LF-1996-29

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-08-23
Publisert:	LF-1996-00029
Stikkord:	Avtalerett, Prisregulering, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang:	Inderøy herredsrett Nr. 95-00085 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00029 A.
Parter:	Ankende part: Gisle Stray Breistein, 0454 Oslo. Ankemotpart: Trønder-Tre AS, 7720 Malm (Prosessfullmektig: Advokat Odd A. Bartnes, 7700 Steinkjer).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Byfogd Øyvind Hoel
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, §177, Kjøpsloven (1988) §45, Pristiltaksloven (1993) §2, §172, §174, §180, §1, Kjøpsloven (1988)

Saken gjelder tvist om oppgjøret for et konsulentoppdrag innenfor industrivirksomhet, som den ankende part har hatt for ankemotparten i februar og mars 1994.

Gisle Stray Breistein, født 1950, er cand.jur. fra 1979 ved Universitetet i Bergen, og har i tillegg eksamen i regnskap og skatterett fra Bedriftsøkonomisk Institutt, samt enkelte kurs innen industriell teknologi og møbeldesign. Han har vært ansatt i Handelsdepartementet, vært engasjert ved Norges Handelshøgskole og vært medeier og medarbeider i en bedrift som produserte ulike typer av innredninger. Siden 1989 har han arbeidet som frittstående konsulent innenfor industri- og fiskerisektoren. Konsulentvirksomheten, som har vært drevet som personlig foretak, har omfattet rådgivning om juridiske, økonomiske og tekniske spørsmål.

Trønder-Tre AS (Trønder-Tre) er en arbeidsmarkedsbedrift for yrkesvalghemmede, og produserer ulike former for treprodukter, som soveromsmøbler, kjøkken og vindussprosser og -skodder. Hovedkontoret ligger i Malm, og produksjonen foregår dels der og dels i Kolvereid og Grong. Bedriften har til sammen ca 70 ansatte. Den er nesten helt ut offentlig eid, idet Nord-Trøndelag fylkeskommune og enkelte kommuner i Nord-Trøndelag er de største aksjonærene.

Produksjonen i Grong omfatter særlig vindussprosser. Bedriften dekket tidligere ca 70% av markedet nord for Dovre, men omsetningen gikk ned fra ca 1987. På grunn av dette besluttet ledelsen å søke innpass i markedet på Østlandet. Norsk Fasade AS (Norsk Fasade), som holdt til på Fetsund, ble kontaktet om et mulig samarbeid sommeren 1993. I løpet av høsten samme år oppsto imidlertid en del problemer i samarbeidet, særlig fordi Norsk Fasade hadde mange reklamasjoner, som reduserte inntjeningen for Trønder-Tre.

Primo januar 1994 ble Breistein kontaktet av Trønder-Tres adm. direktør, Sten Kjærstad, med forespørsel om å utføre et konsulentoppdrag. Dette gikk dels ut på å utarbeide forslag til avtale mellom de to bedriftene, som skulle omfatte kvalitetskrav, leveringsfrister, priser og bestemmelser om oppgjør. I tillegg skulle Breistein gjennomgå produksjonsprosessen, med sikte på mulige forbedringer. Rammen for konsulentoppdraget er angitt i Trønder-Tres brev 20. februar 1994, som lagmannsretten kommer tilbake til nedenfor.

På et møte mellom ledelsen i Trønder-Tre og Norsk Fasade i Oslo den 5. februar 1994 ble oppnådd enighet om å stryke tidligere omstridte gjeldsposter. Det fremtidige samarbeid skulle reguleres i en ny avtale, idet utkastet til denne skulle utarbeides av Trønder-Tre.

Breistein påbegynte konsulentoppdraget den 11. februar 1994, idet han ankom til produksjonsstedet i Grong samme dag. Han orienterte seg om produksjonsprosessen, men konsentrerte seg etter hvert om forholdet til Norsk Fasade. Foruten et høyt antall reklamasjoner, mente han å konstatere en rekke feil i det økonomiske mellomværende mellom bedriftene, som alle gikk i Trønder-Tres disfavør. Han tok spørsmålene opp med direktør Kjærstad, og hadde en omfattende og etter hvert intens korrespondanse med Norsk Fasade. Bortsett fra en brevveksling som fant sted helgen 27. - 28. februar 1994, ble Breisteins brev forelagt for og godkjent av direktør Kjærstad.

