LE-2000-965
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-23 |
| Publisert: | LE-2000-00965 |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Solør skifterett Nr 00-208 S - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00965 K. |
| Parter: | Kjærende part: Eva Helene Neby (Prosessfullmektig: Advokat Jan W. von Porat). Kjæremotpart: Staten v/kemneren i Oslo (Prosessfullmektig: Juridisk rådgiver Nils Anders Grønås). Kjæremotpart: Eva Helene Neby, hennes konkursbo,v/ bobestyrer, advokat Per Åge Borg. |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Fritz Borgenholt. Kst. lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §52, §60, §62, Tvistemålsloven (1915) §180, §403, Skattebetalingsloven (1952) §25, §30, §48, §48a, Foreldelsesloven (1979) §17, §21, §2, Ligningsloven (1980) §4, §9-2, §61, §63, §64 |
Ved begjæring av 4. oktober 2000 til Solør skifterett har Staten v/kemneren i Oslo krevet at Eva Helene Nebys bo tas under skifterettens behandling som konkursbo. Grunnlaget for konkursbegjæringen er krav om restskatt og forsinkelsesrente for årene 1987, 1988, 1989, 1990 og 1993 på i alt kr 1.229.129,-, med tillegg av renter og omkostninger. Eva Helene Neby har bestridt kravet.
Ved Solør skifterett kjennelse av 7. november 2000 ble boet til Eva Helene Neby, innehaver av Dahlstrøm Handel og Messeservice, tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Skifteretten så ikke behov for å gjennomgå grunnlaget for kravene fra 1987 til 1990, da den antok at saksøker uansett hadde et forfalt krav mot saksøkte for ligningsåret 1993 på kr 259.503,-, med tillegg av renter og omkostninger, i alt kr 306.137,- pr. 27. september 2000. Når det for øvrig gjelder skifterettens begrunnelse for konkursåpningen, vises det til skifterettens kjennelse.
Eva Helene Neby har i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, og Staten v/kemneren i Oslo har tatt til motmæle. Bobestyreren, advokat Per Åge Borg, har i tilsvar meddelt at bostyret vil innskrenke bobehandlingen inntil kjæremålet har blitt behandlet og at det derfor overlates til Staten v/kemneren i Oslo å ta stilling til realiteten i saken. Boet har ut fra dette ikke nedlagt noen formell påstand.
Eva Helene Neby har i hovedsak gjort gjeldende:
Hele kravet på kr 1.229.129,- bestrides. For så vidt gjelder kravet om restskatt for 1993 som skifteretten har begrenset seg til å ta standpunkt til, anføres at det ikke er godtgjort at hun er skyldig restskatt for 1993. Kravet har sitt utgangspunkt i Oslo ligningskontors endringsvedtak av 22. november 1999 for inntektsåret 1993, hvorved Nebys inntekt ble forhøyet fra kr 117.796,- til kr 586.100,-. Vedtaket er gjenstand for klage, jf. ligningsloven §9-2. Vedtaket, som angivelig ble sendt henne med Oslo ligningskontors brev av 1. desember 1999, adressert til Skolevn. 6, Postboks 8, 2256 Grue Finnskog, mottok hun først i skifteretten i forbindelse med den foreliggende konkursbegjæring.
Eva Neby, som tidligere het Eva Dahlstrøm Carlsen, er ansatt ved Grue Finnskog Bensin og Kro AS som administrerer postboksene på stedet. Den post som ikke leveres i postboks blir levert direkte til adressatene av landpostbud. Hvis brevet var lagt i postboks, ville Eva Neby ha mottatt det idet det er hun som foretar postsorteringen til postboksene. Når hun ikke har mottatt brevet, tyder dette på at landpostbudet har levert det direkte på den i brevet oppgitte boligadresse. Der bodde ikke Eva Neby på det angjeldende tidspunkt. Hun flyttet i februar 1998 fra Skoleveien 6, Grue Finnskog, til Røgden, som ligger noen km unna. Hun mottok ikke brevet, og hun har ikke fått anledning til å benytte sin klageadgang over Oslo ligningsnemnds vedtak av 22. november 1999. Selv om det legges til grunn at Neby har forholdt seg passiv til forutgående henvendelser fra ligningsmyndighetene i samme sak, fratar det ikke hennes rett til å påklage ligningsnemndas vedtak. Hvis hun rettidig hadde innsendt en begrunnet klage, ville overligningsnemnda ha vært forpliktet til å forholde seg til den til tross for tidligere passivitet.
