LE-1997-573

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-06-03
Publisert:	LE-1997-00573
Stikkord:	Daglig omsorg
Sammendrag:
Saksgang:	Nes herredsrett Nr: 97-0096A - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00573A
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Gerhard Sanderød) Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Dag Svensson)
Forfatter:	Lagdommer Ragnar Askheim, Kst lagdommer Trond Christoffersen, Ekstraordinær lagdommer, sorenskriver Ole Haugstad
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §31, §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forvaltningsloven (1967) §13, Barnevernloven (1992)

Saken gjelder daglig omsorg for gutt på 10 1/2 år.

B og A giftet seg i 1986. Paret har sønnene C, født xx.xx.1987, som denne tvisten gjelder, og D, født xx.xx.1983. D er Bs barn fra et tidligere forhold, men han er adoptert av A. Under ekteskapet bodde partene hovedsakelig i en generasjonsbolig i X sammen med Bs foreldre. I desember 1993 opphørte ekteskapet ved at B og de to guttene flyttet fra felles bolig, først til en leilighet i Y og deretter til Z. Det var i utgangspunktet enighet mellom partene om felles foreldreansvar, at moren skulle ha den daglige omsorgen og at faren skulle ha samvær.

Begge parter har etter samlivsbruddet etablert nye forhold. A er gift med E. De bor på Æ og har datteren F født i 1996. B er samboer med G og skal gifte seg i juni i år. G har datteren H, ca ti år gammel, som han har samværsrett med. B/G bor nå i leilighet på X og er naboer med Bs foreldre. A er ingeniør og arbeider som prosjektleder i et firma i Ø, mens B har tilnærmet full stilling som renholder.

Den avtalte ordningen med daglig omsorg og samvær fungerte rimelig bra etter samlivsbruddet. Etterhvert har imidlertid forholdet mellom partene tilspisset seg sterkt og de kommuniserer i dag praktisk talt ikke. As samværsordning med C fungerer ved at C annenhver helg tar bussen tur/retur Æ, mens forholdet mellom D og (adoptiv)faren er helt brutt. I løpet av høsten 1996 ble A stadig mer tvilende til om B gir C den omsorg han har behov for. Han mente å registrere en negativ utvikling hos begge guttene og at de utsettes for vold fra mors samboers side. Han frykter også for at mor ikke følger opp C, verken i forhold til fysisk trening eller nødvendig intellektuell stimulering.

Etter først å ha henvendt seg til barnevernstjenesten i Z kommune med sine bekymringer, tok A den 5. mars 1997 ut stevning ved Nes herredsrett med krav om at han skulle ha den daglige omsorgen for C. Herredsretten avsa dom i saken 30. mai 1997 med slik slutning:

"1. A og B skal ha felles foreldreansvar for D født xx.xx.1983 og C født xx.xx.1987.

2. B skal ha den daglige omsorg for D og C.

3. Saksomkostninger idømmes ikke."

A anket herredsrettens avgjørelse, pkt 2 og 3 i domsslutningen. Under ankebehandlingen ble psykolog Fred Asknes oppnevnt som sakkyndig. Asknes avga uttalelse 5. desember 1997 med slik vurdering og tilråding:

"Når vi vekter de to omsorgs- og bostedsalternativene opp mot hverandre, så kommer de på mange måter likt ut. Det vil også være slik at ved å bo hos mor, så mister C tilbud som finnes hos far. Det samme gjelder andre veien, - ved en flytting til far, så mister C omsorgskvaliteter som mor er i besittelse av.

Slik den sakkyndige vurderer "likheter" og "forskjeller", så må det for lagmannsretten bli avgjørende hvorvidt det skal tas mest hensyn til Cs ønsker - hvilket tilsier at han flytter til far, eller at retten mener at det ikke bør forandres på den bo- og omsorgsløsning som i dag fungerer tilfredsstillende ("status quo") - hvilket tilsier at C fortsetter å bo hos mor. Innbefattet her vil også kunne være at retten tilskriver betydning av søskentilknytningen mellom C og D av større betydning enn tilsvarende mellom C og F.

Sakkyndige har for sin egen del vært i tvil om hvilke av de ovennevnte begrunnelsene som bør bli avgjørende for tilrådningen om omsorgsbase for C.

Dersom C hadde vært to år eldre (altså 12 år), har vi en bestemmelse i barneloven om at "barnets ønske skal tillegges vekt".

Selv om C bare er ti år, er han likevel svært moden og reflektert for alderen (han går nok "utenpå" mange 12-åringer i så henseende). Derfor finner sakkyndige det riktig å ta hensyn til det valget C har gjort selv - gjennom sitt uttrykte ønske om bosted.

Sakkyndige tror også at Cs mange positive og sterke personlighetsegenskaper innebærer at en flytting til Æ og nytt skolemiljø ikke vil tilføre han utfordringer som han ikke vil mestre.