Trønder-Tre skulle avholde styremøte den 4. mars 1994. En av postene gjaldt Breisteins orientering om forholdet til Norsk Fasade. Etter at ledelsen i Trønder-Tre kort tid før styremøtet var blitt underrettet av Norsk Fasade om hva dette selskap oppfattet som utidig opptreden fra Breisteins side, ble imidlertid sakslisten endret, slik at orienteringen utgikk. Styremøtet ble avholdt den 4. mars 1994, uten at Breistein fikk være til stede. På styremøtet ble truffet følgende vedtak:

"A. Gisle S. Breisteins's engasjement avsluttes så snart dette er praktisk mulig i forhold til oppdragets fullførelse.

B. S. Kjærstad får fullmakt til å engasjere vår revisor for å gjennomgå og avklare de økonomiske forhold mellom Trønder-Tre A/S og Norsk Fasade A/S."

Da Breistein ble kjent med styrevedtaket, meddelte han direktør Kjærstad at han ønsket å avslutte oppdraget. Han forlot Grong den 7. mars 1994.

Den 18. mars s.å. utarbeidet Breistein en rapport til Trønder-Tre om konsulentoppdraget. Rapporten inneholder en del råd om materialinnkjøp og oppdatering av maskiner og verktøy, men omhandler i første rekke forholdet til Norsk Fasade, som Breistein anså som hovedårsaken til Trønder-Tre's problemer. I rapporten er på dette punkt påpekt en rekke forhold som Breistein anså som kritikkverdige, og det er fremsatt forslag om endringer med hensyn til prisfastsetting, kvalitetskrav og reklamasjonsordninger i forhold til denne kunde.

Breistein sendte regning til Trønder-Tre for konsulentoppdraget den 7. april 1994. Regningen lød på 82.045 kroner, inklusive m.v.a. Trønder-Tre meddelte i brev 3. mai s.å. at regningen ikke ville bli akseptert, bl.a. fordi den ikke var spesifisert. Regningen ble deretter spesifisert av Breistein i brev 4. mai 1994. På grunnlag av Trønder-Tres brev av 3. mai 1994 og aktualisert ved en telefonsamtale Breistein og Kjærstad imellom den 6. mai, skrev Breistein samme dag et nytt brev til Trønder-Tre. I brevet utdypet Breistein sin forståelse av avtalen, herunder hensiktsmessigheten av å fakturere oppdraget i to deler med ulik pris. For den juridiske/økonomiske delen, som han anslo til 100 timer, mente han seg berettiget til en timesats - 500 kroner, mens den tekniske delen av oppdraget, i alt 113 timer, ble priset til 250 kroner pr time. På grunn av forholdet til merverdiavgiften ga Breistein 6. mai 1994 Trønder-Tre en kreditnota på 30.500 kroner, tilsvarende 100 timer - 250 kroner pluss merverdiavgift. Samtidig ble det utferdiget ny faktura for de samme timer, men nå til en pris - 500 kroner pr time. Siden dette var fritt for merverdiavgift, ble fakturaens sluttsum 50.000 kroner. Etter fradrag for innbetaling - konto gjensto til sammen 84.545 kroner som ubetalt.

Ved stevning 17. februar 1995 til Inderøy herredsrett reiste Gisle Stray Breistein sak mot Trønder-Tre, med påstand om dom for restbeløpet nevnt foran, samt 12% rente fra 1. juni 1994 til betaling skjer. I tillegg ble krevet tilkjennelse av saksomkostninger. Trønder-Tre påsto seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger i tilsvar 29. mars s.å. Under hovedforhandlingen i herredsretten opprettholdt Breistein sin påstand fra stevningen, mens Trønder-Tre subsidiært påsto seg frifunnet mot å betale 17.640 kroner pluss renter og atter subsidiært mot å betale 46.500 kroner pluss renter.

Inderøy herredsrett, som var satt med regnskapskyndige meddommere, avsa dom den 20. september 1995 med slik domsslutning:

"1. Trønder-Tre AS dømmes til å betale til Gisle Stray Breistein kr 50000,- - kronerfemtitusen - med 12% årlig rente fra 1. juni 1994 til betaling skjer.

