LF-1998-536
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-04 |
| Publisert: | LF-1998-00536 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Sakkyndige, Ugildhet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romsdal herredsrett nr. 98-588 - Frostating lagmannsrett LF-1998-00536 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Ødegård, Molde) mot A (Forsvarer: Advokat Erling O. Lyngtveit, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, formann; lagdommer Gunnar Greger Hagen; lagdommer Ole Johan Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §142, §149, Straffeloven (1902) §255, §256, §270, §271, §285, §286, §288, Domstolloven (1915) §106, §108, Merverdiavgiftsloven (1969) §42, §72, Regnskapsloven (1977), §138 |
Politimesteren i Romsdal har erklært kjæremål over Romsdal herredsretts beslutning av 1. juni 1999 i offentlig straffesak mot tiltalte A, tiltalt for overtredelse av straffeloven §286 jf §288, jf flere bestemmelser i regnskapsloven og merverdiavgiftsloven §42 første ledd, merverdiavgiftsloven §72 nr 1 og 3 jf straffeloven §270 og §271, straffeloven §255 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §255 1. straffalternativ jf §256 og straffeloven §285 annet ledd jf §288.
Ved beslutningen avslo herredsretten påtalemyndighetens begjæring om å oppnevne statsautorisert revisor B som sakkyndig i saken.
Politiet anfører i det vesentlige:
B er ikke inhabil etter straffeprosessloven §142. Han mener selv at han ikke er det. Det foreligger heller ikke slike særegne omstendigheter som omtalt i domstolloven §108.
Det er riktig at både B og As tidligere regnskapsfører, C, er aksjonærer i et selskap som eier en eiendom i Frankrike. Det er også riktig at Bs datter og As sønn har vært kjærester. Det er videre riktig at B av Romsdal skifterett var oppnevnt som borevisor i X Jernstøperi AS' konkursbo. B har også ytet sakkyndig bistand under etterforskningen. Disse forhold kan ikke tillegges vekt. I en by av Xs størrelse vil det ofte være slik at statsautoriserte revisorer kjenner de fleste næringsdrivende og regnskapsførere. Med hensyn til Bs arbeid som borevisor og hans bistand under etterforskningen vises det til uttalelser i teorien og til Høyesteretts praksis. B har som sakkyndig for politiet arbeidet alene og uavhengig. Det samme gjelder hans arbeid som borevisor for så vidt gjelder det arbeid som lå til grunn for den foreløpige borevisorrapporten.
Subsidiært anføres at når hovedforhandlingen skal holdes 7. juni 1999, er det for sent å få oppnevnt annen sakkyndig. Det vil være særdeles uheldig om hovedforhandlingen må utsettes. Det må da sees slik at oppnevnelsen ikke kan unngås, jf straffeprosessloven §142.
Politiet har nedlagt påstand om at statsautorisert revisor B oppnevnes som sakkyndig.
A v/forsvarer, advokat Erling O. Lyngtveit, anfører i det vesentlige:
Herredsrettens avgjørelse er korrekt. Det er nødvendig å sikre at en oppnevnt sakkyndig i en noe infløkt økonomisk straffesak ikke er ugild.
Saken startet ved at bobestyreren i X Jernstøperi AS' konkursbo politianmeldte A for en rekke påstått straffbare forhold. Borevisor Bs foreløpige rapport var vedlagt. Ifølge anmeldelsen ga rapporten uttrykk for at det forelå flere mulige straffbare forhold, som i anmeldelsen ble nærmere gjennomgått. Man kan ikke oppnevne som sakkyndig den som selv har foranlediget og vært med på å utforme den politianmeldelse som straffesaken er tuftet på.
Det foreligger helt særegne og tette forbindelseslinjer mellom B og As tidligere regnskapsfører og mellom Bs barn og As barn.
Regnskapsfører C er oppgitt som vitne for påtalemyndigheten. Det forsterker betydningen av forholdet mellom B og C.
Påtalemyndigheten har selv skapt den foreliggende situasjon. B var opprinnelig oppgitt som sakkyndig vitne både i en foreløpig bevisoppgave primo 1998 og i bevisoppgaven av oktober 1998. Politiet står fritt til å føre B som vitne, eventuelt som sakkyndig vitne.
Saken er blitt tilårskommen og bør nå ikke forsinkes. Det må imidlertid ikke føre til at man går på akkord med grunnleggende rettssikkerhetskrav.