I tråd med dette blir det således sakkyndiges tilråding til lagmannsretten at C flytter til Æ og at far har den daglige omsorgen for ham"

Ankeforhandling ble holdt 19. og 20. mai 1998 på Lillestrøm. I tillegg til partene og den sakkyndiges forklaring, ble det ført fire vitner: As ektefelle E, C og Ds klasseforstandere og leder i - - -koret, hvor C er medlem. Dokumentasjon fremgår av rettsboka sammenholdt med faktisk utdrag.

Psykolog Asknes opprettholdt sin tilrådning også etter hovedforhandlingen.

A anfører i hovedsak følgende:

A er ikke ubetinget enig i at B er en god omsorgsperson for C. Hun setter seg selv i høysetet foran barna og har mistet Cs tillit etter at hun tok ut pengene på hans postsparebankbok. B kan ikke gi C den stimulans han trenger, verken på det psykiske eller intellektuelle plan. A kan på sin side følge opp og stimulere C, ikke minst på det intellektuelle plan. Far og sønn har et godt samspill, far kan følge opp C med hans overvektsproblemer og han sørger for at C deltar i fysiske aktiviteter som han kan mestre. Det er gode boforhold på Æ, kort vei til skole og C har lekekamerater der. Selv om han flytter til Æ kan han fortsette i - - - koret fordi hans far eller E kan kjøre ham til og fra øvelser i Å. Fars økonomi er bedre enn mors, han kan gi C en bedre oppdragelse og på Æ vil det alltid være en voksenperson til stede når C går til/kommer fra skolen.

Det må i tillegg til foranstående, og i tråd med barneloven §31, legges avgjørende vekt på Cs uttalte ønske både til moren, barnevernet og den rettsoppnevnte sakkyndige. Selv om C er bare ti år, er han svært moden for alderen og på nivå med de fleste tolvåringer. Barnas ønske skal tillegges vekt når omsorgsspørsmålet skal avgjøres. Dette gjelder også når barnet er under tolv år. Ankeparten viser særlig til K. Sandberg: "Barnets beste. Om barnefordeling, rettspraksis og rettferdighet." (Ad Notam forlag AS 1990) og Høyesteretts avgjørelser inntatt i Rt-1984-728, Rt-1986-997 og Rt-1990-669.

Forholdet mellom D og C er ikke godt. Verken hensynet til status quo eller hensynet til å unngå søskendeling tilsier derfor at C blir boende hos moren. Etter barneloven skal det legges vekt på "barnets", det vil si Cs, beste. Det kan derfor ikke legges vekt på Ds ønsker eller hans situasjon.

A har nedlagt slik påstand:

"1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1987.

2. B dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett."

B anfører i hovedsak følgende:

B reiser tvil med hensyn til hvor fast og upåvirket C er i sitt ønske om å flytte til faren. Sammenholder man utviklingen i det C sier, synes det som om han har vært utsatt for et massivt press. Kort tid før hovedforhandling uttalte han gråtende til sin kordirigent at han ville bo hos mamma, men at han også ville bo hos pappa. Når det er slik tvil om hva som er barnets egentlige ønske, må hensynet til status quo og hensynet til å unngå å dele søsken tillegges avgjørende vekt.

A har etter den sakkyndiges uttalelse akseptert at B er en god omsorgsperson. A har imidlertid på sin side ikke evnet å se og å imøtekomme det savn hans manglende kontakt med D medfører for sønnen. Han tolker også Ds skriverier feil og han tar feil når han hevder at D er en gutt med manglende empati. Farens manglende initiativ til å gjenopprette kontakt med D, hans ønske om at D bør undersøkes av BUP og deretter plasseres i fosterhjem, reiser tvil om hans kvaliteter som omsorgsperson. Dette understrekes ytterligere av at han i forbindelse med en avstraffelse påførte D armbrudd og det forhold at A sparket i hjel Bs kanin. B er redd C må slutte i - - -koret dersom han flytter til Æ.

B har nedlagt slik påstand:

"1. Nes herredsretts dom stadfestes.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

Lagmannsrettens merknader:

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten.

Lagmannsretten legger til grunn at partene samarbeidet rimelig bra og var på talefot den første tiden etter separasjon og skilsmisse. Samarbeidsforholdene er blitt gradvis dårligere.

Fra sommeren 1996 har D nektet å besøke faren. Ifølge A skyldes dette at han så at D hadde dårlig mestring og manglende folkeskikk. Han ble etterhvert klar over at det ikke ble stillet krav til barna i morens hjem og det oppsto en konflikt på grunn av forskjellig regelverk i de to familiene. Etter en episode i juni 1996 hvor D ikke ville spise om morgenen og hvor han ba E "holde kjeft" opphørte Ds besøk hos faren.

