LF-1994-471
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-30 |
| Publisert: | LF-1994-00471 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre jordskifterett nr. 93-002 - Frostating lagmannsrett LF-1994-00471 A. |
| Parter: | Ankende parter: 1. Oddny og Asbjørn Hjorthaug, 6180 Sæbø. 2. Edel og Rasmus Mo, 6180 Sæbø. 3. Helge Nordang, 6180 Sæbø (Prosessfullmektig: Advokat Jo Prestegarden, 6151 Ørsta). Motpart: Sverre I. Moe, 6180 Sæbø (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Harris v/advokat Ståle Eeg Nielsen, 5023 Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Nina Mår Tapper |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §179, §384, §85, Jordskifteloven (1979) §97, §126, §172, §180, §356, §380, §2, §22 |
Saken gjelder delvis opphevelse av jordskifterettens dom, da jordskifteretten har gått ut over påstandene.
Saken er undergitt skriftlig behandling i medhold av tvistemålsloven §380 første ledd.
Søre Sunnmøre jordskifterett avsa 16. mai 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Eigarane av bruk under gnr. 164 har ikkje nokon rett til køyreveg på elveforbygginga mot Bondalselva på gnr. 163 bnr. 4 eller på bruk under gnr. 145.
2. Eigarane av bruk under gnr. 145 har ikkje nokon rett til køyreveg på elveforbygginga mot Bondalselva på andre enn sine eigne eigedomar.
3. Eigarane av gnr. 164 bnr. 1, bnr. 3, 7 og bnr. 5, pliktar i felleskap å erstatte eigar av gnr. 163 bnr. 4 sine utgifter til advokathjelp med i alt kr 14.600,-. Betalingsfristen er 15 dagar frå kunngjeringsdato.
4. Domen vert sett til påanke straks."
Eierne av gnr 145 bnr 1 Oddny og Asbjørn Hjorthaug, eierne av gnr 145 bnr 2 Edel og Rasmus Mo og eieren av gnr 145 bnr 4 Helge Nordang har i rett tid erklært anke over dommen, domsslutningens pkt 2. De har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Saken for jordskifteretten gjaldt krav om jordskifte fra eierne av gnr 164 Aklestad og herunder krav fra disse om klarlegging av hvilken veiadkomst de hadde krav på, som eiere av areal på sydsiden av Bondalselva.
Eierne av de aktuelle bruk under gnr 164 Aklestad har aldri bestridt at brukene under gnr 145 Mo har kjørerett på elveforbygningen over Aklestad. Eierne av de aktuelle bruk under Aklestad har etter dommen gitt samtlige bruk under gnr. 145 Mo skriftlig rett til å kjøre som tidligere. Også de ankende parter har gjort dette. Sverre I. Moe har imidlertid motsatt seg dette, og det er nødvendig å få opphevet avgjørelsen i jordskifteretten.
Det var for jordskifteretten ikke fremsatt påstand om rett for brukene under gnr 145 Mo til å kjøre over Aklestad eller over andre Mo-bruk.
Domsslutningens pkt 2 går ut over de nedlagte påstander, og må derfor oppheves, jf tvistemålsloven §384, jf tvistemålsloven §85, jf jordskifteloven §97.
Subsidiært er anført feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse med hensyn til realiteten.
Av hensyn til kravet til ankesum er det anført at ankepartene uten veirett over gnr 145 bnr 3 vil være henvist til å ordne adkomstvei på annen måte frem til to sammenhengende parseller på tilsammen ca 60-65 da, best egnet til rotvekstproduksjon. En slik vei må kunne ta tyngre transport. Kostnadene til dette vil langt overstige kr 20.000,-. I tillegg vil det medgå dyrket mark.
De ankende parter har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Søre Sunnmøre jordskifteretts dom i sak nr. 02/1993, pkt. 2 oppheves.
Sverre I. Moe dømmes til å dekke de ankende parter sine kostnader ved lagmannsretten."
Eieren av gnr 145 bnr 3 Sverre I. Moe har i tilsvar til lagmannsretten sagt seg enig i at jordskifteretten utvilsomt har gått utenfor partenes påstander, slik ankepartene hevder. Han viser derfor til deres anførsler, og har tiltrådt dem.
Hva realiteten angår, jf ankepartenes subsidiære anførsler, har Sverre I. Moe et annet syn.
