LE-1996-544
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-21 |
| Publisert: | LE-1996-00544 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike herredsrett NR:95-01558 - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00544 A - Anket til Høyesterett; HR-1998-00041 A. |
| Parter: | Ankende part: Norsk Iskrem BA v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Morten Steenstrup) Ankemotpart: Norges-Is AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Sven Olav Larsen) |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen Lagdommer Fritz Borgenholt Tilkalt dommer, sorenskriver Trond Våpenstad |
| Lovhenvisninger: | Varemerkeloven (1961), Markedsføringsloven (1972) §1, Markedsføringsloven (1972), Firmaloven (1985), Tvistemålsloven (1915) §172, Varemerkeloven (1961) §1, §2, §3, §4, §9, Firmaloven (1985) §1-1, §3-2 |
Den 7 august 1995 ble selskapet Norges-Is AS registrert i Foretaksregisteret. Saken gjelder tvist om firmanavnet er ulovlig etter markedsføringsloven, firmaloven eller varemerkeloven i forhold til det konkurrerende firmanavn Norsk Iskrem BA og dettes slagord Hele Norges Iskrem.
Norsk Iskrem BA har anført at registreringen av firmanavnet Norges-Is AS krenker Norsk Iskrem BAs beskyttelse. Norsk Iskrem BA gjør for det første gjeldende at bruken av Norges-Is AS krenker den beskyttelse markedsføringsloven §9 og §1 gir for slagordet Hele Norges Iskrem. Det gjøres videre gjeldende at bruken av Norges-Is AS som firmanavn krenker den beskyttelse Norsk Iskrem BA har som registrerte firmanavn etter firmaloven §1-1 første ledd sammenholdt med §3-2 første ledd og annet ledd, og krenker den beskyttelse Hele Norges Iskrem har som innarbeidet sekundært firmanavn etter firmaloven §1-1 tredje ledd sammenholdt med §3-2 første ledd og annet ledd. Endelig har Norsk Iskrem BA anført at bruken av Norges-Is AS som firmanavn krenker den beskyttelse Hele Norges Iskrem har som innarbeidet varemerke etter varemerkeloven §4 jf §2 annet ledd.
Norsk Iskrem BA har sin opprinnelse i fusjoneringen av meierisamvirkets iskremsfabrikker. Tradisjonelt hadde distriktsmeierier produsert is for salg innenfor sitt distriktet. I 1951 ble Meierienes Iskremforening stiftet
Utover i 1980 årene ble det arbeidet for å få etablert ett iskremproduserende selskap for alle norske meierier. I 1989 gikk Vestlandsmeieriet og Haugesund Meieri inn som andelseiere i Meierienes Fabrikker A/L som hadde endret Navnet til Norsk Iskrem BA. Og fra 1 januar 1991 ble det inngått avtale om fusjon mellom Norsk Iskrem BA som overtagende selskap og Diplom-Is A/L og A/L Iskrem som overdragende selskaper med tilknyttet emisjonsavtale til Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Derved var alle de tidligere distriktsfabrikker samlet i Norsk Iskrem BA. Selskapets produkter ble markedsført under varemerkene Diplom Is med Eskimofiguren. På slutten av 1991 lanserte Norsk Iskrem BA i tillegg slagordet Hele Norges Iskrem.
Norges-Is AS ble stiftet den 13 juli 1995 som et datterselskap av Drammens-Is eiendom AS. Forretningsadressen ble oppgitt til Skårer i Lørenskog. Formålet var å etablere et datterselskap som skulle produsere og selge kvalitetsis uten at det kjøpende publikum skulle forbinde produktet med Drammens-is. Foreløpig har selskapet lansert fire varianter av toliters iskrembokser. Selve produksjonen og distribueringen foretas av Drammens Is AS. På pakningen står imidlertid Norges-Is AS som produsent og med Skårer som adresse.
Norsk Iskrem BA tok den 27 september 1995 ut forliksklage mot Norges-Is AS med påstand om at firmanavnet skulle kjennes ugyldig. Forliksrådet henviste saken til herredsretten. I dom av 10 juli 1996 kom Nedre Romerike herredsrett til at hverken firmanavnet Norsk Iskrem BA eller slagordet Hele Norges Iskrem ble krenket av firmanavnet Norges-Is AS. Herredsrettens dom har denne slutning:
1. Norges-Is AS v/styrets formann frifinnes.
2. Norsk Iskrem BA v/styrets formann betaler innen 2 - to- uker kr 116935,- -kroneretthundreogsekstentusennihundreogtrettifem 00/100 - i godtgjørelse til NORGES-IS AS v/styrets formann.
