LE-1995-22

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-03-20
Publisert:	LE-1995-00022
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00022 M - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-??
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Aase Karine Sigmond) 2. B (Forsvarer: Adv. Benedict de Vibe).
Forfatter:	Odd Jarl Pedersen Rettens formann Bjørn Vesterdal Jens S. Wegner
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Telegrafloven (1899) §1, §6, §28a, §317, §35, §62, §63, Veitrafikkloven (1965), Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992)

Tiltalte nr. 1, A, - - 14, 1286 Oslo, er født xx.xx.1962. Han oppgir å være bibliotekassistent og har en inntekt på ca kr 7500 netto pr. mnd. Han er samboer og forsørger to barn på 8 og 4 år.

Han er tidligere straffet en gang for overtredelse av narkotikalovgivningen.

Tiltalte nr. 2, B, .. 50, 0971 Oslo, er født xx.xx.1965. Han oppgir å være skoleelev og har attføringstrygd med kr 6000 netto pr. måned. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde.

Han er tidligere straffet en gang for overtredelse av vegtrafikkloven og 5 ganger for overtredelse av narkotikalovgivningen.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 8. desember 1994, rettet under hovedforhandlingen, ble de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter

I Straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd For ulovlig å ha ervervet eller overdratt narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Nr. 2 B I tiden omkring 15. november 1993, i - - på Romsås i Oslo, solgte han 1 kg hasjisj eller deler av dette for kr 55-60 pr. gram.

b) Nr. 2 B Ved årsskiftet 1993/1994 i - - på Romsås i Oslo, solgte han 1 kg hasjisj til A for kr 55000,-.

c) Nr. 1 A I tiden omkring 15. november 1993, i - - på Romsås i Oslo, kjøpte han 1 kg hasjisj eller deler av dette for kr 55-60 pr. gram.

d) Nr. 1 A Ved årsskiftet 1993/1994 i - - på Romsås i Oslo, kjøpte han 1 kg hasjisj av B for kr 55000,-.

e) Nr. 1 A I perioden fra november 1993 til onsdag 6. april 1994, i Oslo, solgte han til flere ikke navngitte personer til sammen ca 2,1 kg hasjisj eller deler av dette.

II Straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd For ulovlig å ha ervervet og oppbevart narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:

a) Nr. 2 B Tirsdag 5. april 1994, i - - på Romsås i Oslo, solgte han 0,5 kg hasjisj.

b) Nr. 2 B En gang i løpet av perioden omkring månedsskiftet mars-april 1994, i Oslo, kjøpte han 2 gram hasjisj og 1 gram amfetamin av en ikke navngitt person for kr 1000,-.

c) Nr. 2 B Torsdag 7. april 1994, ca kl. 1645 på bopel i - - 50 på Romsås i Oslo, oppbevarte han 0,76 gram amfetamin og 0,45 gram hasjisj.

d) Nr. 1 A Tirsdag 5. april 1994, i - - på Romsås i Oslo, kjøpte han 0,5 kg hasjisj for kr 30000,-.

e) Nr. 1 A Onsdag 6. april 1994, på bopel i .. i Oslo, oppbevarte han 383,8 gram hasjisj.

III Straffeloven §317 femte ledd jf første ledd For ved uaktsomhet å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte av en straffbar handling ved oppbevaring av utbytte.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B Torsdag 7. april 1994, på bopel i - - 50 i Oslo, oppbevarte han en Ericsson Hot Line mobiltelefon for en ikke navngitt person, til tross for at han burde forstått at telefonen var utbytte av en straffbar handling.

IV Legemiddelloven av 4. desember 1992 nr. 132, §31 annet ledd jf §24 første ledd For uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Nr. 1 A I perioden fra november 1993, frem til 6. april 1994, i Oslo, brukte han hasjisj jevnlig.

b) Nr. 2 B I 1994, frem til 7. april, i Oslo, brukte han hasjisj jevnlig og amfetamin ved enkelte anledninger.

V Lov av 19. april 1899 om enerett for staten til befordring av meddelelser ved hjelp av telegraflinjer og lignende anlegg §6, jf §1 nr. 1 b For uten tillatelse av Kongen eller den han bestemmer og på vilkår som tillatelse fastsetter, å ha eid eller vært i besittelse av apparat eller innretning til mottakelse av meddelelser, toner, tegn, bilder o.l. ad radioelektrisk vei.

