Rt-1964-1152

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1964-10-30
Publisert:	Rt-1964-1152
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 135
Parter:	Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. Frøstrup).
Forfatter:	Anker, Eckhoff, Roll Matthiesen, Stabel, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Prisloven (1953) §18, §52, Straffeloven (1902) §276, §285, §52, §62, §63

Dommer Anker: I saken, som gjelder prisberegning for sprøyting mot husbukk, avsa Porsgrunn byrett 16. mai 1964 dom med denne domsslutning:

«I. A, født xx.xx.1930, dømmes for overtredelse av prisloven av 26. juni 1953 §52, jfr. §18, jfr. strl. §62, til fengsel i 6 måneder.

Straffens fullbyrdelse utsettes i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid av 3 år uten tilsyn, og på det særlige vilkår at domfelte tilbakebetaler de nedenfor under punkt 2 nevnte fornærmede 30 prosent av de der nevnte beløp i avdrag til hver enkelt i den nedenfor anførte rekkefølge, og etterpå igjen på nytt i samme rekkefølge med 150 kroner pr. måned inntil de nevnte 30 prosent av de fornærmedes krav er dekket.

II. A dømmes til innen 2 veker fra forkynnelsen av denne dom å betale de nedenfor nevnte følgende beløp:

1. B 935 kroner,

2. C 675 kroner,

3. D 800 kroner,

4. E 735 kroner,

5. F 1 000 kroner,

6. G 640 kroner,

7. H 675 kroner,

8. I 1 000 kroner,

9. J 1 130 kroner,

10. K 800 kroner,

11. L 800 kroner,

12. M 835 kroner,

13. N 700 kroner,

14. O 665 kroner,

15. P 665 kroner,

16. Q 800 kroner,

17. R 665 kroner,

18. S 600 kroner,

19. T 600 kroner,

20. U 800 kroner,

21. V 735 kroner.

III. Saksomkostninger til det offentlige idømmes ikke.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.

Domfelte begjærte fornyet behandling ved høyere rett og

Side:1153

erklærte subsidiært anke over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling og henviste anken til Høyesterett.

Jeg finner at de prinsipale ankegrunner, de som gjelder saksbehandlingen - nærmere bestemt domsgrunnene - og lovanvendelsen, ikke kan føre frem.

Det hevdes å være en feil i saksbehandlingen at byretten ikke har vurdert de enkelte poster i domfeltes kalkulasjon som ligger til grunn for literprisen for sprøytevæske, 12 kroner. Det er, hevdes det videre, feilaktig lovanvendelse at retten ikke har tatt hensyn til de faktiske utgifter han har hatt, men bare til de utgifter som retten anser nødvendige. Selv om han har hatt utlegg som kunne spares ved en rasjonell arbeidsmetode, kan det ikke være straffbart å beregne prisen ut fra de faktiske utgifter. Det er også feilaktig å bruke Porsgrunn-firmaets priser som sammenligningsgrunnlag, da det dreier seg om inkommensurable priser. Feilaktig lovanvendelse er det også når byretten bare har regnet med hva sprøytevæsken kostet domfelte i innkjøp. Han måtte ha krav på å beregne samme pris som for den som fabrikklages. Det er iallfall en feil i saksbehandlingen at byretten ikke har drøftet dette spørsmålet nærmere.

Jeg leser ikke dommen slik at byretten har brukt Porsgrunnfirmaets beregning som begrunnelse for at 12 kroner pr. liter sprøytevæske er for høy, men som et eksempel til belysning av det resultat retten på annet grunnlag er kommet til. Grunnlaget er anført å være prismyndighetenes beregningsmåte. Denne finnes i en rapport av 21. august 1963 fra Pristilsynets distriktssjef i Telemark. Her er foretatt en oppstilling over kostnader som antas å burde være de høyeste lovlige for arbeidet basert på et vanlig oppdrag med sprøyting av et bolighus.