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten viser lagmannsretten til den påankede dom.
Hovedforhandling ble holdt i Lørenskog Rådhus dagene 14, 15 og 16 april 1997. Det er for lagmannsretten lagt frem en del nye dokumenter som skal belyse bruken av Norsk Iskrem BA, men uten at saken er kommet i noen annen bevismessig stilling enn for herredsretten.
Norsk Iskrem BA har i rett tid påanket herredsrettens dom til Eidsivating Lagmannsrett med slik endret påstand:
1. Norges-Is AS frakjennes retten til å benytte firmanavnet Norges-Is AS.
2. Norges-Is AS pålegges å betale sakens omkostninger til Norsk Iskrem BA for herredsretten og lagmannsretten.
For lagmannsretten har Norsk Iskrem BA gjort gjeldende samme anførsler som for herredsretten, men har for lagmannsretten særlig fremhevet at av de tre påberopte lover som rettslig grunnlag for beskyttelse, er det markedsføringsloven som står i fremste rekke. Markedsføringsloven §1 kan anvendes uavhengig av spesialbestemmelsen om etterlikning. Det følger av Høyesteretts dom i Mozellsaken i Rt-1995-1908 og av praksis i Konkurranseutvalget. Det er således tilstrekkelig for å forby bruken av Norges-Is AS som firmanavn at bruken strider mot god forretningsskikk. Markedsføringsloven stiller ikke krav om orginalitet. Også rent beskrivende merker har vern hvis betingelsene for øvrig er oppfylt. En konkurrent kan ikke under dekke av friholdelsesbehovet komme unna forbudet i lovens §1 når han velger et firmanavn som ligger kloss opp til konkurrentens og det valgte merke gir assosiasjoner til konkurrentens firmanavn eller produkter. Selv om det må stilles opp en terskel som må overskrides før navnevalget kan stemples som i strid med god forretningsskikk, er denne terskel klart overskredet i dette tilfelle hvor det er tale om et marked med tre store selskaper som konkurrerer om ismarkedet i Norge. Når da én av disse velger å ta i bruk et firmanavn som ligger så kloss opp til den største av konkurrentene som Norges-Is AS har gjort, er det illojalt og unødvendig. Den begrunnelse som er gitt for navnevalget, er ikke troverdig. Valget må ha vært helt bevisst med sikte på å snylte på den goodwill som Norsk Iskrem BA har bygget opp ved sitt slagord Hele Norges Iskrem. Drammens IS ønsket å lansere et kvalitetsprodukt og valgte å lene seg på den goodwill Norsk Iskrem BA hadde skapt gjennom sin innsats. I stedet for lojalt å velge et navn som holdt avstand, ble valgt et navn som hos publikum ville gi assosiasjoner til konkurrentens produkter.
Det foreligger en klar forvekslingsfare. Når kunden leser på innpakningen at isen er produsert av Norges-Is AS, vil folk flest knytte an til slagordet Hele Norges Iskrem og Norsk Iskrem BA. Herredsretten har tatt feil når den legger avgjørende vekt på at Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem alltid brukes sammen med de meget kjente Eskimo og Diplom Is merkene. Det er når Norges-Is AS opptrer alene at det oppstår fare for sammenblanding. Folk flest får via slagordet Hele Norges Iskrem og Norsk Iskrem BA assosiasjoner til konkurrenten og hans produkter. Norges-Is AS spiller bevisst på denne assosiasjonsrekke. Det er en urimelig utnyttelse av den markedsføringsinnsats som Norsk Iskrem BA har nedlagt siden 1991 og således også i strid med markedsføringsloven §9. Når det gjelder forholdet til firmaloven, har Norsk Iskrem BA særlig fremhevet at herredsretten ensidig og feilaktig har vurdert forvekslingsfaren i forhold til det kjøpende publikum. Det er tilstrekkelig at det foreligger forvekslingsfare i forhold til offentligheten generelt; for eksempel det avislesende publikum. I dette tilfelle er både lyd og lesebilde så likt mellom Norges-Is AS på den ene side og Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem på den andre side at forvekslingsfaren er stor. Og når publikum har Norges-Is AS foran seg, mens konkurrentens navn bare fremstår som et erindringsbilde fra det de har lest og hørt om Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem, vil forvekslingsfaren via assosisjoner være påtagelig.
