LF-1992-734
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-19 |
| Publisert: | LF-1992-00734 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1992-00734 M. - Anket til Høyesterett, utfall?? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (For påtalemyndigheten møtte: Statsadvokat Gunnar Evjemo). (Som forsvarer møtte: Advokat Christian Wiig, Trondheim). (Som bistandsadvokater møtte: Advokat Inger J. Dehli, Steinkjer. Advokat Turid Skaar, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Ekstraordinær lagdommer Sverre Torwick. Sorenskriver Bård Olav Røsæg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §195, §196, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436 |
A, født xx.xx.1946, disponent, bor - - X, er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 1. desember 1992 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: I perioden fra august 1982 til 5. januar 1983 på Y i Z hadde han ved en eller flere anledninger samleie med D, født xx.xx.1969.
II. Straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: I perioden fra 5. januar 1983 til august 1984 på sin bopel på X i Æ og/eller i Z hadde han ved en eller flere anledninger samleie med D, født xx.xx.1969, og/eller fikk han henne til å onanere og/eller suge hans penis og/eller slikket han henne i hennes kjønnsåpning.
III. Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold: I perioden fra høsten 1988 til høsten 1991 på sin bopel på X i Æ ved en eller flere anledninger tilvang han seg samleie med E ved å kaste eller presse henne overende med makt og/eller ved å holde henne fast.
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om begjæring om pådømmelse av krav om erstatning/oppreisning fra de fornærmede.
Det er blitt stillet tre spørsmål til lagretten, som svarer til de tre punktene i tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart spørsmål nr. en og to bekreftende, mens spørsmål nr. tre er besvart benektende. Retten legger i enhver henseende lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å domfelle for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §196 første ledd. Han frifinnes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
Om tiltaltes personlige forhold bemerkes:
Tiltalte er født i Ø. Foruten obligatorisk skolegang har han gjennomgått framhaldskole, 3-årig realskole og en del kurs innenfor bilfaget. Tiltalte har i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet i bilbransjen, således i 10 år som daglig leder i en bilforretning på Steinkjer, og siden 1978 som disponent i en bilforretning på X, som han selv hadde startet opp samme år.
Tiltalte har tidligere vært gift med C. Ekteskapet varte fra 1967 til 1978, da det ble oppløst ved skilsmisse. Fra dette ekteskapet har tiltalte en sønn, F, som er født i 1967. Tiltalte har ytterligere ett barn, G, som er født i 1981. I 1986 ble tiltalte gift med B. Ektefellene har foreløpig ingen barn, men hans hustru er gravid og venter nedkomst i juli.
Tiltalte har oppgitt sin skattepliktige inntekt for siste år til kr 130000,-. Han er uformuende. Tiltalte er tidligere domfelt en gang, således i 1984, da han i Æ herredsrett ble dømt til 24 dager betinget fengsel, samt en bot på kr 3000,-, for overtredelse av veitrafikklovgivningen. Bortsett fra to ytterligere fartsbøter er han ustraffet.
I anledning straffutmålingen bemerkes:
Tiltalte ble i august 1982 kjent med H og innledet et forhold til henne. Hun var på dette tidspunkt faktisk separert fra sin ektefelle nr. to og bodde på Y i Z sammen med datteren D, som hun har fra første ekteskap. Tiltalte begynte etter kort tid å overnatte hos H. Han utviste interesse for datteren D, først positivt i form av spørsmål om skolearbeid og lignende, men etterhvert mer personlig og seksuelt betinget.
I forbindelse med overnatting hos H gikk tiltalte inn på Ds soverom om natten og begynte å beføle henne, og ga uttrykk for at han ønsket seksuell kontakt med henne. Han sa til henne at hun var seksuelt tiltrekkende, og at alle menn derfor var seksuelt interessert i henne. Tiltalte tok seg til rette overfor D under sine nattlige besøk og oppnådde samleie med henne. Oftest skjedde dette imidlertid om morgenen, idet Ds mor enkelte dager begynte på arbeid kl. 08.00 og derfor forlot hjemmet ca kl. 07.30.
Retten finner det bevist at tiltalte etter kort tid fikk D til å onanere seg, og at han også fikk henne til å suge hans penis, idet han sa at hun måtte "nusse ham". Under sine besøk på Ds soverom besto den utuktige omgang også i at tiltalte slikket fornærmedes kjønnsorgan. Den utuktige omgang besto imidlertid oftest i at tiltalte hadde samleie med D. Samleiene ble gjennomført uten prevensjon, og tiltalte hadde sædavgang i fornærmedes skjede. Dette var Ds første samleie, og hun opplevde det smertefullt og fornærmende.
