LF-1994-643

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-06-09
Publisert:	LF-1994-00643
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre herredsrett nr. 94-00566 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00643 A.
Parter:	Ankende part: Jets Process AS, Hareid. (Prosessfullmektig: Advokat Hans Flø, Bergen.) Motpart: Math M. Angelvik AS, Laksevåg. (Prosessfullmektig: Advokat Harald Utne, Bergen.)
Forfatter:	1. Lagdommer Randi Grøndalen, formann. 2. Lagdommer Sverre Erik Jebens. 3. Ekstraordinær lagdommer Einar Raae, en meddommer - Mindretall: En meddommer
Lovhenvisninger:	Patentloven (1967) §39, Markedsføringsloven (1972) §1, Markedsføringsloven (1972), Tvistemålsloven (1915) §172, §58

Saken gjelder spørsmål om det foreligger patentinngrep, jf patentloven §39.

Subsidiært gjelder saken spørsmål om overtredelse av markedsføringsloven §1.

Math. M. Angelvik AS er innehaver av norsk patent nr 164213, benevnt håndredskap for rensing og rengjøring av slaktet fisk.

Patentets oppfinner og ansvarlig for gjennomføring av patentsøknaden er Ole Chr. Fotland. Han var ansatt hos Math. M. Angelvik AS da oppfinnelsen ble gjort.

Patentsøknaden ble innlevert 6. juni 1988. Patentet ble allment tilgjengelig fra 7. desember 1989. Det ble utlagt 5. juni 1990 og ble meddelt 6. februar 1992.

Ole Chr. Fotland begynte i ny stilling hos Jets Process AS den 1. mai 1990. Også i sin nye stilling utviklet han et rensesystem for slaktet fisk. Dette er satt i produksjon og inngår som en del av et fiskerenseanlegg som Jets Process AS leverer.

Math. M. Angelvik AS hevder at det munnstykke som Jets Process AS benytter i sitt fiskerenseanlegg representerer et inngrep i det patenterte håndredskap. Patentinnehaveren ble oppmerksom på konkurrentens munnstykke sommeren 1993.

Inngrepspåstanden refererer seg til patentkravets karakteriserende del punkt 1. Dette lyder slik: "at munnstykket (22) er utstyrt med en sirkulær eller stort sett sirkulær sugemunning (22a) radialt innenfor en sirkulært eller stort sett sirkulært omsluttende dyseanordning (25c) med ringformet dyseåpning eller med i ringform påfølgende dyseåpninger (26a), som er innrettet til å danne en spylevannskappe (26b) omkring sugemunningen (22a)."

Math. M. Angelvik AS innledet søksmål ved stevning 25. mai 1994 til Sunnmøre herredsrett, som under dissens fra en fagkyndig meddommer avsa dom 20. oktober 1994 med slik domsslutning:

"1. Jets Process AS v/styrets formann, 6060 Hareid plikter å opphøre med utnyttelse av oppfinnelsen i medhold av norsk patent nr. 164213 ved produksjon og markedsføring av renseanlegg utstyrt med det patentbeskyttede munnstykket.

2. Jets Process AS plikter å betale erstatning til saksøker, beløp stort kr 45000,- - kronerførtifemtusen -.

Beløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse.

3. Saksomkostninger idømmes ikke. Omkostningene med de sakkyndige meddommere, dekkes med en halvpart på hver."

Jets Process AS har i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse med hensyn til spørsmålet om patentinngrep og erstatningsutmåling. Math. M. Angelvik AS har henholdt seg til herredsrettens dom hva gjelder spørsmålet om patentinngrep, men har inngitt aksessorisk motanke over erstatningsfastsettelsen.

Ankeforhandling fant sted i Ålesund 29. og 30. mars 1995. Det ble hørt 8 vitner. Også lagmannsretten var på partenes begjæring satt med to fagkyndige meddommere. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som den gjorde for herredsretten. Math. M. Angelvik AS har imidlertid under ankeforhandlingen vesentlig redusert sitt maksimale erstatningskrav.

Math. M. Angelvik As vil i det følgende bli benevnt Angelvik og Jets Process AS vil bli benevnt Jets.

Jets har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det håndredskap Jets produserer griper ikke inn i Angelviks patentbeskyttelse. Jets' produkt bygger på allment kjent kunnskap og skiller seg i form og funksjon fra patentet.

