LE-1999-890
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-06 |
| Publisert: | LE-1999-00890 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vinger og Odal herredsrett Nr: 99-00254 M - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00890 M. Anken tillates ikke fremmet HR-2000-00483. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Kst førstestatsadvokat Ole Bjarne Hagen) mot A (Forsvarer: Advokat Thomas Olsen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad med 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §223, §228, §232, §56, §227, §229, §317, §35, §54, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §7, §8 |
Statsadvokatene i Hedmark og Oppland tok den 26 april 1999 ut tiltale mot A født xx.xx.1959 og B for overtredelse av:
I. Straffeloven §162 første ledd, jf annet ledd, jf femte ledd.
for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsen karakter.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a) B
En gang i høsten 1997, innførte han fra Danmark til Norge over Svinesund Tollsted i Halden ca 5 kg hasjisj. Stoffet ble transportert skjult i en bil og levert til en for politiet ukjent person i Østlandsregionen
b) B
En gang i november 1997, innførte han fra Danmark til Norge over Svinesund Tollsted i Halden ca 8 kg hasjisj. Stoffet ble transportert skjult i en bil og levert til en for politiet ukjent person i Østlandsregionen
c) B og A
En gang umiddelbart før eller i jula 1998, innførte han fra Danmark til Norge over Svinesund Tollsted i Halden ca 10,3 kg hasjisj. Stoffet ble transportert skjult i en danskregistrert Toyota Hiace kassevogn med kjennemerke JS - - - og levert etter forutgående avtale til A på hans bopel i X.
d) B og A
Tirsdag 29. desember 1998, ca kl 19.15, innførte han fra Danmark til Norge over Svinesund Tollsted i Halden ca 9,7 kg hasjisj. Stoffet ble transportert skjult i en danskregistrert Toyota Hiace kassevogn med kjennemerke JS - - - og levert etter forutgående avtale til A på hans bopel i X.
III. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf 232
for å ha skadet en annen på legeme eller helbred og handlinger er foregått under særdeles skjerpende omstendigheter idet den har karakter av mishandling.
Grunnlag er følgende forhold:
A
Mandag 1. juni 1998, i - - -veien 34, i garasjen på hans bopel i X og i en personbil under kjøring til Oslo og retur, slo han til C en rekke ganger med knyttet neve mot ansiktet og kroppen, dunket hodet mot et bord samt sparket han mot hoderegionen etter at han var falt overende hvoretter han førte han med seg til garasjen på hans bopel hvor han hang ham opp etter hendene i et sett håndjern og etter en tid tvang ham til å kjøre til Oslo og tilbake alt mens han slo til ham med jevne mellomrom slik at to tenner løsnet og leppene sprakk.
IV. Straffeloven §223 første ledd,
for ulovlig å ha berøvet en annen friheten.
A
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på steder som nevnt under post III forholdt seg slik
Til tid og på steder som nevnt under post III forholdt seg slik som der beskrevet.
Vinger og Odal herredsrett avsa 9. november 1999 dom med slik slutning:
«1. A født *.*..1959 dømmes for overtredelse av
straffeloven §162 første ledd, jf annet ledd, jf femte ledd,
straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd,
straffeloven §229 første straffalternativ, jf §232,
straffeloven §223 første ledd,
straffeloven §317 første ledd og
våpenloven §33, jf §7, jf §8 første ledd,
alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, og som en fellesstraff med den betingede del av Oslo byretts dom av 11.09.97, til en straff av fengsel i 4 - fire - år.
Til fradrag kommer 85 -attifem- dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalens VII og VIII.
3. Med hjemmel i straffeloven §35 dømmes A til å tåle inndragning av 1 -en- stk jaktrifle ca 22 nr 1308 av merke BRNO.
4. Saksomkostninger ilegges ikke».
A påanket Vinger og Odal herredsretts dom til Eidsivating lagmannsrett.
Anken gjaldt narktikaforgåelsene, tiltalens 1 c og d; legemsbeskadigelsen, tiltalens pkt III og frihetsberøvelsen, tiltalens punkt IV. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Ved lagmannsrettens beslutning av 13 desember 1999 ble anken for alle tiltalepunktene henvist til ankeforhandling.
Hovedforhandling ble holdt i Hamar tinghus fra 29 februar til 1 mars 2000. Under hovedforhandlingen rettet aktor tiltalens punkt III fra å gjelde legemsbeskadigelse til å gjelde legemsfornærmelse. På grunnlag av den rettede tiltalebeslutning ble lagretten forelagt fire hovedspørsmål; to spørsmål etter straffeloven §162 annet ledd, et spørsmål etter straffeloven §228 første ledd og et spørsmål etter straffeloven §223.
Lagretten besvarte alle spørsmål med ja. Lagmannsretten la kjennelsen til grunn.
A er født *.*. 1959, bor på X, er uføretrygdet med ca kr 100.000 utbetalt pr år, skilt, men er nå samboende med sin tidligere ektefelle. De 3 barn på henholdsvis 15, 16 og 19 år som alle bor hjemme.
A blir etter dette å domfelle for to tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §223.
Ved straffutmåling kommer også i betraktning de forhold som er rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom. De forhold han nå skal svare for, er begått i prøvetiden for den betingede del av Oslo Byretts dom av 11 september 1997 der han ble idømt straff av fengsel i 75 dager, hvorav 35 dager ble gjort betinget med en prøvetid på to år for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ og straffeloven §162 første ledd. Lagmannsretten finner at det i medhold av straffeloven §54 nr 3 bør fastsettes en fellesstraff. Straffeloven §62 kommer til anvendelse, men for tiltalens punkt VI (ulovlig våpeninnehav) får straffeloven §63 annet ledd anvendelse.
