LF-1992-760
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-01 |
| Publisert: | LF-1992-00760 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre herredsrett nr. 92-6 A - Frostating lagmannsrett LF-1992-00760 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Multiprodukter AS (Prosessfullmektig: Advokat Ola Mæland). Motpart: ØB Jernvare AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Jon Ketil Gjørtz). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars E. Frisvold, lagdommer Mats Stensrud, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §156, Husleieloven (1939) §51, §153, Tvistemålsloven (1915) §179, §369, §2, §53 |
Saken gjelder spørsmål om oversittelse av ankefrist og subsidiært begjæring om oppreisning for fristforsømmelse.
Ved stevning av 8. januar 1992 anla Multiprodukter AS sak for Søre Sunnmøre herredsrett mot ØB Jernvare AS med krav om innbetaling av manglende leie for næringslokaler. Grunnlaget for kravet er inngått leiekontrakt av 26. juni 1985. Ved Søre Sunnmøre herredsretts dom av 14. september 1992 ble ØB Jernvare AS frifunnet. Dommen ble forkynt for Multiprodukter AS den 15. september 1992 ved prosessfullmektigens vedtakelse. Multiprodukter AS påanket dommen til Frostating lagmannsrett ved ankeerklæring av 13. november 1992 mottatt ved Søre Sunnmøre sorenskriverembete 16. november 1992. Ved brev av samme dato fra Søre Sunnmøre herredsrett til advokat Ola Mæland er det vist til at herredsretten oppfatter saken å gjelde husleieforhold og at ankefristen er 14 dager i henhold til husleieloven §51. Anken er derfor for sent fremsatt, jf tvistemålsloven §369.
Multiprodukter AS har til dette anført at tvisten gjelder et rent obligasjonsrettslig/avtalerettslige spørsmål og at tvistens kjerne derfor ikke har tilknytning til de rettigheter/plikter som reguleres i husleieloven. Saken har heller ikke vært innbrakt for husleieretten eller versert etter prosessreglene i husleieloven §53. Det hevdes prinsipalt at tvisten derfor ikke gjelder leieforhold etter husleieloven og at husleieloven ankefrist derfor ikke kommer til anvendelse.
Subsidiært begjæres det oppreisning for oversittelse av ankefristen i medhold av domstolsloven §153. Det påpekes i den forbindelse at tvisten har en meget perifer tilknytning til husleieloven.
Domsresultatet gir ØB Jernvare AS rett til vederlagsfritt å disponere forretningslokaler i første etasje mot torget i Ørsta sentrum, mens Multiprodukter AS på sin side for de samme lokalene betaler kr 150000,- pr. år til Selmer AS.
Multiprodukter AS har betydelige økonomiske vanskeligheter med store driftsunderskudd. Saken gjelder et betydelig pengekrav og dommen kan føre til store konsekvenser for bedriftens fremtid og et større antall arbeidsplasser.
Det vises for øvrig til at herredsretten har vært i tvil i sin avgjørelse, samt det forhold at prosessfullmektigen pga personlig forhold ikke har vært tilstrekkelig påpasselig i sitt arbeid og at klienten derfor ikke kan klandres.
ØB Jernvare AS har i prosesskrift av 14. desember 1992 vist til at saken gjelder tvistemål for leieforhold selv om tvisten dreier seg om hvorvidt en husleieavtale består eller ikke består og derfor er av avtalerettslig karakter.
ØB Jernvare AS har nedlagt slik prinsipal påstand:
"1. Anken avvises.
2. ØB Jernvare AS tilkjennes saksomkostninger for anketilsvarsforberedelse med kr 3500,-."
Lagmannsretten finner at saken utvilsomt gjelder tvistemål om leieforhold og at ankefristen derfor er 14 dager jf husleieloven §51. Tvisten har utløp i et husleieforhold og det er da ikke avgjørende om partenes uenighet nærmere er avgrenset til spørsmålet om hvilke avtaler som er inngått og den eventuelle forståelse av disse. Det vises her til Høyesteretts kjennelse i Rt-1990-389.
Ankefristen i husleieloven §51 er ikke avgrenset til de tvistemål om leieforhold som behandles ved husleieretten. Bestemmelsen gjelder for alle tvistemål som har sitt grunnlag i et leieforhold hvor husleieloven får anvendelse, jf husleieloven §2 nr. 2 og Arne Kobbe: "Husleieloven med kommentarer" (1989) 237. Regelen om 14 dagers ankefrist etter husleieloven §51 kommer derfor til anvendelse. Ankefristen er klart oversittet, og i utgangspunktet skal derfor anken avvises.
Når det gjelder spørsmålet om oppreisning, skal dette avgjøres "av den rett som har saken" - i dette tilfelle Søre Sunnmøre herredsrett - jf domstolloven §156.
Etter som lagmannsretten har tatt stilling til tvisten om ankefristens lengde, kan også lagmannsretten behandle begjæringen om oppreisning - se Høyesteretts kjennelse i Rt-1983-1092.
Lagmannsretten finner ikke at fristoversittelsen kan anses forsettlig. Riktignok ville en gjennomgåelse av teori og rettspraksis angående spørsmålet om hva som etter husleieloven §51 er å anse som tvistemål etter husleieloven gi en klar forståelse av at 14-dagersfristen måtte gjelde for dette tvistemål. Denne forsømmelse fra prosessfullmektigens side kan ikke anses forsettlig. Det vises her til Høyesteretts kjennelse i Rt-1986-678. Lagmannsretten har også sett hen til de vanskelige arbeidsforhold som prosessfullmektigen oppgir å ha hatt i den tiden han skulle vurdere spørsmålet om anke. Fristforsømmelsen er uaktsom og må derfor legges prosessfullmektigen til last.
Lagmannsretten har imidlertid funnet at det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Det er ved denne vurderingen lagt vesentlig vekt på at sakens utfall vil kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for den ankende part. Det er dessuten av betydning at herredsretten gir uttrykk for tvil når det gjelder vurderingen av bevisene i saken.
De nevnte forhold må etter lagmannsrettens mening medføre at ankesaken kan fremmes for lagmannsretten.
Multiprodukter AS har tapt i spørsmålet om ankens rettidighet, men vunnet frem i spørsmålet om oppreisning. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet utsettes til den kjennelse eller dom som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankefristen er oversittet.
2. Det gis oppreisning for oversittelse av ankefristen.
3. Omkostningsavgjørelsen utsettes etter tvistemålsloven §179.