Jets' munnstykke har oval form, med dyseåpningene plassert aksialt bakenfor sugemunningen. Denne er utformet slik at den danner en skrapekant. Ingenting av dette kan gjenfinnes på Angelviks munnstykke, som har en mer sirkulær form, med sugemunningen plassert radialt innenfor en ringformet dyseåpning. Der er ingen skrapekant. Dette viser at Jets produkt objektivt sett ikke faller inn under patentkravene for Angelviks produkt. Disse forskjellene i teknisk utforming er avgjørende. Med Jets' produkt kan man ikke oppnå det som var hensikten med Angelviks patenterte munnstykke, nemlig å fremskaffe en puteeffekt ved hjelp av vannkappen som forhindrer berøring av fiskekjøttet med munnstykket.

Den effekt vannet får i renseprosessen er vesentlig forskjellig for de to munnstykker. I Angelviks anlegg har vannet en primær funksjon. Vannkappen foretar rensingen. Den løsriver blodrester og slam og den danner en vannpute for å forhindre mekanisk berøring. Dyseåpningene er i Angelviks munnstykke plassert skråstilt innenfor sugemunningen, nettopp for å fremkalle de funksjoner spylevannskappen skal ha. Jets' produkt har en oppbygning og funksjon som gjør at man ikke kan fremkalle spylevannskappen. Med skrapekanten renses fiskekjøtt fysisk ved skraping. Dyseåpningene er plassert i to halvmåner aksialt bakenfor skrapekanten. Denne utforming hindrer vannkappeeffekten. Vannfunksjonen blir sekundær. Vannet gir bare en dusjeffekt, det skyller vekk fiskeslammet etter at det er skrapet løs.

Når man skal finne omfanget av patentbeskyttelsen må man søke den bærende idé bak patentet. Patentets forarbeider er gjennomsyret av patentets bærende idé - å unngå mekanisk kontakt mellom redskap og fisk. Jets' produkt bygger på en annen og motsatt idé om hva som skal ivaretas under slakteprosessen.

Begrepet spylevannkappe i patentkarakteristikken må fortolkes. Dyseåpningenes plassering er den vesentligste forskjell. Det patenterte munnstykkes dyseåpninger skal være innrettet til å danne en spylevannskappe. Begrepet innrettet viser at det må være noe spesielt med plasseringen og vinklingen av dyseåpningene. Den konkrete begrensning av patentbeskyttelsen finner man i det patenterte metallredskapet med de skråstilte dyseåpninger.

Ved hjelp av patentbeskrivelsen ser man at patentet er begrenset til hva som skal til for å få til vannkappefunksjonen.

Man står i utgangspunktet overfor en snever patentbeskyttelse, et patent med lav oppfinnelseshøyde. Desto større grunn er det til ikke å gi patentbeskyttelsen videre omfang enn hva patentbeskrivelsen med tegninger gir sikker dekning for. Det vises til Høyesteretts prinsipielle tolkningsuttalelse i Rt-1964-1195 (1197). Avgjørelsen må bero på en skjønnsmessig vurdering.

Angelvik har ikke patentbeskyttelse for den tekniske idé, rensing av fisk med vakuum kombinert med vann. Det er derfor ikke noe vesentlig poeng at munnstykket gjør bruk av trykkvann og vakuumsugeprinsipp. Danske Cimbrer Staal AS' patent bygger på samme idé. Man må i denne sammenheng merke seg at Angelviks første patentsøknad ikke ble imøtekommet, fordi denne grep inn i danske Cimbrer Staal AS's patent.

Angelvik har fått beskyttelse for en teknisk metode som kan forhindre mekanisk berøring mellom redskap og fiskekjøtt. Det må være av sentral betydning ved tolkningen av patentbeskyttelsens omfang at en annen idé ligger bak dette produktet enn Jets' produkt, selv om utformingen er relativt lik. Dyseåpningenes plassering er den konstruksjonsmessig vesentligste forskjellen. Dette medfører store effektive forskjeller i praktisk bruk.

For øvrig er Angelviks produkt i dag vesentlig annerledes enn det patenterte. Mjøs Metall har egenhendig stått for denne videreutviklingen. Nå har produktet fått en oval form og det er i plast.