I forhold til varemerkeloven er det forholdet til det kjøpende publikum som er avgjørende. Slagordet Hele Norges Iskrem er ikke registrert slik at det må få vern gjennom innarbeidelse etter varemerkeloven §1-1 tredje ledd. Hele Norges Iskrem er godt kjent blant det iskjøpende publikum. Det er tilstrekkelig at det er kjent som noens varemerke. At det er kjent som varemerke for is fra Norsk Iskrem BA er ikke noe vilkår. Både firmanavnet og slagordet har fått en omfattende profilering mot publikum gjennom reklame som merking av produkter, profilering på utsalgssteder, på biler og gjennom reklame i blader og særlig på TV 2 i forbindelse med den såkalte iskrigen i 1992. Denne profilering har gitt goodwill og godt renommé til Norsk Iskrem BA. Produktene fra Norsk Iskrem BA er blitt oppfattet som den norske iskrem. Markedsundersøkelser har bekreftet dette. Det er de hjulpede svar som er interessante. I aldersgruppen 18-30 år visste hele 70 % at Hele Norges Iskrem var et slagord for iskrem da de ble foreholdt det.
Det er en klar fare for forveksling mellom produktene til de to konkurrentene. Når forbrukeren ser på emballasjen at det er et produkt fra Norges-Is AS, er det ut fra den profilering Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem har hatt, at de kobler produktet til feil produsent. Dette vil bli enda mer klart hvis Norges-Is AS etter å ha vunnet denne tvisten, profilerer sitt navn sterkere og tar i bruk varemerket "Norges-Is" som de har søkt registrert. Det er denne påregnelige utvikling som må legges til grunn for vurderingen. Direktør Hansen i Norges-Is AS bekreftet at de bevist holdt en lav profil i påvente av utfallet av denne sak.
Norges-Is AS har tatt til motmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Til saksomkostningsbeløpet kr 116935,- som Norges-Is AS er tilkjent for herredsretten, pålegges 12 % årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
3. Norges-Is AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
For lagmannsretten har Norges-Is AS kommet med de samme anførsler som for herredsretten. Formålet med å ta i bruk et nytt firmanavn ved siden av Drammen Is, var et ønske om produsere og selge isprodukter av særlig høy kvalitet uten at kjøperne knyttet an til Drammens Is. Dessuten var det et ønske om å få markert at det var tale om en landsdekkende produsent. Det bestrides at det har vært noe motiv å henge seg på den goodwill som Norsk Iskrem BA måtte ha oppnådd i markedet.
Når det gjelder de enkelte lovgrunnlag har Norges-Is AS anført at slagordet Hele Norges Iskrem ikke er registrert slik at det i følge varemerkeloven §2 annet ledd bare har vern hvis det er innarbeidet. Det er situasjonen slik den var ved årsskiftet 1995/96 som er avgjørende. For at et varemerke skal ansees innarbeidet må det være godt kjent som varemerke for noens varer. Det kan ikke kreves at noen bestemt prosentandel av befolkningen har slik kunnskap. Men det må være brukt så mye og så konsekvent at det er kjent hos så mange at det har opparbeidet en påtakelig goodwill. Det er ikke tilfelle for slagordet Hele Norges Iskrem. Norsk Iskrem BA har langt fra brukt slagordet konsekvent. I løpet av 1990 til 1995 har det bare vært satt på 20 millioner av de 700 millioner iskremembalasjer som er solgt. Dette er helt avgjørende. Dessuten brukes det ikke som blikkfang utenfor butikkene. Det er heller ikke brukt i alle reklamefilmene som ble kjørt på TV 2. Spørreundersøkelsene viser at det er dårlig kjent. Bare 2 % av de spurte visste at det var et slagord for Norsk Iskrem BA. Og selv når de ble hjulpet, var det 61 % som ikke forbandt slagordet med Norsk Iskrem BA. Det er tale om et beskrivende varemerke. For at det da skal være innarbeidet må det kreves at folk er godt kjent med at det er noens varemerke. Det som har festnet seg etter bruken av Hele Norges Iskrem er at det markerer norske produkter i motsetning til utenlandske produkter. For et slikt beskrivende slagord er det et særlig sterkt behov for friholdelse. Først når en helt overveiende del av befolkningen oppfatter merket som et særmerke for en norsk produsent, er det tale om innarbeidelse, og det må kreves at mer enn 50 % har en slik kunnskap når de er hjulpet på vei. I tvilstilfelle må retten legge til grunn at merket ikke er innarbeidet. Norsk Iskrem BA kunne ha unngått tvil ved å la det registrere. Det er intet å bebreide Norges-Is AS for at det tok i bruk sitt navn.
