LE-1995-162

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-05-16
Publisert:	LE-1995-00162
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00162 M. Høyesterett HR-1995-00173 B - i lagmannsrettens dom gjort den endring at straffen for A settes til fengsel i 10 år.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Siri Frigaard) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Sigurd J. Klomsæt) 2. B (Forsvarer: Adv. Kim Gerdts) 3. C (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe) 4. D (Forsvarer: Adv. Arvid Sjødin) 5. E (Forsvarer: Adv. Leidulv Digernes).
Forfatter:
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §168, §34, §37d, §62, §64, Straffeprosessloven (1981) §436, §437, §317, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, §73, Alkoholloven (1989) §10

Tiltalte nr 1, A, bopel - - veien 31 A, 0367 Oslo, soner for tiden dom i Oslo kretsfengsel. Han er født xx.xx.1950 og er under soningen elev ved Grønland voksenopplæringssenter. Tiltalte har tidligere vært samboer og har en sønn på ca 10 år som bor hos moren. Etter det som er opplyst for lagmannsretten har tiltalte ikke vært i inntektsgivende arbeid på mange år. Av Oslo byretts dom av 8. mars 1994 fremgår det imidlertid at han da skal ha vært i arbeid som produksjonsassistent. Tiltalte sier seg uformuende.

Tiltalte er straffedømt 10 ganger tidligere. Som det fremgår av utskriften av strafferegisteret, ble han 1987 idømt en straff (fellesstraff) av fengsel i 4 år og 6 måneder for overtredelse av bl.a. straffeloven §162, annet ledd. Den 8. mars 1994 ble han idømt en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder for overtredelse av bl.a. straffeloven §162, første ledd. De handlinger som tiltalte nå dømmes for er begått før den siste dommen, slik at straffeloven §64 kommer til anvendelse.

Tiltalte nr 2, B, bopel - - gate 42A, 0568 Oslo, for tiden i varetekt Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1966. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Ifølge tiltalte er han opprinnelig murer, men han gikk arbeidsledig det siste halvåret før han ble pågrepet den 8. februar 1994. Han mottok da i trygd ca kr 5000,- netto pr mnd. Tiltalte sier seg uformuende.

Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger slik det fremgår av utskriften av strafferegisteret. Den siste dommen som er av 23. september 1991, gjelder bl.a. straffeloven §162, første ledd.

Tiltalte nr 3, C, bopel - - 341, Arnheim, Nederland, for tiden i varetekt Sem kretsfengsel, er født xx.xx.1948. Tiltalte oppgir å være internasjonal sjåfør, men skal ha mottatt syketrygd de siste 10 årene. Ifølge tiltalte får han utbetalt netto ca 1600 gylden pr måned. Etter det opplyste har han periodevis drevet som sjåfør, og forsørger med dette og trygden kone og 2 barn. Tiltalte sier seg uformuende, idet han opplyser å ha en gjeld på ca 15000 gylden.

Tiltalte vites ikke tidligere straffedømt.

Tiltalte nr 4, D, bopel - - veien 40, Oslo 11, for tiden i varetekt Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1954. Før han ble pågrepet den 15. mars 1994 arbeidet tiltalte som selvstendig næringsdrivende i transportbransjen. Ifølge tiltalte gikk virksomheten meget dårlig. Han hadde således ingen skattbar inntekt i 1993. Tiltalte sier seg uformuende, idet han anslår sin gjeld til ca 1,5 mill kroner. Noen nærmere dokumentasjon foreligger imidlertid ikke. Tiltalte har tidligere vært gift og har ett barn fra ekteskapet. Fra et senere og nå oppløst samboerforhold har han forsørgelsesbyrde til 3 barn.

Tiltalte er tidligere straffedømt 4 ganger slik det fremgår av utskriften av strafferegisteret. Den siste dommen som er av 22. juni 1993, gjelder blant annet overtredelse av alkoholloven §10, annet ledd. Tiltalte ble idømt en straff av fengsel i ett år, som er sonet. straffeloven §64 kommer derfor til anvendelse i nærværende sak.