Det forhold som her er beskrevet varte fra september 1982 til november - desember samme år, da Hs ektefelle flyttet tilbake til henne, og hennes forhold til tiltalte opphørte. På bakgrunn av fornærmedes opplysninger, som retten legger til grunn, finnes bevist at tiltalte har hatt samleie med fornærmede en rekke ganger i løpet av denne perioden, anslagsvis ved 5 - 10 anledninger. De øvrige former for utuktig omgang som er nevnt, var noe færre i antall.
Retten legger til grunn at fornærmedes mor, H, var fullstendig uvitende om den utuktige omgang som tiltalte hadde hatt med hennes datter. Etter at hennes forhold til tiltalte var opphørt, kom det forespørsel fra tiltalte om D kunne være barnevakt hos ham. Dette var aktuelt i enkelte av de helger da tiltalte hadde samvær med sønnen G, som er født i 1981. Barnevaktordningen ble etablert i februar 1983 og varte til august 1984.
Retten finner det bevist at tiltalte hadde utuktig omgang med D i forbindelse med hennes barnevaktbesøk hos ham. Tiltalte bodde på dette tidspunkt sammen med sin senere ektefelle B i egen bolig i - - veien på X. Den utuktige omgang besto i samleie, samt i at fornærmede måtte onanere tiltalte og suge hans penis, og i at han slikket fornærmedes kjønnsorgan. Retten legger til grunn at tiltalte hadde samleie med fornærmede hver gang hun var barnevakt hos ham, bortsett fra ved en anledning, da fornærmede hadde med seg en venninne.
I forbindelse med barnevaktene hentet tiltalte ofte D i Z, og kjørte henne i sin bil til X. Retten finner det bevist at det også i forbindelse med disse kjøreturene fant sted utuktig omgang i form av samleie. Tiltalte kjørte bilen opp på en parkeringsplass bak .. grendehus i Z og hadde samleie med fornærmede i bilen. Retten legger til grunn som bevist at dette skjedde ved 2 - 3 anledninger.
Som nevnt foregikk den utuktige omgang hyppigst på tiltaltes bopel på X. Oftest skjedde dette ved at tiltalte, etter å ha forlatt huset om kvelden sammen med B for å gå på fest, kom tilbake alene, mens samboeren ble igjen på festen. Retten legger videre til grunn at fornærmede ble skjenket brennevin - cognac og cola - før tiltalte og B forlot huset for å gå på fest.
I den første del av den periode som her er beskrevet, foregikk samleiene uten bruk av prevensjon, og slik at tiltalte hadde sædavgang ved hver anledning. Tiltalte anskaffet senere en sprøyte med sæddrepende krem, som han selv satte inn i fornærmedes skjede for å hindre befruktning. Retten legger til grunn at dette var meget smertefullt for fornærmede, samtidig som den måte tiltalte valgte for å hindre befruktning, var egnet til å understreke fornærmedes rolle som seksualobjekt for ham.
Den utuktige omgang som er beskrevet foran opphørte som nevnt i august 1984. Dette hadde sammenheng med at fornærmede da ble kjent med en venn, I, som hun fikk fast følge med. Overfor sin mor og stefar ga hun uttrykk for at hun ikke lenger ville være barnevakt hos tiltalte, og barnevaktordningen opphørte deretter.
Det er vanskelig og forbundet med stor usikkerhet å anslå hvor manger ganger tiltalte hadde utuktig omgang med fornærmede i løpet av den periode på ca 1 1/2 år som er beskrevet. Retten legger til grunn at den utuktige omgang, som i første rekke besto i samleie, fant sted jevnlig i løpet av perioden, og i alle fall ved minst 10 anledninger totalt.
Ved den konkrete fastsettelse av straff legger retten i første rekke vekt på arten og omfanget av den utuktige omgang som har funnet sted. Tiltalte har i en periode på nærmere to år gjort seg skyldig i grovt seksuelt misbruk av fornærmede. Dette har skjedd hyppig innenfor den aktuelle periode, og innebærer grove krenkelser av fornærmede. Tiltaltes handlinger innebærer også klare tillitsbrudd, idet overgrepene dels skjedde mens han var alene med fornærmede etter at hennes mor var gått på arbeid om morgenen, og dels mens fornærmede var barnevakt hos ham. Handlingenes karakter av grov utnyttelse understrekes også av at tiltalte lot fornærmede, som kun var 14 år gammel, bli skjenket brennevin i forbindelse med barnevaktbesøkene, noe retten ser som et middel fra tiltaltes side til å oppnå seksuell omgang med henne. I skjerpende retning legges også vekt på at samleiene for en stor del ble gjennomført uten prevensjon, og med fare for at fornærmede kunne bli gravid.