Sverre I. Moe har ikke motsagt at kravet til ankesum er tilfredsstilt, men har fremholdt at samtlige ankeparter har adkomst til sine parseller fra kommuneveien, at den angitte bonitet neppe er riktig, og at det neppe er behov for veibygging all den stund adkomst til parsellene skjer fra kommuneveien.
Sverre I. Moe har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Søre Sunnmøre jordskifteretts dom i sak 02/1993, pkt. 2 oppheves."
Lagmannsretten bemerker:
Eierne av bnr 3 og 7 og bnr 1 under gnr 164 Aklestad i Ørsta fremsatte 31. januar 1993 begjæring om jordskifte for Søre Sunnmøre jordskifterett. Det var angitt at det problem man ønsket å få løst var:
"Få belyse vegretten til eigedomar på sørsida av Bondalselva."
Jordskifteretten holdt rettsmøte 2. november 1993. Det så ut som om man ville komme frem til en minnelig løsning, og jordskifteretten skulle utarbeide et detaljert forslag. Etter at forslaget ble utsendt til partene, var det flere parter som forkastet forslaget, deriblant rekvirentene. I brev av 18. november 1993 krevde rekvirentene
"å få ei rettsleg avgjerd på bruksrettstvisten til veg på elverampen som eigedomane gr. nr. 164/1 og 164/3, 7 og Aklestad sameige har på sørsida av Bondalselva.
Subsidiært krev vi at dersom ein slik bruksrett til vegen på elverampen ikkje er tilstades, må vegen likevel nyttast som adkomst til førnemde eigedomar."
Jordskifteretten holdt nytt rettsmøte 25.-26. april 1994. Alle eiere langs den aktuelle del av elvebredden og Ørsta kommune var innkalt. Det ble forhandlet. I følge rettsboken klarla rekvirentene sin påstand, og de andre partene fra Aklestad sluttet seg til påstanden. De øvrige fremmøtte parter hadde ordet og kom med sitt syn på rekvirentenes krav. Det fremgår at også disse nedla påstander. Ingen av påstandene er gjengitt i rettsboken.
Den 16. mai s.å. fattet jordskifteretten vedtak om at saken skulle fremmes som "sams tiltak" etter jordskifteloven §2e - "skiping av reglar for felles vegar på gnr. 163, 164, 146 og 145 i Ørsta." Den videre fremgangsmåte skulle avgjøres etter at den eksisterende rettssituasjon var avklart.
Samme dag avsa jordskifteretten den dom som nå er påanket.
Heller ikke i domspremissene er partenes påstander eksakt gjengitt.
Lagmannsretten vil peke på at etter tvistemålsloven §126 første ledd nr 1 skal bl.a. partenes påstander innføres fullstendig i rettsboken, altså i rettsprotokollen som føres under forhandlingenes gang. Bestemmelsen gjelder også for jordskifteretten, jf jordskifteloven §22 tredje ledd. Bestemmelsen er ikke fulgt, og rettsbok og dom gir ikke klar beskjed om hvilke påstander som er nedlagt.
Det som imidlertid synes klart, er at rekvirentene - dvs. eierne av tre bruk under gnr 164 Aklestad - ikke har nedlagt noen påstand vedrørende ankepartenes og/eller ankemotpartens veirett.
I domspremissene er det på 12 gjengitt følgende om påstanden fra ankeparten Nordang, eieren av gnr 145 bnr 4:
Eigar av 145/4 har også sett fram påstand om at her er ein vegrett for alle som har eigedomar i det aktuelle området, men hans påstand går frå Kvistad bru og heilt til Hustad grense. ......."
På 13 er følgende gjengitt om påstand fra ankepartene Oddny og Asbjørn Hjorthaug, eierne av gnr 145 bnr 1, og Edel og Rasmus Mo, eierne av gnr 145 bnr 2:
"Eigarane av 145/1 og 145/2 har begge sett fram påstand om at her er vegrett for alle eigarane på gnr. 145 på elverampen frå Kvistad grense til Hustad grense, dette gjeld også over dei 2 små parsellane som gnr. 164 Aklestad har her. .......
Eigar av 145/2 meiner at eigarane av gnr. 164 ikkje har nokon vegrett på gnr. 145.......
Eigar av 145/1 har uttrykt tvil om eigarane på gnr. 164/1 har nokon vegrett over elverampen på gnr. 145 og har ikkje sett fram nokon bestemt påstand om dette."