2. Gisle Stray Breistein dømmes til å betale erstatning for saksomkostninger til Trønder-Tre AS med kr 32702,-.

3. Oppfyllelsesfristen for post 1 og 2 ovenfor er to uker fra dommens forkynnelse."

Gisle Stray Breistein har anket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Trønder-Tre har tatt til gjenmæle mot anken, men har ikke motanket. Ankeforhandling fant sted i Trondheim i tidsrommet 14. - 16. august 1996. Gisle Stray Breistein møtte og avga forklaring. For Trønder-Tre møtte direktør Sten Kjærstad og avga forklaring. Fire vitner ble avhørt.

Etter herredsrettens dom har Trønder-Tre betalt domsbeløpet i henhold til domsslutningens pkt 1. For øvrig står saken i samme faktiske stilling som for herredsretten. I rettslig henseende er saken noe endret, idet Trønder-Tre har frafalt enkelte av anførslene som ble gjort gjeldende for herredsretten.

Når det gjelder det nærmere saksforhold, samt partenes anførsler for herredsretten, vises til dennes dom.

Gisle Stray Breistein har i det vesentlige gjort gjeldende:

Konsulentoppdraget var meget omfattende. Alt utført arbeid falt inn under oppdraget. Dette gjelder også forholdet til Norsk Fasade.

Angivelsen av oppdraget i Trønder-Tres brev 20. februar 1994 var uklar. Det var nødvendig å avklare forholdet til Norsk Fasade før avtaleutkast kunne utarbeides.

Trønder-Tre avviklet selv forholdet til Breistein. Bedriften kan derfor ikke beklage seg over at konsulentoppdraget ikke ble fullført. Rapporten av 18. mars 1994 har medført flere forbedringer for Trønder-Tre i forholdet til Norsk Fasade.

Breisteins opptreden overfor Norsk Fasade var fast og bestemt, men saklig. Han har ikke opptrådt illojalt i forhold til Trønder-Tre.

Det var ikke avtalt noen pris for konsulentoppdraget på forhånd. Faktureringen er foretatt etter et skjønn, hvor flere momenter inngikk. Timeforbruket er bare ett av momentene. Rapporten har vært til nytte for Trønder-Tre.

Kjøpsloven §45 kan ikke anvendes i nærværende sak. Konsulentens prisforlangende må legges til grunn, så lenge kravet ikke er urimelig. Subsidiært er anført at kjøpsloven §45, eventuelt pristiltaksloven §2, bare kan brukes til å redusere timeprisen, derimot ikke det antall timer som kan faktureres.

Timeprisen er ikke sentral i saken. Denne ble oppgitt kun fordi Trønder-Tre ba om at regningen ble spesifisert med hensyn til teknisk og juridisk arbeid. Herredsretten har gått utenfor partenes påstander når den har lagt til grunn at det forelå enighet om at det skulle betales 250 kroner pr time.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er uriktig, idet tvistemålsloven §174 annet ledd er anvendt feil. Domsresultatet i herredsretten var bedre for Breistein enn noen av de tilbud fra Trønder-Tre som kunne legges til grunn.

Saken har blitt unødvendig omfattende, på grunn av Trønder-Tres holdning. Det kreves derfor utvidet kostnadsdekning i medhold av tvistemålsloven §177.

Gisle Stray Breistein har nedlagt slik påstand:

"1. Ankemotparten dømmes til å betale til den ankende part kr 34545,- pluss 12% rente av kr 84545,- fra 1.6.94 til 15.2.96 pluss 12% rente av kr 34545,- fra 15.2.96 til betaling skjer.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett."

Trønder-Tre AS har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det fremsatte honorarkrav er urimelig høyt, hensett til arbeidets karakter, vanskelighetsgrad og det resultat som Trønder-Tre kunne nyttiggjøre seg.

Breisteins oppgave som konsulent var i første rekke å gjennomgå produksjonsprosessen og -utviklingen, noe han gjorde. Breistein har her kun kommet med ubetydelige forslag til endringer. Breistein skulle ikke primært arbeide med forholdet til Norsk Fasade, men kun bistå andre på dette område.