Ved straffutmålingen legger retten betydelig vekt på de skadevirkninger som tiltaltes overgrep mot fornærmede har hatt for henne. På bakgrunn av fornærmedes forklaring i retten, samt vitneforklaring fra overlege Nils Håvard Dahl, som er spesialist i psykiatri, og som har hatt fornærmede under behandling, legger retten til grunn at skadevirkningene er betydelige. De ga seg utslag i markert dårligere skoleprestasjoner i 1983 enn tidligere, og et ytterligere fall i skoleprestasjonene senere. I november 1982 inntok fornærmede en overdose av tabletter - Dispril - idet hun ønsket å gi et varsel til omverdenen om at noe var galt. På dette tidspunkt ble det imidlertid ikke stilt spørsmål om muligheten for seksuelt misbruk, og forholdet ble derfor ikke avdekket. Fornærmede har senere fått dype depresjoner som følge av det seksuelle misbruk og har vært sengeliggende i perioder. Også i dag har hun angst, selv om hennes psykiske tilstand er blitt bedre som følge av den behandling hun har fått. Det er opplyst at fornærmede lever i et godt ekteskap med en forståelsesfull mann, men at det seksuelle forhold mellom ektefellene fungerer noe dårlig på grunn av de overgrep fornærmede har vært utsatt for.
Retten finner at det i en sak med det omfang og de skadevirkninger som her er opplyst, i utgangspunktet er nødvendig å reagere med en lengre ubetinget fengselsstraff, av allmennpreventive grunner. De forhold tiltalte er kjent skyldig i ligger langt tilbake i tid, idet forholdene opphørte i august 1984. Retten finner imidlertid at tidsmomentet bare kan tillegges begrenset vekt i nærværende sak, idet årsaken til at forholdet ikke ble avdekket tidligere, var at fornærmede verken hadde styrke eller modenhet til å anmelde forholdet på et tidligere tidspunkt. Dette synes å være typisk i saker om seksuelt misbruk av mindreårige, og nærværende sak atskiller ikke fra dette. På samme måte som i den dom som er referert i Rt-1986-520, finner retten at den lange tid som har passert frem til anmeldelsen, nettopp skyldes karakteren av de overgrep som fornærmede er blitt utsatt for. I nærværende sak konkretiseres og forsterkes dette ved at tiltalte, gjennom uttalelser til fornærmede om henne seksuelle tiltrekningskraft har søkt å plassere skylden hos henne. Retten bemerker at den dom som forsvareren har påberopt, inntatt i Rt-1991-1132, lå annerledes ann enn i nærværende sak, da det der gjaldt et enkeltstående overgrep som var begått av en person som befant seg i en livskrise.
Retten finner heller ikke å kunne legge særlig vekt på det forhold at tiltalte er daglig leder av en bilforretning, og at et fravær for å sone en lengre fengselsstraff vil kunne bli problematisk for driften av forretningen. Retten legger til grunn at påtalemyndigheten vil ta behørig hensyn til tiltaltes forretningsdrift ved spørsmålet om iverksettelse av soningen.
Retten er kommet til at straffen passende bør utmåles til fengsel i 1 år og 4 måneder, som er i samsvar med aktors påstand. Straffeloven §62 er iakttatt.
Det er fra påtalemyndighetens side nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisning til fornærmede, begrenset oppad til kr 150000,-. Oppreisningskravet har hjemmel i skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 §3-5 litra b, sammenholdt med §3-3. Erstatningen fastsettes som oppreisning for ikke-økonomisk skade innenfor den ramme retten finner rimelig. Ved utmålingen legger retten vekt på de momenter som kan utledes av dommen i Rt-1988-532. Objektivt sett er det tale om grove overtredelser, og tiltalte har utvist grov skyld, spesielt ved utnyttelse av tillitsforhold. Skadevirkningene for fornærmede er beskrevet foran, og må regnes som alvorlige. Retten presiserer at de skadevirkninger som fornærmede i dag har, og som er av psykisk art, må anses å være forårsaket nettopp av de handlinger som tiltalte er kjent skyldig i.
Ved fastsettelsen av oppreisningsbeløpet har retten søkt veiledning i det nivå som er kommet til uttrykk i nyere rettspraksis. Hensett til dette synes fornærmedes oppreisningskrav, slik det er formulert av bistandsadvokaten, å være for høyt, selv om det er angitt som en begrensning oppad. Rettens juridiske dommere finner at oppreisningsbeløpet passende bør fastsettes til kr 75000,-.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger. Den samlede rett finner at tiltalte bør dømmes til å betale en andel av saksomkostningene, jf straffeprosessloven §436 flg. På bakgrunn av opplysningene om tiltaltes inntektsforhold, samt hans posisjon som eier av bedrift og egen bolig finner retten at han bør tilpliktes å betale kr 10000,- som andel av saksomkostningene.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder.
2. Han frifinnes for tiltalens punkt III.
3. A dømmes til å betale oppreisning til D med 75.000,- - syttifemtusen - kroner innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 10.000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.