LF-1994-306
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-30 |
| Publisert: | LF-1994-00306 |
| Stikkord: | Litispendens |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Trøndelag jordskifterett nr. 39/1993 - Frostating lagmannsrett LF-1994-00306 K. |
| Parter: | Kjærende part: 1. Ola Yseth 2. Jens J. Nygård 3. Arne Erlien 4. Johannes Løhre, alle 7487 Haltdalen. (Prosessfullmektig: Advokat Trond Ekker, 7001 Trondheim.) Motpart: 1. Hallstein Fløttum, 7487 Haltdalen. (Prosessfullmektig: Advokat Jan Terje Bårseth v/adv.flm. Bjørn Hovstad, 7090 Støren.) 2. Nils Peder Ler, 7487 Haltdalen. |
| Forfatter: | Lagdommer Nina Mår Tapper, lagmann Hans Flock, lagdommer Mats Stensrud |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §34, Tvistemålsloven (1915) §63, §64, Jordskifteloven (1979) §97, §180, Jordskifteloven (1979) |
Saken gjelder spørsmålet om litispendens.
Hallstein Fløttum søkte den 14. juli 1993 Sør-Trøndelag jordskifterett om grenseoppgang mellom hans eiendom gnr 184 bnr 2 og Yset Sameies eiendom gnr 191 bnr 1 i Holtålen kommune. Samtidig ble begjært avløsning/innløsning av en slåtterett som sameiet hadde på Fløttums eiendom. Begjæringen var ment å være en utvidelse av en allerede igangværende sak om grensespørsmål i området, sak nr 5/92 ved Sør-Trøndelag jordskifterett. Samme dag søkte Hallstein Fløttum og Nils Peder Ler Sør-Trøndelag jordskifterett om grenseoppgang mellom gnr 184 bnr 2 og gnr 183 bnr 1 i Holtålen kommune, også som en utvidelse av den nevnte verserende sak.
På vegne av Yset sameie motsatte advokat Ekker seg kravet om utvidelse under henvisning til at de berørte grunneierne innen sameiet ikke hadde vært part i den grenseoppgangsak som lå til behandling under sak nr 5/1992. En utvidelse ble følgelig nektet på prosessuelt grunnlag.
Ved brev av 22. november 1993 til Sør-Trøndelag jordskifterett trakk Fløttum og Ler kravet om utvidelse av sak nr 5/1992, samtidig som det ble fremmet krav om ny sak for å få fastsatt de nevnte grensene. I brevet ble spørsmålet om avløsning av slåtteretten holdt åpent. Den nye saken ble av jordskifteretten gitt saksnr 39/1993.
Advokat Ekker tok samme dag - den 22. november 1993 - på vegne av Ola Yseth, Jens J. Nygård, Arne Erlien og Johannes Løhre ut forliksklage mot Fløttum med påstand om at Yset sameie var eiendomsberettiget til "utmarksområde beliggende nord/nordvest for Lille Bellingsjø". Saken ble den 15. desember 1993 behandlet ved Holtålen forliksråd og samme dag henvist til retten. I brev av 10. mars 1994 til Sør-Trøndelag jordskifterett informerte advokat Ekker om forliksklagen, og om at saken ville bli oversendt Gauldal herredsrett til behandling.
Sør-Trøndelag jordskifterett avsa den 28. april 1994 kjennelse i sak 39/1993 med slik slutning:
"1. Jordskifteretten er kompetent til å behandle den begjærte sak for så vidt gjelder grensegang/avløsning mellom Hallstein Fløttum som eier av gnr. 184, bnr. 2 og Yseth Sameie, Ola Yseth, eier av gnr. 192 bnr. 1, og Arne Erlien, eier av gnr. 192, bnr. 3 og Johannes Løhre, eier av gnr. 192, bnr. 8.
2. Kjennelsen settes til påkjæring straks."
Yset Sameie v/Ola Yseth m fl har påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Hallstein Fløttum og Nils Peder Ler var i kjæremålet oppgitt som kjæremotpart. Hallstein Fløttum har tatt til motmæle mot kjæremålet.
Yset Sameie v/Ola Yseth m fl. har i det vesentlige anført:
Det påberopes feil både ved rettens bevisvurderingen og rettsanvendelse. Dessuten påberopes saksbehandlingsfeil.
Med det krav som opprinnelig ble fremmet 22. november 1993 fra Hallstein Fløttum er det i og for seg ikke noe uriktig i den konklusjon som jordskifteretten har kommet frem til. Det som gjør at kjennelsen påkjæres, er at jordskifteretten ved uriktig bevisvurdering og rettsanvendelse og ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger begir seg inn på mulige litispendensvirkninger i forhold til det søksmål som er reist overfor Gauldal herredsrett.