Den 11. september 1996 sendte A bekymringsmelding til Z kommune, barneseksjonen, etter at han hadde kommet over et dikt og noen skriftstykker han antok D hadde skrevet og som han mener gir uttrykk for rasistiske og voldelige tendenser hos D. Ifølge brevet er det snakk om en gradvis forverret voldelig utvikling, en utvikling som moren har nektet å følge opp overfor skolepsykolog fordi hun hevder at dette er As families problem og uaktuelt i forhold til hennes familiesituasjon. Bekymringsmeldingen ble fulgt opp med et nytt skriv 4. november 1996 hvor barnevernet også informeres om at D etter meldingen i september ikke vil komme på besøk til far. I dette brevet tar A også opp det forhold at "besøkshelgen blir forsøkt trenert" ved at arrangement for C plasseres til de helger som er avtalt besøkshelger. Det nevnes videre en uheldig episode for C i - - - kirke den 3. november 1996. C skulle synge solist med aspirantkor kl 1700 søndag ettermiddag. Siden det var far som hadde besøkshelg, ønsket han å reise sammen med C til kirken og avlevere C til vanlig tid og sted søndag kveld. A stilte imidlertid som betingelse at barnets mor ikke skulle komme til kirken. B skal ha akseptert dette. Til tross for dette satt moren, hennes samboer og Cs morfar i kirken da A og E kom tilbake til kirken etter først å ha levert C til øvelse. A gikk bort til moren, hadde med seg sønnens yttertøy og ba morens familie holde seg unna til konserten var over. Ifølge A valgte moren i stedet å gå til åpen verbal og meget høylytt utskjelling i alles påhør, noe som igjen førte til at C brast sammen i gråt og var helt oppløst i tårer. For å spare C for videre konflikt trakk A med kone og Cs lillesøster på 7 mnd seg ut av kirken. Besøkshelgen ble avsluttet slik at C ikke engang fikk med seg sin veske med klær.

A varslet til slutt i bekymringsmeldingen at fordi moren lever et turbulent liv med stadig skifting av jobb og bosted og skole, kommer han nå til å gå til barnefordelingssak mot henne.

Den 6. januar 1997 sendte A nytt brev til Z kommune barneseksjonen, med anmodning om øyeblikkelig hjelp i barnevernssak - C. Brevet hitsettes:

"Anmodning om øyeblikkelig hjelp i barnevernssak - C.

Viser til mine brev av 11. september, 4. november og 14. desember 1996.

Det har siden desember 1996 skjedd en svært negativ utvikling i saken med mitt barn C, født xx.xx.87 og bosatt i - - -vegen i Z.

Da han kom på juleferie 27. desember var han svært nervøs, deprimert og selvdestruktiv. Ord som "det er ingen som liker meg, alt er min skyld, hvorfor er jeg til ..." ble sagt av ham. Jeg frykter at han er i ferd med å utvikle suisidalitet bare 9 år gammel! Han hadde begynt å bite negler, og har hatt en betydelig vektøkning i det siste.

Han måler 148 cm og veier 52 kg.

Jeg har brukt den siste uken til å prate svært mye med ham for å finne ut hva som er årsaken til dette. C har gråtkvalt fortalt at det er morens nye samboer som mishandler ham. C blir daglig utsatt for vold som klyping i øret og ørefiker. En gang da C ville megle mellom moren og hennes samboer, som hadde en høylytt krangel, ble C dyttet kraftig bort i dørkarmen. Et annet tilfelle da C og datteren til morens samboer lekte sammen, har morens samboer kastet et glass vann i ansiktet på C. C bekrefter at vold og trusler skjer regelmessig, og minst en gang pr uke, oftest daglig. En gang da C sa at voksne ikke har lov til å være slemme mot barn, svarte morens samboer "jeg driter i hva faren din sier og hva som står i loven".

Mishandlingen skjer mens moren til C ikke er hjemme.

Moren jobber nå som vaskehjelp og har arbeidstid fra ca 500 - 1300, mens hennes samboer jobber som vekter på kveldstid og helger.

C har hver gang snakket med moren og fortalt hva som har skjedd, men hun trekker seg unna og har ikke vist evne/vilje til å forsvare ham. Heller ikke D, som fyller 14 år nå i januar, har tatt sin bror i forsvar, snarere er han med på mobbingen av C.

Hver gang C har fortalt hva morens samboer har gjort, har dette senere ført til represalier. I tillegg har C fått avstraffelse for hvert brev jeg har sendt til dem. Jeg får inntrykk av at han er fanget i sitt eget hjem. Ved en anledning prøvde han å rømme hjemmefra, men det var ingen i området som han kjente og kunne dra til, slik at han måtte vende hjem etter noen timer da han var sulten og frøs. Jeg fikk dessuten bekreftet at han er under sterkt press hver gang han snakker med meg i telefonen, og hvis han sier noe "galt" fører det til represalier. C har klart gitt uttrykk for at han skulle ønske at han kunne flytte til meg.

Da han fortalte moren om det, falt hun rundt ham i tårer med ordene "... men du kan da ikke flytte fra meg, gutten min, hva med meg da?...."

C har fått nedsatt hørsel. Jeg fikk undersøkt ham hos øre/nese/halsspesialist overlege dr Minsås i Æ, som kunne konstatere at øregangen var væskefylt, sannsynligvis på grunn av en betennelse. Jeg frykter at det er morens samboers sine ørefiker som kan ha vært årsaken til dette.

Hørselsproblemene har vært økende i det siste. Under sterkt påtrykk fikk jeg moren til å foreta tilsvarende undersøkelse hos en lege på Å, men pr i dag har hun ingen oppfølging av Cs dårlige hørsel.

