LF-1999-308
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-31 |
| Publisert: | LF-1999-00308 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim skifterett nr 9801208 S. - Frostating lagmannsrett LF-1999-00308 K. |
| Parter: | Kjærende part: Conseptstyring AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokat Gudmund Knudsen v/advokat Svein Gerhard Simonnæs, Oslo). Kjæremotpart: Ricks Restauranthus AS, Trondheim (Prosessfullmektig Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Joar Grimsbu v/advokat Steffen G. Rogstad, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Ole Johan Lund. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Aksjeloven (1997), §176, §180, §181, Aksjeloven (1997) §10-13 |
Saken gjelder avgjørelse om saksomkostninger.
Ved begjæring av 27. oktober 1998 til Trondheim skifterett krevde Conseptstyring AS (nedenfor kalt Conseptstyring) gransking etter aksjeloven §10-13 i selskapet Ricks Restauranthus AS (nedenfor kalt Ricks). Sistnevnte selskap tok til motmæle og påstod begjæringen forkastet. Den 19. februar 1999 avsa Trondheim skifterett kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen fra Conseptstyring AS om granskning av Ricks Restauranthus AS tas ikke til følge.
2. Conseptstyring AS v/styrets formann plikter å betale i saksomkostninger til Ricks Restauranthus AS v/styrets formann v/adv. Steffen G. Rogstad kr 67000,- kroner - sekstisyvtusenkroner 00/100 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen."
Conseptstyring har rettidig erklært kjæremål til Frostating lagmannsrett over slutningens pkt 2. Ricks har tatt til motmæle.
Conseptstyring AS har i det vesentlige anført:
Saksomkostningsavgjørelsen skal i dette tilfelle følge reglene i tvistemålsloven §172. Det riktige vil imidlertid være å anvende §172 annet ledd 2. eller 3. alternativ, siden et avgjørende moment først ble kjent for Conseptstyring under den muntlige forhandlingen i skifteretten. Vedrørende 2. alternativ vises det til Rt-1988-233 om analogisk anvendelse utenfor hovedforhandling.
Bevistemaet for skifteretten var om det forelå rimelig grunn til mistanke om kritikkverdige forhold i Ricks i 1997, vedrørende investeringer i leide lokaler i Nordre gt 11, Trondheim. Bakgrunnen var at Ricks dette året hadde påkostet lokalene ca 3 mill kr Under den muntlige forhandlingen i skifteretten ble det klarlagt at beløpet var ca 5 mill kr Leiekontrakten for lokalene påla ikke Ricks å foreta slike påkostninger. Conseptstyring ville ved granskingen finne ut hvorfor dette hadde skjedd, herunder også hvilken saksbehandling som hadde funnet sted i selskapets organer.
Avgjørende for skifteretten synes å ha vært at beslutningen om bygningsarbeidene ble tatt av eierne og styret i Ricks før Conseptstyring ble aksjonær og representert i styret. Videre synes skifteretten å ha lagt vekt på at Conseptstyring i løpet av 1997 ble kjent med de beslutninger som var truffet. Etter Conseptstyrings oppfatning har skifteretten her lagt til grunn vitneforklaringen fra styremedlem Erling Rangø. Det gjøres nå gjeldende at beslutningen om påkostningene var ukjent for Conseptstyring helt frem til den muntlige forhandling i skifteretten.
Det er vanskelig å forstå at det ikke ble et hovedpoeng for skifteretten hva vitne Rangø forklarte, nemlig at aksjonærene i Ricks - som var representert i styret - besluttet å foreta disse påkostninger. Først under advokat Rogstads innledningsforedrag under den muntlige forhandling, kom denne opplysningen frem. Det er Rangøs vitneforklaring som er beviset for beslutningen.
Conseptstyring er ikke enig med Ricks i at vitne Jørn Eiviks innrømmelse av at det ikke fantes "dokumentasjon som en gransking kan avdekke", innebar at han var kjent med aksjonær-/styrebeslutningen. Eiviks uttalelse knytter seg til spørsmålet om dokumentbevis. Nettopp fraværet av dokumentbevis for saksbehandlingen i Ricks selskapsorganer gjorde det påkrevet for Conseptstyring å foreta granskingen.
