LF-2000-950
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-11 |
| Publisert: | LF-2000-00950 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stjør- og Verdal herredsrett nr. 00-00333 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00950 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Arne K. Uggerud, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Wiik Sørvik, Kristiansund). |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Sorenskriver Morten Gunnes. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §182, §270, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §28a, §54, §62 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 4. september 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*. 1975, dømmes for brudd mot straffeloven §162, første og annet ledd, §270 første ledd nr 1, jf. annet ledd, §182 første ledd, 1. straffalternativ, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jfr §24 første ledd, det hele sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 -seks- måneder.
Straffen er en fellesstraff iht. til straffeloven §54 nr 3 med Stjør- og Verdal forhørsretts dom av 16. september 1999.
Til fradrag i straffen kommer 6 -seks- dager i utholdt varetektsarrest.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Domfelte har anket over avgjørelsen om straff og gjort gjeldende at det her foreligger særlige grunner for å reagere med betinget fengselsstraff eller samfunnstjeneste.
Under ankeforhandlingen 8. desember 2000 møtte domfelte og avga forklaring. Ett vitne, som er nytt for lagmannsretten, ble avhørt ved telefonavhør. En tidligere avgitt personundersøkelse, datert 13. desember 1996 og en nylig fortatt personundersøkelse, avgitt 7. desember 2000, ble dokumentert. Om dokumentasjon for øvrig vises til rettsboken.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte som i dag er 25 år gammel, har hatt en vanskelig oppvekst. Hans foreldre ble skilt da han var 9 måneder gammel. Foreldrene har fått barn i nye samlivsforhold. Domfelte bodde sammen med sin mor, hennes nye mann og sine etter hvert halvsøsken frem til 16-årsalderen da han flyttet til sin far, hvor han bodde til han var 18 år. Deretter flyttet han - etter et kort samboerskap med en kjæreste - inn hos en bekjent som hadde kontakt i det kriminelle miljø. Fra da av levde domfelte frem til 1996 på skiftende bosteder i et sterkt kriminelt belastet miljø.
Under domfeltes oppvekst var det konflikter mellom han og foreldrene, og han hadde ikke noe nært forhold til sine halvsøsken. Han hadde problemer med å forholde seg til familiemedlemmer og omgivelsene i det hele.
Domfelte begynte å bruke hasjisj første gang i 17-årsalderen. I 18-19-årsalderen begynte han å bruke heroin, og misbruket tok fra da av etter hvert overhånd.
Den kraftige stoffavhengighet ledet også til vinningskriminalitet for å skaffe penger til narkotika. Fra tidligere er domfelte straffedømt fire ganger, først ved Stjør- og Verdal forhørsretts dom av 16. november 1997 og sist ved samme forhørsretts dom av 16. september 1999. Med unntak for den ene av de fire tidligere domfellelser er han dømt for vinningsforbrytelser. Alle domfellelser omfatter bl.a brudd på legemiddelloven. Ved de tre siste dommer er han også domfelt etter straffeloven §162 første ledd.
Domfelte har to ganger vært inne til soning. I henhold til Stjør- og Verdal herredsretts dom av 7. august 1998, hvorved han ble idømt 120 dager fengsel, sonent han i 1999 i 80 dager. I forhørsrettens dom av 16. september 1999 er det bemerket at det da var grunn til å se på om den gjennomførte soning hadde hatt den nødvendige individualpreventive virkning slik at domfelte ville avstå fra nye straffbare handlinger, og han ble idømt 60 dager betinget fengsel med en prøvetid på 2 år.
Domfelte holdt imidlertid frem med sin kraftige rusmiddelbruk ved jevnlig bruk av heroin og hasjisj, og allerede en måneds tid etter forhørsrettens dom begikk han en av de øvrige straffbare forhold han nå er dømt for. 19. oktober 1999 og 2. november s.å. gjorde han seg skyldig i bedragerier ved bruk av falsk fullmakt som han selv hadde istandbrakt.