Tiltalte nr 5, E, bopel - - gate 10 B, 0258 Oslo, er født xx.xx.1954. Etter det opplyste er han utdannet økonom og har arbeidet med konsulentoppdrag. Tiltalte skal ha hatt flere samboerforhold og har forsørgelsbyrde til en datter på ca 8 år. Som følge av bl.a. samboerproblemer gikk han sykmeldt i ca 1 år. Ca 6 måneder før han ble pågrepet den 8. mars 1994, ble han trygdet. Tiltalte mottar etter det opplyste ca kr 7000,- netto pr måned etter fradrag av barnebidraget. Tiltalte opplyser at han har noe formue som er anslått til ca kr 250000,-, delvis i kontanter og delvis i eiendom.

Tiltalte er straffedømt 2 ganger tidligere slik det fremgår av utskriften fra strafferegisteret. Begge forhold gjelder vegtrafikkloven §31, jf §5. Den siste dommen som er av 29. juli 1985, er sonet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 11. januar 1995 - rettet under hovedforhandlingen - er de tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet eller overdratt narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C, nr. 4 D:

a) I tidsrommet medio 1992 til onsdag 24. november 1993, ved en eller flere anledninger, innførte han fra Nederland til Norge til sammen ca 440 kilo hasjisj, eller deler av dette kvantum.

nr. 2 B

b) Til tid som nevnt i post I a) på Østlandet, ved en eller flere anledninger, mottok han det i post I a) nevnte parti hasjisj, eller deler av dette.

nr. 1 A, nr. 2 B:

c) Til tid og på sted som nevnt i post I b), ved en eller flere anledninger, overdro han til n eller flere personer det i post I a) nevnte parti hasjisj, eller deler av dette.

II

Straffeloven §317 først ledd, jfr. tredje ledd for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en narkotikaforbrytelse eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Narkotikaheleriet er grovt særlig fordi det legges vekt på arten og mengden av det stoff utbyttet knytter seg til.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

nr. 5 E:

a) I løpet av høsten 1992 i Oslo, ved en eller flere anledninger, mottok han til sammen ca 800000 norske kroner, eller deler av dette beløp. Pengene som kom fra narkotikasalg, transporterte han til Nederland hvor de ble overlevert til en ikke navngitt person.

III Straffeloven §168 for muntlig til offentlig myndighet mot bedre vitende eller på annen måte å ha søkt å pådra en annen siktelse for en straffbar handling.

Grunnlag er følgende forhold:

nr. 2 B:

Lørdag 17. oktober 1992 ca kl 1451 etter å ha blitt pågrepet mistenkt for besittelse av 18 stk tabletter Oxymetholon, et dopingpreparat, oppga han til politiet sin brors personalia, Stig Ove B, født xx.xx.71 og utsatte derved denne for siktelse for det aktuelle forhold.

Straffeloven §62 kommer til anvendelse for nr. 1 A og nr. 2 B.

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.

Denne tiltalebeslutning er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.

Som det fremgår av rettsboken, erkjente B seg først ikke skyldig etter tiltalens post Ia). Senere endret han dette og tilsto. Statsadvokaten besluttet da å frafalle tiltalens post Ib). Frafallelsen er ikke skjedd etter bevisets stilling, men som følge av en vurdering av straffverdigheten sammenlignet med de forhold som refererer seg til tiltalte nr 1, A. Det skal derfor ikke avsies frifinnelsesdom på dette punkt, jf straffeprosessloven §73.

Lagretten er i overensstemmelse med den rettede tiltalebeslutning forelagt tilsammen 4 spørsmål vedrørende A, 5 spørsmål vedrørende B, 2 spørsmål vedrørende C, 2 spørsmål vedrørende D og 1 spørsmål vedrørende E. Samtlige spørsmål er besvar med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.

De tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av de straffebestemmelser som fremgår av domsslutningen.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i 10 år for A og B. For Cs og Ds vedkommende er det påstått henholdsvis 9 og 8 års fengsel. I Es tilfelle er det lagt ned påstand om en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder.