Jets har ikke overtrådt markedsføringsloven §1 ved utviklingen og omsetningen av sitt produkt. Jets har ikke på urimelig måte utnyttet rettigheter eller idéer. Begge aktører opptrer i et profesjonelt marked. Det er ingen forvekslingsfare mellom produktene. Ole Chr. Fotland hadde ingen karensavtale da han ble oppsagt hos Angelvik, han har ikke tilegnet seg og videreført en spesiell knowhow fra Angelvik og han har ikke utilbørlig utnyttet noe av sine erfaringer derfra. Angelvik kunne ikke forhindre Fotland i å drive sitt vakuumpumpeagentur videre, utnytte sine kunnskaper og utvikle et nytt produkt for samme bransje.

Under enhver omstendighet er det ikke grunnlag for å tilkjenne Angelvik erstatning. Det foreligger ikke årsakssammenheng mellom det forhold at Jets' munnstykke kom på markedet og sviktende salg av Angelviks renseanlegg. Jets har utviklet et konkurransedyktig produkt i et marked med mange leverandører. Jets har vunnet markedet fordi produktet er billigere og bedre. Det foreligger ikke uaktsomt patentinngrep og Angelvik har heller ikke påvist økonomisk tap som følge av Jets' produkt.

Jets Process AS har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"Jets Process AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

Angelvik har i det vesentlige gjort gjeldende:

Jets har foretatt inngrep i Angelviks patentrettigheter som gjelder håndredskap for rensing og rengjøring av slaktet fisk. Det munnstykke Jets benytter faller inn under patentets beskyttelsesomfang. Herredsrettens flertall har her vurdert bevisene og loven riktig.

I en inngrepssituasjon skjer en sammenligning mellom inngrepsgjenstanden konkret og hva patentkravet forteller og viser. Angelvik har patent på en bestemt teknisk konstruksjonsoppfinnelse. Fordeler ved denne er ikke en del av patentet, selv om det hensyntas ved patentsstyrets vurdering. Patentkravet sier ingenting om virkningene av spylevannskappen. Vannputeeffekten følger med. Sakens gjenstand er den konstruktive utførelse av selve munnstykket.

Patentkravet er utgangspunktet for vurderingen av patentvernets omfang. Det er kravet som forteller hva som er nytt. Patentbeskrivelsen vil vise at oppfinnelsen ikke er knyttet til et bestemt munnstykke eller en bestemt utforming.

Alle karakteristiske trekk i patentkravets karakteristikk nr 1 gjenfinnes i Jets' munnstykke. Det er ikke avgjørende om munnstykket har forskjellig form, farge eller utforming. Det sentrale er at man står overfor to identiske produkter dersom skrapekanten på Jets' munnstykke fjernes. Det er ikke av betydning for patentbeskyttelsen at patentbeskrivelsen nevner puteeffekten - at redskapet ikke kommer i kontakt med fiskekjøttet under renseprosessen, men flyter på en vannpute. Slike virkninger er bare et spørsmål om hvordan man bruker redskapet.

Den fremtrukne skrapekanten på Jets' munnstykke er bare en tilleggseffekt. Også Angelviks munnstykke kan ha skrapeeffekt, dersom man vil benytte det slik. Den vesentlige effekt er den samme for begge munnstykker - rundt sugemunningen dannes en ringformet stråle av vann som vasker fisken før slammen suges ut.

Jets kan ikke komme utenom patentet ved at man finner ut at det er behov for skraping i tillegg til suging og vannspyling. Det er ingen vesentlig endring å trekke frem skrapekanten. Det som er skjedd er at patentet er brukt videre. Det er forenklet ved å tilføre den enkle skrapekanten. Spylevannskappen blir den samme. Effekten av denne er ikke med i patentkravene. Derfor ville også Jets' munnstykke vært nyhetshindrende for Angelvik. Det munnstykke Jets produserer er ut fra vanlige patentrettslige prinsipper en uvesentlig videreutvikling.

Det vises til at Jets først lanserte et produkt uten skrapekant og Jets reklamerte heller ikke for skrapeeffekten. Dette ble først endret etter at Angelvik hadde reagert.

