LE-1996-601

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1996-11-26
Publisert:	LE-1996-00601
Stikkord:	Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang:	Hedmarken namsrett Nr:9600820 - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00601 K.
Parter:	Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per A. Flod) Kjæremotpart: B.
Forfatter:	Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, Lagdommer Ragnar Askheim, Lagdommer Berit Haga
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §172, §180, Tvistemålsloven (1915), Dekningsloven (1984), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-13, §3-3

Saken gjelder særskilt kjæremål over namsrettens saksomkostningsavgjørelse i sak om arrest.

A begjærte den 26. juli 1996 ved Hedmarken namsrett, arrest hos B for et beløp som skjønnsmessig ble anslått til kr. 80.000,-. Partene er tidligere samboere.

Hedmarken namsrett behandlet saken uten å holde rettsmøte og avsa den 26. juli 96 kjennelse med slik slutning:

A, X, gis arrest i konto 8101.- - .- - - - - i Fokus Bank og tilhørende B for et beløp inntil kr. 40.000,-.

B krevde muntlige forhandlinger om arresten. Ved disse forhandlinger nedla A slik påstand:

1. A gis arrest i de eiendeler som tilhører B for et beløp inntil kr. 200.000,-.

2. A tilkjennes saksomkostninger.

B nedla slik påstand:

Prinsipalt:

Saksøkte frifinnes.

Subsidiært:

Dersom arrestbegjæringen tas til følge gis saksøker frist på 2 uker til å reise søksmål.

I namsrettens kjennelse av 16.09.96 har den aktuelle del av slutningen denne ordlyd:

A, X, gis arrest i konto 8101.- - .- - - - - i Fokus Bank tilhørende B, i bærbar PC tilhørende B, beroende på Hamar politikammer samt i andre eiendeler tilhørende B for et beløp inntil kr. 50.000,-.

Uten at det fremgår av slutningen har namsretten avgjort saksomkostningsspørsmålet under henvisning til tvistemålsloven §174 ved at hver part dekker sine omkostninger. Retten har satt søksmålsfristen til 1. oktober 1996, dvs. ca to uker etter at kjennelsen om arrest ble avsagt. Av namsrettens premisser fremgår at arrestbeløpet, kr. 50.000,-, tilsvarer det retten har funnet det sannsynlig at saksøker har krav på.

Saksomkostningsavgjørelsen er i rett tid påkjært til Eidsivating lagmannsrett av A.

A har anført:

Muntlige forhandlinger i namsretten anses ikke som rettsmiddel. Det må likevel være grunn til å se hen til om saksøkte oppnådde noe ved å kreve muntlige forhandlinger idet det var ved dette de vesentlige omkostningene påløp. Her ble arresten utvidet etter at det var holdt muntlige forhandlinger. A har flere krav mot B. Noen av disse var vanskelig å dokumentere/sannsynliggjøre med den begrensede tid og de begrensede muligheter som gis ved behandling i namsretten. Hun innså dette og nedla derfor påstand som referert foran. Forøvrig hadde hun til det nevnte rettsmøtet blitt klar over den bærbare PCen og ba om at arresten ble utvidet til også å omfatte denne.

Det er feil når herredsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvml. §174 idet §172 skulle vært anvendt. Det er ikke nedlagt påstand om et bestemt beløp. Kr. 200.000,- er uttrykkelig angitt som et maksimumsbeløp. De angitte enkeltposter overstiger det angitte maksimum. Det var aldri meningen at samtlige poster skulle anses sannsynliggjort, men at den kjærende part totalt hadde et krav som gav grunnlag for arrest i de angitte midler. Dette fikk hun medhold i. Ved vurdering av om saken er vunnet, er det kravets innhold som er avgjørende, ikke om man oppnår et maksimumsbeløp. Det vises til Rt-1985-505, Rt-1971-414 og Rt-1964-1081.

A har nedlagt slik påstand:

1. Saksomkostningsavgjørelsen oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. A tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr. 1.000, + rettsgebyr.

B har anført:

Arrest ble opprinnelig tatt den 26.07.96 med bakgrunn i partenes felles ansvar for et billån. Han har ikke bestridt et slikt ansvar og heller ikke det juridiske grunnlaget for arresten. Han begjærte muntlige forhandlinger for å få avklart fordelingen av tap som ville oppstå ved salg av bilen og få fastlagt et realistisk arrestbeløp. Med hensyn til de andre krav som er reist av motparten, har disse ikke blitt dokumentert eller sannsynliggjort med unntak av et krav vedrørende barnesikring som han selv har sørget for dokumentasjon på.

Forsåvidt gjelder den opprinnelige arresten begrunnet i ansvar for billånet, ble den i realiteten redusert etter de muntlige forhandlingene. Den var da satt til kr. 40.000,-. Av den nye beslutningen med arrest for kr. 50.000,-, skal arrestbeløpet dekke også andre gjeldsposter slik at det som gjenstår vedr. billånet utgjør totalt ca kr. 25.000,-.

Med hensyn til arrestkravets størrelse dekker de kr. 50.000, som det er gitt arrest for, mer enn det som det tvistes om. Namsretten har dessuten ved denne beregning ikke tatt hensyn til motkrav som B vil gjøre gjeldende i forbindelse med oppgjøret med sin tidligere samboer. Det fremgår ikke av As anførsler for namsretten at det ikke har vært meningen å gjøre gjeldende krav for påstandsbeløpet på kr. 200.000,-. Anførslene om dette er en senere konstruksjon fra hennes side. Det er således ikke grunnlag for å si at hun har fått medhold fullt ut i sitt arrestkrav.