Grunnlag er følgende forhold:

Nr. 2 B Torsdag 7. april 1994, i - - i Oslo, var han uten tillatelse i besittelse av en Kraco politiradio/Scanner.

Straffeloven §62 og §63 annet ledd, får anvendelse for tiltalte nr. 1 og nr. 2.

Påstand om inndragningen forbeholdes nedlagt.

Lagretten ble forelagt 6 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 1 og 8 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål for tiltalte nr. 2. Lagretten besvarte alle spørsmål med ja for tiltalte nr. 1, og alle spørsmål bortsett fra spørsmål 5 og 8, med ja for tiltalte nr. 2.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. A skal etter dette svare for tre overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, to overtredelser av straffeloven §162 første ledd og en overtredelse av legemiddelloven. B skal svare for to overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, to tilfeller av straffeloven §162 første ledd, ett tilfelle av overtredelse av legemiddelloven og overtredelse av lov av 29 april 1899 §6 jf §1 jf §1 nr. 1b. Han skal frifinnes for tiltale etter straffeloven §162 første ledd og straffeloven §317 femte ledd jf første ledd.

A og B sonet sammen på Ilseng. Da de ble løslatt i september 1993, hadde de avtalt å hjelpe hverandre med å skaffe til veie hasjisj. To uker senere ringte A til B og spurte om han kunne skaffe hasjisj. B bekreftet det, og A skaffet kr 55000 delvis ved lån, for å finansiere stoffet. I tiden omkring 15 november 1993 overdro B 1 kg hasjisj til A for kr 55000. Overleveringen fant sted på Romsås. A tok med seg stoffet til bopel hvor han delte partiet opp i 5 grams pakker som han solgte for kr 400. Han solgte stoff til bekjente i det asiatiske miljø i Oslo. Selv røkte han ca 5 gram daglig av partiet.

Omkring årsskiftet 1993/1994 kjøpte A en kg hasjisj til av B. Han betalte kr 55000, og stoffet ble brukt på samme måte som den første kiloen.

I april 1994 var A for tredje gang på Romsås for å kjøpe hasjisj. Denne gang traff han ikke B, men en annen mann. Denne mannen solgte 500 gram hasjisj til A for kr 30000. Dagen etter ble A pågrepet, og det ble beslaglagt 383,8 gram hasj på A's bopel. Før beslaget hadde han solgt 100 gram videre til en bekjent. Etter at A hadde forklart at han har kjøpt stoff av B, ble også han arrestert.

Ved straffutmålingen er det de grove narkotikaforbrytelser som dominerer. A har hatt befatning med 2,5 kg hasjisj som han har kjøpt, og han har videresolgt ca 1,5 kg i sin bekjentskapskrets i det asiatiske miljø i Oslo. Hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier at et forhold av denne karakter medfører en ubetinget fengselsstraff med mindre det foreligger helt spesielle formildende omstendigheter. Ved så store partier er spredningsfaren stor, og den aktualiserte seg for 1,5 kg. A finansierte sitt eget misbruk ved videresalget. Han er dømt en gang tidligere for narkotikaforbrytelser, bl.a. kjøpte han ca 200 gram hasjisj på Romsås i juli 1992.

I formildende retning teller at A la alle kortene på bordet da han ble pågrepet. Han innrømmet ikke bare de 383 gram som han oppbevarte på bopel, og som han måtte regne med at politiet ville finne, men han fortalte også om de to tidligere kjøp og om B som selger. Hans forklaring var nødvendig for at de fikk tak i B. Det er også formildende at han nå synes å ha brutt med hasjmiljøet.

B skal svare for overdragelse av 2 kg hasjisj. Han er tidligere straffet seks ganger for blant annet narkotikaforgåelser. Lagmannsretten legger til grunn at han ved begge anledninger hadde fått stoffet på kreditt av en leverandør for videresalg mot en viss fortjeneste. Han spilte således rollen som formidler, en rolle som imidlertid er nødvendig for at stoffet kan spres fra dem som sitter på de store partier. Også Bs forhold er så alvorlig at hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier ubetinget fengselstraff med mindre det foreligger helt særegne formildende omstendigheter.