Patentbeskyttelsens omfang skal fortolkes objektivt. Det har ingen betydning hva oppfinneren subjektivt tror han har oppnådd beskyttelse for. Patentkravene er utgangspunktet for tolkningen. Man skal se etter hva som er oppfinnertanken gjennom den tekniske konstruksjon. Den tekniske idé som ligger til grunn for patentet er rensing av slaktet fisk i den utførelsesform som kommer til uttrykk i patentkravene. Gjennom en tilnærmet sirkulær løsning fikk man realisert idéen - å danne en spylevannskappe av kombinasjonen vann/vakuum.

Det gjøres subsidiært gjeldende at markedsføringsloven §1 er overtrådt ved en urimelig utnyttelse av Angelviks idé fra Jets' side. Jets burde vært klar over at Angelvik har betalt utviklingskostnadene. Ole Chr. Fotland har tatt med seg sin idé over til konkurrenten og basert videreutvikling av denne på kunnskaper tilegnet hos sin tidligere arbeidsgiver. Hos Angelvik hadde Fotland frie hender til å utvikle renseanlegget og dermed sin ekspertise. Det må rammes av markedsføringsloven generalklausul at Jets på denne måten utviklet et konkurrerende produkt og tok et marked fra Angelvik. Jets har ved å iverksette produksjon av munnstykket "snyltet" på Angelviks innsats.

Etter patentloven §58 skal en inngriper erstatte alle de tap en patentinnehaver lider som følge av inngrepet. Jets har opptrådt grovt uaktsomt og må betale for utnyttelsen av patentinnehaverens enerett til oppfinnelsen. Patentet har kostet Angelvik kr 1 million i utviklingskostnader. Munnstykket har en så sentral funksjon i forbindelse med bruk av renseanlegget at det er bestemmende for en kjøper. Det må derfor tas utgangspunkt i salg av hele renseanlegget ved erstatningsutmålingen. Jets har solgt i hvert fall 18 anlegg med de aktuelle munnstykkene. Fortjenesten antas å utgjøre kr 50000,- pr enhet. Denne fortjenesten ville tilfalt Angelvik om ikke Jets urettmessig hadde produsert munnstykket. Det er en klar årsakssammenheng mellom det forhold at Jets kom på markedet med sine munnstykker og økonomisk tap hos Angelvik. Der har man tapt alt man har investert fordi Jets ødela markedet. Jets' inntreden på markedet førte til at patentet ble nærmest verdiløst for Angelvik. På grunn av store prisforskjeller ble det vanskelig å konkurrere. Også et visst fremtidstap må erstattes.

Angelvik må tilkjennes samme erstatning på samme grunnlag også ved overtredelse av markedsføringsloven generalklausul.

Math. M. Angelvik har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens dom punkt 1 stadfestes.

2. Jets Process AS tilpliktes å betale erstatning til Math. M. Angelvik AS med et beløp fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til kr 2 millioner.

3. Math. M. Angelvik tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten bemerker:

Angelvik har patentbeskyttelse for et håndredskap for rensing og rengjøring av slaktet fisk. Inngrepsspørsmålet gjelder en redskapsdel - selve munnstykket.

Patentinnehaveren har enerett til å disponere over den patenterte oppfinnelse. Dette innebærer at andre ikke kan utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed uten patenthaverens samtykke. Spørsmålet for retten er om det munnstykke Jets produserer for sitt fiskerensesystem representerer et inngrep i Angelviks patenterte munnstykke. Oppgaven blir da å definere patentvernets omfang. Dette gjøres ved å sammenholde den tekniske løsning som er beskrevet i patentet med den faktiske produktutførelse som benyttes av den mulige inngriper. Sammenligningen skal gi svar på om det foreligger et ulovlig inngrep. De forskjellige utførelser av Angelviks og Jets' munnstykker er blitt fremlagt for retten.

Det første spørsmålet gjelder forståelsen av den tekniske løsning patentet beskriver. Dernest oppstår spørsmålet om det er forskjeller mellom patentbeskrivelsen og den faktiske utførelse av inngrepssgjenstanden og om eventuelle forskjeller er tilstrekkelige til at den sistnevnte gjenstand går klar av patentvernet.

