LE-1999-215
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-25 |
| Publisert: | LE-1999-00215 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Gudbrandsdal herredsrett nr. 98-00259 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00215 K. |
| Parter: | Kjærende part: Øyer kommune (Prosessfullmektig: Advokat Werner Forr Nystuen). Kjæremotpart: Gaiafjell AS (Prosessfullmektig: Advokat Per Erik Bergsjø). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Inger Marie Dons Jensen. Lagdommer Ragnar Askheim |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §172, §180 |
Kjæremålet gjelder spørsmål om avvisning av saksanlegg på grunn av manglende søksmålskompetanse.
Øyer kommune og Hafjell Infra AS (heretter kalt HI AS) tok ved advokat Werner Forr Nystuen den 9. juli 1998 ut stevning ved Sør - Gudbrandsdal herredsrett mot Gaiafjell AS.
HI AS ble etablert for å forestå utbygging av vann- og avløpsledninger på Hafjelltoppen i Øyer kommune i forbindelse med at Gaiafjell AS bygde leiligheter og hytter der til OL i 1994. Etter at bebyggelsen var benyttet til innkvartering under Ol, skulle enhetene selges på det åpne markedet. HI AS og Gaiafjell AS inngikk avtale som regulerte forholdet mellom dem. Det fremgår bl.a. at HI AS' inntekter skulle være kommunale tilknytningsavgifter og et engangsbeløp som skulle kreves av den som kjøpte hytte eller leilighet på Hafjelltoppen. Den kommunale tilknytningsavgiften skulle være Øyer kommunes bidrag til HI AS. Engangsavgiften skulle beregnes og innkreves av Gaiafjell AS, og viderebetales til HI AS.
HI AS lånte penger for i første omgang å finansiere utbyggingen av infrastrukturen. Lånet ble tatt opp i Sparebanken NOR. Øyer kommune kausjonerte for HI AS forpliktelser i forhold til banken, dog begrenset oppad til kr.717.000,-.
HI AS har ikke overholdt sine forpliktelser i forhold til banken, noe som har medført at banken har gjort kausjonsansvaret gjeldende overfor Øyer kommune. Kommunen har erkjent ansvaret og innfridde den 1. mars 1999 forpliktelsen med kr 593.348,71.
HI AS og Øyer kommune har reist sak mot Gaiafjell AS og krevd dette beløpet dekket. De har i stevningen gjort gjeldende at det var uaktsomt av Gaiafjell AS å ikke oppfylle sin forpliktelse om å sørge for nødvendige inntekter til HI AS.
Gaiafjell AS har i sitt tilsvar påstått saken avvist. Denne påstanden er senere frafalt når det gjelder HI AS, men opprettholdt når det gjelder Øyer kommune.
Sør - Gudbrandsdal herredsrett avgjorde avvisningsspørsmålet ved kjennelse avsagt 8. februar 1999 med slik slutning:
«1. Saken avvises forsåvidt angår søksmålet fra Øyer kommune.
2. Øyer kommune betaler innen to uker fra forkynnelsen saksomkostninger til Gaiafjell AS kr 7.700,- kronersjutusensjuhundre.»
Øyer kommune har ved kjæremål av 1. mars 1999 påkjært herredsrettens avgjørelse til Eidsivating lagmannsrett. Gaiafjell AS har ved tilsvar datert 16. mars 1999 tatt til motmæle og bedt herredsrettens avgjørelse stadfestet. Det har etter dette vært utvekslet en rekke prosesskrift om avvisningsspørsmålet.
Den kjærende part, Øyer kommune, har i det vesentlige anført:
Øyer kommune har som kausjonist, uavhengig av om kasjonsforpliktelsen faktisk er innfridd, rettslig interesse i å få prøvd erstatningssaken mot Gaiafjell AS. Øyer kommune har hele tiden vedstått seg kausjonsforpliktelsen og innfridde denne den 1.mars 1999 med kr 593.384,71.
Hvis vilkårene til søksmålssituasjonen inntrer før retten har rukket å avvise saken, så er det ingen fornuftig grunn til å avvise saken. Saken skal derfor i disse tilfeller fremmes. Det vises til Jens Edvin A. Skoghøy, Tvistemål, 1. utgave side 306. Om vilkårene inntrer før underinstansen har rukket å avvise saken, eller om de inntrer før lagmannsretten har tatt stilling til saken, må være uten betydning for spørsmålet om rettslig interesse foreligger tidsnok. Det avgjørende må være at vilkårene inntrer før det foreligger en rettskraftig avgjørelse om avvisning.