C sier at de skal flytte til X i vinter. Det vil i så fall bety at han nok en gang blir utsatt for brudd i sin sosiale omgangskrets. Dette er tredje gang på tre år!

D har allerede flyttet til sin morfar og mormor som bor i X. Jeg ser på det som en bekreftelse på at det råder uholdbare tilstander i huset til moren og hennes samboer. Dette betyr dessuten at store deler av døgnet er C alene hjemme med morens samboer, som har startet en regelmessig mishandling av ham!!!

Slik saken har utviklet seg, må jeg med dette bønnfalle Barnevernet i Z om å hjelpe til å gripe inn i saken.

Siden en henvendelse fra Dem til moren i hjemmet kan være direkte farlig for C, håper jeg også at det er mulig at De kan ta kontakt med ham i skolesammenheng. Han går i tredje klasse ved - - -skole, og læreren hans heter - - -. Jeg har informert henne om at C har problemer hjemme, og C og jeg er blitt enige om at han i første omgang må fortelle Aslaug om sine problemer, slik at han har en voksenperson i sin nærhet som han kan snakke med.

Her må det handles raskt, derfor håper jeg at i lys av de alvorlige hendelser som C er blitt utsatt for, at barnevernet må gi denne saken første prioritet slik at C snarest kan bli hjulpet ut av sin umulige situasjon. Jeg står parat 24 timer i døgnet for om nødvendig å hente min sønn til meg i Æ, hvor jeg kan tilby ham en trygg familiesituasjon og et godt oppvekstmiljø."

Z barnevern hadde hjemmebesøk hos C og D 10. februar 1997. Til stede ved dette besøket var C og D og to representanter fra barnevernstjenesten. Barnevernstjenestens referat fra besøket gjengis i sin helhet:

"På spørsmål om far hadde snakket om hva som han hadde skrevet til barnevernet, sier C at ja, det hadde han, men ikke alt han hadde skrevet var sant, "pappa har funnet på noe også". C forteller at han hadde sagt ting som "ingen liker meg" og "det er min skyld alt sammen" under en skitur med far. C sier at han ble sliten og lei seg, og derfor sa han mye dumt.

C benekter at han får ørefik av mors samboer. Han sier at da han og faren snakket om hvordan det var hjemme, visste han ikke ordentlig hva ørefik var. Men morens samboer har dratt/kløpet ham i øret noen ganger. Det skjer ikke daglig eller ukentlig, men har skjedd tre til fire ganger eller mer, sier C. Han forteller videre at han noen ganger får dask på baken og blir sendt på rommet. Etter ti minutter er de venner igjen, sier C, og at de bruker å si unnskyld når de har vært sinte på hverandre. D bekrefter det C forteller. C sier han er litt redd far. Han forteller om en hendelse da han skulle synge i koret, og hvor foreldrene da kranglet og sto og dro i ham fra hver sin kant. Da var han veldig redd.

C sier at far spør om hvordan det er hjemme hos mor, men at mor på sin side sier at hvordan det er hos far har ikke hun noe med.

C forteller at far og E en gang kranglet "så hele huset ristet", og at han er redd når moren og samboeren krangler. Da blir det sagt noe om å pakke kofferten og om å reise, men "jeg vet at de ikke mener det", sier C, "jeg vet at de ikke vil reise fra oss". C synes det er vanskelig når han får invitasjon til bursdag el. det er noe annet han har lyst til å være med på, som kolliderer med besøkshelgene hos far. En gang ble han bedt i bursdagsselskap, ringte til far og sa han hadde mer lyst til å gå i bursdag enn å reise til faren, og at han kunne komme på lørdag i stedet for fredag. C forteller at faren da hadde sagt at han da måtte komme til far når det var besøkshelg, for det sto i barneloven. C sier at han gjerne vil at foreldrene ordner opp i besøkshelgene, og at han synes far bør engasjere seg mer i korsangen hans som er hans største interesse. Både C og D sier at de blir forskjellsbehandlet hos far og E, og spesielt av E, sier D. Begge er enige om at C er gullungen.

D mener at far har forandret seg etter at E kom inn i bildet, "han har blitt tøffel". D liker ikke E og det har han sagt til henne.

C forteller at D ikke får jul- og bursdagspresanger hvis han ikke kommer på besøk og henter dem selv. D bekrefter dette. Om dette sier C videre at hvis D ikke henter dem skal gavene byttes eller gis til C, men de vil jeg ikke ta i mot, sier han. C synes han har det fint hos far, at det er mye god mat, at de gjør hyggelige ting sammen og han er glad i lillesøsteren sin, sier han.

Begge guttene synes det er dumt at far og E må hvile 1 time etter måltidene (ikke frokost). Da må de være helt stille og får ikke sparke fotball for eksempel.

C forteller at han får mange ting når han er hos faren, klær og sånn, men at han synes det er dumt at han ikke får ta det med hjem til moren og bruke det også der. Alt han får av far skal brukes hos ham, sier C.