Patentloven §39 omhandler patentvernets omfang og patentkravets tolkning. Der fremgår at patentvernets omfang i utgangspunktet bestemmes av patentkravene. Det heter videre at veiledning for forståelse av patentkravene kan hentes i beskrivelsen. Denne omfatter også tegninger, og det er heller ikke utelukket å hente veiledning fra andre tolkningsfaktorer. Det fastslås imidlertid at patentkravet har den sentrale stilling i tolkningsprosessen. Patentkravet gir uttrykk for patentsøkerens krav om hva som skal beskyttes ved patentet. Dette må i utgangspunktet baseres på en objektiv forståelse. Siktemålet med tolkningen vil være å finne en løsning som sikrer patenthaveren en rimelig beskyttelse samtidig som den gir tredjemann rimelig sikkerhet.

Lagmannsrettens flertall, lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Sverre Erik Jebens, ekstraordinær lagdommer Einar Raae og meddommer Helge Nørstrud har kommet til at det ikke foreligger patentinngrep. Flertallets vurderinger samsvarer i det alt vesentlige med mindretallets begrunnelse i herredsretten.

Hva som kreves for at patentinngrep skal konstateres, beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering av både teknisk og juridisk karakter.

Oppfinneren definerer en oppgave når han utformer sin oppfinnelse. Den skal innebære en bestemt teknisk løsning av den oppgave som er stilt. Patentvernet vil omfatte alle de konstruksjonsmidler eller utførelsesformer som realiserer det prinsipp eller den oppgave som danner oppfinnelsens vesentlige gjenstand, jf Rt-1933-529.

Vurderingen av patentvernets omfang i denne saken kan ikke gjøres så snever at man bare ser på den konstruksjonsmessige, tekniske utforming av selve munnstykket. Man må søke den bærende idé bak utformingen - hva som er meningen og hva Angelvik oppnår med den patenterte tekniske løsning. Da vil man se at oppgaven som ble stilt var å utvikle et redskap som kunne rense fisken uten å berøre fiskekjøttet. Spylevannskappen skal løsrive blodrand og slam og samtidig i kombinasjon med sugeeffekten holde redskapet på avstand. For å løse denne oppgaven er sugemunnstykket og plasseringen av vanndysene kombinert på en spesiell måte.

Den bærende idé bak de to produktene er vesentlig forskjellig, og man oppnår ulike funksjoner ved de to tekniske løsninger.

Det sentrale ved Angelviks patenterte munnstykke er uttrykt i patentkravets karakteristikk. Sugemunningen er radielt innenfor en (stort sett) sirkulær omsluttende dyseanordning med ringformede dyseåpninger, som er innrettet til å danne en spylevannskappe omkring sugemunningen. Med en slik innretning oppnås det vesentlige siktemål med oppfinnelsen - hindre kontakt mellom redskapet og fiskekjøttet.

Jets' produkt bygger på en annen idé - her har man satt inn en framtrukket, metallisk skrapekant, nettopp for å kunne skrape fiskekjøttet rent. Derfor er også dyseåpningene plassert annerledes, i to halvmåner aksialt bakenfor skrapekanten. Dette danner ikke grunnlag for å oppnå en spylevannskappe.

Som Høyesterett har uttalt i Rt-1933-529 vil utgangspunktet for vurderingen alltid være å finne frem til de vesentlige eller karakteristiske trekk ved oppfinnelsen. Høyesteretts prinsipielle uttalelse må forstås slik at det normalt foreligger en krenkelse hvis de vesentlige trekk gjenfinnes hos den påståtte inngrepsgjenstand, ellers ikke. Trekk som er uvesentlige for oppfinnelsen kan man legge mindre vekt på eller se bort ifra.

Lagmannsrettens flertall har ikke gjenfunnet de vesentlig trekk fra Angelviks patent i Jets' munnstykke. Plasseringen og vinklingen av dysene og det man oppnår med dette er de sentrale trekk ved begge produkter, og disse representerer forskjellige tekniske løsninger.

Angelviks patentkrav er underbygget gjennom patentbeskrivelsen og andre uttalelser til patentstyret i forbindelse med behandlingen av patentsøknaden. Der fremgår klart at patentsøknaden gjaldt det spesielle dysemunnstykket med de fordelene dette ga, nemlig at redskapet flyter på en kappe av vann og på den måten hindrer skader på fisken. Det er understreket at det ikke skjer noen form for skraping av fisken med Angelviks munnstykke. Vannet spyles ut i dyser rundt redskapets sugeåpning og danner en vannkappe mellom fisk og redskap. På denne bakgrunn må det være underordnet at karakteristikken ikke nevner den puteeffekt man oppnår med spylevannskappen. Beskrivelsen viser hvordan dyseåpningene må innrettes radielt rundt sugemunningen for å danne en spylevannskappe.