Faktisk valgte Breistein likevel å konsentere arbeidet om forholdet til Norsk Fasade. Han tok ikke hensyn til Trønder-Tres overordnede målsetting om å opprettholde og utvikle kontakten med denne bedrift. Når han helt og fullt tok for seg forholdet til Norsk Fasade, gikk han utenfor konsulentoppdraget.

Breistein har overdrevet betydningen av problemene i forhold til Norsk Fasade. Den etterfølgende gjennomgåelse av spørsmålene i forhold til denne bedrift viste at uoverensstemmelsene var små. Forholdet til Norsk Fasade ble ordnet av Trønder-Tre selv, uten medvirkning av Breistein.

Resultatet av Breisteins konsulentarbeid var svært begrenset for Trønder-Tre. Han utarbeidet ikke utkast til avtale med Norsk Fasade, slik han skulle. Endringer med hensyn til teknikk, produksjon og kapasitet hos TrønderTre ble gjennomført av bedriften selv. Breisteins arbeid med det økonomiske mellomværende mellom Trønder-Tre og Norsk Fasade var lite verdt og hørte under revisors oppgaver.

Breistein avsluttet selv sitt konsulentoppdrag den 7. mars 1994. Dette var unødvendig og i strid med styrets vedtak av 4. mars s.å.

Kjøpsloven §45 må anvendes analogisk ved vurderingen av honorarkravet. Bestemmelsen er relativt allmenngyldig. En timesats på 500 kroner faller utenfor "gjengs pris". Subsidiært er anført at denne timesats også er i strid med pristiltaksloven §2. Konsulentoppdraget krevde ingen særlige kvalifikasjoner.

Herredsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet er riktig. Begge forlikstilbudene fra Trønder-Tre ble korrekt tatt hensyn til.

Saken har fått et unødig stort omfang på grunn av vidløftiggjøring fra Breisteins side. Bevisføringen fra Trønder-Tres side har vært begrenset. Det er ikke grunnlag for å anvende tvistemålsloven §177 i forhold til bedriften.

Trønder-Tre AS har nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens dom av 20.9.95 stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten, idet den finner at anken må gis medhold.

Som nevnt foran, har Trønder-Tre frafalt enkelte anførsler for lagmannsretten, som ble gjort gjeldende for herredsretten. Disse omfatter spørsmålet om vederlaget var avtalt på forhånd, idet det ikke lenger gjøres gjeldende at Breisteins vederlag skulle utgjøre 17.000 kroner, noe som var basert på 1/12 av årslønnen til en arbeidsleder. Videre har Trønder-Tre i prinsippet erkjent at også forholdet til Norsk Fasade hørte inn under konsulentoppdraget, men avgrenset slik det fremgår av bedriftens brev 20. februar 1994. Endelig har TrønderTre frafalt anførselen om at vederlaget skulle baseres på en betraktning om "no cure, no pay".

1. Innholdet av konsulentoppdraget. 

Et hovedpunkt i tvisten gjelder innholdet av det konsulentoppdrag som Breistein fikk av Trønder-Tre. Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at oppdraget ikke var presist angitt i de telefonsamtaler som direktør Kjærstad hadde med Breistein i januar 1994. Noen presis angivelse var heller ikke gitt fra Trønder-Tres side da Breistein kom til Grong den 11. februar s.å. Etter lagmannsrettens syn fremstår det likevel som klart at henvendelsen til Breistein i første rekke skyldtes det meget høye antall reklamasjoner bedriften hadde mottatt fra Norsk Fasade, og som truet bedriftens inntjeningsevne i forhold til denne kunde. Breistein skulle gjennomgå produksjonsprosessen med sikte på eventuelle forbedringer, behandlingen av reklamasjonssaker samt lage utkast til ny avtale med Norsk Fasade.

Rammen for Breisteins konsulentoppdrag for Trønder-Tre ble søkt angitt i bedriftens brev til ham av 20. februar 1994. Brevet, som er skrevet av direktør Kjærstad, lyder slik:

"Vedr. sprosseproduksjon - spesialoppdrag.

Jeg viser til vårt møte/samtaler på Grong den 19. februar der vi ble enige om å konsentrere den videre innsats på følgende områder:

1. Avtaleutarbeidelse m/kvalitetsspesifikasjon.

Som avtale blir ditt oppdrag å utforme et forslag til avtale mellom Trønder-Tre A/S og Norsk Fasade A/S.