B har nedlagt slik påstand:

1. Namsrettens avgörelse vad gäller fördelningen av sakens kostnader står fast och vinner laga kraft.

2. B tillerkännes kostnader i förbindelse med kjaeremålet med Nkr 3.000.+ rettsgebyr.

Lagmannsrettens bemerknininger:

Etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 skal tvistemålslovens regler om saksomkostninger gjelde i saker om midlertidig sikring. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan lagmannsretten i denne saken bare prøve om saksomkostningene er avgjort i strid med loven.

Adgangen til å begjære etterfølgende muntlige forhandlinger om en arrest etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-13 anses ikke som et rettsmiddel i prosessuell forstand. Ved fastsettelse av saksomkostningene for namsretten må den første behandlingen og rettens andre behandling i forbindelse med de muntlige forhandlinger, sees i sammenheng.

beløpet det ble krevd arrest for, var i arrestbegjæringen skjønnsmessig angitt til kr. 80.000,-. Ved de etterfølgende muntlige forhandlinger ble imidlertid arrestkravet utvidet til å gjelde beløp inntil kr. 200.000,-. Det er den utvidete påstand fra arrestsøkerens side som er utgangspunktet for vurderingen av om saken er vunnet helt eller delvis ved avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet.

Ved begjæring om arrest er det saksøker som må sannsynliggjøre kravet. Det ligger i dette også at det er saksøker som må sannsynliggjøre at kravet har en bestemt størrelse. Det må imidlertid godtas at det også kan kreves arrest selv om kravets eksakte størrelse ikke kan oppgis. Det er dermed, heller ikke i arrestsaker, noe til hinder for at saken kan anses fullstendig vunnet selv om det beløp som tilkjennes av retten, er lavere enn det beløp som er nevnt i påstanden. Det avgjørende er om saksøkeren har få ttmedhold i kravets eksistens og om den endelige fastsettelse av beløpets størrelse ligger innenfor det som er overlatt til rettens skjønn.

I denne saken er maksimumskravet på kr. 200.000,- angitt som et samlebeløp som skal dekke ulike underposter. Av namsrettens andre kjennelse i saken fremgår at følgende poster inngår i beløpet:

- Tap ved salg av bil som partene eier sammen, anslått til kr. 20.000,-.

- Skade på bil hvor B er den ansvarlige, kr. 16.000,-.

- Erstatning for økonomiske bidrag som A har gitt til Bs livsopphold mens partene bodde sammen. Om dette ble det anført å foreligge en avtale om at B skulle betale kr. 150.000,-.

- Utgifter til barnesikring i bolig, angitt til kr. 21.359,-.

- Utgiffler til billeie, angitt til kr. 13.000,-

- Utgifter til barnedåp, angitt til kr. 11.000,-

- Verdien av en dataskriver, kr. 13.000,-

- Telefoneregning. Denne er kun omtalt i namsrettens premisser og et krav på kr. 1.000, er funnet sannsynliggjort.

For de fleste postene er det angitt, eller det må underforstås, at det er halvparten av beløpet som B anses ansvarlig for. Dette antas imidlertid ikke å gjelde bilskaden og livsoppholdsutgiftene.

Av disse poster har namsretten ikke funnet det sannsynliggjort at A har noe krav på å få betalt utgifter til Bs livsopphold, hverken i form av et avtalt beløp på kr. 150.000, eller som et uspesifisert krav. Kravet om utgifter til billeie er helle r ikke godtatt av namsretten. De andre poster er helt eller delvis funnet sannsynliggjort. Resultatet innebærer således at A ikke har vunnet frem i det hele for to av kravspostenes vedkommende og herunder med den største enkeltposten i det totale krav.

Lagmannsretten vil tilføye at det av namsrettens første kjennelse fremgår at det er tatt hensyn til Bs behov for midler til livsopphold jf reglene i dekningsloven. Arresten ble derfor begrenset til kr. 40.000, selv om retten hadde funnet sannsynlig gjort et krav "i størrelsesorden kr. 45.000,". Hvilke midler som finnes å ta arrest i, setter en praktisk grense for hva en arrest kan bli effektiv for. Vurderingene av hvilket krav som oppfyller vilkårene for arrest, er imidlertid uavhengig av hvilke midler som det kan tas arrest i. Det fremgår heller ikke av rettens andre kjennelse at vurderinger knyttet til hva som fantes av midler å ta arrest i, har vært medbestemmende for det arrestbeløp som retten er kommet frem til. De kr. 50.000,som det er gitt arrest for, representerer det fulle beløp som namsretten har funnet det sannsynliggjort at A hadde krav på.

Med det utfall saken har fatt i namsretten, kan A ikke sies å ha fått medhold fullt ut, og det er korrekt å anvende tvistemålsloven §174 ved avgjørelsen av saksomkostningene slik namsretten har gjort. Namsrettens omkostningsavgjørelse blir ett er dette å stadfeste.

Kjæremålet har ikke ført frem og A bør i henhold til tvistemålsloven §180 være ansvarlig for omkostningene for lagmannsretten. B har krevd saksomkostninger. Det foreligger ikke opplysninger om at han har hatt utgifter til juridisk bistand eller andre utgifter som kan kreves dekket i anledning saken. Lagmannsretten legger dermed til grunn at han ikke har hatt utgifter som kan kreves dekket, og saksomkostninger tilkjennes ikke.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.