Angelvik bruker primært vann i selve renseprosessen og for å forhindre mekanisk berøring. Jets bruker vann for å suge opp eller spyle unna slam etter mekanisk rensing. Når vanntilførselen kommer lenger opp på redskapet, tilbaketrukket fra sugemunningen, er det ikke lagt til rette for å oppnå en spylevannskappe. Lagmannsrettens flertall slutter seg derfor til den konklusjon herredsrettens mindretall har formulert - patentkravets spesielle angivelse av spylevannskappen omkring sugemunningen, sammenholdt med innretningen av dyseåpningene, innebærer en bestemt teknisk løsning som Jets' produkt ikke griper inn i.

Fra Jets' side er anført at Angelviks patent har liten oppfinnelseshøyde og at dette må få betydning for rekkevidden av patentvernet. Det er på det rene at kombinasjonen av vakuum - for bortsuging av innvollsrester - og vann - for spyling av fiskekjøttet - var kjent i andre sammenhenger. I patentbeskrivelsen heter det således at det i patentsøknad nr 873169 (Cimbrer Staal AS) er "kjent i kombinasjon med sugemunnstykke å anvende en vanndyse til spyling av flatene som skal avsuges av sugemunnstykket."

I Angelviks patentkrav (den karakteriserende del) er imidlertid fremhevet at sugemunningen er plassert "radialt innenfor en ...omsluttende dyseanordning... som er innrettet til å danne en spylevannskappe omkring sugemunningen." Det er disse forhold som er særpregede ved Angelviks munnstykke og som synes å ha vært bestemmende for at patent ble gitt.

Jets' munnstykke avviker imidlertid fra Angelviks patenterte munnstykke både mht konstruksjon og hensikt. Det avgjørende er at skrapekanten er plassert foran dyseanordningen, slik at sugemunningen ikke ligger "radialt innenfor" denne. De tidligere kjente metoder for rensing av fisk under slakting hadde imidlertid medført direkte kontakt mellom redskap og fiskekjøtt. Det var en slik berøring Angelviks oppfinnelse skulle forhindre. Dette representerer det tekniske fremskritt eller den nye løsning som det ble gitt vern for. Det er som påvist en annen tanke som ligger bak Jets' løsning av oppgaven, selv om utformingen viser likeartede trekk, jf Høyesteretts uttalelse i Rt-1964-1197.

Det ligger utenfor denne sak å drøfte om Jets' munnstykke utgjør et inngrep overfor patentsøknad nr 873169 (Cimbrer Staal AS). Angelviks patentkrav kan imidlertid ikke omfatte løsningen med bruk av vann og vakuum i kombinasjon. Avgjørende er at dette representerer kjent teknikk og ikke utgjør et vesentlig element i Angelviks patenterte munnstykke.

Angelvik har subsidiært gjort gjeldende at Jets har overtrådt markedsføringsloven bestemmelser.

Markedsføringsloven §1 første ledd retter seg mot de etisk klanderverdige konkurransehandlinger næringsdrivende imellom. Spørsmålet vil være om Jets ved å utvikle, produsere og omsette sine munnstykker til fiskerenseanlegget har foretatt en handling som strider mot god forretningsskikk.

Ole Chr. Fotland ble oppsagt hos Angelvik. Etter tre måneder begynte han i ny stilling hos Jets. Patentsøknaden var da under behandling. Fotland hadde agentur for Helivac vakuumpumper. Dette agenturet hadde han med seg da han ble ansatt hos Angelvik i 1987, og han beholdt agenturet da han begynte hos Jets. Dette var Angelvik innforstått med.

Lagmannsrettens flertall kan ikke se at det ligger noe utilbørlig eller illojalt i at Jets lot Fotland utvikle et fiskerenseredskap tilpasset den tekniske vakuumløsning som Jets bygde på. Fotland har brakt med seg generell kunnskap og benyttet denne til å skape et nytt, konkurrerende produkt for Jets i sin nye stilling. Den alminnelige lojalitetsplikt i et ansettelsesforhold kan ikke sies å være overtrådt fra Fotlands side. Jets har ikke illojalt utnyttet Fotlands tidligere ansettelsesforhold til å foreta klanderverdige konkurransehandlinger, jf til sammenligning Rt-1990-607.