I dette forslag inngår en kvalitetsspesifikasjon for sprosser, som gjenspeiler et etter vårt syn "riktig" og faglig forsvarlig nivå. (Finnes norsk standard legges denne til grunn.)

2. Teknikk, kvalitet og kapasitet.

Med utgangspunkt i den kvalitetsspesifikasjon som utarbeides blir ditt oppdrag som avtalt her å videreføre arbeidet innenfor disse tre områdene.

Du vil ha fullmakt til å planlegge og foreta nødvendig innkjøp av verktøy og utstyr i rimelig utstrekning for å komplettere de mangler som eventuelt avdekkes. Målet må være å oppnå en kapasitet i størrelsesorden ca 500 sprosser pr. uke og da i en kvalitet som tilfredsstiller det tidligere nevnte kvalitetsskrav.

Jeg vil samtidig komme inn på de forhold som du tok opp med meg vedrørende din gjennomgang av økonomiske forhold mellom Trønder-Tre A/S avd. Grong og Norsk Fasade A/S.

Slik disse ble forelagt er det åpenbart at det foreligger feil i oppsett fra Norsk Fasade A/S av 31.01.94. Jeg har forståelse for at ditt oppdrag på sprossesektoren er avhengig av en oppklaring av disse forhold.

Jeg har i dag gitt Kristian Gartland i oppdrag å underesøke/klargjøre disse forhold til bunns, og setter pris på at du vil være ham behjelpelig dersom han finner dette nødvendig."

I løpet av den første uken i Grong studerte Breistein produksjonsprosessen, men anbefalte kun mindre endringer, herunder anskaffelse av diverse spesialverktøy. I tillegg gjennomgikk han det økonomiske mellomværende mellom Trønder-Tre, avd. Grong og Norsk Fasade, herunder et oppsett fra sistnevnte bedrift, datert 31. januar 1994. Breistein oppdaget flere uforklarlige forhold i det økonomiske mellomværende mellom bedriftene. Disse spørsmålene tok han opp i en samtale med direktør Kjærstad den 19. februar 1994. Lagmannsretten finner det godtgjort at Breistein i samtalen med direktør Kjærstad presiserte at forutsetningen for at han kunne utarbeide et nytt avtaleutkast var at han fikk anledning til å avklare det økonomiske mellomværende med Norsk Fasade, dels ved dokumentgjennomgang i Grong og dels ved kontakt med sistnevnte bedrift. Det anses videre godtgjort at direktør Kjærstad aksepterte dette.

2. Utførselen av konsulentoppdraget. 

Det neste spørsmål er om Breistein forholdt seg til oppdraget, slik det er kommet til uttrykk i Trønder-Tres brev 20. februar 1994. Trønder-Tre har anført at Breistein gikk utenfor oppdraget, fordi han i stor grad konsentrerte seg om reklamasjon på allerede foretatte leveringer, mens oppdraget gikk ut på å utarbeide avtaleutkast for fremtidige leveranser. Lagmannsretten er kommet til at denne anførselen ikke kan føre frem. Kristian Gartland, som skulle lede granskningen av det økonomiske mellomværende mellom Trønder-Tre og Norsk Fasade, ble syk og kunne ikke delta i dette arbeid. Breistein hadde dessuten på forhånd presisert og fått disponentens samtykke til å oppklare uoverensstemmelser i det økonomiske mellomværende mellom bedriftene. Det var derfor nødvendig at han også gjennomgikk allerede foretatte leveranser og det økonomiske oppgjør for disse. I tillegg kommer at de brev som Breistein sendte til Norsk Fasade om dette på forhånd ble forelagt for og godkjent av direktør Kjærstad. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Breistein så langt ikke har gått utenfor konsulentoppdraget.