I formildende retning teller at B synes å ha kommet inn i en rehabiliteringssituasjon ved at han ikke lenger bruker narkotiske stoffer. Han er dyslektiker og står uten eksamenspapirer fra ungdomsskolen. Etter at han slapp ut fra varetekt, har han påbegynt skolegang og får gode attester av lærer.

Forsvarerne har anført at samfunnstjeneste er en riktig reaksjon. Det er foretatt samfunnstjenestevurdering, og begge er funnet egnet. Ut fra rettspraksis ligger straffen på ca 1 år og 6 måneder for den befatning med hasjisj som A skal svare for og 1 år og 2 måneder for B. Det vises til Høyesteretts kjennelse av 11 mars 1994 i sak lnr. 25/94 og til kjennelse av 27 august 1993 i sak lnr. 108/1993. Men As medvirkning til å oppklare det straffbare forhold må tillegges betydelig vekt slik at den riktige straff for ham bør være fengsel i 1 år og 2 måneder.

Straffenivået tilsier således at det bare kan anvendes samfunnstjeneste når sterke grunner tilsier det jf straffeloven §28a første ledd annet punktum. Flertallet, formannen, dommer Vesterdal, meddommerne Aslaug Østby og Helge Hagerup er for begges vedkommende kommet til at de formildende omstendigheter som foreligger og som taler for samfunnstjeneste, ikke er sterke nok, jf de to nevnte Høyesterettskjennelser. Flertallet finner en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder passende for begge.

Mindretallet, dommer Wegner, meddommerne Inger Marie Evensen og Trond Østby er kommet til at rehabiliteringshensynet og for A også hans medvirkning til å oppklare saken, er så tungtveiende at det bør reageres med samfunnstjeneste. De har begge langvarig narkotikamisbruk bak seg og er nå inne i en positiv rehabilitering.

Påtalemyndigheten har i medhold av straffeloven §35 krevet inndragning hos begge av vinningen de oppnådde ved salget av hasjisj. A har solgt 1500 gram. Bortsett fra ett parti på 100 gram, har han videresolgt 5 gram av gangen til kr 80 pr. gram. Bruttofortjenesten har vært ca kr 120000. Av disse ble kr 10000 beslaglagt. Det følger av Høyesteretts praksis at ved videresalg av ting som ikke har noen lovlig omsetningsverdi, skal det ikke gjøres fradrag for kjøpesummen når vinningen skal bestemmes - Rt-1978-670, Rt-1984-1415 og Rt-1994-827. Men på den annen side er inndragningsadgangen fakultativ, herunder må det også vurderes om hele bruttofortjenesten bør inndras. I den forbindelse vil det være et moment av vekt at bruttofortjenesten inndras i flere ledd. Hvis kr 120000 inndras hos A og kr 110000 hos B, vil det få karakter av dobbeltinndragning som er lite naturlig, jf Rt-1993-901. Ett annet moment som det må tas et visst hensyn til, er at de begge har dårlig økonomi. De har ikke midler til å betale inndragningsbeløpet. Lagmannsretten finner ut fra dette at inndragningsbeløpet bør settes til kr 50000 for begge to.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Ut fra deres inntekter og at de må betale inndragningsbeløp på kr 50000, finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke bør ilegges.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, §162 første ledd og legemiddelloven (4. desember 1992 nr. 132) §24 første ledd jf straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Ved soning fragår 58 - femtiåtte - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen med 50000 - femtitusen - kroner jf straffeloven §35.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

1. B, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, §162, første ledd, legemiddelloven (4. desember 1992 nr. 132) §31 annet ledd jf §24 første ledd og lov av 29. april 1899 om enerett for staten til befordring av meddelelser ved hjelp av telegraflinjer og lignende anlegg §6 jf §1 nr. 1b jf straffeloven §62 og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Ved soning fragår 58 - femtiåtte - dager for utholdt varetekt.

2. B frifinnes etter tiltalebeslutningens pkt IIa for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og etter tiltalebeslutningens pkt III for overtredelse av straffeloven §317 femte ledd jf første ledd.

3. B dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 50000 - femtitusen - kroner jf straffeloven §35.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.