Når det gjelder ligningsnemndas vedtak av 22. november 1999, er det ikke tatt hensyn til at Eva Neby i forbindelse med konkursbehandling i 1987 vedrørende Scan Tour AS stilte sikkerhet med ca kr 700.000,- overfor kreditorene. Beløpet ble skaffet til veie av Eva Neby ved et privat lån i bank mot sikkerhet i hennes daværende bolig. En betydelig del av beløpet ble anvendt til å dekke kreditorene, og det resterende beløp på kr 217.655,- ble overtatt av advokat Jan W. von Porat til videre forvaltning på vegne av henne. I den utstrekning midlene gikk til dekning av kreditorene i Scan Tour AS, opparbeidet hun et tilsvarende krav på selskapet, som hun da om enn uformelt har tatt ut av dette selskapet. Dette er tilbakebetaling av lån og ikke inntekt.
Når det gjelder skattekravene for årene før 1993 anføres at disse er bortfalt som foreldet. Det er i denne forbindelse vist til brev av 1 april 1997 fra Oslo kemnerkontor til Eva Neby og opplyst at det er etter forfall den 10. mai 1995 innen foreldelsesfristens utløp begjært tvangsfullbyrdelse som har avbrutt fristen, jf. foreldelsesloven §17. Foreldelsesfristen er 3 år etter foreldelsesloven §2.
Eva Neby har nedlagt slik påstand:
1. Solør skifteretts kjennelse av 3.11.2000 i sak K-bo 2000-208 S oppheves
2. Eva Neby tilkjennes saksomkostninger.
Staten v/kemneren i Oslo har i hovedsak anført følgende:
Skifterettens kjennelse er riktig og må stadfestes.
Det gjøres prinsipalt gjeldende at Eva Helene Neby står til rest med kravene som er angitt i konkursbegjæringen med i alt kr 1.229.129,-. Subsidiært anføres at det bare er nødvendig til å ta stilling til om kravene i konkursbegjæringene er så høye at de medfører at hun må anses insolvent, jf Rt-1977-1235 flg.
Når det gjelder restskatt m.v. for 1987-90 på i alt kr 922.992,-, anføres at disse krav ikke er foreldet. De er for øvrig uomtvistet. Når det gjelder restskatt m.v. for 1993, anføres at det ikke kan være tvilsomt at kravet er basert på gyldig fattet ligningsvedtak for det aktuelle år og som ikke har vært angrepet av den kjærende part innen søksmålsfristen på 6 måneder, jf. skattebetalingsloven §48 nr. 5. Retten må i alminnelighet legge til grunn ligningsvedtaket av 22.11.1999 og kan bare i meget begrenset utstrekning foreta en prejudisiell etterprøving av vedtaket, begrenset til helt åpenbare feil og mangler.
De innsigelser den kjærende part nå har fremsatt mot det underliggende ligningsvedtak, er nye anførsler basert på nye faktiske opplysninger som ikke var kjent for ligningsmyndighetene ved den ordinære ligningsbehandling eller ved ligningsnemndas behandling. Dersom mangelfulle opplysninger fra skattyter medfører feil ligning, har skattyter selv risikoen for dette, jf. Rt-1988-539.
Forut for ligningsnemndas vedtak er den kjærende part gitt mulighet for å dokumentere eller sannsynliggjøre sine påstander uten at dette er etterkommet.