Breisteins brevveksling og telefonsamtaler med disponenten i Norsk Fasade, Bjørn Ruistuen, i løpet av helgen 27. - 28. februar 1994 kommer her i en noen annen stilling. Verken brevene eller telefonsamtalene, som er nærmere omtalt i herredsrettens dom på side 9 og 10, var godkjent på forhånd av direktør Kjærstad. Korrespondansen denne helgen ble imidlertid innledet med en telefax fra Norsk Fasade 27. februar 1994, som fremsto som svar på Breisteins brev til selskapet den 23. februar s.å. Dette brevet var forelagt for og godkjent av direktør Kjærstad. Etter lagmannsrettens syn var det naturlig at Breistein forfulgte saken overfor Norsk Fasade i løpet av helgen, når telefax-brevet etter hans oppfatning ikke ga fyldestgjørende svar på de spørsmål han hadde stilt. Det har i denne sammenheng betydning at Breistein, som konsulent for Trønder-Tre, etter lagmannsrettens oppfatning må innrømmes en viss frihet med hensyn til oppfølgingen overfor den av Trønder-Tres kunder som etter hans oppfatning var hovedårsaken til den sviktende inntjening ved avdelingen i Grong.

Det kan likevel spørres om Breistein, på grunn av måten han opptrådte på overfor Norsk Fasade ved denne anledning, må sies å ha handlet i strid med Trønder-Tres interesser. Brevvekslingen og telefonsamtalene vitner om at diskusjonen til tider har vært både intens og opphetet. Det er likevel ikke ført bevis for at Breistein har opptrådt utidig overfor denne kunde og derved skadet Trønder-Tres interesser. I denne forbindelse har det betydning at Breistein ikke var kjent med den overordnede beslutning hos Trønder-Tre om at forretningsforbindelsen med Norsk Fasade skulle opprettholdes, med den konsekvens at Trønder-Tre skulle utvise tilbakeholdenhet med hensyn til kritiske spørsmål. Noe mislighold fra Breisteins side foreligger derfor heller ikke på dette punkt.

Det fremgår av Trønder-Tres brev til Breistein 20. februar 1994 at han skulle utarbeide utkast til avtale med kvalitetsspesifikasjon i forhold til Norsk Fasade. Det er videre på det rene at Breistein ikke har utført denne del av oppdraget. Avgjørende må imidlertid også her være at Breistein hadde oppstilt som klar forutsetning overfor direktør Kjærstad at han først fikk anledning til å trenge til bunns i det økonomiske mellomværende med Norsk Fasade. Etter lagmannsrettens syn ble Breistein av Trønder-Tre ikke gitt anledning til dette. Den orientering som han skulle gi i bedriftens styremøte 4. mars 1994, ble av styrelederen strøket som post, og Breistein fikk heller ikke anledning til å være til stede på styremøtet. Som nevnt innledningsvis besluttet styret på dette møtet at Breisteins engasjement skulle avsluttes "så snart dette er praktisk mulig i forhold til oppdragets fullførelse".

Etter lagmannsrettens syn innebar styrevedtaket og styrets behandling av Breistein at han ikke lenger hadde fullmakt til å foreta nærmere undersøkelse av det økonomiske mellomværende med Norsk Fasade. Dermed var imidlertid den forutsetning som Breistein hadde oppstilt for å påta seg oppdraget brutt fra Trønder-Tres side. At Breistein forlot Grong den 7. mars 1994 fremstår som en naturlig konsekvens av dette.

Trønder-Tre har videre anført at Breisteins rapport av 18. mars 1994 ikke inneholdt forslag som var av nevneverdig verdi for bedriften. Lagmannsretten er ikke enig i dette, og viser spesielt til punkt 8 i rapporten, som inneholder flere momenter av betydning ved en eventuell avtale med Norsk Fasade. Også for øvrig inneholder rapporten flere verdifulle råd om produksjonsprosessen, de tekniske løsninger mm.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Breistein har utført konsulentoppdraget så langt det var mulig for ham. Han må da kunne kreve et honorar i henhold til dette.

3. Honorarkravet. 

Breisteins fakturaer og Trønder-Tres betalinger fremgår av et eget oppsett, utarbeidet av Breistein, som lagmannsretten legger til grunn i det følgende. Honorarkravet fremgår av to fakturaer, datert henholdsvis 7. april og 6. mai 1994. Kravet etter den første fakturaen utgjør 82.045 kroner. Fakturaen av 6. mai 1994 utgjør 50.000 kroner. I forhold til faktura av 7. april 1994 er det senere gitt en kreditnota på 30.500 kroner. Samlet krav utgjør etter dette 101.545 kroner. Herfra går en innbetaling i 1994 på 17.000 kroner og en innbetaling i henhold til herredsrettens dom på 50.000 kroner, til sammen 67.000 kroner. Differansen mellom honorarkrav og innbetalinger/krediteringer utgjør 34.545 kroner, som er det beløp som gjenstår som ubetalt hovedstol i henhold til Breisteins påstand.