Forsvareren har for A påstått kjæremålet forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
Politiets begjæring om oppnevnelse av B gjelder "som sakkyndig vitne med godtgjørelse", og det er vist til straffeprosessloven §138 flg. Betegnelsen sakkyndig vitne brukes ofte om de partsengasjerte sakkyndige som er omtalt i straffeprosessloven §149. Anførslene og påstanden i kjæremålet synes likevel å bekrefte at politiet har ment at B skulle gis rollen som rettsoppnevnt sakkyndig. Herredsretten har også behandlet begjæringen slik.
Herredsretten har avgjort saken ved beslutning. Politiet har gjort gjeldende at avgjørelsen skulle ha vært truffet som kjennelse, hvilket forsvareren er uenig i. Lagmannsretten kan ikke se at det var galt å gå frem slik herredsretten gjorde.
Straffeprosessloven §142 første ledd lyder slik:
"Når det kan unngås, bør det som sakkyndig ikke oppnevnes noen som etter domstolsloven §106 eller §108 ville være ugild som dommer."
Om forståelsen av denne bestemmelse vises det til Bjerke og Keiserud: Straffeprosessloven (1996) bind I side 423 flg. Utgangspunktet er at den som ville ha vært inhabil som dommer, ikke bør oppnevnes. Det må imidlertid konkret vurderes om forholdene er slik at de er egnet til å svekke uhildetheten som sakkyndig. Man blir ikke automatisk ugild som sakkyndig for retten selv om man har bistått som sakkyndig under etterforskningen. Det heter imidlertid videre, på side 424:
"Den som har anmeldt forholdet, kan ikke oppnevnes som sakkyndig i saken (når det kan unngås). Det bør gjelde selv om vedkommende har foretatt anmeldelsen i egenskap av offentlig kontrollorgan, jfr. Rt-1971-247 og 1981 s. 1030. Det bør også utvises forsiktighet med å oppnevne som sakkyndig personer som er ansatt i eller har annen direkte tilknytning til det organ eller den institusjon som er anmelder eller tidligere har uttalt seg i saken, selv om vedkommende ikke kan sies å ha handlet i den konkrete sak som ligger til grunn for anmeldelsen, jfr. førstvoterendes uttalelse i Rt-1980-113. Situasjonen blir en annen dersom vedkommende har et mer perifert forhold til anmelderen, jfr. Rt-1989-712."
Lagmannsretten forstår situasjonen i denne sak slik at statsautorisert revisor B var oppnevnt som revisor i
X Jernstøperi AS' konkursbo. Som sådan avga han en rapport som viste at det "kan" "legges til grunn at det foreligger flere mulige straffbare forhold i forbindelse med virksomheten", slik bobestyreren formulerte det i sin politianmeldelse av A. Lagmannsretten forstår det videre slik at rapporten påpekte muligheten for en rekke straffbare forhold hvor tiltalte A kunne være den skyldige, og at det i hovedsak er slike forhold A nå er tiltalt for. Etter at bostyret med grunnlag i borevisors rapport anmeldte forholdene til politiet, har så B etter politiets anmodning bistått med å gjennomgå bedriftens regnskaper m.v. og avgitt en rapport om dette. Ved sitt arbeid for politiet har B, som anført i kjæremålet, arbeidet alene og uavhengig.
Lagmannsretten finner at B i denne situasjon ikke bør oppnevnes som sakkyndig i straffesaken. Hans rolle som borevisor, ved at han har hatt en sentral posisjon i forhold til de undersøkelser og vurderinger som førte til at bostyret anmeldte saken til politiet, har særlig vært utslagsgivende. Slik domstolloven §108 er anvendt i senere års rettspraksis må det være riktig å si at B "når det kan unngås" ikke bør oppnevnes, jf straffeprosessloven §142 første ledd. Lagmannsretten finner også at det ikke er nødvendig for saken at B oppnevnes. Som påpekt av forsvareren vil B som partsengasjert sakkyndig i medhold av straffeprosessloven §149 kunne være til stede under ankeforhandlingen og uttale seg som sakkyndig. I praksis er derfor spørsmålet i denne sak kun om A som sakkyndig skal honoreres av politiet eller av domstolen, og om B ved den rettslige oppnevnelse skal gis den ekstra, formelle, autoritet som en oppnevnt sakkyndig vil ha. Lagmannsretten finner det klart at disse hensyn ikke nødvendiggjør oppnevnelse.
Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.