Det foreligger også saksbehandlingsfeil ved jordskifterettens behandling av saken fordi retten har truffet en avgjørelse uten i det hele tatt å ha fått seg forelagt det tvistetemaet som er i saken for herredsretten. Jordskifteretten skulle ikke tatt stilling til sakens spørsmål fordi dette åpenbart tilligger herredsretten som behandler hovedsaken i første instans.
Yset Sameie har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Sør-Trøndelag jordskifteretts kjennelse i sak 39/1993 oppheves.
Subsidiært:
2. Sør-Trøndelag jordskifterett er ikke rette instans for behandling av eiendomstvisten mellom denne saks parter."
Hallstein Fløttum har i det vesentlige anført:
Prinsipalt gjøres gjeldende at kjæremålet må avvises. De kjærende parter har i kjæremålserklæringen gitt klart uttrykk for at det ikke gjøres gjeldende at det noe feil ved jordskifterettens kjennelse. Idet det ikke foreligger noen pretensjon om at kjennelsen er uriktig, vil eventuelle påberopte feil mht. rettsanvendelse, bevisbedømmelse eller saksbehandling være uten betydning, og kjæremålet må avvises pga manglende rettslig interesse.
Subsidiært gjøres gjeldende at jordskifterettens kjennelse er riktig og må stadfestes. Kravet om grensegang ble fremsatt gjennom Fløttums brev av 14. juli 1993 og er ikke senere trukket tilbake. Riktignok ble kravet formelt trukket tilbake i brev av 22. november 1993, men det er det materielle kravet som er avgjørende for litispendensens inntreden. Det vises til at kravet ble fremsatt på nytt i samme brev. Selv om de alminnelige domstoler også er kompetent til å behandle de spørsmål saken gjelder, vil saken måtte behandles av jordskifteretten i og med at den har fått spørsmål til behandling først, jf domstolloven §34 annet ledd. Som følge av at kravet allerede var litispendent fra 14. juli 1993, var det heller ikke lovlig adgang til å ta ut forliksklage om samme spørsmål da dette ble gjort, jf Rt-1961-231.
Dette må videre medføre at søksmålet for herredsretten må avvises i samsvar med regelen i tvistemålsloven §64.
Selv om en legger til grunn at saken innkom til henholdsvis jordskifteretten og forliksrådet samme dag, gjøres gjeldende at jordskifterettens kjennelse er riktig. Det må i et slikt tilfelle, hvor det mangler lovregler som løser spørsmålet om hvilken domstol som skal behandle saken, være riktig å legge vekt på hensiktsmessighetsbetraktninger og prosessøkonomiske hensyn.
Avslutningsvis nevnes at en eventuell opphevelse av jordskifterettens kjennelse ikke vil bidra til noen avklaring av de spørsmål saken reiser. Må kjennelsen oppheves som følge av saksbehandlingsfeil, må dette kombineres med en hjemvisning til fortsatt behandling.
Hallstein Fløttum har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
Jordskifterettens kjennelse stadfestes.
2. Hallstein Fløttum tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Fløttum har prinsipalt påstått kjæremålet avvist under henvisning til at den kjærende part ikke har gjort gjeldende at det er noen feil ved jordskifterettens kjennelse. Retten er ikke enig i dette. Kjæremålet omfatter spørsmålet om litispendens. Det vises til Yset Sameies anførsel om at jordskifteretten ikke skulle tatt stilling til spørsmålet som er forelagt Gauldal herredsrett. Uansett er spørsmålet om litispendens et spørsmål retten skal prøve av eget tiltak såfremt opplysningene i saken gir grunnlag for det. På kjennelsestidspunktet var jordskifteretten kjent med at det var anlagt sak for Gauldal herredsrett.
Etter dette fremmes kjæremålet til behandling.
Yset Sameie har i kjæremålet også oppført Nils Peder Ler som kjæremålmotpart. Sameiet har imidlertid ikke bestridt jordskifterettens kompetanse til å behandle grensespørsmålet i forhold til Lers eiendom, gnr 183 bnr 1. Tvert imot skriver advokat Ekker i brev av 25. januar 1994 til jordskifteretten at "Yset Sameie har ...... ikke noen innvendinger mot at grensen mellom Yset Sameie og Nils Peder Ler nord for Bellingsjø blir gått opp". Det synes å skylde en inkurie at også Ler er oppført som motpart. Det vises til at jordskifterettens kjennelse utelukkende omfatter spørsmålet om rettens kompetanse i forhold til grensegang mellom sameiet og Fløttum.
Kjæremålet med Ler som motpart må derfor bli å avvise.