Partene er enige om at det ikke var avtalt noen pris for Breisteins konsulentoppdrag på forhånd. Lagmannsretten legger til grunn at den kostnadsramme på 200.000 kroner som direktør Kjærstad hadde nevnt for Breistein på forhånd, ikke var knyttet til en arbeidsleders årslønn, men at kostnadsrammen betød at Breisteins regning ikke kunne overstige 200.000 kroner. Lagmannsretten legger dette til grunn i det følgende.

Trønder-Tre har anført at honorarkravet er for høyt, og at det må reduseres i henhold til prinsippet om "gjengs pris" i kjøpsloven §45. Breistein har bestridt at honorarkravet er for høyt, og anført at vurderingen av hans honorarkrav må foretas i henhold til pristiltaksloven §2.

Etter lagmannsrettens syn gir verken bestemmelsene i kjøpsloven, forarbeidene til loven eller rettspraksis støtte for at kjøpsloven §45 eller det prinsipp bestemmelsen gir uttrykk for kan komme til anvendelse i forhold til et honorarkrav for konsulentoppdrag.

I kjøpsloven §1 er lovens alminnelige virkeområde angitt til "kjøp for så vidt ikke annet er fastsatt i lov." Et kjøp er en gjensidig avtale om overføring av eiendomsretten til et formuesgode mot pengevederlag. I nærværende sak er det derimot tale om å fastsette vederlaget for en arbeidsprestasjon. Heller ikke uttalelser i Ot.prp.nr.80 (1986-87) 98-100, som ankemotparten har vist til, gir støtte for at kjøpsloven §45 eller prinsippet der kan anvendes i nærværende sak. De to dommer som ankemotparten har påberopt, Eidsivating lagmannsretts dom av 1. juni 1995 i sak 1994-717 A ( LE-1994-00717 A) og Kragerø herredsretts dom av 14. juli 1989 i sak 57-1988 A, kan ikke sees å gi støtte for at prinsippet i kjøpsloven §45 kan anvendes overfor et konsulenthonorar. I den førstnevnte dom var partene enige om at faktureringen skulle skje etter gjengs pris i bransjen. Det er da denne enighet, og ikke kjøpsloven §45, som er grunnlag for rettens avgjørelse. I den sistenevnte dom ble et arkitekthonorar redusert med den begrunnelse at deler av arbeidet lå utenfor oppdraget, uten at kjøpsloven §45 kan sees å ha spilt en selvstendig rolle. At prinsippet i kjøpsloven §45 ikke er forutsatt anvendt i en sak som denne støttes også av at det neppe eksisterer noen "gjengs pris" for konsulentoppdrag.

Pristiltaksloven §2 er derimot anvendelig i forhold til et honorarkrav for konsulentoppdrag. Bestemmelsen kommer til anvendelse overfor "priser som er urimelige". Forutsetningen synes å være at det foreligger "et klart og ikke ubetydelig avvik fra det rimelige", jf Ot.prp.nr.41 (1992-93) 119.

Følgende uttalelse samme sted har betydning for vurderingen av det fremsatte honorarkrav i nærværende sak:

"I tilfeller hvor det ikke foreligger noen markedspris, må spørsmålet om rimeligheten av en pris vurderes på grunnlag av en kalkyle. Den enkelte ervervsdrivendes omkostninger kan ikke uten videre legges til grunn. Det må vurderes om de utlegg som en ervervsdrivende har hatt, er rasjonelle, jf Rt-1964-1152 og Rt-1976-78.

En pris som ville vært akseptabel dersom et arbeid var ordentlig utført, kan være urimelig når arbeidet er dårlig utført, jf Rt-1966-410 og Rt-1971-1001."