Når det gjelder flyttingen til X, sier C at han gleder seg til det. Han synes at han har det ok på nåværende skole, men at det er for langt til vennene i fritiden.

Guttene forteller at de engang hadde sagt "jaggu meg" hos far, noe han ikke syntes var pent, hadde sagt de heller skulle si "jammen meg", og hadde såpevasket munnen til C. D hadde nektet å la seg vaske.

D sier at far en gang ville tvinge ham til å spise opp en brødskive han ikke orket. Faren hadde sagt at D ikke fikk nok mat, at det ville gå utover skoleinnsatsen og at han ville få problemer med jobb senere. D forteller at han hadde bedt faren om å "holde kjeft" og dunket i bordet. Far hadde da sagt at D var voldelig og trengte hjelp til problemet. Han bestilte time på familievernkontoret og gikk dit sammen med D noen ganger til D ikke ville mer. D har ikke besøkt faren siden sommeren 1996. Han sier han savner faren litt, og at han gjerne vil ha kontakt med ham alene.

D sier han trives i X, både på skolen, hos besteforeldrene og ellers. Han har venner der og har også holdt kontakten med noen kamerater fra - - -lia som han besøker og som besøker ham og overnatter. D er hjemme hos mor hver helg og venter veldig på at familien skal få tak i hus i X slik at de kan bo sammen igjen. C forteller om dagen sin at han står opp kl 630, spiser og ser litt på TV, og at mamma smør skolematen han. Skolebussen går kl 750 fra hovedveien så han går hjemmefra kl 730. Når han kommer hjem fra skolen, ser han litt på TV, spiller Nintendo og gjør lekser. Mor sier han er veldig pliktoppfyllende i forhold til skolen. Denne kvelden har han lest hjemmeleksen "Emil i Lønneberget" for henne. Han legger seg kl 21 og får lese en halv time, sier hun.

Barnevernstjenesten hadde nytt hjemmebesøk 24. februar 1997.

B og G solgte i 1996 den leiligheten de hadde i Y, med sikte på å flytte til X. Fordi det tok tid å få hus i X, bodde de fra sommeren 1996 i Z. D og C begynte på skole i denne kommunen høsten 1996. Av forskjellige grunner, blant annet fordi D ble utsatt for mobbing på skolen, flyttet han til sine besteforeldre 1. januar 1997 for å begynne på skole i X. A sendte i den forbindelse melding til Z trygdekontor for å avklare om B urettmessig har mottatt barnebidrag og barnetrygd for D.

Etter at D flyttet til X, tok A kontakt med barnevernet i denne kommunen vedrørende sin bekymring for D. Den 2. april 1997 tilskrev han barnevernet bl a følgende:

"Viser til samtale med Dem før påske, og vil med dette melde om bekymring i forbindelse med min sønn D som nå er elev ved X ungdomsskole.

D har i det siste utviklet både rasistiske og voldelige egenskaper. Moren til D, som bor i - - -vegen i Z, er ute av stand til å gi D den omsorg som behøves for å lede ham på rett vei. D valgte selv å flytte fra moren i Z, til sine besteforeldre som bor i X, adresse - - -sentrum. Her deler ham bl a soverom med sin morfar. Både mormor og morfar er pleietrengende og syke pensjonister, og har ingen kontroll over Ds utvikling (......).

Fordi D er lett påvirkelig av både voldsfilmer og påvirkning fra annen ungdom, samt at moren har gitt opp å gi ham nødvendig omsorg, samt at besteforeldrene ikke under noen omstendighet er i stand til å gi ham omsorg og grensesetting, ber jeg om at det åpnes for undersøkelser i regi av barnevernet i X. (...)"

Barnevernet i Z kommune avsluttet sin undersøkelsessak for C ved slik vedtak og begrunnelse den 10. april 1997:

"1. Undersøkelsessak vedr. C født xx.xx.87 avsluttet med dette uten tiltak etter lov om barneverntjenester.

Begrunnelse:

Det er i løpet av barnevernundersøkelsen ikke kommet frem informasjon som kan bekrefte at gutten blir mishandlet i hjemmet. Det er imidlertid bekreftet av både gutten, mor og hennes samboer, at gutten ved noen anledninger blir kløpet i øret, ledet inn på rommet og at han har fått dask på rompa.

Etter vår vurdering har alle redegjort for dette på en åpen og grei måte. Mor og hennes samboer har tatt dette til etterretning og har diskutert seg frem til andre måter å forholde seg til gutten på, når det er noe som må markeres overfor ham.

Det er vår vurdering at gutten virker åpen og tillitsfull.

Han har ikke virket redd for å si i fra hva han mener når mor og hennes samboer er til stede. Det virker som om de har en god tone seg imellom. Gutten sa klart i fra dersom det var noe han syntes var urettferdig. Han sier i fra på en høflig måte når det er noe han vil. Gutten har et "noe veslevoksent" språk som etter vår vurdering kan virke provoserende på andre voksne og barn. Ved noen anledninger bruker han kraftige ord uten helt å vurdere hva begrepet innebærer. F eks da han sa at han hadde fått juling. Da vi etterspurte hva han mente med at han hadde fått juling, sa han at han hadde blitt kløpet i øret og ledet på rommet.