Det er videre lagt ned påstand om inndragning i medhold av straffeloven §34. A og B er krevet for henholdsvis 2 og 1 mill kroner. I Ds tilfelle er det krevet kr 500000,-, mens E og C har fått krav på henholdsvis kr 40000,- og kr 24000,-.

Forsvarerne har bedt de tiltalte ansett på mildeste måte.

Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i 12 år hva angår A. I Bs tilfelle settes straffen som påstått til fengsel i 10 år. Hva angår kurerene C og D settes straffen til fengsel i henholdsvis 8 og 7 år. Når det gjelder E, fastsettes straffen som påstått til fengsel i 3 år og 6 måneder.

Straffeloven §62 er anvendt for nr 1 A og nr 2 B. Straffeloven §64 er iakttatt vedrørende nr 1 A og nr 4 D. Til fradrag i straffene går utholdt varetekt slik det fremgår av domsslutningen.

Når det gjelder de nærmere forhold vedrørende straffutmålingen, skal lagmannsretten i tillegg til den gjerningsbeskrivelse som fremgår av spørsmålskriftene, bemerke:

Tiltalte nr 1, A, synes å ha hatt en relativt bra oppvekst selv om han i hovedsak ble tatt hånd om av besteforeldrene. Han kom likevel tidlig inn i et rusmiljø, og har bl.a. vært heroinmisbruker. Dette har ført til en meget uryddig livsførsel de siste 20 årene. Tiltalte synes ikke å ha hatt noe fast arbeid av betydning siden begynnelsen av 1970-tallet.

I de senere år har han stort sett livnæret seg ved kriminell virksomhet, først spritsmugling og senere narkotikavirksomhet.

Det legges til grunn at A ble kontaktet av en eller to større narkotikaorganisasjoner i Nederland. En av grunnene til dette antas å ha vært As tilknytning til nevnte spritsmugling. Tiltalte skulle skaffe kurerer og en hovedkontakt i Oslo. A skulle således ikke selv ha nærkontakt med kurerene og de enkelte salgsledd. Det skulle skje via nevnte kontaktperson, som således fikk en relativt selvstendig rolle. Den videre distribuering av hasjen skulle skje via 3-4 salgsrepresentanter, som sto under kontroll av organisasjonen i Nederland.

Sommeren 1992 ble D engasjert av A som sjåfør til de to første av de fem turene som omfattes av tiltalen mot A. A og D kjente hverandre bl.a. fra As spritsmugling. D som var arbeidsledig på denne tiden, hadde dårlig økonomi.

Som kontaktperson mellom kurerene og det videre salgsapparat, ble B engasjert. A og B hadde kjent hverandre fra noen år tilbake. Kontakten ble utdypet omkring 1990 da B hadde gått arbeidsledig i ca 7 år. På denne tiden hadde A leid et hus i Kragerø, som han sier at han restaurerte for flere hundre tusen kroner. B bisto ham også med dette arbeidet og er i saken bl.a. omtalt som As gårdsgutt. Bs rolle har imidlertid som foran beskrevet vært av sentral betydning for narkotikavirksomheten.

Når det gjelder det nærmere forhold mellom A og B, legger lagmannsretten til grunn at A fremstår som hovedmann. Selv om han synes å ha hatt en del rusproblemer på denne tiden, er det ingen tvil om at organisasjonen i Nederland har hatt den nødvendige tillit til A som en viktig brikke ved innførselen av så store kvanta som det her er snakk om. Ifølge A fikk han riktignok en relativt beskjeden betaling for de to første turene. Mens D som kurer mottok tilsammen kr 500000,-, skal A ha mottatt kr 100000,- ved hver av de to anledninger. Det synes imidlertid å være på det rene at allerede i forbindelse med den andre turen, ble A tiltenkt en mer overordnet eller administrativ rolle. Dette kom klarere frem i forbindelse med de tre neste turene da opplegget var at narkotikaen ble overtatt av A og B for en pris av kr 33,- pr gram. De kunne selv bestemme prisen for videresalg, selv om også dette så vidt vites gikk gjennom de salgsledd som o rrganisasjonen i Nederland hadde kontrollen med. Hasjen ble vanligvis solgt videre for kr 40,- pr gram.