Saken må sees i sammenheng med det søksmål som Ola Yseth, Jens J. Nygård, Arne Erlien og Johannes Løhre reiste ved forliksklage av 22. november 1993 til Holtålen forliksråd og senere for Gauldal herredsrett ved stevning av 24. mars 1994 hvor slik påstand ble nedlagt:
"1. Yseth Sameie v/Ola Yseth, Jens J. Nygård, Arne Erlien og Johannes Løhre er eneeier av utmarksområde beliggende nord for Lille Bellingsjø i Holtålen kommune i henhold til beskrivelse i kartskisse vedlagt denne sak.
2. Hallstein Fløttum tilpliktes å betale saksøkerne sakens fulle omkostninger."
Sør-Trøndelag jordskifterett har ved kjennelsen av 28. april 1994 sett seg kompetent til å behandle spørsmålet om grensegang/avløsning mellom Hallstein Fløttums eiendom gnr 184 bnr 2 og Yset Sameie v/Ola Yseth, Arne Erlien og Johannes Løhre. Spørsmål om avløsning refererer seg til avløsning av den slåtterett som Yset Sameie skal være tillagt på eiendommen gnr 184 bnr 2 i et utmarksområde nord for Lille Bellingsjø. Yset Sameie hevder å være eier av dette område, og det er tvisten tilknyttet denne eiendomsretten som er reist for Gauldal herredsrett.
Saken gjelder følgelig spørsmålet om hvilken domstol som skal ha fortrinnsrett til å behandle en tvist om eiendomsrett/bruksrett i et utmarksområde beliggende nord for Lille Bellingsjø i Holtålen kommune.
Etter tvistemålsloven §64 jf domstolloven §34 annet ledd skal retten av eget tiltak avvise den sist ankomne saken. Etter jordskifteloven §97 annet ledd gjelder tvistemålsloven §63 tilsvarende i grensegangsak etter kapittel 11 i jordskifteloven. Saken for jordskifteretten gjelder en grensegangsak hvor eiendomsgrensene ikke bare skal merkes og beskrives, men også klarlegges. Tvistetemaet i saken er bl.a. hvor grensen for Fløttums eiendom skal trekkes i forhold til utmarksområdet nord for lille Bellingsjø. Etter tvistemålsloven §63 første ledd er et krav tvistegjenstand fra det tidspunkt forliksklagen kom inn til forliksrådet og etter jordskifteloven §97 annet ledd fra det tidspunkt kravet kom inn til jordskifteretten. Jordskifteloven av 1979 har på dette punkt endret den ordning som gjaldt etter jordskifteloven av 1950, jf Rt-1968-379.
Fløttums krav om grensegang mot Yset Sameie kom første gang inn til jordskifteretten i midten av juli 1993. Kravet ble den gang fremsatt i forbindelse med verserende grensegang for øvrige grenser mot Fløttums eiendom. Det ble ytret ønske om å behandle grensesaken mot sameiet i forbindelse med - og som en utvidelse av - den allerede verserende grensegangssak. På bakgrunn av Yset Sameies prosessuelle innvendinger ble kravet som nevnt trukket og fremmet på nytt i samme brev av 22. november 1993. Retten er enig med Fløttum i at litispendensspørsmålet må avgjøres på bakgrunn av når det materielle kravet ble fremsatt for retten. At kravet av prosessuelle grunner ikke lot seg forene med den verserende grensesak, kan ikke være avgjørende. Innvendingene refererte seg til hvordan saken for jordskifteretten rent praktisk skulle behandles; om den kunne behandles sammen med en allerede løpende sak. Lagmannsretten utelukker ikke at jordskifteretten av eget tiltak kunne behandlet kravet av 14. juli 1993 som en ny sak. Kravet anses følgelig litispendert fra 14. juli 1993, og Yset Sameie var fra dette tidspunkt avskåret fra å bringe grensetvisten mot Fløttum inn for de alminnelige domstoler. At kravet ble trukket og samtidig fremsatt på nytt i samme brev kan ikke få noen betydning for litispendensspørsmålet.
I tillegg kommer at også kravet av 22. november 1993 kom inn til jordskifteretten før forliksrådet mottok klagen av samme dato. Etter Sør-Trøndelag jordskifteretts brev av 29. november 1993 mottok jordskifteretten kravet og registrerte det den 23. november 1993. Etter protokollen fra Holtålen forliksråd, hvor innkomne saker blir registrert, kom saken inn til forliksrådet den 24. november 1993.
Etter dette har Sør-Trøndelag jordskifterett fortrinnsrett til å behandle saken, og jordskifterettens kjennelse stadfestes.
Kjæremålet har vært forgjeves og Yset Sameie må erstatte Fløttums saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. I mangel av saksomkostningsoppgave fastsettes saksomkostningene til kr 3000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Sør-Trøndelag jordskifteretts kjennelse av 28. april 1994 stadfestes.
2. Ola Yseth, Jens J. Nygård, Arne Erlien og Johannes Løhre betaler en for alle og alle for en til Hallstein Fløttum 3000,- - tretusen - kroner - i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.