LE-2002-350
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-10 |
| Publisert: | LE-2002-00350 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Østerdal namsrett Nr 2002-00006 D - Eidsivating lagmannsrett LE-2002-00350 K. |
| Parter: | Kjærende part: Debcon AS og Chr. Frick i fellesskap (Prosessfullmektig: Advokat Trond Skyberg) Kjæremotpart: Lars Øyvind Bøckmann (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Stridsklev). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Marie Dons Jensen Lagdommer Berit Haga Lagdommer Sverre Nyhus |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, Inkassoloven (1988), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-7 |
Saken gjelder heving og saksomkostninger i sak om arrest.
Ved kjennelse av 22. februar 2002 forkastet Sør-Østerdal namsrett en begjæring fra Debcon AS og Christian Frick om arrest hos Lars Øyvind Bøckmann. Namsrettens avgjørelse ble truffet uten muntlig forhandling, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-7 tredje ledd, som bestemmer at begjæringen kan forkastes straks dersom det - bedømt på grunnlag av saksframstillingen i begjæringen - ikke er adgang til å ta begjæringen om arrest til følge. Namsretten viste her særlig til at de forhold som ble anført i begjæringen når det gjaldt saksøktes adferd, ikke innebar sannsynliggjøring av at det forelå noen sikringsgrunn. Debcon AS og Frick påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten.
I prosesskrift av 15. april 2002 har Debcon AS og Frick trukket kjæremålet og krevd omkostninger for namsrett og lagmannsrett med kr 8.928 inkludert merverdiavgift. I tillegg er det krevd rettsgebyr for begge instanser. Det er anført at arrestsaken er bortfalt ved innfrielse:
«Når motparten ved en konkursforfølgning viser seg plutselig å være i stand til å innfri kravet, viser det med all tydelighet at motparten tidligere har søkt å unndra midler fra tvangsforfølgning og arrest, tross for at han besitter midler. Arrestkravet har derfor vært fullt ut berettiget.»
Lars Øyvind Bøckmann har i prosesskrift av 8 mai 2002 anført at han ikke har søkt å unndra midler fra tvangsforfølgning og arrest. Hans arbeidsgiver Winter Eiendom AS har lånt ham kr 350.000 mot pant i hans aksjer i selskapet Varghiet AS og samboerens aksjer i Winter Eiendom AS. Dette var aksjer som namsmannen var kjent med ved arrestavgjørelsen. Debcon AS er heller ikke kreditor for kravet lenger, og kjæremålet må avvises i forhold til dette selskapet.
Videre er det anført at Frick aldri har overdratt noen del av kravet til Debcon AS, men at avtalen mellom Frick og Debcon AS innebærer et rent inkassooppdrag med avlønning som en andel av de innkasserte midlene. Dette innebærer en grov omgåelse av inkassoloven med uberettiget beregning av salærer og godtgjørelser i henhold til inkassoforskriften. Bøckmann er derfor berettiget til å kreve tilbake deler av det beløp han så seg tvunget til å betale for å unngå videre uberettiget forfølgning fra Debcon AS.
Bøckmann krever dekket sine omkostninger med kr 2.000.
Lagmannsretten bemerker.
Debcon AS og Frick har trukket sitt kjæremål til lagmannsretten i arrestsaken fordi det underliggende kravet er betalt. Vilkåret for å heve saken er oppfylt, og saken blir å heve.
Det er ikke grunnlag for å avvise saken i forhold til Debcon AS. Ny kreditor har ikke trådt inn i saken.
Begge parter krever saksomkostninger. Lagmannsretten vil først se om tvistemålsloven §175 annet ledd får anvendelse. Det underliggende kravet ble betalt i forbindelse med en konkursbegjæring mellom de samme parter. Arrestkravet er derfor falt bort ved etterfølgende omstendigheter. Etter §175 annet ledd kan saksøker tilkjennes omkostningene hos saksøkte, men bare dersom det er helt på det rene at «forpliktelsen» har bestått, jf Tore Schei Tvistemålsloven med kommentarer side 577.
«Forpliktelsen» må i dette tilfellet være det Bøckmann eventuelt ville bli pålagt i arrestsaken, jf Rt-1988-774 og Rt-2001-918. Arrestkravet førte ikke fram i namsretten, som fant at sikringsgrunn ikke var sannsynliggjort. Lagmannsretten finner heller ikke at arrestkravet ville ført fram. Det materielle krav er tilstrekkelig sannsynliggjort i og med den rettskraftige dommen. Når det gjelder sikringsgrunnen, kan lagmannsretten slutte seg til namsrettens begrunnelse. Ut fra de opplysninger som foreligger, er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at Bøckmann har søkt å unndra midler fra tvangsforfølgning og arrest. Når sikringsgrunnen ikke er sannsynliggjort, er det ikke på det rene at forpliktelsen til å finne seg i arrest har bestått.
§175 annet ledd er en unntaksregel i forhold til §175 første ledd. Neste spørsmål blir da om Bøckmann kan tilkjennes omkostninger etter første ledd. Her er hovedregelen at saksøkeren skal dekke saksøktes omkostninger. Saksøker i arrestsaken er Debcon AS og Frick. Unntak fra hovedregelen kan imidlertid gjøres blant annet dersom utfallet i saken ikke kan lastes saksøkeren. I dette tilfellet forelå det en rettskraftig dom som ga grunnlag for tvangsforfølgning. Selv om arrestkravet ikke antas å ville føre fram, finner lagmannsretten ikke å kunne laste Debcon AS og Frick for at arrestsaken ble hevet på grunn av oppgjør fra Bøckmann. Debcon AS og Frick bør derfor ikke dekke Bøckmanns omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten konkluderer etter dette med at ingen av partene tilkjennes saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken heves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.