A har ved noen anledninger levert oppgjør for hasjen i utlandet, men dette forhold omfattes ikke av tiltalen.

Lagmannsretten finner etter dette at det opplegg A sto for, må karakteriseres som meget profesjonelt. I tillegg til det foran beskrevne, avspeiles dette også av den videre håndtering i Oslo-området. Kurerene hadde fått nøyaktig instruksjon om hvordan de skulle gå frem, bl.a. ved bruk av personsøkere og mobiltelefon som skulle hindre avlytting. Det ble organisert kontraspaning for å avdekke eventuell spaning fra politiets side. De impliserte ble aldri gitt flere opplysninger enn strengt nødvendig for den enkeltes oppdrag.

Hva spesielt angår Bs delaktighet, er det som foran beskrevet grunn til å fremheve ham som en meget viktig kontaktperson i en farlig fase etter at kurerene hadde kommet til landet. På grunn av Bs virksomhet var det mulig for A selv å holde ønsket avstand både til kurerene og de som overtok stoffet etter B. Betydningen av Bs rolle avspeiles i den betaling han fikk, kfr nedenfor under avsnittet om inndragning.

B har vært kontaktperson ved alle de turene som omfattes av tiltalen mot ham. Ved en anledning har B levert oppgjør i utlandet, men dette omfattes ikke av tiltalen.

Når det gjelder Cs rolle som kurer, er det noen uklare punkter. Han har gjort gjeldende at han lot seg involvere mot løfte om god betaling. Dette ble ikke oppfylt, idet han ble avspist med ca 1000 gylden pr tur. Ifølge C har han ikke lykkes i å komme ut av forholdet fordi han ble truet. En annen sjåfør i en tilsvarende situasjon skal ha blitt drept.

Hva angår selve transporten, gjennomførte C i 1993 14 turer til Danmark og 10 turer til Sverige med henholdsvis ca 700 kilo og ca 500 kilo hasj. Disse forhold omfattes ikke av tiltalen. Lagmannsretten legger til grunn at C gjennomførte 5 turer til Norge, og at hans forsett omfatter tilsammen ca 250 kg hasj. Han fikk seg tildelt en stor lastebil med stoffet gjemt i hulrom på en meget profesjonell måte. Først ved ankomsten til Norge fikk han nærmere informasjon om hvor han skulle møte kontaktpersonen, som ved siste tur var B.

Hva angår Ds rolle som kurer, benyttet han første gangen sin svigermors lastebil. Opplegget var ellers tilsvarende det som gjaldt for C. For betalingen etter første tur (kr 300000,-) kjøpte D en ny lastebil. Ifølge tiltalte skal det alt vesentlige av betalingen for den andre turen (kr 200000,-) ha blitt investert i utstyr m.v. til bilen.

Lagmannsretten legger til grunn at Ds forsett omfatter tilsammen ca 154 kg hasj innført ved to anledninger.

I tidsrommet mellom de to transportene var D en gang i Nederland med oppgjør for hasj, men dette forholdet omfattes ikke av tiltalen.

Når det gjelder Es forhold, har han bistått A som sjåfør ved enkelte anledninger. Dette gjelder bl.a. i forbindelse med den første transporten da D og B møttes på Lambertseter. Dette forhold omfattes imidlertid ikke av tiltalen. E har vært kjent med As narkotikavirksomhet. Det legges til grunn at E var innforstått med at han mottok og fraktet narkotikapenger til Nederland ved to anledninger som beskrevet i tiltalen. Det legges videre til grunn at han mottok tilsammen kr 40000,- for sin bistand.

Lagmannsretten finner at det av generalpreventive grunner må reageres meget strengt mot narkotikaforbrytelser i dette omfang. De tiltaltes individuelle forhold må da komme mer i bakgrunnen.