Oppstillingen er denne:

«1. Forhåndsundersøkelser kr. 25

2. Arbeide med sprøyting » 100

3. Transportkostnader i forb. med sprøytearbeidet » 25

4. 100 l sprøytevæske à kr. 1 » 100

5. Diverse omkostninger og fortjeneste 60 % av kr. 250 » 150

tilsammen kr. 400»

I den deretter følgende kommentar til de enkelte poster er ved nr. 2 bl.a. anført at «en forutsetter at det nyttes arbeidshjelp fra distriktet - - -». Ved post nr. 4 heter det at «beløpet er oppført noenlunde i samsvar med de kostnader som er oppgitt av A - - -». Ved post 5: «Det er ikke mulig å komme frem til noe konkret tall da A ikke fører noen som helst form for regnskaper. Heller ikke blir det drevet administrasjon i vanlig forstand. Arbeidet er sannsynligvis avgiftsplikig, men det blir ikke betalt omsetningsavgift.» Byretten har funnet at en beregning som den prismyndighetene har foretatt «vil gi tiltalte en så bra

Side:1154

fortjeneste at en pris utover det - etter rettens mening - må anses urimelig. - - - Det er mulig at tiltalte har hatt noe større utgifter enn det foran nevnte beregninsgrunnlag er basert på, men når en skal ta standpunkt til om en pris er urimelig eller ikke, må en - etter rettens mening - bare ta hensyn til rasjonelle, nødvendige utgifter og ikke til utlegg som burde kunne spares. Det nevnes i denne forbindelse at tiltalte ifølge egne opplysninger på ett år har hatt reiseutgifter med i alt ca. kr. 22 000. Dette beløp overstiger langt det rimelige og fornuftige, og mye av disse utgifter - hvis de overhodet er medgått - burde ha vært spart.» Jeg kan ikke se at det som således er uttalt av byretten innebærer en uriktig lovandelse. Hva særskilt den faktiske literpris angår, antar jeg ikke at det er en feil når byretten har lagt til grunn det cirkabeløp som sprøytevæsken har kostet domfelte, kr. 1 pr. liter. I byrettsdommen er anført at den væske tiltalte nyttet ikke er noen original oppdagelse av tiltalte og at blandingen av ingrediensene er meget enkel. Jeg finner at domsgrunnene på dette punkt er tilstrekkelige og at lovanvendelsen er riktig.

Jeg kan heller ikke se at det er en feil i saksbehandlingen at byretten ikke i videre utstrekning enn skjedd har vurdert enkeltpostene i domfeltes kalkulasjon. Domfelte har ved sin forsvarer påberopt seg kjennelser av Høyesterett inntatt i Rt-1958-1141 og 1963 588, men disse avgjørelsene kan ikke sees å ha betydning for det spørsmål som her er reist.

Når det gjelder straffutmålingen, antar jeg at anken bør tas til følge. Det er første gang domfelte straffes for prisovertredelser, og jeg kan ikke se at forholdet fortoner seg som så graverende at det er rimelig grunn til å reagere med strengere straff enn en bot. Til sammenligning viser jeg til at Høyesterett i en dom i Rt-1950-1031 satte bøtestraff for et forhold som synes atskillig grovere enn det vi her har for oss. Jeg finner en ubetinget bot på 1 000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel, passende. Det vises til straffelovens §63 første ledd.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til en bot til statskassen på 1 000 - ettusen - kroner eller, om boten ikke betales, til fengsel i 15 - femten - dager.

Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Roll Matthiesen, Stabel og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Av byrettens dom (sorenskriver Halvor Husaas med domsmenn):

- - -

Tiltalte A er født xx.xx.1930, han er desinfektør, oppgir sin inntekt siste år til ca. kr. 17 500, uformuende, gift, forsørger kone og 3 barn, bor Furuholtvegen 20, Fredrikstad, dansk

Side:1155

statsborger, har oppholdt seg i Norge siden 1955. Den 28. august 1953 er han av kriminaldommeren i Vejle dømt til 4 måneders fengsel, betinget med 3 års prøvetid for overtredelse av dansk straffelovs §285 stk. 1, jfr. §276. Han er ikke straffedømt i Norge, men han er botlagt her 2 ganger. - - -

Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig.