Etter vår vurdering virker det som om gutten har et godt selvbilde. Han liker å få oppmerksomhet, han har sunget for oss og vist frem ulike ting han setter pris på.

Gutten har vært åpen omkring at han har blitt ertet på skolen, han tør å si fra til de voksne på skolen og hjemme når dette skjer.

Gutten har gitt uttrykk for at det har vært vanskelig denne perioden pga. at han synes han har fått informasjon han skulle ønske han ikke hadde fått.

Det er barnevernstjenestens vurdering at gutten har et positivt og fungerende nettverk rundt seg. Han bekrefter at han har mange voksne han kan snakke med. Han virker sterk og talefør og tør si i fra om ting som bekymrer han. Mors hjem og fars hjem er ulikt i forhold til grenser og verdier, normer. Gutten forholder seg greit til dette. Det virker ikke som om hans reaksjoner på miljøskifte er annerledes enn andre barn i samme situasjon. Etter barnevernstjenestens vurdering er det ikke behov for tiltak etter lovens kapittel 4. Saken avsluttes og henlegges med dette."

A påklaget vedtaket i brev av 24. april 1997 til fylkesmannen i Akershus. Han hevdet at barnevernstjenesten hadde utvist grov uaktsomhet i forbindelse med sine undersøkelser i saken, idet man ikke hadde snakket med gutten alene. Fylkesmannen hadde imidlertid ingen bemerkninger til barnevernstjenestens arbeid med den påklagede undersøkelsessak.

X kommune avsluttet sin barnevernsundersøkelse overfor D ved brev av 27. mai 1997 til B. Også denne saken ble henlagt.

For fullstendighetens skyld, nevnes også at A har anmeldt Bs prosessfullmektig, advokat Dag Svensson, til advokatforeningen for brudd på god advokatskikk. Han har også politianmeldt Y trygdekontor for brudd på forvaltningsloven §13. Det nevnes også at i stevningen til herredsretten anføres at B ikke kan tilby barna en fremtid som gir dem sosial trygghet eller stimulerer deres personlige utvikling. Det er derfor nødvendig at C straks flyttes til ham i Æ og at D gis et behandlingstilbud via BUP. Etter endt behandling må det, i følge A, vurderes hvorvidt D skal bo hos faren eller hos en fosterfamilie.

C hadde i flere år en postsparebankkonto hvor han dels sparte penger han hadde tjent selv, gaver og dels barnetrygd. I tidsrommet 12. oktober 1994 til 25. mai 1995 tok B uten Cs vitende og samtykke ut kr 19.000 fra denne kontoen. C ble svært overrasket og skuffet da han oppdaget dette. B har sagt til C at pengene er benyttet til den pågående rettssaken mellom foreldrene. Dette er ikke riktig.

Spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorgen for C skal etter barneloven §34 tredje ledd først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Dette er et sterkt skjønnsmessig kriterium hvor det må foretas en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Rettspraksis har derfor begrenset betydning utover å angi hvilke momenter som er relevante i denne vurderingen og de enkelte momenters vekt.

Lagmannsretten anser begge foreldre skikket til å ha omsorgen for C. De ytre omstendigheter som bolig, avstand til skole, trafikksikkerhet mv er fullt ut tilfredsstillende hos begge foreldrene. Eventuelle forskjeller i foreldrenes økonomi, muligheter for tilsyn med C før og etter skoletid er heller ikke slik at det vil få særlig vekt ved vurderingen av omsorgsspørsmålet.

Når det gjelder B viser lagmannsretten til at den sakkyndige og hans referanser er enige om at hun har vært og er en god mor. Barnas gode fungering i skole og fritidsmiljø tyder på at mor evner å se og imøtekomme barnas behov, hun leser sammen med barna og øver sang sammen med C. As sterkt negative beskrivelse av B som omsorgsperson støttes ikke av noen andre opplysninger i saken. Lagmannsretten vil her særlig vise til at barnevernet, etter undersøkelser forårsaket av gjentagne henvendelser fra A, ikke har funnet grunn til bekymring for forholdene i hjemmet på noe vesentlig punkt. Barnevernet har ikke funnet holdepunkter for at mors samboer har brukt vold mot C eller D i en slik grad at det har gitt grunn til bekymring, og lagmannsretten deler denne oppfatning. Med hensyn til bruk av vold i barneoppdragelsen legger for øvrig lagmannsretten til grunn at heller ikke A er fremmed for dette. Det er kommet frem at D i 1990 ble påført armbrudd i forbindelse med en fysisk avstraffelse som A foretok.

Forholdet vedrørende Bs uttak av pengene fra Cs bankkonto er etter lagmannsrettens mening ikke heldig håndtert av henne. Pengene ble tatt ut som følge av at familiens økonomi var anstrengt. Retten finner imidlertid ikke at det inntrufne er egnet til å påvirke vurderingen av hennes omsorgsevner i nevneverdig grad.