Foruten de nevnte forbrytelser skal det nå fastsettes straff for grov narkotikaforbrytelse og noen overtredelser av legemiddelloven. I tillegg kommer den betingede straff fastsatt ved forhørsrettens dom av 16. september 1999.
Tyngst ved avgjørelsen av straff veier narkotikaforbrytelsen. Domfelte kjøpte 8. januar 2000 minst 20.13 gram heroin i Asker og brakte stoffet med seg til Trøndelag. Kjøp av et såvidt stort parti heroin peker klart i retning av erverv med sikte på videresalg av en del av stoffet. Nå var imidlertid både domfelte og hans daværende samboer tunge stoffmisbrukere, og lagmannsretten finner i likhet med herredsretten å måtte legge til grunn at kjøpet ble foretatt alene med sikte på eget bruk av disse to.
Mot en så alvorlig narkotikaforbrytelse som det her gjelder, skal det som hovedregel reageres med ubetinget fengsel av betydelig varighet. Om dette vises til lovens forarbeider, Ot.prp.nr.72 (1989-1990) og til dommer avsagt av Høyesterett, bl.a. Rt-1991-275 og nylig avsagt dom 25. august 2000 ( Rt-2000-1335). Unntak fra hovedregelen om ubetinget fengsel er bare gjort hvor det har foreligget rehabiliteringshensyn eller andre sterke personlige grunner.
Av det som er fremkommet under ankeforhandlingen, finner lagmannsretten at domfelte er kommet inn i en fast rehabiliteringssituasjon. Forholdet har for så vidt festet seg ytterligere etter avsigelsen av herredsrettens dom. Han oppholder seg fortsatt på X behandlingskollektiv, og han er innstilt på å være der for å fullføre behandlingen, som det uten tidsbegrensning er gitt kommunal garanti for. Domfelte virket oppriktig når han uttalte at han nå har tro på at han vil makte å få bukt med sitt rusproblem, men samtidig ga uttrykk for at han innså at det fortsatt er usikkerhet til stede, og at det ennå kreves lang tid før han er i mål.
Om domfeltes motivasjon og hans positive utvikling vises til forklaring av vitnet B, som er rådgiver knyttet til Stiftelsen X og til den nevnte, nylig avgitte personundersøkelse. I personundersøkelsen uttales at å bryte behandlingen nå vil kunne gjøre ubotelig skade, og at sjansen da er stor for at domfelte vil falle tilbake til rusmisbruk med derav følgende ny kriminalitet. Vitnet Skogly har uttalte seg i samme retning.
Domfelte er ved personundersøkelsen funnet egnet for samfunnstjeneste, og vitnet Skogly har uttalt at det er mulighet for domfelte å utføre slik tjeneste samtidig med at han har opphold på X. Domfelte har sagt seg villig til å utføre slik tjeneste.
Etter lagmannsretens mening er det stor risiko for at den positive utvikling som domfelte nå er inne i, kan bli ødelagt hvis han settes inn til soning. Det gjelder selv et forholdsvis kortere opphold i fengsel. Lagmannsretten finner av denne grunn at det bør reageres med samfunnstjeneste. Det tilføyes at det her foreligger særlige grunner for å fravike hovedregelen i straffeloven §28a [første ledd] 1. punktum. For så vidt vises til bestemmelsen i [første ledd] 2. punktum.
Samfunnstjenesten settes til 350 timer. Det er da tatt hensyn til at domfelte har sittet i 6 dager i varetektsarrest. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen settes til 1 år og 6 måneder. Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraffen fragår 6 dager for varetekt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres slik endring:
Straffen settes til 350 - trehundredeogfemti - timer samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraffen skal være 1 - ett - år og 6 - seks - måneders fengsel. I den subsidiære fengsesstraffen fragår 6 - seks - dager for varetektsfengsel.