Retten har imidlertid funnet tiltalte skyldig i samsvar med tiltalebeslutningen.

Følgende legges til grunn for dommen som bevist:

I tiden fra november 1962 til juli 1963 har tiltalte påtatt seg sprøytearbeid til bekjempelse av husbukk for en rekke huseiere i Porsgrunn, Gjerpen, Langesund og Stathelle, bl.a. har han av hver enkelt krevet og fått utbetalt de beløp som nevnes i tiltalen, bortsett fra den i tiltalebeslutningen under punkt 7 nevnte - Croftholmen Yrkesskole, Stathelle. Her satte han frem krav om en betaling av kr. 4 800. Dette nektet yrkesskolen å betale. Etter forhandlinger ble det enighet om en betaling på kr. 3500 og dette beløp er betalt. Denne ordning kom i stand etter at nærværende straffesak var reist.

Tiltalte har ingen skoleutdannelse utover folkeskole i Danmark. Han kom hit til landet i 1955 og har senere oppholdt seg her. Han har i flere år vært interessert i bekjempelse av sopp og skadeinsekter, og har i den anledning bl.a. vært i kontakt med forsøksleder Alf Bakke ved Statens skogforsøksvesen. Han har deltatt i en del kurser og utflukter som denne har stått for angående bekjempelse av husbukk. Tiltalte har videre vært i kontakt med Statens Skadelaboratorium i København. Her kom han over en oppskrift for blanding av sprøytevæske til bekjempelse av husbukk. Han begynte deretter å blande væske etter denne oppskriften og begynte å ta på seg oppdrag med sprøyting mot husbukk. Væsken han nyttet kalte han Osol. Den besto for det alt vesentlige av White spirit med litt tilsetning av et Shellprodukt som heter Deldrin. Av og til blandet han i et par andre ingredienser, ikke av hensyn til bekjempelse av husbukk, men for å motvirke soppdannelse. Denne tilsetning har ubetydelig betydning for kostnadene og har ikke hatt noen betydning for tiltaltes prisberegning. Den væske tiltalte nyttet er ikke noen original oppdagelse av tiltalte og blandingen av ingrediensene er meget enkel. Etter de opplysninger som foreligger kan ikke væsken sies å ha hverken bedre eller dårligere virkning når det gjelder bekjempelse av husbukk enn andre væsker som er å få. Den er derimot atskillig billigere å fremstille. Tiltalte har opplyst at væsken koster ham ca. kr. 1 pr. liter og dette legger retten til grunn.

Tiltalte bor i Fredrikstad og har bodd der hele den tiden da han tok på seg og utførte sprøytearbeider som omtales i tiltalebeslutningen. Han har hatt en stedlig representant i Porsgrunn, driftsassistent W . Hans oppgave var å undersøke hus for å se om de var angrepet av husbukk og derved få tak i kunder, videre skulle han også ellers ta mot oppdrag og tegne forsikring mot husbukkskader. Herr W hadde ikke før han kom i kontakt med tiltalte noen forutsetninger for slikt arbeid, men tiltalte satte ham inn i arbeidet. Kunder, deriblant de i tiltalebeslutningen nevnte, ble da stort sett skaffet på den måten at W, av og til sammen med tiltalte og noen ganger sammen med en annen, dro rundt i distriktet, ringte på hos folk og spurte om de fikk lov å