A blir også gitt anerkjennelse for at han er flink sammen med barn, at han har pedagogiske evner, er tålmodig og interessert. Summen av de opplysninger som er gitt foran og det inntrykk retten har av A, reiser imidlertid tvil om han har tilsvarende omsorgskvaliteter som Cs mor. Retten har vanskelig for å forstå hans ultimatum om at Cs mor ikke kunne gå på foran nevnte kirkekonsert og hans reaksjon på hennes frammøte da hun og hennes familie først satt i kirken. As beskrivelse av D som voldelig og rasistisk, med en gradvis forverret voldelig utvikling med manglende evne til emapti og mangel på elementære ferdigheter som for eksempel personlig hygiene og gode spisevaner, stemmer ikke med de øvrige opplysninger i saken. Ds klasselærer forklarte under hovedforhandlingen at han ikke har merket eller hørt om antydninger til voldelige eller rasistiske tendenser hos D. Klasselærer deler ikke farens syn på manglende empati hos D, men mener tvert imot at D viser medfølelse, at elever som har problemer søker til D som en trygghet og at han har stor vennekrets. A har på nær to år ikke greid å mestre det forhold at D har brutt kontakten med ham til tross for at D sier han savner faren litt og at han gjerne vil ha kontakt med ham alene. A har gitt uttrykk for at det bør vurderes å plassere D i fosterhjem. As forhold til D og de ønsker han har uttrykt om Ds fremtid, vitner i det hele ikke om en person med empati og sensivitet overfor barnas signaler og evne til å ivareta barns behov på det følesesmessige plan. Retten kan heller ikke se at A i større grad enn moren evner å skåne barna for konflikten mellom foreldrene.

Det helhetsinntrykk retten sitter igjen med er at A ser problemer og feil ved C, D og B som ikke støttes av de faktiske forhold. Selv om B også har trådt feil i sin oppgave som omsorgsperson, framstår hun etter rettens syn som en klart bedre omsorgsgiver enn A på en rekke viktige sider ved omsorgsfunksjonen.

C er medlem i sangkoret - - - i Å. Koret består av både voksne og barn, og har uten å være et elitekor, et høyt nivå. C er eneste gutten i koret og beskrives av sin leder som flink og glad i å synge og en av korets beste. Han øver mye hjemme og får hjelp til dette av sin mor. Det er ingen tvil om at koret betyr svært mye for ham og i hans uttalte ønske om å flytte til far ligger det som en forutsetning at faren har lovet å kjøre ham til korøvelser.

Etter barneloven §31 skal retten se hen til hva som er barnets eget ønske. Før barnet er 12 år, skal det under hensyntagen til barnets utvikling og modenhet, legges vekt på hva barnet mener, også i omsorgsspørsmålet. Etter at barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Fordi C bare er ca 10 år gammel må den vekt hans ønske skal tillegges i tråd med §31 første ledd bero på en vurdering av hans utvikling og modenhet, men man må også så langt råd er, søke å bringe klarhet i hvor sterkt og entydig dette ønsket er og eventuelt med hvilken begrunnelse og under hvilke forutsetninger det er gitt. Det må også hensyntas om og eventuelt hvilken negativ virkning det vil få for barnet om ønsket ikke blir fulgt.

Det synes ikke som C har uttrykt ønske om å flytte til sin far før denne omsorgssaken kom opp for herredsretten. Første gang vi vet med sikkerhet at C har uttrykt ønske om å flytte til faren, er i samtale med barnevernskonsulenten i X kommune den 13. oktober 1997. Foranledningen til samtalen var en samtale C hadde hatt med barnevernet 1. oktober 1997 etter at hans mor hadde tatt kontakt fordi hun var bekymret for C. Fra referat fra samtalen 1. oktober mellom C og barnevernskonsulenten, gjengis følgende:

"(....) Han sa med en gang at det ikke alltid var så greit å være ham. Dette fordi mor og far er uvenner. Han skulle ønske at de kunne være venner, selv om de er skilt. Han synes det er vanskelig å være C når de voksne snakker stygt om hverandre slik at hører på. Han skulle ønske at de ikke snakket stygt om hverandre til ham. Han synes det er umulig å velge hvor han skal bo fordi han er glad i begge to, på hver sin måte. Han er redd for at de må selge huset fordi far har sagt at mor vil gå konkurs dersom hun skal kjøre flere rettssaker. (...)"

Det fremgår videre av referatet at C og barnevernskonsulenten snakket om den foranstående rettssaken, om bruk av sakkyndig og at det var veldig viktig at C var ærlig og sier akkurat hva han mener når han snakker med den sakkyndige eller en dommer.

Mandag 13. oktober, etter en besøk hos faren på Æ, oppsøkte C igjen barne- og ungdomstjenesten i X sammen med en lærer. Han fortalte at han hadde bestemt seg for å fortelle at enkelte opplysninger han ga til saksbehandler til Berit Arnesen for to uker tilbake, ikke er korrekte. Fra referatet fra samtalen innsettes følgende:

"(...) C opplyser at han har hatt kr 20.000 på bankkonto. Han skulle for 2 til 3 uker tilbake sette inn kr 600 på kapitalkontoen. C ble da kjent med at kontoen bare inneholdt kr 76. Det viste seg, ifølge fars undersøkelser, at mor hadde tatt ut penger fordelt over flere år. Til C har mor opplyst at hun kun hadde tatt penger ut til samværrettssaken som var tidligere i år.

