LF-2000-156
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-03 |
| Publisert: | LF-2000-00156 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag forhørsrett nr. 1999-313 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00156 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jan Glent, Oslo) mot A (Forsvarer: Advokat Aase Sigmond, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Ekstraordinær lagdommer Nanne Kindt Grut. Byfogd Øyvind Hoel. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §53, §257, §317, §49, §52, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §12 |
Midt-Trøndelag forhørsrett avsa 20. desember 1999 dom med slik domsslutning:
«A, født *.*. 1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, straffeloven §317 tredje ledd, jf første ledd, straffeloven §317 tredje ledd, jf første ledd, jf §49 og straffeloven §257, alt sammenholdt med straffeloven §62, §63 til en straff av fengsel i 2 - to - år.»
Saksforholdet og domfeltes personlig forhold fremgår av forhørsrettens dom.
A har anket over straffutmålingen. Ankeforhandling fant sted i Trondheim i dag. Domfelte møtte og avga forklaring, personundersøkelse datert 29. september 1999 ble dokumentert, og miljøarbeider ved X gård, B, avga vitneforklaring.
Domfelte har ved sin forsvarer fremholdt at straffen bør gjøres betinget på vilkår av opphold i behandlingsinstitusjon - X gård, for å sikre gjennomføring av den bemerkelsesverdige og vellykkede rehabilitering han er i gang med.
Påtalemyndigheten har fremholdt at domfellelsen gjelder et så stort kvantum heroin at det av den grunn ikke er rom for betinget straff, dette selv om domfelte er inne i en meget positiv rehabiliteringsfase.
Lagmannsretten bemerker:
Domfellelsen omfatter en grov narkotikaforbrytelse, oppbevaring av 33,09 gram heroin, videre ett heleri, ett forsøk på heleri og ett sykkeltyveri. Narkotikaforbrytelsen er helt dominerende ved straffutmålingen. Befatning med et så stort kvantum heroin som 33,09 gram medfører i utgangspunktet uten unntak en lengere ubetinget fengselsstraff. Forholdet refererer seg til 8. august 1998. Det dreier seg om oppbevaring, til domfelte og daværende samboers eget behov, som begge da var mangeårige, tunge narkotikamisbrukere. Domfellelsen omfatter ikke videresalg, selv om den generelle spredningsfare ikke kan underslås.
Ved straffutmålingen ses mildere på misbrukerens oppbevaring av narkotika for eget forbruk enn for spredning av stoffet. Det vises til Rt-1999-33 og Rt-1999-1504. Ved oppbevaring av narkotika til eget bruk vil det også ved straffutmålingen måtte legges stor vekt på om det foreligger en rehabiliteringssituasjon.
Domfelte er en nå 41 år gammel mann som har vært rusavhengig fra 16-årsalderen, først med alkohol, kokain og amfetamin, fra 1994 ble han «hektet» på heroin. I 1998/1999 tok han, etter flere mislykkede forsøk på egen hånd, selv initiativ for å søke hjelp til å komme seg ut av sitt liv som narkotikamisbruker.
Dette har han så langt lyktes i. Han har siden mars 1999 hatt opphold ved kollektivet X gård i Y, en anerkjent behandlingsinstitusjon mot narkotikaavhengighet. Han har nå kommet til behandlingsoppleggets fase 3 - opphold i egen leilighet i Y. Han viser stor arbeidsinnsats og initiativ ved X gård, og han gjennomfører sine planer for fullføring av utdanning i malerfaget. Han har gjennom oppholdet ved X gård fått en positiv livsinnstilling og han har også gjenopprettet forholdet til sine to barn. Han har ikke siden februar - mars 99 inntatt noe narkotisk stoff. Han har ikke hatt en eneste «sprekk», heller ikke under permisjoner i Oslo, og ansatte ved behandlingskollektivet har da heller ikke hatt mistanke om narkotikabruk.
Domfelte fremstår reflektert, ressurssterk og troverdig, med et seriøst ønske om å gjennomføre sin rehabilitering til et rusfritt, normalt liv.
Lagmannsretten ser det av største betydning å sikre domfeltes sjanse for en endret livssituasjon. Det vil være det mest verdifulle for hans prognose for å lykkes at han følger behandlingsopplegget ved X gård, hvilket også samfunnet vil være best tjent med.
Det er normalt slik at alvorlige narkotikaforbrytelser av allmennpreventive grunner skal straffes med en streng ubetinget fengselsstraff. Man kan også se det slik at allmennprevensjonen er best tjent med å synliggjøre en streng forpliktelse til behandlingsopplegg og derigjennom vise at opphold i institusjon nytter. Dertil kommer at domfeltes tilfelle har så helt særegne trekk at det er vanskelig å legge avgjørende vekt på de generelle allmennpreventive hensyn. Selv om det oppbevarte kvantum heroin var stort, er misbruket et tilbakelagt stadium. Tilfellet er nærmest å sammenligne med avgjørelsen inntatt i Rt-1984-1261. Omstendighetene er så særegne og rehabiliteringssituasjonen så klar at dette etter lagmannsrettens oppfatning kan begrunne en helt ut betinget reaksjon for domfelte.
Det vesentlige ved straffutmålingen må være å verne om den rehabilitering som domfelte er i ferd med å gjennomføre. Domfeltes opphold ved X gård er sikret finansiering gjennom Oslo fylkeskommune. Han har gjennom den tid som er gått vist at han kan lykkes med dette. Alternativet ville være å anbefale soning ved X gård i medhold av fengselsloven §12, noe også påtalemyndigheten sterkt fremhevet. Det hefter imidlertid etter lagmannsrettens oppfatning en slik usikkerhet ved gjennomføringen av dette, både prioritetsmessig og økonomisk, at lagmannsretten ikke vil gå inn for en slik løsning. Et brudd i tilværelsen og opplegget ved X gård for eventuelt å sone fengselsstraff innebærer en risiko for tilbakefall man ikke bør ta sjansen på.
Etter dette gjøres den utmålte straff på 2 års fengsel i sin helhet betinget. Det fastsettes en prøvetid på 3 år, jf straffeloven §53 nr 1 annet ledd 2. punktum. Tilsyn av KIF bør etableres for hele prøvetiden. For øvrig fastsettes de særlige vilkår at domfelte avholder seg fra bruk av narkotika og fullfører behandlingsopplegget i institusjonen X gård, jf straffeloven §52 og 53 nr 3 bokstav c og d.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i sin helhet etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 3 - tre - år på det vilkår at domfelte skal stå under tilsyn i hele prøvetiden og på de særlige vikår at domfelte i prøvetiden avholder seg fra bruk av narkotika og fullfører behandlingsopplegg ved institusjonen X gård.