Ved straffutmålingen er det de to narkotikaforbrytelsene som er de klart alvorligste. A har medvirket til innførsel av hasjisj fra Danmark. Ved juletider 1998 kom B med bil over Svinesund. Med seg hadde han 10,3 kg hasjisj gjemt i en kassevogn. Avsender i Danmark var D. Hasjisjen ble levert til A og gjemt på hans bopel på X. Den 29 desember foretok B en ny tur. Denne gang hadde han med seg 9,7 kg hasjisj som var skjult i kassevogn. På Svinesund ble han stanset i tollkontroll. Etterat hasjisjen var fjernet, fikk han fortsette, og han ble spanet på til han neste dag kom til As bopel. A var ikke hjemme da han kom, men B kjørte bilen inn i As garasje der han gikk i gang med å skulle ta frem hasjisjen. Da A kom hjem noen tid etter ble han pågrepet. As rolle har vært å stille sitt verksted til disposisjon for oppbevaring av stoffet etterat det var kommet til Norge. Han har etter forutgående avtale med D tilsagt slik bistand og således medvirket til at partiene kunne sendes. En slik form for medvirkning er et nødvendig ledd i innførsel av narkotika. Så store partier blir ikke sendt uten at det er ordnet med et mottakerapparat der kureren kan avlevere stoffet. A har således hatt en sentral rolle i innførsel av to ikke ubetydelige partier med hasjisj. Spredningsfaren er nærliggende og betydelig. Utfra Høyesteretts praksis skal det for slike narkotikaforbrytelser reageres med ubetinget fengsel av ikke ubetydelig lengde; jf Rt-1999-5 og Rt-1999-1556.
I tillegg til narkotikaforbrytelsene skal A svare for en episode der han tok loven i egne hender for å få brakt til politiet en person som A mente hadde vært med på ran av et eldre ektepar. Ranet hadde oppskaket befolkningen på X, og en venn av A var pågrepet som mistenkt. A oppsøkte C på hans bopel for å få C til å erkjenne at han hadde vært med på ranet. Med kraft dunket han Cs hode flere ganger i bordet, slang ham i gulvet og sparket ham flere ganger i hodet. Deretter ble C tvunget til å være med på en 4 timers biltur for å hente andre som hadde vært med på ranet. Herunder, for å få C til å si navnene, slo A C flere ganger i ansiktet. Turen gikk først til X der de hentet E. Derfra retunerte de til As bopel. Der ble C og E stengt inne i uthuset lenket fast til en bjelke. De stod slik i ca 20 min, mens A skulle tenke seg om. Deretter ble C kommandert sammen med E til å være med til Oslo for å hente to andre medskyldige. Turen endte med at C ble satt av ved lensmannskontoret på X med ordre om å melde seg.
A anførte at hans fremferd overfor C var en lovlig nødrettshandling for å få fjernet mistanken mot kameraten som var pågrepet, og for å få roet allmennheten etter det grufulle ranet av det eldre ekteparet. Da lagretten likevel fant ham skyldig, anfører han under straffutmålingen at handlingen var begått i berettiget harme etter straffeloven §56 nr 1 b. Lagmannsretten finner ikke bestemmelsen anvendelig. Bestemmelsens kjerneområde er de situasjonsbetingede handlingene som kommer som svar på en umiddelbar forutgående provokasjon. Dessuten er ikke As interesser krenket på en slik måte at det berettiget ham til å aksjonere. A har tatt loven i egne hender på en måte som det av allmennpreventive grunner må reageres strengt mot. Han har ved sin fremferd grovt krenket de rettigheter en rettsstat også garanterer dem som har forbrudt seg grovt. Dertil kommer at selve legemsfornærmelsene må sies å ha vært utført under særdeles skjerpende omstendigheter. A var en meget kraftig og sterk mann som C var hjelpesløs overfor da han gikk løs på ham. Volden var målrettet og varte over flere timer; med å dunke hodet i bordet, slå og sparke mot ansiktet og henge ham opp i håndjern slik at bena såvidt var i bakken. Lagmannsretten finner derfor at vurdert som en legemsfornærmelse, får straffeloven §232 anvendelse på As fremferd.
Ved straffutmålingen teller endelig i skjerpende retning at A er tidligere domfelt 17 ganger; blant annet for vold og trusler. Han er også tidligere dømt for narkotika, men ikke på langt nær for så alvorlige forhold som i denne sak. Lagmannsretten er blitt stående ved at en samlet straff av fengsel i fire år er passende. A tilkommer fratrekk i straffen med 85 dager for utholdt varetektsarrest.
Dommen er enstemmig.
<kb<Domsslutning:
A, født *.*. 1959, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd jf femte ledd, straffeloven §228 første ledd jf straffeloven §232 og straffeloven §223 første ledd. For disse forhold og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Vinger og Odal herredsretts dom av 9 november 1999 fastsettes straffen som en felles straff med den betingede del av Oslo byretts dom av 11 september 1997, alt sammen holdt med straffeloven §54 nr. 3, §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 4 -fire- år.
Han tilkommer fradrag i straffen med 85 -åttifem- dager for utholdt varetekt.