For det tilfelle at slagordet Hele Norges Iskrem skulle være innarbeidet, oppstår spørsmålet om forvekslingsfare med firmanavnet Norsk Iskrem BA ; jf varemerkeloven §3. Tilsvarende er det et vilkår for vern etter firmaloven at det foreligger forvekslingsfare mellom firmanavnene Norges-Is AS og Norsk Iskrem BA; jf firmaloven §3-2. Begge kjennetegnene har som beskrivende et smalt vern. Den som velger slike navn og merker må finne seg i at andre legger seg tett opp til, jf Rt-1971-390 (Hennes) og Rt-1979-1117 (Cash and Carry). I dette tilfelle foreligger det ikke forvekslingsfare fordi Norsk Iskrem BA i sin markedføring alltid har med enten "Diplom IS" eller " Eskimo" merket. Det er meget godt innarbeidede merker som de fleste forbinder med meierisamvirket som står bak Norsk Iskrem BA. De to merkene er klare dominanter som hindrer forvekslingsfare. Også etter firmaloven må det avgjørende være om folk tar feil i kjøpssituasjonen. Dessuten kommer til at det overfor de dominerende kunder er tale om få og profesjonelle beslutningstakere. 95 % av varehandelen disponeres av de fire store kjedene. Det samme er tilfelle med bensinstasjoner og hoteller. Det er sentralisert innkjøp foretatt av personer som vet forskjellen på Norges-Is AS og Norsk Iskrem BA. Bruken Norges-Is AS er derfor lovlig både i forhold til firmaloven og varemerkeloven.
For at det skal stride mot markedsføringsloven må det kunne konstateres at Norsk Iskrem BA har opparbeidet en goodwillverdi som krenkes. Men det er ikke tilfelle hverken for firmanavnet Norsk Iskrem BA eller for slagordet Hele Norges Iskrem. Dertil er det ikke godt nok kjent. Den goodwill som måtte være opparbeidet skriver seg fra "Diplom Is" merket og "Eskimo" figuren. Skulle Norges-Is AS kunne sies å ha opptrådt i strid med markedsføringsloven, måtte det ha brukt noe som liknet på ett av disse. Markedsføringsloven §1 tar også sikte på å ramme der det kan oppstå forvekslingsfare. Derfor må et slikt krav innfortolkes i bestemmelsen. Dessuten må det vises forsiktighet med å anvende genralklausulen i §1 når det i §9 finnes en spesialbestemmelse som skal ramme etterlikning, jf Rt-1995-1908 på side 1918 (Mozelldommen). Og det følger av det som er anført i tilknytning til firmaloven og varemerkeloven at det i dette tilfelle ikke foreligger noe forvekslingsfare fordi "Diplom IS" merket og "Eskimo" figuren alltid brukes sammen med slagordet.
Lagmannsretten er kommet til at benyttelsen av firmanavnet Norges-Is AS rammes av markedsføringsloven §1 som forbyr at det i næringsvirksomhet foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende i mellom. Ved å ta i bruk firmanavnet Norges-Is AS på sine produkter har selskapet unødvendig lagt seg så tett opp til sin konkurrents profilering at det innebærer en illojal utnyttelse av assosiasjoner til dette, jf prinsipputtalelsen i Rt-1995-1908 på side 1918 (Moselldommen) hvor Høyesterett slår fast at slik atferd reiser problem i forhold til markedsføringsloven §1 og etter en helhetsvurdering av de konkrete forhold, kan måtte stemples som illojal.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at både Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem er beskrivende uten noen særlige elementer av originalitet. De beskriver at det produkt som produseres og selges er iskrem, at det er norsk og er landsdekkende. For slike ord er det et klart friholdelsesbehov slik at ingen skal kunne monopolisere bruken av ord som Norge, norsk og iskrem, i sin markedsføring. I forhold til varemerkelovgivningen hvor bedømmelsen i utgangspunktet er objektiv, er dette et tungtveiende moment. Men det har også vekt etter markedsføringsloven slik at den som velger å benytte seg av slike ord i sin næringsvirksomhet, må akseptere at andre benytter betegnelser som ligger nærmere enn om det var brukt mer særpregede betegnelser. Dette fører til at ved bedømmelsen etter markedsføringsloven må friholdelsesbehovet i sterkere grad stå tilbake for subjektive momenter. Markedsføringsloven har som formål å hindre illojal opptreden næringsdrivende i mellom. Da kan ikke næringsdrivende under dekke av å bruke alminnelige ord vinne frem med handlinger som ut fra andre aspekt er illojale. Men at det som krever beskyttelse er bruk av vanlige ord, vil ha betydning for hvor nær