Side:1156

undersøke husene deres for å konstatere om de var angrepet av husbukk. Undersøkelsen var gratis. De fleste huseiere, deriblant de som er nevnt i tiltalebeslutningen, gikk med på det. I alle de tilfelle som omfattes av nærværende sak ble det ved en slik anledning konstatert husbukkangrep. Tiltalte eller hans representant foreholdt da huseieren dette og tilbød seg å sprøyte for å utrydde skadeinsektet. Etter en slik sprøytning ville tiltalte kunne sørge for tegning av forsikring i Norsk Hussoppforsikring, Gjensidig, som tiltalte var representant for. Huseierne ble gjort kjent med at de ikke kunne få tegnet slik forsikring uten at tiltalte hadde foretatt sprøytning. De fikk samtidig opplyst at sprøytevæsken var dyr og at prisen for sprøytningen ble beregnet på grunnlag av anvendt mengde sprøytevæske. Det ble angitt et maksimumsbeløp som prisen ikke i noe tilfelle skulle overstige. Alle de i tiltalebeslutningen nevnte gikk med på forslaget om sprøytning. Sprøytning ble så foretatt noen dager etterpå. De fleste sprøytninger foretok en pensjonert 65 år gammel mann fra Arendal ved navn X. Denne hadde tiltalte hatt med seg noen ganger og lært opp til slike sprøytearbeider. Før den tid hadde herr X ikke noe kjennskap til slikt arbeid. Sprøytearbeidet ble også av og til utført av noen fra Skiensfjord-distriktet, folk som ikke hadde noen særlige forutsetninger for å utføre slikt arbeid før de kom i forbindelse med tiltalte, men som da fikk noe kjennskap til arbeidet ved å være med på sprøytning sammen med X eller andre som tidligere var satt inn i arbeidet.

Av og til var det to om sprøytningen, av og til var det bare en mann som sprøytet. Det var særlig på loftet det ble sprøytet, og i de tilfelle som omtales i tiltalebeslutningen varte arbeidet i hvert tilfelle fra 1 1/2 til ca. 4 timer. Til sprøytningen ble nyttet en håndsprøyte.

Sprøytningen ble foretatt ved å sprøyte utenpå treverket i tak og vegger en gang med rikelig mengde væske, slik at det til dels rant væske ned fra loftet og ned i etasjen under i enkelte tilfelle. Hvordan virkningen av sprøytningen har vært har en ingen sikre holdepunkter for, men huseierne har etter at sprøytningen var foretatt fått høve til å tegne forsikring mot husbukkskade og de aller fleste har nyttet dette høve. I enkelte tilfelle har tiltaltes folk foretatt sprøytning om igjen uten ytterligere betaling når det har vært klaget over at husbukken fremdeles er i virksomhet etter første sprøytning. Uten etter klage er det ikke foretatt kontroll eller sprøytning om igjen av de hus som er sprøytet. Omsprøytningen er foretatt uten noen ekstra godtgjøring, men det var også på forhånd garantert at husbukken skulle bli utryddet uten ytterligere betaling enn det som ble betalt etter første sprøytning.

For sprøytningen fikk den som sprøytet en betaling på kr. 100 pr. sprøytet hus. X som reiste fra Arendal fikk dessuten dekket reiseutgifter. Tiltalte har også hatt reiseutgifter ved reiser til Skiensfjorddistriktet i anledning av oppdrag for de i tiltaltebeslutningen nevnte. Det har videre påløpet utgifter til transport av væske og materiell og til reiser rundt til de enkelte kunder i distriktet. Hvor store utgiftene har vært har ikke vært mulig å konstatere, idet tiltalte selv har gitt divergerende og til dels motstridende opplysninger, og noe regnskap for den virksomhet han har drevet har han overhodet ikke ført.

Den pris tiltalte har beregnet seg for sprøytningen er basert på hvor mange liter sprøytevæske som er anvendt på de enkelte hus. Prisen er

Side:1157

beregnet på grunnlag av en pris av kr. 12 pr. liter anvendt væske. I denne pris er da ikke bare inkludert selve væskens kostende, men også utgifter til reiser for tiltalte og medhjelperne hans, lønn til de som sprøytet og de som undersøkte. (I denne forbindelse nevnes at herr W fikk en godtgjørelse av 10 % av de kr. 12 pr. liter for sitt arbeid med å foreta undersøkelser og skaffe kunder.) Videre er i denne prisen inkludert alle generalomkostninger, så som til annonser, kurser for tiltalte, telefonregninger, sprøyteutstyr m. m. og også tiltaltes fortjeneste.