I prosesskrift av 2. desember 1998 - som er tilsvaret til granskingsbegjæringen - ga Ricks opplysninger om saksbehandlingen, som senere viste seg å gjelde påkostninger i 1998 som ikke var forutsatt gransket. Conseptstyring gjorde etter dette - i prosesskrift av 18. desember 1998 - gjeldende at styregodkjenning av investeringer på 3 mill kr i 1997 ikke lot seg påvise. Dette ble ikke imøtegått i Ricks neste prosesskrift, som er datert 12. januar 1999. I stedet vises det her til regnskapsbilagene for 1997, som ville ha "avklart mange misforståelser" dersom Conseptstyring hadde gått gjennom disse, som det heter. I prosesskrift av 8. februar 1999 konstaterte Conseptstyring på nytt at det ikke forelå bevis for at investeringen i 1997 var styregodkjent. Motpartens svar - prosesskrift 5. februar 1999 - tilbød vitneforklaring fra styremedlem Henrik Christiansen. Det ble ikke opplyst om hans forklaring også skulle omfatte tiden før Conseptstyring ble representert i styret. Vedlagt fulgte kopier av styreprotokoller fra august 1997 til februar 1998. Bevisførselen for skifteretten har senere vist at påkostningene i det store og hele var avsluttet før sommeren 1997.
Av styremedlem/aksjonær Rangøs vitneforklaring fremgikk at enigheten om å gjennomføre byggetrinn 2, som altså stod ferdig før sommeren 1997, ble truffet på et noe senere tidspunkt enn årsskiftet 1996-97. Ifølge dette vitnet "ballet" omkostningene på seg. Eivik, som ble styremedlem i
Ricks i juni 1997, observerte at det ble utført arbeid i lokalene i forbindelse med byggetrinn 2. Conseptstyring var som nevnt ikke kjent med at det forelå beslutning tatt av de gamle aksjonærene/det gamle styret før Rangø hadde avgitt forklaring i skifteretten.
Dersom Conseptstyring hadde kjent til beslutningen i styret - med det innhold skifteretten legger til grunn - ville Conseptstyring neppe ha fremmet granskingskrav. Ricks hadde også anledning til til å fremkomme med de nye opplysninger da granskingskravet ble behandlet på Ricks generalforsamling. Dette tilsier at Ricks ikke tilkjennes saksomkostninger. Om dette se også Rt-1987-442.
Conseptstyring AS har nedlagt slik påstand:
"1. Saksomkostninger for Trondheim Skifterett i sak 1208-98/S tilkjennes ikke.
2. Ricks Restauranthus AS plikter å erstatte Conseptstyring AS' saksomkostninger for lagmannsretten."
Ricks Restauranthus AS har i det vesentlige anført:
Skifterettens saksomkostningsavgjørelse er korrekt. Skifterettens avgjørelse bygger på en samlet vurdering av bevisførselen hvor flere konkrete beskyldninger mot Ricks er drøftet og forkastet. Premissene inneholder ikke spor av uttalelser som indikerer at retten har lagt avgjørende vekt på de omstendigheter som er anført av motparten. Det er korrekt av skifteretten å anvende hovedregelen i tvistemålsloven §172.
Vitnet Eiviks erkjennelse av at det ikke fantes noen dokumentasjon som kunne avdekkes ved gransking, viser at det ikke var behov for slik. Det omtvistede forhold skulle eventuelt vært prøvet gjennom et sivilt søksmål.
Granskingsbegjæringen var anlagt svært omfattende. Entydig rettspraksis har lagt til grunn at granskingskrav bare kan føre frem dersom det antas sannsynlig at granskingen kan avdekke flere faktiske sider ved saksforholdet enn det som er kjent av saksøker. Dette gjelder selv om det skulle være påvist konkrete indikasjoner på kritikkverdige forhold, jf bl.a RG-1996-s 1432. Skifteretten har i sin kjennelse uttalt at Conseptstyring har fått tilgang til regnskaper og bilag. Konsekvensen av dette ville være at det ikke var grunnlag for å ta granskingsbegjæringen til følge selv om Conseptstyring hadde maktet å påvise indikasjoner på kritikkverdige forhold.
Samtlige aksjonærer - herunder også Conseptstyring - var parter i kostnadsfordelingsavtalen og hadde praktisert den i mer enn ett år da granskingskravet ble fremsatt. Det er derfor uforståelig at Conseptstyring ikke kjente til avtalens eksistens. Styret i Ricks hadde selvsagt ikke kompetanse til å vedta vesentlige påkostninger for så å sende regningen til gårdeieren.