Jets har ikke markedsført sitt produkt i hensikt å oppnå forveksling med Angelviks produkt. Fotland var bevisst på at han ikke ville etterligne det munnstykke han hadde vært med å skape hos Angelvik og siktemålet var også en annerledes teknisk løsning. Markedet hadde ikke mottatt den spesielle løsningen fra Angelvik så godt som forventet. Forholdet ligger innenfor hva man må godta i konkurranse næringsdrivende imellom.

Lagmannsrettens flertall er etter dette kommet til at Jets ikke har overtrådt generalklausulen i markedsføringsloven §1 første ledd.

Etter dette blir det unødvendig for lagmannsrettens flertall å komme inn på erstatningsspørsmålet.

Lagmannsrettens mindretall, meddommer Harald Furu, mener at det foreligger et patentinngrep, og vil bemerke følgende:

Mht et patents beskyttelsesomfang vises det til ovenfornevnte henvisning til patentloven §39 med tilhørende tekst og til Ot.prp.nr.36 (1965-66) og dennes henvisning til 186 i Komitébetraktningen NU 1963:6.

Samtidig som det er patentkravets oppgave å skape klarhet i hva som forlanges beskyttet ved patent, for å gi tredjemann en rimelig grad av sikkerhet, skal patentbeskyttelsen omfatte alle de utførelsesformer som realiserer det prinsipp eller den oppgave som danner oppfinnelsens vesentligste gjenstand, jf Rt-1933-529.

I denne saken gjelder patentbeskyttelsen et "håndredskap", dvs i henhold til Pf §14 er dette et patent av anordning/produktkategori (i motsetning til fremgangsmåte/anvendelse).

Ifølge ingressen til Krav 1 defineres "produktet" på følgende måte: "Håndredskap for rensing og rengjøring av slaktet fisk (eksempelvis laks), omfattende et håndgrep med en fra denne skrått fremad og sideveis avbøyet redskapsdel som er innrettet til å forskyves langs fiskens ryggrad på fiskens bakside, hvor redskapsdelen omfatter et munnstykke som er tilkoplet en vakuumkilde samt en til munnstykket festet spyledyse som er tilkoplet en trykkvannskilde." Det er mindretallets konklusjon at de håndredskap som selges av Jets, og som ble fremlagt for retten, omfatter alle de trekk som her er referert.

Den neste oppgave blir å definere omfanget av det nye og særegne ved oppfinnelsen, dvs å foreta en tolkning av den karakteriserende delen av krav 1 og å foreta en sammenligning med Jets produkt. Fra karakteristikken finnes en kombinasjon av følgende trekk:

- Et munnstykke som er utstyrt med en stort sett sirkulær sugemunning.

- En omsluttende stort sett sirkulær dyseåpning med ringformet dyseåpning eller i ringform påfølgende dyseåpninger.

- Dyseåpningene er innrettet til å danne en spylevannskappe omkring sugemunningen.

I forbindelse med defineringen av sugemunningens plassering i forhold til den omsluttende dyseanordningen, er sugemunningen angitt å være plassert radielt innenfor dyseanordningen. For å få nærmere definert de vesentligste elementene i oppfinnelsen kan veiledning hentes i beskrivelsen bl.a.:

Side 1, 2. avsnitt: "Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på et håndredskap som gjøre det mulig å foreta rensing og rengjøring på rasjonell og samtidig skånsom måte".

Side 2, 2. avsnitt: "Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å kombinere vanndysen og sugemunnstykket på en spesiell måte slik at man reduserer vannsølet, reduserer støynivået og reduserer faren for sårdannelser i fiskekjøttet."

Side 3, 4. avsnitt: "Nærmere bestemt hindrer man ved hjelp av spylevannskappen fastsuging av sugedysen, dvs utilsiktet berøring mellom sugemunnstykket og fiskekjøttet."