Som foran nevnt anses A å ha hatt en så sentral rolle at han må betegnes som hovedmannen. B har også hatt en viktig funksjon, men han må anses å ha vært underordnet A.

De to kurerene har hatt mer avgrensede oppgaver, som likevel er av stor betydning for organisasjonens virksomhet. kurerenes straffverdighet må som for de andres vedkommende, vurderes konkret. Det kan ikke hevdes generelt som anført av forsvarerne, at kurerer skal straffes mildere enn andre deltagere., jf Rt-1985-1393 og Rt-1988-314 (327).

Som en skjerpende omstendighet felles for alle de tiltalte gjelder at de har vært seg bevisst å delta i en profesjonell smuglervirksomhet, som ble styrt av en eller flere større organisasjoner. Virksomheten har omfattet et meget stort kvantum som er omsatt i et enormt antall brukerdoser. Profittmotivet har vært drivkraften hele veien. For alle de tiltaltes vedkommende gjelder at selv om det forsett de har utvist er avgrenset som foran beskrevet, kunne ingen av dem se bort fra muligheten av at det kunne ha blitt innført og gitt oppgjør for enda større kvanta. Ved straffutmålingen tillegges dette vekt som en del av en helhetsvurdering, jf Rt-1994-766.

Lagmannsretten finner det noe vanskelig å utmåle straffen, særlig hva angår hovedmannen, A. Dette skyldes dels at man ikke har noen rettspraksis av betydning angående et så stort kvantum. Dertil kommer at man ved straffutmålingen nå gir særskilt dom, men tilpasset det forhold A ble dømt for den 8. mars 1994, jf straffeloven §64. Videre må retten vurdere statsadvokatens anførsel om at A bør få redusert straff på grunn av tilståelse og medvirkning til oppklaring av saken. Det har imidlertd ikke vært mulig for retten å få nærmere innsyn i hvilken bistand som er ytet. Det er sågar noe uklart om bistanden gjelder nærværende sak eller andre saker. Den tilståelse som A har gitt, er for øvrig fremkommet etter at andre, særlig B, hadde lagt kortene på bordet.

Hva straffutmålingen isolert sett angår, finner lagmannsretten støtte i Eidsivating lagmannsretts dom av 9. oktober 1992 (nr LE-1992-02316 M), som ble påanket til Høyesterett av de tiltalte, men nektet fremmet av kjæremålsutvalget. I denne saken, som gjaldt innførsel av ca 320 kg og omsetning av ca 250 kg hasj, var påstanden 14 år mens straffen ble fastsatt til 12 år. Både ved påstanden og ved den fastsatte straff ble det lagt vekt på medvirkning til oppklaring av egen delaktighet.

Slik forholdene ligger an i nærværende sak, finner lagmannsretten ikke å kunne legge særlig vekt på anførselen om at A har medvirket under etterforskningen. Hvis man skulle gjøre det, ville retten være henvist til å bygge på en helt uspesifisert opplysning fra påtalemyndigheten som heller ikke er tilgjengelig for de øvrige impliserte. Det er mulig at slike opplysninger kan aksepteres i helt spesielle og omfattende saker, som eventuelt måtte fremsettes i adskilte saker, eventuelt for lukkede dører. Lagmannsretten tar imidlertid ikke standpunkt til de nærmere enkeltheter ved en slik fremgangsmåte.

Lagmannsretten finner at straffen i As tilfelle isolert sett skulle tilsi fengsel i ca 14 år. Under hensyntagen til den tilpassing som skal skje på grunn av den siste dommen som er sonet, jf straffeloven §64, er straffen som nevnt fastsatt til fengsel i 12 år. Det er lagt noe vekt på tiltaltes engasjement og interesse for egenutvikling i soningstiden med blant annet videre skolegang. For øvrig vites intet å anføre i formildende retning.

Når det gjelder tiltalte nr 2 B, er straffen som nevnt fastsatt i overensstemmelse med påstanden. Det vises til det foran anførte om betydningen av hans gjøremål. I formildende retning er det lagt noe vekt på at B tilsto straks etter pågripelsen og at han fremkom med viktige opplysninger før A noe senere kom med sin tilståelse.