Uansett så forelå rettslig interesse for Øyer kommune i denne saken ved saksanlegget 9. juli 1998. Dette saksanlegget henger nøye sammen med en sak som har vært oppe til behandling ved Sør - Gudbrandsdal herredsrett og som Gaiafjell AS har påanket til Eidsivating lagmannsrett.
Forutsetningene som Øyer kommune bygde på da de ga kausjonsløfte, ble brutt av Gaiafjell AS. Gaiafjell AS overholdt ikke sin avtaleforpliktelse ved å beregne og avkreve tilstrekkelige engangsavgifter. Av denne grunn kom HI AS i underbalanse, og Øyer kommune måtte innfri sin kausjonsforpliktelse. Øyer kommune har på denne bakgrunn et krav mot Gaiafjell AS som ble gjort gjeldende gjennom stevningen av 9. juli 1998. Øyer kommune har således en rettslig interesse i å få prøvet denne saken mot Gaiafjell AS.
Dersom det er tvil om hvorvidt kravene til søksmålssituasjonen er oppfylt, bør søksmålet tillates fremmet, jf Skoghøy Tvistemål side 315.
Det er dårlig prosessøkonomi at Øyer kommune må ta ut ny stevning mot Gaiafjell AS dersom saken i denne omgang blir avvist. Dette vil i så fall medføre en hovedforhandling mellom HI AS og Gaiafjell og en senere hovedforhandling mellom Øyer kommune og Gaiafjell AS.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes forsåvidt angår søksmålet fra Øyer kommune.
2. Øyer kommune tilkjennes sakens omkostninger.
Kjæremotparten, Gaiafjell AS, har i det vesentlige anført:
I sitt prosesskriv av 7. januar 1999 aksepterte kjæremotparten at HI AS har rettslig interesse. Derimot ble det påpekt at Øyer kommune kun har en indirekte økonomisk interesse i saken så lenge kausjonsforpliktelsen ikke er innfridd. På dette grunnlag ble avvisningspåstanden opprettholdt for Øyer kommune, noe som ble tatt til følge av Sør - Gudbrandsdal herredsrett.
Avvisningen skjedde fordi Øyer kommune ved saksanlegget manglet rettslig interesse. Rettslig interesse er en absolutt prosessforutsetning, jf Hov Rettergang i sivile saker side 113. Når en absolutt prosessforutsetning mangler ved saksanlegget, skal retten av eget tiltak avvise saken. Om saksøker gjennom subrogasjon eller på annen måte får rettslig interesse etter dette stadium, endrer ikke dette utgangspunktet, jf Hov side 117. Vurderingstema for lagmannsretten blir følgelig om Øyer kommune hadde rettslig interesse på tidspunktet for saksanlegget. På dette tidspunktet hadde Øyer kommune bare en indirekte interesse; den økonomiske interessen lå hos hoveddebitor HI AS. Det er HI AS som er materielt berettiget og som derfor kan anlegge sak. Det vises til Jo Hov, s. 167 og avgjørelser inntatt i Rt-1975-1166 og Rt-1987-590.
Øyer kommune har riktignok en indirekte interesse i at HI AS får medhold, slik at kommunen slipper å innfri sin kausjonsforpliktelse. Den materielt berettigede er likevel HI AS. Øyer kommune har ikke på noe tidspunkt pretendert å ha noe krav som direkte er rettet mot Gaiafjell AS. Øyer kommune har i tilsvaret anført at kausjonsforpliktelsen nå vil bli innfridd. Det er imidlertid situasjonen ved saksanlegget som er avgjørende. Det er ikke adgang til å reparere denne type feil slik kommunen nå forsøker.
For det tilfelle at lagmannsretten skulle komme til at feilen kan repareres etter saksanlegg, må Øyer kommune ha ansvaret for at kjæremålssaken har oppstått og dekke saksomkostningene.