andre kan legge seg. I dette tilfelle er det tale om isbransjen som domineres av tre store produsenter som alle er norske. Norsk Iskrem BA er størst med ca 50 % av markedet. Drammens Is som står bak Norges-Is AS, har 12 %. Den tredje produsenten er HennigOlsen som har 37 % av markedet. Da eierne av Drammens IS tok i bruk Norges-Is AS som et nytt firmanavn ved siden av Drammens IS, hadde landbrukssamvirket brukt Norsk Iskrem BA som firmanavn siden 1989 og siden oktober 1991 hadde slagordet Hele Norges Iskrem vært i bruk. I 1995 lanserer så konkurrenten et nytt iskremprodukt på markedet og presenterer det som produsert av Norges-Is AS. Derved ble valgt et navn som har stor likhet med den største konkurrenten. Drammens IS må sies å ha lagt seg kloss opptil når det tas i bruk to ord som har samme betydning som de to ord som konkurrenten hadde brukt. Begge tar i bruk det norske ut fra at dette er nordmenns preferanse. De er også like lydmessig og bildemessig. Også i forhold til slagordet er det tale om legge seg tett opptil. Norges-Is forekommer inneklemt i Hele Norges Iskrem.
Asbjørn Hansen, som står bak Drammens IS har forklart at formålet med å etablere et produsentselskap var produktsegmentering. Man ønsket å lansere en ny iskrem som skulle markedsføres som et selvstendig produkt adskilt fra produktutvalget fra Drammens IS. I tillegg var det av betydning å la det fremstå som riksdekkende. Dette var de eneste motiv. Det skal således i følge Hansen ikke ha vært noe motiv å henge seg på konkurrentens markedsinnsats. Da navnet ble valgt ble det ikke gjort noen overveielser mot konkurrentens navn og slagord.
Lagmannsretten ser behovet for varesegmentering og for å fremstå som riksdekkende, men finner det lite troverdig at navnet ble valgt uten tanke på konkurrenten. Lagmannsretten må legge til grunn at Norges-Is AS ble valgt bevisst med overveielser mot konkurrentens navn og slagord. Hansen var selvsagt vel kjent med konkurrentens opplegg. De formål som er oppgitt for å skulle danne et nytt selskap, kunne latt seg realisere uten å tangere konkurrenten. I denne sammenheng viser også lagmannsretten til at det nye selskap bevisst har holdt en lav profil i sin markedsføring av frykt for erstatningsansvar hvis denne sak tapes. Selskapet har således heller ikke tatt i bruk varemerket "Norges-Is" som de har søkt registret. Dette viser at selskapet selv er klar over at de har gått langt i retning av konkurrenten. Utgangspunktet for vurderingen er således at i stedet for å skape avstand, har Drammens IS bevisst lagt seg tett opp til sin største konkurrent. Når dette er situasjonen, vil det rammes av kravet til god forretningsskikk hvis dette innebærer en utnyttelse av assosiasjoner som gjennom innarbeidelse er knyttet til konkurrentens opplegg slik at det oppstår fare for forveksling. Det unødvendige har svakere vern enn det nødvendige.
Norges-Is AS har særlig fremhevet at forvekslingsfaren er minimal fordi Norsk Iskrem BA først og fremst markedsfører sin produkter ved hjelp av Diplom-Is merket og "Eskimo" figuren. I alle fall ett av disse er alltid med sammen med Norsk Iskrem BA og Hele Norges Iskrem. Lagmannsretten er enig i at Diplom-IS og "Eskimo" figuren er klart dominant slik at det først og fremst er disse velkjente merkene som skaper assosiasjonene til meierienes produkter og den goodwill disse har bygget opp. De fleste som holder et iskremsprodukt i hånden og ser ett av disse merkene på emballasjen, vil ikke være i tvil om hvem som står bak produktet. Men dette stiller seg annerledes der disse kjente merkene ikke opptrer. Det vil være situasjonen overalt der kun Norges-Is selges og særlig der produktene fra Norges-Is legges ved siden av produkter fra morselskapet, DrammensIS. Forutsatt at slagordet Hele Norges Iskrem og Norsk Iskrem BA er så innarbeidede at de assosisieres med meierienes produkter, vil det lett kunne oppstå forveksling ved at forbrukere får samme assosiasjoner fra Norges-Is AS. Den som leser "Norges Is" på et produkt og har en viss kjennskap til slagordet, vil lett kunne knytte an til meieriene som produsent. Det samme vil være tilfelle når man i andre sammenhenger leser Norges-Is AS alene uten samtidig å bli minnet om tilstedeværelsen av konkurrenten. Det kan for eksempel være i avvisomtaler.