Hva angår C, har han hatt en viktig rolle som kurer. Han kan som nevnt ha vært under et visst press i Nederland, men dette er noe uklart. Hans mange turer til Skandinavia i 1993 tyder på et klart profittmotiv. Det er lagt noe vekt på at C tilsto straks etter pågripelsen og ga opplysninger av betydning for saken.

Når det gjelder D, har han hatt et klart profittmotiv, hvilket avspeiles i den relativt gode betaling han fikk. Det vises for øvrig til de skjerpende omstendigheter som er felles for de tiltalte. Det er lagt noe vekt på at D tilsto straks etter pågripelsen og ga opplysninger av betydning for saken. Ved straffutmålingen er det tatt hensyn til den siste dommen som er sonet, jf straffeloven §64.

Når det gjelder E, har han bistått på en måte som er av stor betydning for en effektiv narkotikaomsetning. Det vises til det som er uttalt foran om de felles skjerpende momenter. Det er ved straffutmålingen sett hen til hvilken narkotikamengde som korresponderer med det pengebeløp han transporterte. Etter de priser som er brukt i saken, tilsvarer pengetransporten en omsetning av ca 24 kg hasj.

Hva endelig angår spørmålet om inndragning, finner retten at vilkårene i straffeloven §34 er til stede. Av generalpreventive grunner bør bestemmelsen anvendes i en sak av dette omfang.

For Ds og Es vedkommende tas påstanden til følge, idet det anses bevist at de har hatt en vinning som anført. I Cs tilfelle fastsettes vinningen til kr 20000,-.

Når det gjelder A og B, er beregningen av fortjenesten noe vanskeligere. Det kan også være problematisk å vurdere hensiktsmessigheten av å pålegge inndragning i et omfang som påstått når det kan være grunn til å tro at fortjenesten i det vesentlige er forbrukt. Til veiledning for vurderingen kan det nevnes at B synes å ha hatt en netto fortjeneste på ca 1 mill kroner. Han har imidlertid medvirket til en bruttofortjeneste som er betydelig større. Bare det kvantum som ble innført ved den tredje turen (ca 200 kg hasj) tilsier en bruttofortjeneste på ca 8 mill kroner. Dette referer seg på tilsvarende måte til As delaktighet. I tillegg kommer deres bruttofortjeneste ved de øvrige turene.

Lagmannsretten finner etter en skjønnsmessig vurdering at inndragningen hva angår A og B, bør fastsettes til de beløp som er påstått, jf straffeloven §34 annet punktum.

Saksomkostninger er ikke påstått. For de tiltalte nr 1-4 finner man at saksomkostninger ikke bør idømmes, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd. Hva angår tiltalte nr 5, E, finner man at han etter den nye bestemmelsen i straffeprosessloven §436, bør pålegges delvis å erstatte sakens omkostninger. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 5000,-.

Dommen er enstemmig

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §62 og §64, til en straff av fengsel i 12 - tolv - år, med fradrag av 78 - syttiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av 2000000 -tomillioner - kroner, jf straffeloven §34, jf §37d.

2. B, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd og straffeloven §168, jf §62 til en straff av fengsel i 10 - ti - år, med fradrag av 465 - firehundreogsekstifem - dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av 1000000 -enmillionkroner, jf straffeloven §34, jf §37d.

3. C, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - år, med fradrag av 539 - femhundreogtrettini - dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av 20000 -tyvetusen- kroner, jf straffeloven §34, jf §37d.

4. D, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf §64, til en straff av fengsel i 7 - syv - år, med fradrag av 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av 500000 -femhundretusen- kroner, jf straffeloven §34, jf §37d.

5. E, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §317, første ledd, jf tredje ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 42 - førtito - dager for utholdt varetektsfengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av 40000 -førtitusenkroner, jf straffeloven §34, jf §37d.

6. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler E 5000 -femtusen- kroner til det offentlige.