Fra Patentstyrets førsteavd avgjørelse datert 5. desember 1991 2, 4. avsnitt er følgende vurdering foretatt:

"Av de publikasjonene innsigeren har vist til angår norsk patentsøknad nr 873169 og US patentene nr 2993227 og 4339850 behandling av fisk. I de to US patentene er det ikke tale om oppsuging av løsgjort materiale, men kun tilførsel av vann eller annen rensevæske til rengjøringen. I anordningen kjent fra søknad 873169 blir innvollene suget opp. I tillegg er det på munnstykket anordnet en spyledyse. Det dreier seg om en enkelt dyse og ikke noen "sirkulært omsluttende dyseanordning" eller "i ringform påfølgende dyseåpninger."

Det heter videre i siste avsnitt samme side:

"Etter utvalgets oppfatning er det den norske patentsøknad nr 873169 som ligger foreliggende søknad nærmest. Denne eldre søknaden ble som ovenfor nevnt motholdt av styret før utlegning. Utvalget mener at det utlagte krav 1 er riktig avgrenset overfor den eldre søknaden og dessuten oppviser den nødvendige oppfinnerhøyde."

Patentbeskrivelsen i tillegg til kravets avgrensning mot det mest nærliggende motholdte patent under søknadsbehandlingen understreker at de nye og vesentlige trekk ved oppfinnelsen er kombinasjonen av den stort sett sirkulære sugemunning som er omsluttet en stort sett sirkulær omsluttende dyseanordning.

I patentinngrepsvurderinger må det foretas en ordfortolkning for å finne oppfinnelsens vesentligste gjenstand, men patentkravet skal ikke gjøres til gjenstand for noen form for bokstavfortolkning (jfr NU 1963:6 186).

Jets' produkt med ovalt formet sugemunn med en dertil omsluttende dyseanordning, er utført som to halve ovale omsluttende dyser plassert inntil hverandre. Disse vil objektivt sett fremstå som en stort sett sirkulær sugemunning som er omsluttet av en omsluttende dyseanordning. Og i forhold til teknikkens stand på søkertidspunktet (med en enkelt konsentrert spyledyse), vil Jets produkt fremstå med en spylevannskappe omkring sugemunningen.

Innenfor den bærende idé bak Angelviks patent er det i beskrivelsen angitt at for forskjellige anvendelsesformat kan benyttes ellers like munnstykker, men med forskjellige utforminger av tilhørende vanndyse (s 5 siste avsnitt).

Dette er normalt en noe uspesifisert angivelse, men med basis i patentets beskrivelse er en del konkrete problemstillinger nevnt som skulle tilsi en slik tilpasning av munnstykket (jfr 5 forskjellige fiskeslag og/eller fiskestørrelser). Og dette er også i samsvar med dommen i Rt-1933-529.

Jets' produkts skrapekant vil fortsatt ikke bringe produktet vekk ifra patentets beskyttelsesomfang, når alle de vesentlige trekk fortsatt gjenfinnes. Ved at skrapekanten på en måte forlenger sugemunningen og dermed bringer de omsluttende dysene noen millimeter vekk fra en ren "radiell" posisjon er et trekk med mindre betydning når oppfinnelsens idé vurderes under hensyn til produktets totale toleransekrav.

I vitneutsagn i retten ble det også bekreftet at funksjon og bruksmåte for Jets og Angelviks munnstykke var stort sett sammenfallende.

Mindretallet finner det etter dette unødvendig å kommentere Jets' første brosjyre som verken nevnte skrapekant eller tok denne med i tegningen av produktet.

Den subsidiære anførselen om markedsføringsloven finner mindretallet det unødvendig å kommentere all den tid Jets' produkt vurderes å gjøre inngrep i Angelviks patent.

Spesielt mht at Jets ansatte oppfinneren og dermed burde ha utvist en stor grad av aktsomhet mht Angelviks patent finner mindretallet også at patentloven §58 kommer til anvendelse mht et uaktsomt patentinngrep med dertil krav på erstatning. Tapet for Angelvik må også da vurderes ut ifra hva inngrepet har forårsaket mht pressede priser.

Saksomkostninger.

Lagmannsretten er enstemmig kommet til at hver av partene bør bære sine egne omkostninger for begge instanser. Saken har reist vanskelige spørsmål av patentrettslig og markedsrettslig karakter og avgjørelsen har budt på slik tvil at Angelvik hadde grunn til å se begge instansers avgjørelse i saken. Med hjemmel i tvistemålsloven §172 annet ledd tilkjennes ikke saksomkostninger for noen instans.

Slutning:

1. Jets Process AS frifinnes.

2. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt 3, stadfestes.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsretten.