Hopp til innhold

LF-1997-137

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1997-03-14
Publisert: LF-1997-00137
Stikkord: Habilitet
Sammendrag:
Saksgang: Nordmøre herredsrett nr. 96-880 A. - Frostating lagmannsrett LF-1997-00137 K.
Parter: Kjærende parter: 1. Liv M. Rovik, Kristiansund. 2. Roger Arnesen, Kristiansund. (Prosessfullmektig: Advokat Jan Velund, Oslo.) Motpart: Byggpartner Norge AS, Oslo. (Prosessfullmektig: Advokat Hans Flø, Bergen.)
Forfatter: Lagdommer Gunnar Greger Hagen, lagmann Kjell Buer, lagdommer Aage Rundberget
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §108, §107, §109, §117, Tvistemålsloven (1915) §197, §217


Saken gjelder en herredsrettsdommers habilitet, jf domstolloven §108.

Under hovedforhandling for Nordmøre herredsrett, administrert av sorenskriver Jan E. Lied, inngikk sakens parter 24. mai 1996 rettsforlik i herredsrettens sak nr 96-088 A. Saken var reist av Byggpartner Norge AS (Byggpartner) mot Liv M. Rovik Arnesen og Roger Arnesen (Arnesen) og gjaldt oppgjør for leveranse av bolig. Rettsforliket inneholdt bestemmelse om at 60.000 kroner skulle betales til Byggpartner, som på sin side pliktet å besørge utførelse av diverse arbeid.

Byggpartner begjærte 10. september 1996 avholdt utleggsforretning for sikring av pengekravet. Begjæringen ble avvist av namsmannen, hvoretter Byggpartner innga klage til Nordmøre namsrett, - sak nr 96-755 D. Arnesen påberopte for namsretten sorenskriver Jan E. Lied som vitne om rettsforliket og inngåelsen av dette. Saken ble besluttet overført til behandling i søksmåls former. Arnesen anførte at dommerfullmektigen, som var saksforberedende dommer i klagesaken for namsretten, ville være inhabil under den muntlige forhandling, jf domstolloven §107 jf §109.

Den sak hvor inhabilitetsinnsigelse er reist, sak nr 9600880 A for Nordmøre herredsrett, ble innledet ved stevning fra Byggpartner av 19. desember 1996. Det er i stevningen formulert påstand om at Arnesen skal betale kr 60000,- med tillegg av renter fra 1. august 1996. Om det prosessuelle heter det i stevningen:

"Det er i prosesskrift fra saksøktes advokat i klagesaken anført inhabilitet mot dfm. Henry Tengelsen idet sorenskriver Jan E. Lid skal være vitne i saken, jfr. domstolloven §107, jfr. §109. Saksøkeren er enig i dette og det må således oppnevnes settedommer fra et annet embete."

Nordmøre herredsrett har flere embetsdommere. Det fremgår av herredsrettens pålegg om tilsvar at saken ble tildelt herredsdommer Ivar Svendsgaard.

I tilsvaret fra Arnesen av 24. januar 1997 er under overskriften inhabilitet anført:

"Saksøkeren ber i stevningen om at det oppnevnes en settedommer fra et annet embete da Jan Erling Lied skal vitne i saken. De saksøkte sier seg enig i dette og ber om at en settedommer oppnevnes."

I tilsvaret ble nedlagt påstand om at begjæring om utlegg ikke skulle fremmes og frifinnelse av Arnesen.

Nordmøre herredsrett v/sorenskriver Jan E. Lied skrev 27. januar 1997 til Arnesens prosessfullmektig bl.a. slik:

"Jeg - - - mener at jeg uttalte - som en selvfølge - at misligholdelse av forliket fra Byggparteners side, ville kunne utløse et erstatningskrav fra den annen side tilsvarende kostnadene ved å foreta utbedringene i egen regi. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er i samsvar med uomtvistet kontraktsrett. Under ingen omstendigheter har jeg lagt opp til noen særegen forståelse av kontraktsbrudd og dens virkninger i dette konkrete tilfelle.

Såvidt jeg kan se dreier denne saken seg nettopp om rettsforliket er misligholdt på en slik måte at den annen part kan gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, og det kan en vitneforklaring fra meg i det hele tatt ikke kaste lys over.

Jeg kan også huske at forliket kom i stand på aktivt initiativ fra meg og at Arnesen helst ville ha en løsning hvor han selv kunne stå for utbedringsarbeidet. Jeg fant imidlertid ganske klart, særlig på bakgrunn av at Byggpartner så adskillig mer optimistisk på kostnadene ved utbedringen, at det ville bli lettest å komme til enighet om en ordning hvor Byggpartner utførte arbeidet.

Jeg kan imidlertid heller ikke se at mitt initiativ skulle ha noen rettslig betydning, i det partene etter hvert godtok mine forslag.

Etter det jeg har anført ovenfor, kan jeg ikke se at det er nødvendig for meg å avgi vitneforklaring i saken. Det er i seg selv et ekstraordinært skritt at en dommer skal avgi vitneforklaring om rettsforhandlingene. Når dette i tillegg utløser krav om settedommer i saken, må det føres en forholdsvis streng kontroll med nødvendigheten, i det man ikke skal kunne inhabilisere en dommer ved kun å kreve hans kollega ført som vitne i saken.

Jeg ber etter dette om at De foretar en fornyet vurdering av nødvendigheten av at jeg blir ført som vitne i saken.

Svarfrist settes til fredag 7. februar d.å."

Etter ytterligere skriftveksling mellom Arnesens prosessfullmektig og Nordmøre herredsrett v/sorenskriver Jan E. Lied, har sistnevnte i brev av 17. februar 1997 forelagt spørsmålet om habilitet for Frostating lagmannsrett under henvisning til domstolloven §117 annet ledd 3. punktum. Fra brevet hitsettes:

"Undertegnede er påberopt som vitne i saken. Det synes ikke å være tvil om at det er adgang til å kreve vitneprov fra en dommer om hva som rent faktisk har foregått under en hovedforhandling. Det er derimot uavklart om vitneprovet har noen beviskraft.

Saksøkte har anført at vitneprovet skal være med på å avklare hva som skal være sagt om konsekvensene av at forliket ikke ble oppfyllt. Jeg har i en skriftlig uttalelse sagt at jeg ikke kan huske at det ble sagt noe om dette i det hele tatt, bortsett fra det som generelt følger av uomstridt kontraktsrett. Det synes uklart om saksøkte i det hele tatt mener noe annet, i det han har sagt seg tilfreds med å dokumentere min skriftlige uttalelse.

Så lenge det ikke hevdes at en eventuell misligholdelse av forliket skal gi andre konsekvenser enn det som følger av generell kontraktsrett, føler jeg meg ikke inhabil.

Det forhold at jeg har deltatt i selve forliksforhandlingene medfører ikke i seg selv inhabilitet." - - - - -

"Dommer Svendsgaard påstås inhabil fordi jeg har deltatt i saksforberedelsen "etter at saken ble tildelt herredsrettsdommer Svendsgård." Det siktes her til mitt brev av 27.01.96.

Som domstolleder tilligger det meg å ta standpunkt til en inhabilitetsbegjæring som gjelder alle dommerne ved domstolen og jeg fant det naturlig å avklare retten til å kreve meg ført som vitne. Under enhver omstendighet har jeg vanskelig for å se at dette er tilstrekkelig begrunnelse for å anse dommer Svendsgaard inhabil.

Dersom vitneforklaring fra meg blir nødvendig vil spørsmålet om dommer Svendsgaards habilitet kunne stille seg annerledes. Det må imidlertid ikke bli slik at man skal kunne velge bort dommere ved å kreve unødige vitneprov."

Liv M. Rovik Arnesen og Roger Arnesen har i det vesentlige gjort gjeldende:

Sorenskriver Jan E. Lied er inhabil allerede fordi han har medvirket til rettsforliket, jf Rt-1958-637. Dersom han har noe å forklare som vedkommer saken, er han også inhabil etter domstolloven §107 annet ledd. Han har status som vitne hva enten han forklarer seg muntlig for retten eller den av han i anledningsaken avgitte fremstilling blir fremlagt og opplest i retten, jf tvistemålsloven §217 sammenholdt med §197.

Dommerfullmektigen er inhabil etter domstolloven §109.

Hva angår herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard foreligger særegne omstendigheter som medfører inhabilitet etter domstolloven §108. Han har latt et vitne i saken studere sakens dokumenter og latt vitnet benytte rettens brevpapir til å gi uttrykk for sine personlig synspunkter i saken. Sorenskriver Jan E. Lied synes å ha deltatt i saksforberedelsen etter at saken ble tildelt herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard.

Byggpartner Norge AS har gitt samtykke til at brev fra Nordmøre herredsrett v/sorenskriver Jan E. Lied av 27. januar 1997 fremlegges som bevis i saken som alternativ til at sorenskriver Jan E. Lied føres som vitne. For øvrig er anført:

"Saksøkeren ser heller ikke noen grunn til å fremme inhabilitetsinnsigelse mot domstolens øvrige dommere med mindre dette likevel vil være nødvendig under henvisning til Domstolsloven §107, §108 og §109.

Dersom inhabilitet inntrer for dommer Lied p.g.a. domstolloven §107, kan ikke derved også medføre inhabilitet for hele domstolen, jfr. bl.a. Rt-1990-1182. Kun dommerfullmektigen vil i så fall rammes med hjemmel i domstolloven §109."

Lagmannsretten vil bemerke:

Nordmøre herredsretts sak nr 96-00880 A er tildelt herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard. Lagmannsretten anser det bare nødvendig å ta stilling til habilitetspørsmålet for denne dommerens vedkommende.

Avgjørende for dette spørsmålet er om det foreligger særlige omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til dommerens uhildethet, jf domstolloven §108 1. punktum. Det skal etter §108 2. punktum legges vekt på om en part krever at dommeren skal vike sete.

Herredsretten skal i sak nr 96-00880 A ta stilling til om rettsforliket sammenholdt med partenes senere aktivitet eller passivitet gir Byggpartner grunnlag for å avkreve Arnesen 60.000 kroner, jf den av Byggpartner nedlagte påstand.

Sorenskriver Jan E. Lied synes å ha engasjert seg aktivt under forliksforhandlingene i mai 1996. Blant sakens dokumenter finnes et brev av 27. januar 1997, der han sammenfatter hva han mener å kunne tilføre saken som vitne. Partene er kommet til enighet om fremleggelse av dette brevet under hovedforhandlingen i stedet for vitneforklaring, jf tvistemålsloven §197.

Kilden til et bevis i saken er således herredsrettsdommer Ivar Svendsgaards prinsipal og kollega. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette beviset er av en slik art at vurderingen av det kan skape noen inhabiliserende lojalitetskonflikt for herredsrettsdommeren.

Det sentrale moment for Arnesen hva angår habilitetsspørsmålet synes å være at sorenskriveren, som er påberopt som vitne, har fått tilgang til sakens dokumenter, har deltatt i saksforberedelsen, og uttrykt sitt syn på herredsrettens brevpapir.

Etter lagmannsrettens mening må det tilligge domstollederen å søke å klargjøre habilitetsspørsmål som oppstår hva angår domstolens dommere. Påberopes han unntaksvis som vitne, må han også legitimt kunne foreta en grenseoppgang i slik sammenheng. Det ville være unaturlig om han ikke benyttet domstolens brevark for slike formål.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å reagere på at herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard har latt sorenskriveren fått tilgang til sakens dokumenter i forbindelse med vurdering av habilitet og ønsket om hans vitneprov.

Lagmannsretten har vektlagt at inhabilitetsinnsigelse er fremsatt, men finner alikevel ikke å kunne konstatere tilstedeværelsen av særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til herredsrettsdommer Ivar Svendsgaards uhildethet. Han skal på denne bakgrunn ikke vike sete.

Det foreligger intet omkostningsspørsmål for avgjørelse. Lagmannsrettens behandling er gebyrfri.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Herredsrettsdommer Ivar Svendsgaard viker ikke sete i Nordmøre herredsretts sak nr 96-00880 A.