Det gjøres gjeldende at Oslo fylkesskattekontor den 3. juni 1999 tilskrev Eva Neby med varsel om at det ble overveiet å ta opp spørsmålet om å endre hennes ligning for inntektsåret 1993, og at rapporten fra revisor Ole Henrik Andersen var vedlagt. Brevet ble besvart av Eva Neby den 19. juni 1999 der hun redegjorde for lånet på ca kr 750.000,- som hun fikk tilbakeført og hvor hun tilbakeviste inntektsforhøyelsen. Av flyttemelding til Folkeregisteret av 11. juni 1998 fremgår det at tilflyttingsadressen er Postboks 8, 2256 Grue Finnskog.
I brev av 23. juli 1999 til Eva Neby ba Oslo fylkesskattekontor om en redegjørelse for hvilke punkter i rapporten og privatforbruksberegningen som var feil. Etter at Neby ba om utsatt svarfrist, ble denne satt til 3. september 1999. Fylkesskattekontoret har ikke mottatt noe brev fra Eva Neby datert 7. september 1999, slik hun anførte for skifteretten. Under enhver omstendighet er brevet innkommet etter utløpet av den frist som ble satt.
Ligningsnemndas vedtak av 22 desember 1999 ble den 1. desember 1999 sendt til Eva Helene Neby, Skolevn. 6, Postboks 8, 2256 Grue Finnskog. Brevet må ha kommet frem til henne. Det har ikke kommet i retur, og det har heller ikke avregningsoppgjøret fra Oslo kemnerkontor der forhøyelsen ble avregnet og ny restskatt krevet.
Eva Neby har ikke krav på å få noen klage behandlet av ligningsmyndighetene, da hun ikke har levert selvangivelse og/eller har unnlatt å gi opplysning til ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven §9-2 nr. 7 a og b, jf. §4-2 nr. 1 og §4-8.
Subsidiært anføres at Eva Neby har en ubetinget betalingsplikt for alle deler av kravet på restskatt for 1993 m.v., jf skattebetalingsloven §30 nr. 1. Forhøyelsen ble avregnet 27 januar 2000 og forfalt tre uker etter at avregningsoppgjør ble sendt, jf. skattebetalingsloven §25 nr. 1 annet punktum. Risikoen for at posten fra ligningskontoret og kemnerkontoret kommer frem, påligger den kjærende part, som ikke har påvist noen saksbehandlingsfeil fra det offentlige i så henseende. Dersom det forelå saksbehandlingsfeil kan det ikke sees hvilken betydning den skulle ha for ligningsvedtaket som var fattet, idet den kjærende part ikke har angitt hvilken feil som skulle hefte ved vedtaket eller de forutgående foreleggelsene av opplysningene.
Utleggsforretning ble avholdt på ny den 21. august 2000 med resultat intet til utlegg. Konkursbegjæringen ble innsendt innen 3 måneder deretter. Skifteretten la med rette til grunn at det gjaldt en insolvenspresumpsjon etter konkursloven §62 og at den kjærende part ikke hadde avsvekket dette. Den kjærende part var til stede ved utleggsforretningen den 21. august 2000 og kunne ikke anvise noe formuesgode til sikkerhet for skattekravene. Vilkårene for å åpne konkurs er til stede etter konkursloven §60, §61, §62, §63, §64
Det tas forbehold om å avhøre to vitner i sakens anledning.
Staten v/kemneren i Oslo har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten v/kemneren i Oslo tilkjennes saksomkostninger med kr 2.000,-.
Lagmannsretten bemerker følgende:
Saken er etter lagmannsrettens oppfatning tilstrekkelig opplyst til at kjæremålet kan avgjøres uten muntlig forhandling etter hovedregelen i tvistemålsloven §403, første ledd, og det foreligger ingen særlige grunner som tilsier at det bør holdes muntlig forhandling for å avhøre vitner slik Staten v/kemneren i Oslo har tatt forbehold om, jf. tvistemålsloven §403, tredje ledd.
Etter konkursloven §60 skal en skyldners bo tas under konkursbehandling dersom dette begjæres av en fordringshaver og skyldneren er insolvent. Etter samme lovs §62 skal skyldner i alminnelighet anses å være insolvent dersom det ved utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse i løpet av siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, ikke kunne oppnås dekning hos skyldneren.