Breisteins utlegg er spesifisert i hans brev av 4. mai 1994 til Trønder-Tre. Utleggene refererer seg til reise og opphold mm, og har alle vært nødvendige. Breisteins generalomkostninger som konsulent kan ikke antas å ligge på et så høyt nivå som er vanlig for advokater. Den timesats han har benyttet for den juridiske del av arbeidet, 500 kroner, ligger imidlertid klart lavere enn det som er vanlig for advokatarbeid. Hensett til Breinsteins faglige bakgrunn, oppdragets art og omfang, den nytte Trønder-Tre har hatt av konsulentoppdraget og den medgåtte tid for Breistein er lagmannsretten kommet til at hans totale honorarkrav ikke rammes av pristiltaksloven §2.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at Breistein må få medhold i sitt krav på dekning av den ubetalte del av honoraret, som fremgår av punkt 1 i hans påstand. Det er fra Trønder-Tres side ikke fremsatt innvending mot rentekravet og beregningen av dette, og også denne del av kravet tas til følge.

4. Saksomkostninger. 

Breisteins anke har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §172 første ledd, som gjennom henvisningen i §180 annet ledd er anvendelig også i ankeinstansen, tilkjennes Breistein saksomkostninger både for herredsretten og lagmannsretten.

Det saksomkostningsbeløp som Breistein tilkjennes, må fastsettes i henhold til prinsippet om "nødvendige omkostninger" i tvistemålsloven §176 første ledd. Bestemmelsen i tvistemålsloven §177 kommer ikke til anvendelse i nærværende sak, idet Trønder-Tre ikke har opptrådt slik som forutsatt i bestemmelsens første og annet ledd.

Breisteins omkostningskrav for herredsretten utgjør 164.780 kroner. Av dette beløp er 75.250 kroner godtgjørelse for eget arbeid, mens resten er dekning av utgifter. For lagmannsretten utgjør Breisteins omkostningskrav 93.312 kroner. Av dette beløp er 33.500 kroner utgifter til advokatbistand, 29.812 kroner andre utgifter og 30.000 kroner godtgjørelse for eget arbeid med lagmannsrettssaken. Trønder-Tre har protestert på omkostningskravet i prosesskrift 21. august 1996.

Det første spørsmålet er om Breistein kan kreve eget arbeid med saken dekket som en saksomkostning. Lagmannsretten er kommet til at dette bør kunne skje i nærværende sak, fordi Breistein er utdannet jurist og har utført arbeid som ellers måtte ha blitt utført av en advokat. Det vises til Rt-1987-1563, samt til Schei "Tvistemålsloven" bind I 366-367.

Ved vurderingen av størrelsen av det beløp som kan tilkjennes Breistein for eget arbeid med saken i første og annen instans kommer flere momenter i betraktning. Breistein har latt seg bistå av advokat under saksforberedelsen for begge retter, og det antas riktig å ta hensyn til dette som en reduserende faktor i forhold til det som Breistein selv kan kreve dekket, på grunn av partens plikt til å rasjonalisere saksforberedelsen. I tillegg kommer at en del av Breisteins tidsbruk under saksforberedelse og hovedforhandling/ankeforhandling har gjeldt hans egen partsforklaring. Dette arbeid bør dekkes av Breistein selv, jf uttalelser i Ot.prp.nr.30 (1972-73) 14. Videre har det betydning at Breisteins manglende advokattrening må antas å ha medført en noe mer omfattende tidsbruk enn dersom advokat hadde blitt benyttet helt ut. Endelig antar lagmannsretten at det må tas hensyn til at Breisteins generelle omkostningsnivå er lavere enn vanlig for en advokat.

Under hensyn til dette er lagmannsretten kommet til at Breistein bør få dekket eget arbeid som en saksomkostning med 25.000 kroner for herredsretten og 15.000 kroner for lagmannsretten.

Etter dette tilkjennes Breistein saksomkostninger for herredsretten med 114.530 kroner og for lagmannsretten med 78.312 kroner, til sammen 192.842 kroner.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Trønder-Tre AS betaler til Gisle Stray Breistein 34.545 - trettifiretusenfem- hundreogførtifem - kroner - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente av 84.545 - åttifiretusenfemhundreogførtifem - kroner fra 1. juni 1994 til 15. februar 1996 og 12 - tolv - prosent rente av 34.545 - trettifiretusenfemhundreogførtifem - kroner - fra 15. februar 1996 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Trønder-Tre AS 192.842 - etthundreognittitotusenåttehundreogførtito - kroner - til Gisle Stray Breistein.

3. Oppfyllelsesfristen for postene 1 og 2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.