Retten finner ikke denne beregningsmåte helt tilfredsstillende, men den kan ikke i og for seg i de tilfelle som nærværende sak gjelder, sies å ha ført til urimelige priser. Derimot er retten kommet til at selve prisen kr. 12 pr. liter - er urimelig høy, og derved er også prisene på alle de oppdrag som anføres i tiltalebeslutningen - etter rettens mening - urimelige.

En bedrift i Porsgrunn som tar på seg sprøytning mot husbukk beregner prisene for så vidt på samme måte som tiltalte, idet betalingen for oppdragene beregnes etter anvendt mengde sprøytevæske. Dette firma baserer imidlertid sine priser etter kr. 6 pr. liter. Med andre ord blir betalingen bare halvparten av den tiltalte har beregnet seg. At nevnte Porsgrunnsfirma utfører arbeidet minst like godt som tiltalte har gjort og nytter en minst like god sprøytevæske er utvilsomt. Priskontrollen, som har foretatt undersøkelser i nærværende sak, er kommet til at rimelig betaling for de oppdrag tiltalte har utført ikke bør overstige kr. 4 pr. liter. Denne pris er priskontrollen kommet frem til på grunnlag av en slik beregning pr. 100 liter anvendt væske:

Direkte utgifter til væske, avrundet oppad pr. 100 liter (som er gjennomsnittlig anvendt mengde pr. hus) kr. 100

Betaling til den som sprøyter » 100

Transportkostnader » 25

Forhåndsundersøkelser » 25

Utgifter tilsammen kr. 250

Fortjeneste til tiltalte 60 % av kostnadene » 150

I alt kr. 400

Dette vil da si at prismyndighetene mener at prisen etter den måte tiltalte har beregnet den bør baseres etter en literpris pr. anvendt væske på kr. 4 pr. liter, med andre ord tredjeparten av det tiltalte har bygget på. Dette blir likevel noe mer fortjeneste enn det som nevnte Porsgrunnsfirma har, idet det må tas i betraktning at det anvender væske som er kr. 1,60 pr. liter dyrere enn den væske tiltalte nytter, og videre at det i prisen er inkludert omsetningsavgift. Slik avgift har ikke tiltalte betalt i noe tilfelle. Legger en så summen av de utgifter som her nevnes med kr. 1,60 + omsetningsavgift kr. 0,64 til de kr. 4 som er nevnt foran, kommer en til kr. 6,24. Etter dette vil tiltalte få noe større fortjeneste på grunnlag av en literpris av kr. 4 enn Persgrunnsfirmaet får etter en literpris av kr. 6, som det beregner seg.

Retten er enig med prismyndighetene i at den beregningsmåte som de har lagt til grunn bør være grunnlaget for prisberegningen. En slik beregning vil gi tiltalte en så bra fortjeneste at en pris utover det - etter

Side:1158

rettens mening - må ansees urimelig, jfr. de i tiltalebeslutningen nevnte bestemmelser i prisloven. På grunnlag av den foran nevnte beregning er de enkelte summer, som i tiltalebeslutningen er oppført som rimelig pris, utregnet og det er ikke fra tiltalte eller hans forsvarer kommet noen innsigelse mot selve utregningen ut fra det grunnlag den er bygget på.

Tiltalte har vært fullt klar over at de priser som han har beregnet seg er urimelig høye, og han har vært fullt klar over alle de omstendigheter som skulle danne grunnlaget for prisberegningen. Det er mulig at tiltalte har hatt noe større utgifter enn det foran nevnte beregningsgrunnlag er basert på, men når en skal ta standpunkt til om en pris er urimelig eller ikke, må en - etter rettens mening - bare ta hensyn til rasjonelle, nødvendige utgifter og ikke til utlegg som burde kunne spares. Det nevnes i denne forbindelse at tiltalte ifølge egne opplysninger på ett år har hatt reiseutgifter med i alt ca. kr. 22 000. Dette beløp overstiger langt det rimelige og fornuftige og meget av disse utgifter - hvis de overhodet er med gått - burde ha vært spart.

Retten er etter dette kommet til at tiltalte har gjort seg skyldig i overtredelse av prislovens §52, jfr. §18.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 6 måneder. - - -