Til Berit har C fortalt at han helst vil bo hos mor.

Han sier nå at det er hos far han vil bo. C sier at mors samboer ved et tilfelle, da han var seks år, kastet et glass vann på ham. Dersom C er litt slem (er uheldig med et eller annet), klemmer mors samboer C i øret så det blir mørkerødt. Siste gangen skjedde det i Z for 1 1/2 år siden. Gutten sier han er litt redd for å være alene sammen med mors samboer. C f orteller at mor 3 til 4 ganger har spurt om hvor han vil bo. Dette har mor ikke lov til, i flg far. Far har ikke spurt ham om dette.

C sier han helst vil bo hos begge foreldrene, men dersom han kanl velge, så vil han bo hos far, da det er der han trives best. (....)"

Etter gjennomlesning av notatet, korrigerte C dette slik at han var redd for å være sammen med Geir alene, ikke er som det står i notatet.

C har overfor den oppnevnte sakkyndige to ganger opprettholdt sitt ønske om å bo hos faren. Første gang på Hamar lørdag 22. november 1997 hvor C hadde samværshelg hos faren og deretter 26. november 1997 på Cs bopel i X. Cs uttalte begrunnelse for å flytte til faren er at moren har løyet for ham og tatt penger fra bankkontoen hans. Ønsket om å bo hos faren synes å bygge på en forutsetning om å kunne fortsette i - - -koret og farens løfte om å kjøre ham til øvelser. Kjøretiden turretur vil være i overkant av tre timer. A er åpen for at C kan finne dette for slitsomt og at man da eventuelt får vurdere situasjonen. C har tidligere uttrykt ønske om at far bør engasjere seg sterkere i korsangen. (Referat fra hjemmebesøk 10.02.97)

C har også fortalt til sin mor at han ønsker å flytte til far. Ifølge B har C sagt at dette er fordi han ikke kan stole på henne, at han er redd for hennes økonomi dersom hun "skal gå gjennom alle disse rettssakene" og fordi faren har sagt at mor og far vil bli venner igjen dersom C flytter til faren. Den siste kunnskapen om Cs ønske er hans uttalelse til korleder kort tid før hovedforhandling for lagmannsretten. C uttalte da at han ville bo hos mamma, men at han også ville bo hos pappa.

Lagmannsretten er i tvil mht til hvorvidt C ønske om å flytte til far er entydig, klart og reeelt begrunnet og finner ikke at det kan tillegges avgjørende vekt for utfallet av saken.

Selv om D ikke er part i denne saken og det er hensynet til Cs beste som skal tillegges vekt, har hensynet til å unngå å skille søsknene og Ds ønske om at C skal bli boende, betydelig vekt. Tross det høye konflitnivået mellom foreldrene, har samværsordningen fungert bra mens mor har hatt omsorgen. det er grunn til å anta at C - samlet sett - vil få best kontakt med begge familiene, herunder besteforeldrene, dersom han fortsatt blir boende hos mor. Vi vet at C fungerer godt i nåværende hjemme- og skolesituasjon og at han har uttalt at den skolen han nå går på er den første skolen hvor han ikke er blitt mobbet. Vi vet ikke hvordan dette vil forholde seg ved en flytting til Æ, heller ikke om C makter å opprettholde medlemskapet i - - -koret.

Med den usikkerhet som kan knyttes til Cs ønske om å flytte til faren, hans unge alder og de øvrige hensyn som entydig tilsier at det vil være best for C at hans mor fortsatt har den daglige omsorgen for ham, kan Cs ønske ikke tillegges avgjørende vekt for omsorgsspøsmålet. Retten er derfor kommet til at B fortsatt skal ha den daglige omsorgen for C.

Partene er enige om delt foreldreansvar og samværsordning.

Anken har ikke ført frem. I tråd med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges A omkostningene ved sakens behandling i lagmannsretten idet det ikke foreligger slike særlige omstendigheter som tilsier at han bør fritas for erstatningsplikten. Omkostningsspørsmålet for herredsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §172. Saken framstår ikke som så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å la den komme for retten. I tråd med bestemmelsens hovedregel finner retten at A også skal ilegges saksomkostninger for herredsretten.

Bs prosessfullmektig advokat Dag Svensson har fremlagt omkostningsoppgave på kr 32.000 for lagmannsrett og kr 15.000 for herredsrett. Motpartens prosessfullmektig, advokat Gerhard Sanderød, har meddelt at han ikke har merknader til arbeidsoppgaven. Retten legger omkostningsoppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom punkt 2 stadfestes. 2. I saksomkostninger for herredsretten betaler A innen 2 - to - uker til B 15.000 - femtentusen - kroner. 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A innen 2 - to - uker til B 32.000 - trettitotusen - kroner.