Ankemotparten Sverre I. Moe, eier av gnr 145 bnr 3, er referert med følgende om sin påstand:
"Eigar av 145/3 har sett fram påstand om at her ikkje er nokon vegrett for alle eigarane på gnr. 145 på elverampen over hans eigedom. Han gjer heller ikkje krav på vegrett på rampen på nokon av dei andre eigedomane på gnr. 145 eller på gnr. 164. ........."
Det som her er referert vedrørende påstander fra partene i denne ankesak, kan indikere at begge partier har nedlagt påstand som inkluderer avgjørelse om hvilken veirett brukene under gnr 145 har. Som nevnt foran, er imidlertid tvistemålsloven bestemmelse om protokollasjon av påstanden ikke fulgt. Ankepartene i denne sak er enige om at de ikke har nedlagt slike påstander, og har derfor bedt den del av dommen som har tatt stilling til dette, opphevet. Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at jordskifteretten her har tatt feil, og at det er riktig slik partene i ankesaken hevder. Særlig legges det da vekt på at ankemotparten, som har et annet syn på veirettsforholdet enn de ankende parter, og som mener at realitetsinnholdet i domsslutningens pkt 2 er korrekt, mener at jordskifteretten har gått utenom påstandene.
Når lagmannsretten således må legge til grunn at her er gitt dom for et forhold som det ikke er nedlagt påstand om, må dommen for så vidt bli å oppheve, slik partene har nedlagt påstand om for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §384 første ledd, jf §85.
Punkt 2 i jordskifterettens dom berører også eierne av bruk under gnr 164, som ikke er parter i nærværende ankesak. Disse har imidlertid avgitt erklæring om at samtlige bruk under gnr 145 skal få benytte veien på elveforbygningen mot Bondalselva som tidligere. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å fravike påstanden fra partene i nærværende ankesak, ved å begrense opphevelsen av punkt 2 i jordskifterettens dom til bare å gjelde veirett på bruk under gnr 145. For ordens skyld bemerkes at opphevelsen bare er rettskraftig mellom partene i nærværende ankesak.
Lagmannsretten har vært noe i tvil med hensyn til kravet til ankesum, jf tvistemålsloven §356, men har ikke funnet tilstrekkelig grunn til å kunne se bort fra de ankende parters oppgave, jf Rt-1990-352.
Saksomkostninger.
Anken har ført frem, men ankemotparten har i sitt anketilsvar uten forbehold sluttet seg til den realitetspåstand som var nedlagt i ankeerklæringen. Tvistemålsloven §172, jf §180 annet ledd, kommer da ikke til anvendelse, jf Schei: Tvistemålsloven (1990) I 381 og de der nevnte rettsavgjørelser. For en slik situasjon gjelder, i følge Schei:
"Det skal ved opphevelsen ikke treffes noen avgjørelse om saksomkostninger skal tilkjennes for rettsmiddelinstansen. Denne avgjørelse skal utsettes etter §179 første ledd 3. punktum, ......."
I forhold til dette har de ankende parter pekt på at spørsmålet om hvilken rett brukene under gnr 145 har til å kjøre på elveforbyggingen langs Bondalselven, ikke er et spørsmål de har noen interesse av å få prøvet. Når heller ikke ankemotparten har nedlagt påstand om spørsmålet, vil det ut fra en ren rimelighetsvurdering være mest naturlig at hver av partene dekker sine omkostninger i ankesaken.
Lagmannsretten vil peke på at det omhandlede veirettspørsmål ikke nødvendigvis vil komme til avgjørelse i det foreliggende jordskifte. Ingen av jordskiftesakens parter har bedt spørsmålet trukket inn i saken, og av anketilsvaret fremgår det at ankeparten overveier om han vil tiltre en gjensidig avtale om kjørerett på elverampen. Det er således uklart om det spørsmål ankesaken vedrører, vil bli gjenstand for ny behandling under jordskiftet. I et slikt tilfelle bør omkostningsspørsmålet neppe utsettes, men avgjøres nå. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §174, jf Rt-1978-1570. Etter hovedregelen i §174 første ledd vil hver av partene måtte bære sine egne omkostninger. Det er ikke grunn til å anvende unntaksregelen i annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Søre Sunnmøre jordskifteretts dom av 16. mai 1994, domsslutningens pkt 2, oppheves.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger for lagmannsretten.