Etter bevisførelsen må lagmannsretten legge til grunn at slagordet Hele Norges Iskrem er så innarbeidet at det er en reell forvekslingsfare når konkurrenten går ut med ord som både innholdsmessig og bildemessig ligger så tett opp til. Siden lanseringen i 1992 har Hele Norges Iskrem stått på 20 millioner iskremprodukter, på biler, på annet reklamemateriell og ikke minst blitt vist i reklameinnslag i TV 2. Særlig under den såkalte iskrigen i 1992 ble det spilt på assosiasjonen til at meierienes produkter var Norges iskrem. Dessuten har Norsk Iskrem BA forekommet som betegnelse på produsenten på 700 millioner iskremprodukter; riktig nok med liten skrift. Samlet sett er dette tale om en så betydelig profilering at det er alminnelig kjent at Hele Norges Iskrem er et slagord for iskremprodukter fra meieriene som det er blitt knyttet goodwill til. Markedsundersøkelser har vist at på spørsmål om de kjenner slagordet Hele Norges Iskrem, svarte 50 % ja. Og på spørsmål om hvilken iskremfabrikant som står bak produktene som lanseres under slagordet, svarte 36 % Diplom-IS, mens 1 % svarte Drammens Is og 4 % svarte Hennig-Olsen Is. Dette viser at når folk får seg presentert slagordet, er det godt kjent at det er et slagord for is og at det er en klar assosiasjonsrekke til meierienes produkter via Diplom- Is. Norges-Is AS har sterkt understreket at det også forekommer situasjoner der slagordet ikke har vært brukt. Men hvis den innsats som er gjort er tilstrekkelig til at slagordet er kjent, kan det ikke spille noen rolle at man ikke har gjort mer.
I den helhetsvurdering som skal foretas, er det også et moment at et forbud overfor Norges-Is AS ikke vil være uforholdsmessig. Norsk Iskrem BA protesterte mens produksjonen hadde vart i kort tid og var relativt beskjeden.
Ut fra dette er lagmannsretten kommet til at Norges-Is AS bevisst og unødvendig, for å oppnå sitt erklærte formål med å etablere et nytt firma ved siden av Drammens IS, har tatt i bruk et navn som ligger så kloss opp til et slagord og produsentnavn som den markedsledende hovedkonkurrent har innarbeidet i slik utstrekning at det både i kjøpssituasjoner og ellers er en reell fare for forveksling. Lagmannsretten finner støtte for sin avgjørelse i argumentasjonen i Konkurranseutvalgets avgjørelser i sak 1/1974 - Busy Bee, sak 14/1984 - Dekksperten, sak 12/1993 - Blomkollblanding, sak 9 1994 - Storbyavisene, sak 11/1994 - Papyrus, sak 6/95 Bionsen og sak 6/1996 - Vask og gå.
Anken har således ført frem slik at Norges-Is AS må fradømmes retten til å benytte firmanavnet Norges-Is AS.
Saksomkostningene for herredsretten skal etter dette avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til. Det innebærer at saksomkostningene både for herredsretten og for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §172. Slik lagmannsretten ser saken, bør Norges-Is AS i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd pålegges å betale saksomkostninger til Norsk Iskrem BA for begge instanser i det ingen av unntakene i annet ledd kan sees å komme til anvendelse.
Advokat Steenstrup har levert omkostningsoppgave for lagmannsretten på 117.525 kroner, hvorav utgifter utgjør 26.525 kroner og for herredsretten 144847, hvorav utgifter utgjør 12.847 kroner. Omkostningsoppgavene legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Norges-Is AS frakjennes retten til å benytte firmanavnet "Norges-Is AS" 2. I saksomkostninger til Norsk Iskrem BA betaler Norges-IS As for herredsretten 144.847 - etthundreogfireogførtitusenåttehundreogsyvogførti - kroner, og for lagmannsretten 117.525 - etthundreogsyttentusenfemhundreogfemogtyve - kroner.