De påberopte omstendigheter må ha vært kjent for Conseptstyring før den muntlige forhandling. Byggetrinn 1 var godt i gang da Johnsen ble engasjert som daglig leder i januar 1997. Byggetrinn 2 var satt i gang da Conseptstyring kom inn som aksjonær i Ricks i april/mai 1997. Det har formodningen mot seg at førstnevnte var ukjent med hvilke avtaler som var inngått om kostnadsfordelingen. Dette bestyrkes også av at Eivik som styremedlem i Ricks utover i 1997 var med på å godkjenne regnskaper som også omfattet ombyggingskostnadene. Uttalelsene i prosesskriftet av 2. desember 1998 knytter seg til at størrelsen på de aktuelle påkostninger ble godkjent. Dette er et annet prinsipielt spørsmål enn det grunnleggende poeng at et selskap som beslutter å gjennomføre påkostninger også må betale for disse.
Conseptstyrings anførsel om at gransking ikke ville bli krevet om man hadde kjent til avtalen bestrides. Den muntlige forhandling viste at det nettopp var mangelen av skriftlighet som utløste granskingskravet.
De påberopte bestemmelser i tvistemålsloven §172 annet ledd innebærer at det overlates til domsstolens skjønn å avgjøre om disse skal benyttes. Her er også konkret rimelighet et moment. Det vil ikke være grunnlag for å sette skifterettens omkostningsavgjørelse til side selv om utfallet av saken avhang av de omstendigheter som er påberopt av Conseptstyring.
Det bestrides også at tvistemålsloven §172 annet ledd 2. alternativ kan anvendes analogisk når avgjørelse treffes utenfor hovedforhandling.
Ricks Restauranthus AS har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Conseptstyring AS plikter å erstatte Ricks
Restauranthus AS saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av morarenter fra forfallstidspunkt."
Lagmannsretten bemerker:
Skifterettens saksomkostningsavgjørelse er angrepet selvstendig ved kjæremål, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsrettens kompetanse er i et slikt tilfelle begrenset. Skifterettens omkostningsavgjørelse kan bare oppheves hvis den er i strid med loven eller "lovens system". Lagmannsretten kan også prøve om det foreligger en saksbehandlingsfeil. Slike feil er i dette tilfelle ikke anført.
Skifteretten har uttalt følgende på s 14 i kjennelsen om saksomkostningsavgjørelsen:
"Begjæringen om granskningen har etter dette ikke ført frem. Ricks har påstått seg tilkjent saksomkostninger. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd plikter den som har tapt saken å erstatte motparten sakens omkostninger. Skifteretten kan ikke se at det foreligger noen grunn til å la unntaksregelen i annet ledd komme til anvendelse."
Conseptstyring har gjort gjeldende at det var feil av skifteretten å anvende tvistemålsloven §172 første ledd. I stedet skulle annet ledd 2. eller 3. alternativ vært brukt. Ved vurderingen av om saksomkostningsavgjørelsen er i strid med loven er kjæremålsinstansen bundet av den underordnede retts bevisbedømmelse mht avgjørelsen av det omtvistede krav, i dette tilfelle granskingskravet. Skifteretten har drøftet dette inngående. Av premissene fremgår intet som tyder på at retten - for sitt resultat - har lagt til grunn omstendigheter som nevnt i tvistemålsloven §172 annet ledd 2. alternativ. På bakgrunn av partenes anførsler bemerker dog lagmannsretten at det etter Rt-1988-233 (uttalt s 236) ikke kan være tvilsomt at nevnte bestemmelse også kan komme til anvendelse hvor hovedforhandling ikke er avholdt.
Lagmannsretten finner ikke at skifterettens bevisbedømmelse viser at det kan legges Ricks til last at det kom til sak.
Lagmannsretten kan ut fra ovenstående ikke se at skifteretten har anvendt loven feil, hvoretter kjæremålet blir å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves og Ricks Restauranthus AS v/advokat Rogstad har krevet saksomkostninger. Saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det er inngitt omkostningsoppgave stor kr 4.300 som i sin helhet er salær. Dette finnes nødvendig og legges til grunn jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Conseptstyring AS betaler saksomkostninger for lagmannsretten med 4.300 - firetusentrehundre - kroner til Ricks Restauranthus AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.