Gaiafjell AS har nedlagt slik påstand:
1. Sør-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse 8. februar 1999 stadfestes.
2. Gaiafjell AS tikjennes saksomkostninger.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Saken gjelder et krav på kr 717.000 som HI AS hevder å ha mot Gaiafjell AS. Øyer kommune, som er eier av HI AS, er kausjonist for HI AS for et tilsvarende beløp overfor Sparebanken NOR.
Status i kausjonsforholdet er nå at Øyer kommune har utbetalt kr 593.348,71 til Sparebanken NOR. Betalingen skjedde etter at herredsrettens kjennelse var avsagt, samtidig med at kjæremålet ble fremmet.
I sin alminnelighet vil ikke en kausjonist kunne gå til søksmål mot de som har forpliktelser overfor den som er hovedmannen i kausjonsforholdet. Dette må gjelde enten kausjonsansforpliktelsen allerede er honorert overfor kreditor, eller det bare er konstatert at den vil bli aktuell. For at kausjonisten skal komme i søksmålsposisjon overfor dem hovedmannen gjør gjeldende å ha krav mot, må kravet eventuelt transporteres til kausjonisten.
I denne saken er det imidlertid en meget nær sammenheng mellom kausjonsforpliktelsen og det krav mot Gaiafjell AS som søksmålet gjelder, jf. beskrivelsen foran av HI AS rolle og forholdet mellom partene. Lagmannsretten legger til grunn at HI AS ble opprettet utelukkende med det formål å stå for utbyggingen av vann og kloakk i forbindelse med Gaiafjell AS' utbygging, og at selskapet ikke var ment å drive og ikke har drevet annen virksomhet. Det er således på det rene at kommunens mulighet til å få dekket inn et tap som oppstår gjennom kausjonsansvaret, står og faller med utfallet av saken som er reist mot Gaiafjell AS. HI AS kan karakteriseres som et redskap for kommunen. Lagmannsretten legger videre til grunn at Gaiafjell AS hele tiden har vært kjent med både HI AS rolle i saken og med kommunens.
Med dette særegne forhold som bakgrunn, finner lagmannsretten at Øyer kommune har en så direkte interesse i kravet som HI AS fremsetter mot Gaiafjell AS, at det foreligger rettslig interesse for kommunen, og lagmannsretten anser søksmålsbetingelsene etter tvistemålsloven §54 for å være oppfylt. Det vises her også til Rt-1989-1140.
For at det skal kunne reises fullbyrdelsessøksmål, kreves det etter tvistemålsloven §53 som hovedregel at kravet er forfalt. For de kr 593.348,71, som kommunen har utbetalt i henhold til kausjonsansvaret, foreligger det nå et forfalt krav. For vurderingen av avvisningsspørsmålet er det tilstrekkelig at søksmålsbetingelsene er oppfylt på det tidspunkt spørsmålet avgjøres.
Etter lagmannsrettens oppfatning er det imdlertid tilstrekkelig til å oppfylle kravene etter tvistmålsloven §53 at kravet fra HI AS mot Gaiafjell AS var forfalt. Med den forbindelse som her består mellom kravene fra HI AS og fra kommunen, antar lagmannsretten at unntaket i tvistemålsloven §53 nr. 4 kommer til anvendelse. Retten viser her til uttalelser i Tore Scheis kommentar s. 257 hvor det fremgår at bestemmelsen om betingede krav kommer til anvendelse også ved kumulasjon og til s. 258, hvor det fremgår at bestemmelsen bl.a. må leses som om det sto «et annet krav som det påstås dom for i samme sak». Er imidlertid kravet fortsatt ikke forfalt på det tidspunkt en eventuell dom i saksøkers favør avsies, må de nødvendige betingelser tas inn i dommen, jf. §53 siste ledd.
Gaiafjell AS har ikke fått medhold i avvisningspåstanden. Lagmannsretten er videre av den oppfatning at Øyer kommune oppfylte søksmålsbetingelsene allerede ved saksanlegget. Gaiafjell AS bør dekke kommunens utgifter ved behandlingen i herredsretten og i lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §172 og §180 annet ledd. Omkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 5.000 for herredsretten og kr 7.000 for lagmannsretten. I det siste beløp er rettsgebyret medregnet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Søksmålet fra Øyer kommune fremmes.
2. Gaiafjell AS betaler i saksomkostninger for herredsretten kr 5.000 - femtusen - og i saksomkostninger for lagmannsretten kr 7.000 - syvtusen - til Øyer kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.