Den 21. august 2000 ble utleggsforretning holdt hos Eva Neby for restskatt 1993 samt renter og omkostninger med i alt kr 232.687,-, med resultat intet til utlegg. Eva Neby bekreftet skriftlig at hun ikke eide noe til sikkerhet for skattekravet.
Kravene på restskatt for 1987-1990 på i alt kr 922.992,- er uomtvistet og etter lagmannsrettens oppfatning ikke foreldet. Som det fremgår av brev av 1. april 1997 fra Oslo kemnerkontor til Eva Neby, forfalt restskatten for årene 1987-1990 til betaling den 10. mai 1995. Foreldelsesfristen på 3 år, jf. foreldelseslovens §2, begynte å løpe ved utgangen av 1995, jf. skattebetalingsloven §48a, første ledd. Den 30. juni 1997 ble utleggsforretning avholdt hos Eva Helene Neby blant annet for restskatt 1987-1990 med resultat intet til utlegg. Foreldelsesfristen ble da avbrutt og det startet ny foreldelsesfrist på 10 år, jf. foreldelsesloven §21 nr. 3 jf. §17 nr. 2. Kravet er forfalt til betaling.
Når det gjelder restskatten for 1993, finner lagmannsretten, som skifteretten, at Staten ved kemneren i Oslo har et forfalt krav mot Eva Neby for ligningsåret 1993 på kr 259.503, med tillegg av renter og omkostninger. Lagmannsretten viser her til skifterettens kjennelse, som er dekkende for lagmannsrettens syn.
I tillegg bemerkes at lagmannsretten ikke finner det sannsynliggjort at Eva Nebys privatforbruk i 1993 skyldes tilbakebetaling av lån som Eva Neby uformelt tok ut av Scan Tour AS fordi hun i forbindelse med en konkursbehandling vedrørende Scantur AS i 1987 hadde stillet sikkerhet med kr 700.000,- overfor kreditorene slik at boet kunne tilbakeleveres.
Av ligningsnemndas vedtak fremgår det at Eva Neby i 1993 ut fra bilag som ettersynsrevisor har funnet, har ytet lån til Scan Tour Reiser AS med kr 15.000,- den 18. januar 1993, kr 60.000,- den 15. februar 1993, kr 67.438 den 3. mars 1993 og kr 75.000,- den 1. april 1993. Dessuten ble kr 7.562,- tilbakebetalt ved at selskapet betalte en privat regning for henne den 28. januar 1993. Uten at det foreligger noen dokumentasjon for at Scan Tour AS skulle ha tilbakebetalt Eva Neby et betydelig beløp som lån og som kan sannsynliggjøre hennes høye forbruk, finner retten ikke å kunne legge til grunn at beløp hun uformelt har tatt ut av Scan Tour AS er tilbakebetaling av lån og ikke inntekt.
Eva Neby har gjort gjeldende at hun ikke har mottatt Oslo ligningskontors brev av 1.12.1999, der ligningsnemndas endringsvedtak av 22. november 1999 ble oversendt henne. Den begrunnelse hun har gitt for dette, er etter lagmannsrettens oppfatning lite sannsynlig. Det er lite trolig at post som skulle til Eva Neby ble levert til en annen adresse enn hennes, og i så fall ville den etter all sannsynlighet enten ha kommet i retur eller blitt videresendt til henne.
Lagmannsretten er kommet til at Eva Neby på konkursåpningstidspunktet var insolvent og at vilkårene for konkurs etter konkursloven §60, jf §62 er til stede.
Skifterettens kjennelse vil etter dette bli stadfestet.
Kjæremålet har vært forgjeves. Eva Helene Neby vil bli pålagt å betale saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger slike særlige omstendigheter som innebærer at den kjærende part bør fritas for erstatningsplikten. Saksomkostningene fastsettes til kr 2.000,- i samsvar med kjæremotpartens påstand.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skiftterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eva Helene Neby til Staten v/kemneren i Oslo 2.000 - totusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.