slikt erstatningskrav enn det som gjelder for straffespørsmålet. Men det kan ikke være tilstrekkelig med en helt vanlig sannsynliggjøring av at tiltalte har foretatt den handling som danner utgangspunktet for erstatningskravet. Det dreier seg om en alvorlig straffbar handling, og det må da kreves en klar sannsynlighetsovervekt med solide bevis for at tiltalte har begått handlingen. Det vises i denne forbindelse til uttalelsene i Rt-1990-688 og Rt-1985-211 samt til Eidsivating lagmannsretts dom av 18 februar 1994 (straffesak LE-1993-01651 M).
Lagmannsretten finner at bevisførselen for så vidt angår tiltaltes forhold overfor B ikke er tilstrekkelig til å tilfredsstille et slikt skjerpet krav til sannsynliggjøring for at han har begått handlingen. Lagmannsretten peker på at B selv aldri har sagt noe til sine foreldre om overgrep mot ham. Hans seksualiserte adferd kan ha andre forklaringer. Heller ikke Cs beretninger til sine foreldre inneholder noe som bekrefter utuktig omgang mellom ham og B. Barneavhørene av B og C finner lagmannsretten at er foretatt på en meget utilfredsstillende måte som gir store muligheter for feilkilder, dels fordi de har et betydelig islett av ledende spørsmål og dels fordi avhørene er foretatt av de behandlere ved Nic. Waals Institutt som hadde deltatt i barnegruppen og derigjennom hadde dannet seg en klar oppfatning om hva som hadde funnet sted i barnehagen også på dette punkt. B ble først avhørt den 22 oktober 1992. G er avhørt to ganger, første gang 12 mars 1992, det vil si like etter anmeldelsen, men dette avhøret ga ingen opplysninger om overgrep. I et annet avhør 22 oktober 1992 er det imidlertid fremkommet opplysninger som kan tyde på at handlingene har funnet sted, men lagmannsretten finner ikke å kunne tillegge dette avhør noen slik vekt at det sannsynliggjør overgrepet. Kravet fra B kan etter dette ikke tas til følge.
Når det gjelder kravet fra I, legger lagmannsretten til grunn at det bare foreligger utuktig handling med henne. Hun har riktignok ved et tilfelle uttalt at tiltalte har "slikket henne på tissen", men det kan ikke sees å være noe bevismessig grunnlag for at det her foreligger slikking av en slik art at den må likestilles med den mer intense handling som må kreves for å kunne anse forholdet som utuktig omgang. Lagmannsretten har ikke funnet noe grunnlag for å fravike tiltalen på dette punkt. Slik loven ordning var før lovendringen av 1992 er det da heller ikke grunnlag for å tilkjenne I noen erstatning.
Når det gjelder størrelsen av de erstatninger som blir tilkjent, må det foretas et skjønn som er bygget på svært usikre vurderingstemaer. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å differensiere erstatningsbeløpene. Det kan ikke sees at noen av barna er blitt utsatt for handlinger eller påkjenninger som i særlig grad skiller dem fra de andre. Lagmannsretten legger ved fastsettelsen av beløpene adskillig vekt på det som er uttalt av mer generell art av spesialpsykolog Helen Christie om at forholdene kan gi forstyrrelser i barnas utvikling på forskjellige alderstrinn, særlig i latensalderen (8-10 år) og puberteten. Selv om det ikke er gitt at det vil oppstå problemer, vil barna møte særlig sårbare perioder i sin utvikling. Erstatningene finnes passende å burde settes til kr 40000 for hvert barn.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig. Oppreisningskravene er avgjort av de juridiske dommere alene.
Slutning:
1. A, f. xx.xx.1965, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §198, 1. pkt., straffeloven §198, 2. pkt., straffeloven §212 første ledd nr 3 og straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år. I straffen fragår 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens poster I a), I b), I c)1), I c)2), II a), II b)2), II d)1), II d)2), VI c) og IX.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning (oppreisning) med 40000 - førtitusen - kroner til F født xx.xx.1989, 40000 - førtitusen - kroner til C, født xx.xx.1988, 40000 - førtitusen - kroner til D, født xx.xx.1987, 40000 - førtitusen - kroner til E, født xx.xx.1988, 40000 - førtitusen - kroner til G, født xx.xx.1987 og 40000 - førtitusen - kroner til H, født xx.xx.1987.
A frifinnes for erstatningskravene fra B og I.